Raskere tilgang enn browser!
29 relasjoner: Albert Speer, Amherst College, Andre verdenskrig, Connecticut, Den allierte høykommisjon, Første verdenskrig, Harvard Law School, Harvard University, Jimmy Carter, John F. Kennedy, Lucius D. Clay, Lyndon B. Johnson, New Jersey, Pennsylvania, Philadelphia, Presidentens frihetsmedalje, Richard Nixon, Ronald Reagan, Stamford, Tyskland, United States Military Academy, USA, Verdensbanken, Warrenkommisjonen, West Point (New York), 11. mars, 1895, 1989, 31. mars.
Albert Speer
det nasjonalsosialistiske Tyskland, fotografert som tiltalt under Nürnbergprosessen etter andre verdenskrig Berthold Konrad Hermann Albert Speer (født 19. mars 1905 i Mannheim i Det tyske keiserrike, død 1. september 1981 i London i Storbritannia) var en tysk arkitekt og senere rustningsminister i Adolf Hitlers nasjonalsosialistiske regjering fra 1942 til 1945.
Ny!!: John J. McCloy og Albert Speer · Se mer »
Amherst College
Amherst College er et amerikansk universitet i Amherst i staten Massachusetts.
Ny!!: John J. McCloy og Amherst College · Se mer »
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Ny!!: John J. McCloy og Andre verdenskrig · Se mer »
Connecticut
Connecticut er en delstat i USA.
Ny!!: John J. McCloy og Connecticut · Se mer »
Den allierte høykommisjon
Petersberg var sete for Den allierte høykommisjon inntil 1952. Fra 1952 til 1955 holdt kommisjonen til i Deichmannsaue slott i Bonn, ved Rhinen. Den allierte høykommisjon var fra 21. september 1949 til 5. mai 1955, den øverste ledelse for vestmaktenes okkupasjon av Forbundsrepublikken Tyskland.
Ny!!: John J. McCloy og Den allierte høykommisjon · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: John J. McCloy og Første verdenskrig · Se mer »
Harvard Law School
Harvard Law School er det juridiske fakultetet ved Harvard University.
Ny!!: John J. McCloy og Harvard Law School · Se mer »
Harvard University
Memorial Hall, som fungerer som teatersal og spisesal for førsteårsstudenter. Harvard Yard med studentboliger i bakgrunnen Harvard University, egentlig President and Fellows of Harvard College, er et privat universitet i Cambridge i Massachusetts.
Ny!!: John J. McCloy og Harvard University · Se mer »
Jimmy Carter
Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1976. Blå stater stemte for Jimmy Carter, røde for Gerald Ford. Carter seiret med 297 valgmannsstemmer, mot 240 for Ford. James «Jimmy» Earl Carter jr. (født 1. oktober 1924 i Plains i Georgia i USA) er en amerikansk politiker som var USAs 39.
Ny!!: John J. McCloy og Jimmy Carter · Se mer »
John F. Kennedy
Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1960. Blå stater stemte for John F. Kennedy, hvite stater for demokraten Harry F. Byrd, og røde for Richard M. Nixon. Kennedy seiret med 303 valgmannsstemmer, mot 219 for Nixon og 15 for Byrd. John Fitzgerald Kennedy (født 29. mai 1917 i Brookline i Massachusetts, død 22. november 1963 i Dallas i Texas), også omtalt med initialene JFK, var en amerikansk demokratisk politiker.
Ny!!: John J. McCloy og John F. Kennedy · Se mer »
Lucius D. Clay
Lucius Dubignon Clay (født 23. april 1897, død 16. april 1978, Cape Cod, Massachusetts) var en amerikansk general.
Ny!!: John J. McCloy og Lucius D. Clay · Se mer »
Lyndon B. Johnson
Lyndon Baines Johnson, også kalt LBJ, (født 27. august 1908 i Stonewall i Texas i USA, død 22. januar 1973 samme sted) var en amerikansk politiker og representerte det demokratiske partiet.
Ny!!: John J. McCloy og Lyndon B. Johnson · Se mer »
New Jersey
New Jersey er den fjerde minste, men tettest befolkede delstaten i USA.
Ny!!: John J. McCloy og New Jersey · Se mer »
Pennsylvania
Pennsylvania (pennsylvaniatysk: Pennsilfaani), offisielt kalt for Commonwealth of Pennsylvania (Samveldet Pennsylvania), er en amerikansk delstat som er lokalisert i de nordøstlige og midtatlantiske regionene av USA og innenfor regionen av De store sjøer.
Ny!!: John J. McCloy og Pennsylvania · Se mer »
Philadelphia
Philadelphia er en amerikansk by i delstaten Pennsylvania og dekker hele fylket Philadelphia County.
Ny!!: John J. McCloy og Philadelphia · Se mer »
Presidentens frihetsmedalje
Presidentens frihetsmedalje Presidentens frihetsmedalje, «Presidential Medal of Freedom», er den ene av USAs to høyeste sivile utmerkelser.
Ny!!: John J. McCloy og Presidentens frihetsmedalje · Se mer »
Richard Nixon
Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1968. Røde stater stemte for Hubert Humphrey, grå for den uavhengige George Wallace, og blå for Richard Nixon, som seiret med 301 valgmannsstemmer, mot 191 for Humphrey og 46 for Wallace. Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1972. Blå stater stemte for George McGovern, røde for Richard Nixon, som seiret med 550 valgmannsstemmer, mot 17 for McGovern (Massachusetts) og 1 for libertarieren Joseph Hospers. Richard Milhous Nixon (født 9. januar 1913 i Yorba Linda i California, død 22. april 1994 i Park Ridge i New Jersey) var en amerikansk republikansk politiker.
Ny!!: John J. McCloy og Richard Nixon · Se mer »
Ronald Reagan
presidentvalget i USA i 1980. Blå stater stemte for Jimmy Carter, røde for Ronald Reagan, som seiret med 489 valgmannsstemmer, mot 49 for Carter. presidentvalget i USA i 1984. Blå stater stemte for Walter Mondale, røde for Ronald Reagan, som seiret med 525 valgmannsstemmer, mot 13 for Mondale. Ronald Wilson Reagan (1911–2004) var en amerikansk politiker.
Ny!!: John J. McCloy og Ronald Reagan · Se mer »
Stamford
thumb Stamford er en by i den amerikanske delstaten Connecticut med et areal på 134,9 km² og en befolkning på ca.
Ny!!: John J. McCloy og Stamford · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: John J. McCloy og Tyskland · Se mer »
United States Military Academy
USMA Public Affairs Office «Cadet Honor Code»-monumentet på West Point U.S. Military Academy (USMA), også kjent som West Point, er krigsskolen i den amerikanske hæren, grunnlagt i 1802.
Ny!!: John J. McCloy og United States Military Academy · Se mer »
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Ny!!: John J. McCloy og USA · Se mer »
Verdensbanken
Verdensbanken er fellesbetegnelsen for fem internasjonale organisasjoner som yter finansiell bistand og rådgivning for å fremme økonomisk utvikling og medvirke til fattigdomsbekjempelse i utviklingsland.
Ny!!: John J. McCloy og Verdensbanken · Se mer »
Warrenkommisjonen
Warren-kommisjonens rapport, forsiden Warren-kommisjonen ble nedsatt 29.
Ny!!: John J. McCloy og Warrenkommisjonen · Se mer »
West Point (New York)
United States Military Academy på West Point West Point er et sted i Orange County i delstaten New York i USA.
Ny!!: John J. McCloy og West Point (New York) · Se mer »
11. mars
11.
Ny!!: John J. McCloy og 11. mars · Se mer »
1895
Ingen beskrivelse.
Ny!!: John J. McCloy og 1895 · Se mer »
1989
1989 (MCMLXXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: John J. McCloy og 1989 · Se mer »
31. mars
31.
Ny!!: John J. McCloy og 31. mars · Se mer »
Omdirigeringer her:
John J. McCloy (født 31. mars 1895).
