Raskere tilgang enn browser!
189 relasjoner: Abiotisk faktor, Aerobe organismer, Aksehelning, Antarktis, Arkeikum, Arkimedes, Arktis, Arktisk klima, Art, Asteroide, Atmosfære, Atmosfærisk trykk, Australia, Bakterier, Baltika, Baltiske skjold, Bane, Basalt, Bølge, Beno Gutenberg, Bergart, Biosfære, Blågrønnbakterier, Buesekund, Columbia, Dag, Dødehavet, Den kaledonske fjellkjede, Den kambriske eksplosjon, Den magnetiske nordpol, Den magnetiske sydpol, Drivhuseffekt, Dyr, Eksentrisitet, Ellipse, Eukaryoter, Fanerozoikum, Faunaen i ediacara, Ferskvann, Flat jord, Forskning.no, Fotosyntese, Gabbro, Geofysikk, Geolog, Geologi, Geologisk tidsskala, Geosentrisme, Geovitenskap, Granitt, ..., Granodioritt, Gravitasjon, Grønnalger, Grønnstein, Grunnfjell, Halveringstid, Hav, Havbunnsskorpe, Hawaii, Helium, Himmellegeme, Hydrogen, Hydrosfære, Inge Lehmann, Is, Island, Istid, Jern, Jordens kjerne, Jordens magnetfelt, Jordrotasjonen, Jordskorpen, Jupiter, Kalium, Kalk, Karbondioksid, Karelia, Kjegle, Kjemisk binding, Klimagass, Klor, Kola, Komet, Konglomerat (geologi), Kontinent, Kontinentaldrift, Kosmisk stråling, Kroatia, Kull, Kultur, Kvartsdioritt, Kvartsitt, Kvitsjøen, Latin, Laurentia, Litosfære, Liv, Lofoten, Luft, Magmatisk bergart, Magnesium, Magnet, Magnetfelt, Maldivene, Mantelen, Marianergropen, Mars (planet), Månen, Menneske, Menneskeslekten, Metamorfose (geologi), Meteoritt, Milutin Milanković, Mineral, Mount Everest, Natrium, Natt, Naturlig satellitt, Nedbør, Nedslagsteorien, Neptun (planet), Nitrogen, Nordstjernen, Oksygen, Organisme, Ozon, Ozonlaget, Peridotitt, Planet, Planetsystem, Planter, Platetektonikk, Polarsirkel, Prokaryoter, Proterozoikum, Protoplanet, Protoplanetarisk skive, Rodinia, Russland, Sandstein, Saturn, Sør-Varanger, Sedimentær bergart, Seismikk, Senit, Siderisk år, Silikat, Sjøis, Skalldyr, Skifer, Solen, Solluminositet, Solstråling, Solsystemet, Soltid, Solvind, Sopper, Stanford University, Stat, Stillehavet, Stromatolitter, Subduksjonssone, Subtropisk klima, Svak ung sol-paradokset, Svovel, Temperert klima, Terrestrisk planet, Tetthet, Theia (planet), Tidevann, Transneptunsk objekt, Tropisk år, Tropisk klima, Ultrafiolett stråling, Universet, Vann, Varmepunkt, Vega (stjerne), Vendekretsene, Venus, Verdens befolkning, Vind, Vulkan, 1909, 1913, 1936, 1950, 3. januar, 3. juli. Utvid indeks (139 mer) »
Abiotisk faktor
Abiotiske faktorer er betegnelsen på de ikke-levende bestanddelene i et økosystem.
Ny!!: Jorden og Abiotisk faktor · Se mer »
Aerobe organismer
Aerobe organismer er organismer som må ha oksygen for å leve og formere seg.
Ny!!: Jorden og Aerobe organismer · Se mer »
Aksehelning
Aksehelningen varierer mellom 24,5° og 22,1°. Aksehelning (også kalt oblikvitet) er den vinkelen som en tenkt eller virkelig akse har mot en tenkt linje som står vinkelrett på et referanseplan.
Ny!!: Jorden og Aksehelning · Se mer »
Antarktis
Kart over Antarktis. Den grønne sonen markerer områdets nordlige avgrensning. Antarktis er området rundt Sørpolen.
Ny!!: Jorden og Antarktis · Se mer »
Arkeikum
Tidsur hvor arkeikum (grått) opptar nesten halve jordas historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Arkeikum (gresk αρχαίος.
Ny!!: Jorden og Arkeikum · Se mer »
Arkimedes
Arkimedes (gresk Ἀρχιμήδης) født 287 f.Kr. i Syrakus på Sicilia, død 212 f.Kr., var en matematiker, fysiker og oppfinner i det antikke Hellas.
Ny!!: Jorden og Arkimedes · Se mer »
Arktis
10 °C midlere temperatur for juli som avgrenser det arktiske klimaet. Isødet i Høyarktis Arktis er en betegnelse på det sirkumpolare området som omgir Nordpolen, men det er ulike definisjoner av hvilke områder dette omfatter.
Ny!!: Jorden og Arktis · Se mer »
Arktisk klima
Solstrålingen har en lavere intensitet i polarområdene ettersom de reiser en lengre distanse gjennom atmosfæren, og er spredt over et større overflateområde.Yung, Chung-hoi: http://www.hko.gov.hk/education/edu06nature/ele_srad_e.htm «Why is the equator very hot and the poles very cold?». ''Hong Kong Observatory''. Arktisk klima betyr at middeltemperaturen (normaltemperaturen) ligger under +10 °C i årets varmeste måned.
Ny!!: Jorden og Arktisk klima · Se mer »
Art
Arten (av latin species.
Ny!!: Jorden og Art · Se mer »
Asteroide
NASA/NEAR Shoemaker-sonden. Asteroider er småplaneter, spesielt de som befinner seg i det indre solsystemet.
Ny!!: Jorden og Asteroide · Se mer »
Atmosfære
Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.
Ny!!: Jorden og Atmosfære · Se mer »
Atmosfærisk trykk
Gjennomsnittlig atmosfærisk trykk ved havoverflaten for 15 år, øverst er for månedene juni, juli og august, nederst for desember, januar og februar Med atmosfærisk trykk (eller lufttrykk) menes luftens hydrostatiske trykk på et gitt sted i jordens atmosfære.
Ny!!: Jorden og Atmosfærisk trykk · Se mer »
Australia
Australia (engelsk Commonwealth of Australia) er et land i Oseania sør for Indonesia og Papua Ny-Guinea.
Ny!!: Jorden og Australia · Se mer »
Bakterier
* Actinobacteria.
Ny!!: Jorden og Bakterier · Se mer »
Baltika
Kart som viser geologiske hovedsoner i Norden. '''Røde, oransje og rosa''' områder er det Baltiske grunnfjellsskjold i dag, restene av Baltika. '''Grønne''' områder er avsetningsbergarter fra fanerozoikum nyere enn 570 millioner år. '''Brungrønne''' områder markerer den kaledonske fjellkjedefolding. '''Brun sirkel''' er tidligere vulkaner med alder i kursiv. '''Gult''' område med prikker er sedimenter som ligger oppå Baltika-platen. Geologisk kart over Nord-Europa, med det baltiske skjold i grått og den større, proterozoiske østeuropeiske kraton i rosa. Baltica-kontinentet tilsvarer de grå, mørk-rosa og mørk grønne områdene. Linjen STZ – TTZ angir kollisjonssonen med Avalonia i øvre ordovicium, for om lag 450 millioner år siden. Linjen CBZ angir den ''sentralhviterussiske sutursone'', som er kollisjonssonen med Sarmatia i øvre trias, for om lag 200 millioner år siden. Baltica for 550 millioner år siden (grønn), i sin typiske posisjon mellom Laurentia (rød) og Sibiria (rosa) Baltika, engelsk Baltica, var en sammensatt kontinentplate og etter hvert et kontinent som opstod for anslagsvis 2,5 milliarder år siden, men i flere steg med sammenføyning av mange ulike småplater over mange hundre millioner år i første halvdel av proterozoikum.
Ny!!: Jorden og Baltika · Se mer »
Baltiske skjold
Kart som viser geologiske hovedsoner i Norden. '''Røde, oransje og rosa''' områder er det Baltiske grunnfjellsskjold i dag, restene av Baltika. '''Grønne''' områder er avsetningsbergarter fra fanerozoikum nyere enn 570 millioner år (mya). '''Brungrønne''' områder markerer den kaledonske fjellkjedefolding. '''Brun sirkel''' er tidligere vulkaner med alder i kursiv. '''Gult''' område med prikker er sedimenter som ligger oppå Baltika-platen. Geologisk kart over Nord-Europa, med det baltiske skjold i grått og den større, proterozoiske østeuropeiske kraton i rosa. Grå områder er den opprinnelige grunnfjellskraton fra arkeikum, 3500 – 1750 millioner år gammel. Mørk rosa områder er grunnfjellsområder som ble omformet i gjennom proterozoikum for 1790-900 millioner år siden. Baltica-kontinentet tilsvarer de grå og mørk-rosa områdene. Linjen STZ – TTZ angir kollisjonssonen med Avalonia i øvre ordovicium, for rundt 450 millioner år siden. Linjen CBZ angir den ''sentralhviterussiske sutursone'', som er kollisjonssonen med Sarmatia i øvre trias, for rundt 200 millioner år siden. Det baltiske skjold er et kraton (grunnfjellsskjold) som dekker hele den nordlige og østlige delen av Norden – mindre deler av Finnmark, nesten hele Sverige og Finland, Kolahalvøya og Karelen.
Ny!!: Jorden og Baltiske skjold · Se mer »
Bane
To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.
Ny!!: Jorden og Bane · Se mer »
Basalt
Basalt er en relativt tung, magmatisk bergart, av vulkansk opprinnelse.
Ny!!: Jorden og Basalt · Se mer »
Bølge
Utslaget i en harmonisk bølge ved et gitt tidspunkt vaierer som en sinuskurve med avstanden. En bølge er en forstyrrelse eller utslag som sprer seg gjennom rommet med konstant hastighet og dermed overfører energi.
Ny!!: Jorden og Bølge · Se mer »
Beno Gutenberg
Beno Gutenberg (født 16. juni 1889 i Darmstadt i storhertugdømmet Hessen i Det tyske rike, død 25. januar 1960 i Pasadena i California i USA) var en tysk-amerikansk seismolog.
Ny!!: Jorden og Beno Gutenberg · Se mer »
Bergart
Bergart er innenfor geologien en fast samling av en eller flere slags mineraler.
Ny!!: Jorden og Bergart · Se mer »
Biosfære
Biosfæren (av bio- og gr. 'kule') er det område av jorden (og atmosfæren) der det finnes liv.
Ny!!: Jorden og Biosfære · Se mer »
Blågrønnbakterier
cyanobakterienes taksonomi er for øyeblikket under utredning Blågrønnbakterier eller cyanobakterier, tidligere kjent som blågrønnalger, stammer fra det greske ordet κυανοs, som betyr blå.
Ny!!: Jorden og Blågrønnbakterier · Se mer »
Buesekund
Et buesekund er et mål for vinkler tilsvarende av ett bueminutt, av én grad og av én full sirkel.
Ny!!: Jorden og Buesekund · Se mer »
Columbia
Columbia omkring 1740 millioner år siden. De små platene vest for Norge og Grønland er en mulig plassering av Kola og Karelen med dannelsen av deres fjellkjeder Karelidene og Saamidene. Columbia for 1590 millioner år siden. Superkontinentet er intakt, men flyter gradvis sørover og dreier mot klokken. Oransje prikker viser intens magmatisk aktivitet. Columbias oppløsningsprosess for 1260 millioner år siden, med intens magmatisk aktivitet og dannelse av kimberlitt under restene av superkontinentet. Columbia, også kjent under navnet Nuna, var et superkontinent som lå rundt den tids ekvator og nordlig halvkule fra om lag 1800 - 1200 millioner år siden - i proterozoikum.
Ny!!: Jorden og Columbia · Se mer »
Dag
En dag er en av flere ulike enheter for å måle tid.
Ny!!: Jorden og Dag · Se mer »
Dødehavet
Dødehavet (arabisk: al-Bahr al-Mayyit, hebraisk: Yam Hamelaḥ) er en innsjø ved Jordanelvens utløp som ligger med om lag like store deler i Jordan, Vestbredden og Israel.
Ny!!: Jorden og Dødehavet · Se mer »
Den kaledonske fjellkjede
senere devon. Nåtidens kystkonturer i grått. Selve fjellkjeden i oransje. Omliggende hav i blått. Kart over Nordens geologi, med restene av den Kaledonske fjellkjede i skrå skravur og olivengrønn farge. De mørkeste grønne områdene langs østranden av sonen er de nederste og midterste, eldste dekkene fra kambrium. De lysere olivengrønne områdene er de yngre og øvre dekkene fra ordovicium og silur. Rosa-grønne områder med skrå skravur er foldet, men her er det kaledonske dekket erodert bort og grunnfjellet stikker opp. Den kaledonske fjellkjede er en fjellkjede som oppstod ved fjellkjedefolding da kontinentene Laurentia (Nord-Amerika) og Baltika (Europa) støtte sammen i ordovicium.
Ny!!: Jorden og Den kaledonske fjellkjede · Se mer »
Den kambriske eksplosjon
Opabinia er særlig illustrerende for den kambriske eksplosjon Den kambriske eksplosjon er en betegnelse som viser til den plutselige forekomsten av et stort antall nye komplekse organismer i perioden kambrium, mellom 543 og 530 millioner år siden.
Ny!!: Jorden og Den kambriske eksplosjon · Se mer »
Den magnetiske nordpol
Den magnetiske nordpolens bevegelser nord i Canada. Jordens magnetiske nordpol er det punktet på den nordlige halvkule der retningen av den magnetiske akse skjærer jordoverflaten.
Ny!!: Jorden og Den magnetiske nordpol · Se mer »
Den magnetiske sydpol
Skisse av jordens magnetfelt Den magnetiske sydpolen er det punktet på jordoverflaten hvor de geomagnetiske feltlinjene er vertikale på jordens overflate.
Ny!!: Jorden og Den magnetiske sydpol · Se mer »
Drivhuseffekt
Enkelt diagram som viser mekanismene for drivhuseffekten. Solstråling varmer opp jordoverflaten, noe som fører til at jordoverflaten sender ut varmestråling som atmosfæren delvis absorberer. Atmosfæren sender noe av denne strålingen tilbake til jorden. Selve drivhuseffekten er strålingen tilbake til jorden (atmosfærisk tilbakestråling) markert med den oransje pilen nedover. Illustrasjon: Finn Bjørklid Drivhuseffekt er oppvarming av atmosfæren og jordoverflaten som følge av at noen av atmosfærens gasser absorberer en del av den infrarøde varmestrålingen fra jordoverflaten.
Ny!!: Jorden og Drivhuseffekt · Se mer »
Dyr
* bilaterier.
Ny!!: Jorden og Dyr · Se mer »
Eksentrisitet
Eksentrisiteten definerer hvor nær en ideell sirkel en bane er.
Ny!!: Jorden og Eksentrisitet · Se mer »
Ellipse
thumb En ellipse er i matematikk en type kjeglesnitt, en plan kurve dannet som skjæringslinjen mellom et plan og en kjegleflate.
Ny!!: Jorden og Ellipse · Se mer »
Eukaryoter
* Alveolata.
Ny!!: Jorden og Eukaryoter · Se mer »
Fanerozoikum
Fanerozoikum er den yngste av eonene som jordens historie inndeles i. Den begynte for 542 millioner år siden og varer til i dag, dvs.
Ny!!: Jorden og Fanerozoikum · Se mer »
Faunaen i ediacara
Dickinsonia costata'', en ediacaraorganisme av ukjent slektskap med et vattert utseende. Faunaen i ediacara (eller i Vendia) er forhistoriske livsformer som representerer de eldste kjente former for komplisert flercellet liv på jorden.
Ny!!: Jorden og Faunaen i ediacara · Se mer »
Ferskvann
Kran fra ferskvannskilde i Sveits. Nok ferskvann er vitalt viktig for de fleste planter og dyr. Ferskvann eller ferskvatn er vann med bare et minimalt innhold av oppløste salter, spesielt natriumklorid, til forskjell fra saltvann og brakkvann.
Ny!!: Jorden og Ferskvann · Se mer »
Flat jord
Flat jord er en oppfatning om at jordens form er en flate eller som en flat skive.
Ny!!: Jorden og Flat jord · Se mer »
Forskning.no
forskning.no (2002–) er en nettavis om norsk og internasjonal forskning.
Ny!!: Jorden og Forskning.no · Se mer »
Fotosyntese
Fotosyntesen (fra gresk, φῶς, «lys», og σύνθεσις, «sette sammen») er en kjemisk prosess som bruker energi fra sollys til å omdanne karbondioksid til organiske forbindelser som for eksempel karbohydrater.
Ny!!: Jorden og Fotosyntese · Se mer »
Gabbro
Lyngengabbro grå fra en steinmur ved fergekaia i Lyngseidet. Gabbro er en magmatisk bergart, en dypbergart, eller noen ganger en intrusiv gangbergart, dannet under høyt trykk og høg temperatur.
Ny!!: Jorden og Gabbro · Se mer »
Geofysikk
Geofysikk er læren om jordens fysikk.
Ny!!: Jorden og Geofysikk · Se mer »
Geolog
jura ved Makhtesh Gadol i Israel. Geolog er en naturviter som studerer geologien hos en terrestrisk planet.
Ny!!: Jorden og Geolog · Se mer »
Geologi
«Oppbrytingen av Pangea», fra Alfred Wegeners ''Die Entstehung der Kontinente und Ozeane'', utgitt i 1929. Bildet viser rekonstruerte verdenskart for de geologiske tidsperiodene tidligkarbon, eocen og kvartær (pleistocen). Tyskeren Abaham Werner formulerte den såkalte neptunismen, et faglig blindspor som dominerte geologifaget i lang tid. Studiet av bergarter står sentralt i geologien. Her et stykke gabbro, en typisk tung og ung havbunnsbergart. Kalklag på Kypros. Med forståelsen av de sedimentære bergartenes lag (strata) ble det banet vei for en rekke erkjennelser innen geologien, evolusjonslæren og paleontologien. Den skotske geologen og stratigrafen Charles Lyell (1797-1875) øvde stor innflytelse på Darwins forståelse av jordens høye alder. Baltazar Mathias Keilhau - den norske geologiens pioner - portrettert av Christiane Schreiber ca. 1857. Geologi er læren om jordens opprinnelse, oppbygging og forandring.
Ny!!: Jorden og Geologi · Se mer »
Geologisk tidsskala
Tidsur uttrykt som «jordens klokke» hvor de ulike eoner og æraers varighet er riktig fremstilt. Tiden siden den kambriske eksplosjonen for 530 millioner år siden opptar bare12% av jordas historie. Viktige hendelser er markert. Tall i millioner år. Geologisk tidsskala er en sammenstilling av den tiden som har gått siden Jorden skaptes og frem til i dag.
Ny!!: Jorden og Geologisk tidsskala · Se mer »
Geosentrisme
De himmelske sfærer med jorden som midtpunkt Episykler. Med en ekstra sirkelbevegelse førsøkte man å forklare planetenes retrograde bevegelse. Geosentrisme er en modell som plasserer jorda som midtpunkt i universet, og lar sola og de andre planetene rotere rundt jorda.
Ny!!: Jorden og Geosentrisme · Se mer »
Geovitenskap
Tellus sett fra Apollo 17. Geovitenskap eller geofag er en gren av planetologien som omfatter vitenskapen rettet mot jordkloden som helhet.
Ny!!: Jorden og Geovitenskap · Se mer »
Granitt
Granitt er en magmatisk bergart som består av mer enn 40 % alkalifeltspat, mer enn 15 % kvarts, og mindre enn 35 % plagioklas.
Ny!!: Jorden og Granitt · Se mer »
Granodioritt
Fotomikrogram av et tynnslip av granodioritt fra Slovakia (invertert polarisert lys) Granodioritt er en magmatisk dypbergart som hovedsakelig består av kvarts og feltspat, med mer plagioklas enn kalifeltspat.
Ny!!: Jorden og Granodioritt · Se mer »
Gravitasjon
Bevegelsen til hver planet rundt Solen er bestemt av gravitasjonskrefter mellom disse himmellegemene. Gravitasjon er et generelt fenomen hvor alle objekter med masse eller ren energi, fra de minste elementærpartikler til de største galaksehoper, trekkes eller graviterer mot hverandre.
Ny!!: Jorden og Gravitasjon · Se mer »
Grønnalger
* Bryopsidophyceae.
Ny!!: Jorden og Grønnalger · Se mer »
Grønnstein
Grønnstein med mye kloritt Grønnstein er en regionalmetamorf bergart, som dannes når basalt og diabas utsettes for temperaturer på 300–450 °C og et trykk på 1–4 kilobar.
Ny!!: Jorden og Grønnstein · Se mer »
Grunnfjell
>65 mill. år Col-end Utbredelse av grunnfjellsskjold (brunt) som har vært stabilt siden prekambrium, videre grunnfjell som har gjennomgått fjellkjedefolding etter prekanbrium (lilla), og endelig nyere geologiske former som ikke er grunnfjell (grønt). De lilla områdene på østkysten er den nordamerikanske kollisjonssonen fra den kaledonske fjellkjedefoldingen - den østlige kollisjonssonen ligger i Skottland og Norge. Orogeniske grunnfjellsbånd fra den kaledonske fjellkjedefolding, som oppstod da kontinentene Laurentia og Baltika støtte sammen i devontiden. Kart over Nordens geologi, med restene av den Kaledonske fjellkjede i skrå skravur og olivengrønn farge, mens norsk grunnfjell er gjengitt i rosa farge. Rosa-grønne områder med skrå skravur er foldet, men her er det kaledonske dekket erodert bort og grunnfjellet stikker opp. Grunnfjell er en samlebetegnelse på de eldste geologiske provinsene på jorda, med normalt mer enn 570 millioner år gamle bergarter.
Ny!!: Jorden og Grunnfjell · Se mer »
Halveringstid
Halveringstiden til en størrelse som nedbrytes eksponentielt, er tiden det tar for størrelsen å falle til halvparten av den opprinnelige verdien.
Ny!!: Jorden og Halveringstid · Se mer »
Hav
Hav er det sammenhengende vannområdet som skiller kontinentene eller noen del av dette område.
Ny!!: Jorden og Hav · Se mer »
Havbunnsskorpe
Havbunnsskorpenes alder. De røde langs midthavsryggene er de nyeste, mens de blå langs kontinentalplatenes synkegrenser er de eldste. Havbunnsskorpe er en del av jordens litosfære som flyter i havbassengene, i motsetning til kontinentalskorpene som består vesentlig av landfaste, tykkere deler av litosfæren.
Ny!!: Jorden og Havbunnsskorpe · Se mer »
Hawaii
Hawaii (Sandwichøyene) er USAs 50.
Ny!!: Jorden og Hawaii · Se mer »
Helium
Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.
Ny!!: Jorden og Helium · Se mer »
Himmellegeme
NASA Et himmellegeme er et legeme i verdensrommet, for eksempel.
Ny!!: Jorden og Himmellegeme · Se mer »
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Ny!!: Jorden og Hydrogen · Se mer »
Hydrosfære
Hydrosfæren (av gresk hydor, «vann» og sphaira, «kule») er betegnelsen på alt vann på jorda, i fast, flytende og gassform.
Ny!!: Jorden og Hydrosfære · Se mer »
Inge Lehmann
Inge Lehmann (født 13. mai 1888 i København, død 21. februar 1993 samme sted) var en dansk seismolog og geofysiker som oppdaget jordens indre kjerne.
Ny!!: Jorden og Inge Lehmann · Se mer »
Is
---- Snøfnugg av Wilson Bentley, 1902 En isblokk. Is på en høyde nær Alta dannet ved temperaturer under −30°C Is er et mineral av oksidklassen som er fellesnevneren for de 14 kjente faste fasene av vann.
Ny!!: Jorden og Is · Se mer »
Island
Island (islandsk: Ísland) er en europeisk republikk som omfatter en øy i Nord-Atlanteren på Den midtatlantiske ryggen, like syd for polarsirkelen.
Ny!!: Jorden og Island · Se mer »
Istid
Isdekket på Antarktis forteller at vi lever i en istid i glasiologisk forstand. Grafer som viser temperaturer, CO2-nivå og støvmengde på målestasjonen Vostok i Antarktis de siste 400 000 år, basert på boreprøver fra innlandsisen. Istid er et begrep innen geovitenskap og klimatologi som betegner en tidsperiode med lavere temperaturer, hvor større områder enn ellers er dekket av is.
Ny!!: Jorden og Istid · Se mer »
Jern
Jern er et grunnstoff med kjemisk symbol Fe (fra latin ferrum), det er et metall og har atomnummer 26.
Ny!!: Jorden og Jern · Se mer »
Jordens kjerne
Illustrasjon av jordens lag, med kjernen angitt i lyst og mørkt grått. Jordens kjerne er den nederste (innerste) delen av jordens indre, og består hovedsakelig av jern, nikkel, svovel og krom.
Ny!!: Jorden og Jordens kjerne · Se mer »
Jordens magnetfelt
Skjematisk tegning over feltlinjene tilhørende jordens magnetfelt. Jordens magnetfelt er kan tilnærmes ved en magnetisk dipol med den ene polen nære den geografiske nordpolen og den andre polen nær den geografiske sydpolen.
Ny!!: Jorden og Jordens magnetfelt · Se mer »
Jordrotasjonen
Animasjon av jordens rotasjon om sin egen akse Dagens lengde fra 1974 til 2005. Jordrotasjonen er betegnelsen på jordklodens rotasjon om sin egen akse.
Ny!!: Jorden og Jordrotasjonen · Se mer »
Jordskorpen
Tverrsnitt av jordens indre, med den ytre jordskorpa angitt i brunt og grått. Jordskorpen er den ytre del av Jorden og inngår sammen med øvre del av øvre mantel i litosfæren.
Ny!!: Jorden og Jordskorpen · Se mer »
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Ny!!: Jorden og Jupiter · Se mer »
Kalium
Kalium eller kali (foreldet form) er et grunnstoff med kjemisk symbol K og atomnummer 19.
Ny!!: Jorden og Kalium · Se mer »
Kalk
Kalksteinsbrudd i Faxe i Danmark. Kalk er en betegnelse for kalsiumkarbonat CaCO3 eller kalsiumoksid CaO.
Ny!!: Jorden og Kalk · Se mer »
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Ny!!: Jorden og Karbondioksid · Se mer »
Karelia
Onega avgrenser republikken mot øst. Republikken Karelia (russisk: Республика Карелия – Respublika Karelija, karelsk: Karjalan tazavaldu, finsk: Karjalan tasavalta) er en av 21 republikker i den russiske føderasjonen beliggende i Russlands nordvestre hjørne.
Ny!!: Jorden og Karelia · Se mer »
Kjegle
En rett sirkulær kjegle og en skjev kjegle En kjegle (ev konus) er en tredimensjonal geometrisk form som består av en grunnflate som samles i et punkt (apex) over flaten.
Ny!!: Jorden og Kjegle · Se mer »
Kjemisk binding
En kjemisk binding er en binding mellom to eller flere atomer, ioner eller molekyler.
Ny!!: Jorden og Kjemisk binding · Se mer »
Klimagass
En klimagass eller drivhusgass er en gass i atmosfæren som bidrar til drivhuseffekten, og som ved økte konsentrasjoner vil bidra til global oppvarming.
Ny!!: Jorden og Klimagass · Se mer »
Klor
Klor er et grunnstoff med kjemisk symbol Cl og atomnummer 17.
Ny!!: Jorden og Klor · Se mer »
Kola
Kola kan referere til.
Ny!!: Jorden og Kola · Se mer »
Komet
Kometen Hale-Bopp Kometen McNaught En komet (fra, astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne.
Ny!!: Jorden og Komet · Se mer »
Konglomerat (geologi)
Konglomerat er en sedimentær bergart.
Ny!!: Jorden og Konglomerat (geologi) · Se mer »
Kontinent
Australia), Antarktika Animasjon av kontinentenes utvikling Et kontinent (fra latin terra continens – «sammenhengende land») er et stort, sammenhengende landområde (fastland).
Ny!!: Jorden og Kontinent · Se mer »
Kontinentaldrift
Skisse av platene jordskorpen består av iht teorien om Platetektonikk, en utvidet versjon av teorien om Kontinentaldrift Kontinentaldrift er generelt bevegelse av kontinentalplater i forhold til hverandre, hvor litosfærens kontinentmasser flyter oppå den tyngre astenosfæren og endrer posisjon.
Ny!!: Jorden og Kontinentaldrift · Se mer »
Kosmisk stråling
Energispektrum for kosmisk stråling Kosmisk stråling betegner innenfor astrofysikk partikler som stammer fra en kilde utenfor jorden og som treffer jordens atmosfære med høy hastighet, gjerne nær lysets hastighet, men den kinetiske energien til partiklene varierer mye.
Ny!!: Jorden og Kosmisk stråling · Se mer »
Kroatia
Kroatia (kroatisk: Hrvatska), offisielt Republikken Kroatia (kroatisk: Republika Hrvatska) er et land i Europa som grenser mot Adriaterhavet i sørvest, Slovenia i nordvest, Ungarn i nord samt Serbia, Bosnia-Hercegovina og Montenegro i øst.
Ny!!: Jorden og Kroatia · Se mer »
Kull
Kullbiter Kull eller kol er en fellesbetegnelse på en rekke karbonholdige organiske bergarter, stort sett dannet av planterester.
Ny!!: Jorden og Kull · Se mer »
Kultur
Kultur (latin: colere eller cultura, «dyrke», «bearbeide» eller «kultivere») er et mye brukt, men vanskelig definert uttrykk med flere betydninger.
Ny!!: Jorden og Kultur · Se mer »
Kvartsdioritt
Kvartsdioritt (porfyritt) er en magmatisk bergart, en dypbergart.
Ny!!: Jorden og Kvartsdioritt · Se mer »
Kvartsitt
Kvartsitt er en hard metamorf bergart som opprinnelig har vært sandstein.
Ny!!: Jorden og Kvartsitt · Se mer »
Kvitsjøen
Kart over Kvitsjøen. Kvitsjøen (russisk Бе́лое мо́ре (Bjeloje More), «hvite hav») er en stor innbuktning av Nordishavet i det nordvestlige Russland, sør for Barentshavet.
Ny!!: Jorden og Kvitsjøen · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen.
Ny!!: Jorden og Latin · Se mer »
Laurentia
plattform. Laurentia er et tidligere kontinent og idag gjenstående som en kraton i Nord-Amerika.
Ny!!: Jorden og Laurentia · Se mer »
Litosfære
Tverrsnitt av jordens indre. Litosfære («steinete sfære», fra gresk λίθος (lithos), «stein») er det faste, ytterste laget på en steinete planet.
Ny!!: Jorden og Litosfære · Se mer »
Liv
Liv er fenomenet som skiller bakterier, dyr og andre organismer fra døde organismer og fra anorganiske (ikke-organiske) gjenstander som krystaller.
Ny!!: Jorden og Liv · Se mer »
Lofoten
Lofoten (nordsamisk: Lofuohta eller Váhki) er en øygruppe i Nordland fylke som ligger på 67.
Ny!!: Jorden og Lofoten · Se mer »
Luft
200px Luft er en samling gasser, partikler og dråper som utgjør atmosfæren rundt jorden.
Ny!!: Jorden og Luft · Se mer »
Magmatisk bergart
>65 mill. år Col-end Vulkan. Magma strømmer opp til jordoverflaten, avkjøles og blir til magmatiske bergarter. De sedimentære bergartene i jordplaten løses opp og smeltes sammen med magmaen. Bergarter «dør» og «fødes». Magmatisk bergart, eller størkningsbergart, er i geologien en av de tre hovedgruppene av bergarter på jorda - de andre er sedimentære bergarter og metamorfe bergarter.
Ny!!: Jorden og Magmatisk bergart · Se mer »
Magnesium
Magnesium er et grunnstoff med kjemisk symbol Mg og atomnummer 12.
Ny!!: Jorden og Magnesium · Se mer »
Magnet
En «hesteskomagnet» laget av en spesiell jernlegering kalt Alnico. Magneten har form som en hestesko slik at de to magnetiske polene er nær hverandre og skaper et sterkt magnetfelt som kan løfte et tungt jernstykke. En magnet er et objekt som omgir seg med et magnetisk felt.
Ny!!: Jorden og Magnet · Se mer »
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Ny!!: Jorden og Magnetfelt · Se mer »
Maldivene
Republikken Maldivene er en stat i Indiahavet, sør-sørvest for India som består av en gruppe atoller.
Ny!!: Jorden og Maldivene · Se mer »
Mantelen
Illustrasjon av jordens lag, med mantelen angitt i lyst og mørkt oransje. Mantelen, som betyr kappe, ligger under jordskorpa og over jordens kjerne.
Ny!!: Jorden og Mantelen · Se mer »
Marianergropen
23. januar 1960 Marianergropen (ofte skrevet Marianegropen) er verdens dypeste dyphavsgrop.
Ny!!: Jorden og Marianergropen · Se mer »
Mars (planet)
Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.
Ny!!: Jorden og Mars (planet) · Se mer »
Månen
Månen er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Ny!!: Jorden og Månen · Se mer »
Menneske
* ? H. s. denisova.
Ny!!: Jorden og Menneske · Se mer »
Menneskeslekten
* H. sapiens.
Ny!!: Jorden og Menneskeslekten · Se mer »
Metamorfose (geologi)
Metamorfose er en omdanning eller endring i sammensetningen av bergarter.
Ny!!: Jorden og Metamorfose (geologi) · Se mer »
Meteoritt
Månemeteoritten ALH81005 Marsmeteoritten ALH84001 inneholder formasjoner som enkelte forskere tror kan være fossiler. Ordinær kondritt ''NWA 869'' En meteoritt (gresk: μετέωρος, metéōros) er en meteoroide som har falt ned på jorden gjennom atmosfæren som en meteor.
Ny!!: Jorden og Meteoritt · Se mer »
Milutin Milanković
Milutin Milanković (serbisk (kyrillisk): Милутин Миланковић, født 28. mai 1879 i Dalj i det daværende Østerrike-Ungarn, død 12. desember 1958 i Beograd i Jugoslavia) var en serbisk byggingeniør og geofysiker, best kjent for sin teori om istider.
Ny!!: Jorden og Milutin Milanković · Se mer »
Mineral
Beryll Mineraler er homogene, naturlig forekommende, faste, uorganiske stoffer med en definert krystallstruktur av atomer av bestemte grunnstoffer som sitter i bestemte posisjoner.
Ny!!: Jorden og Mineral · Se mer »
Mount Everest
Mount Everest (nepali:; tibetansk) er verdens høyeste fjell, moh. (målt på snødekket).
Ny!!: Jorden og Mount Everest · Se mer »
Natrium
Symbol: Na Modell av et natriumion. Et natriumion er et elektrisk positivt ladet natriumatom Symbol: Na+ Natrium er et grunnstoff med kjemisk symbol Na og atomnummer 11.
Ny!!: Jorden og Natrium · Se mer »
Natt
Verden ved nattestid slik den ser ut fra verdsrommet (Sammensatt satellittbilde fra NASA) Månelys natt ved Bjertnessjøen i Romeriksåsene. Natt er tiden når et område vender vekk fra solen slik at det er mørkt.
Ny!!: Jorden og Natt · Se mer »
Naturlig satellitt
Utvalgte måner sammenlignet med Jorden og jordens egen måne. satellittene til Uranus. En naturlig satellitt, måne eller drabant er et himmellegeme som går i bane rundt en planet, dvergplanet eller asteroide.
Ny!!: Jorden og Naturlig satellitt · Se mer »
Nedbør
Regnbyge i Danmark Nedbør er en meteorologisk betegnelse for vann som treffer jordens overflate.
Ny!!: Jorden og Nedbør · Se mer »
Nedslagsteorien
En kunstners forestilling av sammenstøtet som man antar kan ha stått for dannelsen av månen. Nedslagsteorien framstiller månens dannelse som et resultat av en kollisjon mellom en ung jord og et Mars-lignende objekt.
Ny!!: Jorden og Nedslagsteorien · Se mer »
Neptun (planet)
Neptun er den åttende og ytterste planeten i solsystemet regnet fra solen, og den eneste planeten det er umulig å se fra jorden med det blotte øyet.
Ny!!: Jorden og Neptun (planet) · Se mer »
Nitrogen
Nitrogen eller kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.
Ny!!: Jorden og Nitrogen · Se mer »
Nordstjernen
Nordstjernens posisjon (Ursa Major.
Ny!!: Jorden og Nordstjernen · Se mer »
Oksygen
Oksygen (fra gresk ὀξύς, oxys, «syre», bokstavelig «skarp», fra smaken av syrer, og -γενής, -genēs, «produsent», bokstavelig «opphav»), eldre betegnelse surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.
Ny!!: Jorden og Oksygen · Se mer »
Organisme
rekken ''Mycetozoa'' En organisme er et levende vesen; et individ av eller en representant for en biologisk art, eksempelvis et dyr, en plante, en sopp eller mikroorganisme.
Ny!!: Jorden og Organisme · Se mer »
Ozon
Modell av et ozonmolekyl. Kjemisk formel: O3 Ozon (O3) er en allotrop form av oksygen, et ustabilt molekyl som er satt sammen av 3 oksygenatomer.
Ny!!: Jorden og Ozon · Se mer »
Ozonlaget
Ozonlaget er den del av stratosfæren, i ca.
Ny!!: Jorden og Ozonlaget · Se mer »
Peridotitt
Peridotitt er en ultramafisk magmatisk bergart med et svært høyt innhold av olivin.
Ny!!: Jorden og Peridotitt · Se mer »
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Ny!!: Jorden og Planet · Se mer »
Planetsystem
En kunstners oppfatning av et planetsystem. Et planetsystem eller solsystem består av en rekke ikke-stjernelegemer som går i bane rundt en stjerne, slik som planeter, dvergplaneter, måner, asteroider, kometer og kosmisk støv.
Ny!!: Jorden og Planetsystem · Se mer »
Planter
* Blåalger, Glaukofytter (Glaucocystophyta).
Ny!!: Jorden og Planter · Se mer »
Platetektonikk
Kart over de tektoniske platene slik de er kartlagt i dag. Platene ble kartlagt i andre del av det 20. århundre. De tektoniske platene med arealet bevart Platetektonikk (stammer fra det greske ordet «téktōn» som betyr «bygger») er innenfor geologi den vitenskapen som utforsker og forklarer jordskorpens bevegelse.
Ny!!: Jorden og Platetektonikk · Se mer »
Polarsirkel
Kart som viser den nordlige polar­sirkelen markert som en stiplet sirkel. Krysset i midten er 90° N. De konsentriske heltrukne blå sirklene utover fra midten er: 80° N, 70° N og 60° N; deler av 50° N er også vist. Nullmeridianen er linjen som går rett nedover fra Nordpolen. Kart som viser den sydlige polarsirkelen markert som en stiplet sirkel. 90° S er i midten.De konsentriske heltrukne blå sirklene utover fra midten er: 80° S, 70° S og 60° S; små deler av 50° S er også vist. Nullmeridianen er linjen som går rett oppover fra Sydpolen. annen verdenskrig.) Polarsirkelsenteret på Saltfjellet. Roberto González. Polarsirkel er betegnelsen på to breddesirkler rundt jordens poler som markerer grensen for det området som har mørketid og midnattssol.
Ny!!: Jorden og Polarsirkel · Se mer »
Prokaryoter
* arkebakterier.
Ny!!: Jorden og Prokaryoter · Se mer »
Proterozoikum
Tidsur hvor proterozoikum (blått) opptar nesten halve jordas historie. Viktgie hendelser er tegnet inn. Columbia omkring 1740 millioner år siden. De små platene vest for Norge og Grønland er en mulig plassering av Kola og Karelen med dannelsen av deres fjellkjeder Karelidene og Saamidene. Columbia for 1590 millioner år siden. Superkontinentet er intakt, men flyter gradvis sørover og dreier mot klokken. Oransje prikker viser intens magmatisk aktivitet. Columbias oppløsningsprosess for 1260 millioner år siden, med intens magmatisk aktivitet og dannelse av kimberlitt under restene av superkontinentet. Kart over jorden omkring 1040 millioner år siden, hvor Rodinia dannes av restene av Columbia. Proterozoikum er det midterste av eonene som jordens historie inndeles i. Det begynte for 2,5 milliarder år siden og sluttet for 542 millioner år siden.
Ny!!: Jorden og Proterozoikum · Se mer »
Protoplanet
Protoplanetar skive En protoplanet (fra det greske πρώτος, protos, «første») er en forgjenger til en planet i dens utvikling.
Ny!!: Jorden og Protoplanet · Se mer »
Protoplanetarisk skive
En protoplanetarisk skive i Oriontåken. jetstrømmer, et vanlig foreteelse for disse fenomenene. En kunstners bilde av en protoplanetarisk skive. En protoplanetarisk skive er en roterende skive med tett gass som omgir en svært ung stjerne, en T Tauri-stjerne eller en Herbig-Ae/Be-stjerne.
Ny!!: Jorden og Protoplanetarisk skive · Se mer »
Rodinia
Kart over jorden omkring 1040 millioner år siden, hvor Rodina dannes av restene av Columbia. Rodinia (av russisk Родина, Moderland), er et tidligere superkontinent som trolig eksisterte for 1300 - 700 millioner år siden - altså fra midtre til nyere proterozoikum.
Ny!!: Jorden og Rodinia · Se mer »
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon (russisk), er et land i det nordlige Eurasia.
Ny!!: Jorden og Russland · Se mer »
Sandstein
Sandstein eller sandsten er en sedimentær bergart dannet av sandkorn bundet sammen ved et bindemiddel.
Ny!!: Jorden og Sandstein · Se mer »
Saturn
Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.
Ny!!: Jorden og Saturn · Se mer »
Sør-Varanger
Sør-Varanger kommune (tidligere Sydvaranger, nordsamisk: Mátta-Várjjaga gielda, kvensk: Etelä-Varenki) er en norsk kommune i Finnmark.
Ny!!: Jorden og Sør-Varanger · Se mer »
Sedimentær bergart
Kjetil Lenes Sandstein i Lower Antelope Canyon som er forvitret av vær og vind. Sedimentære bergarter eller avsetningsbergarter består av konsoliderte sedimenter.
Ny!!: Jorden og Sedimentær bergart · Se mer »
Seismikk
Seismikk er en geofysisk måte å undersøke undergrunnen på.
Ny!!: Jorden og Seismikk · Se mer »
Senit
Zenit og nadir Senit (Zenit) er det punktet på himmelen som er loddrett over observatøren (elevasjon 90°); det vil si en loddrett linje trukket gjennom observatøren og videre ut i verdensrommet treffer himmelhvelvningen.
Ny!!: Jorden og Senit · Se mer »
Siderisk år
Ett siderisk år er tiden det tar sola å komme tilbake til samme posisjon med hensyn til stjernene på stjernehimmelen.
Ny!!: Jorden og Siderisk år · Se mer »
Silikat
Silikat er i kjemien ethvert medlem av en familie av anioner som består av silisium og oksygen, vanligvis med den generelle formelen n, hvor 0 ≤ x.
Ny!!: Jorden og Silikat · Se mer »
Sjøis
Kart over sjøisens typiske yttergrense i Arktis i mars og september.Karttegneren har ikke opplyst hvilke kilder kartet bygger på. Kartet må derfor brukes med forsiktighet. Lars H. Smedsrud, 2009 Erlend Bjørtvedt, 2011 Sjøis (eller havis) er enhver type is som finnes til sjøs, og som består av frosset sjøvann.
Ny!!: Jorden og Sjøis · Se mer »
Skalldyr
Skalldyrtallerken med kokte hummer og krabber. Skalldyr er en ikke-systematisk gruppe og brukes som en fellesbetegnelse om krepsdyr og skjell.
Ny!!: Jorden og Skalldyr · Se mer »
Skifer
Skifer er en metamorf eller sedimentær bergart, dannet ved at sand, leire og grus har blitt avsatt (sedimentert) på bunnen av et større vann eller i havet.
Ny!!: Jorden og Skifer · Se mer »
Solen
Solen, eller Sola, er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Ny!!: Jorden og Solen · Se mer »
Solluminositet
Solluminositet, L_\bigodot, er en konstant luminositetsenhet (effekt utstrålt i form av fotoner) som benyttes innen astronomien for å angi luminositeten hos stjerner.
Ny!!: Jorden og Solluminositet · Se mer »
Solstråling
atmosfæren. Solstråling er strålingsenergi sendt ut fra solen, og da særlig elektromagnetisk energi.
Ny!!: Jorden og Solstråling · Se mer »
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Ny!!: Jorden og Solsystemet · Se mer »
Soltid
Sola og en gitt fjern stjerne begge på maks høyde. Ved tid 2 har planeten rotert 360° og den fjerne stjerna er igjen på maks høyde (1→2.
Ny!!: Jorden og Soltid · Se mer »
Solvind
Nordlys, som blir skapt når solvind når jorden. Diagram som viser hvordan ionehalen (blå) på en komet alltid er rettet vekk fra sola. En solvind er en strøm av ladde partikler/plasma som blir slynget ut av den ytterste atmosfæren rundt en stjerne.
Ny!!: Jorden og Solvind · Se mer »
Sopper
* Asellariaceae.
Ny!!: Jorden og Sopper · Se mer »
Stanford University
Stanford University er et privat amerikansk universitet i Stanford utenfor Palo Alto i California.
Ny!!: Jorden og Stanford University · Se mer »
Stat
En stat er i dagligtale omtalt som et land eller en nasjon som har et sett institusjoner som innehar autoritet til å definere lover og regler som styrer folket i ett eller flere samfunn innenfor dette landet og har indre og ytre suverenitet over et bestemt territorium som oftest er definert av folkeretten.
Ny!!: Jorden og Stat · Se mer »
Stillehavet
Stillehavet er Jordens største havområde.
Ny!!: Jorden og Stillehavet · Se mer »
Stromatolitter
Prekambriske stromatolitter i Siyeh Formation i Glacier National Park i USA. Moderne stromatolitter i Shark Bay i Vest-Australia. Stromatolitter ved Lake Thetis i Vest-Australia Stromatolitter, algematter, (fra gresk strōma, matte, lag, stratum, og lithos, bergart) er laminerte sedimentære strukturer dannet ved lagvis binding av kalkslam på overflaten av kolonier med blågrønnbakterier eller grønnalger.
Ny!!: Jorden og Stromatolitter · Se mer »
Subduksjonssone
Juan de Fuca-platen synker under den nordamerikanske platen og danner en subduksjonssone ved Kaskadefjellene. En subduksjonssone er et grenseområde i litosfæren der to litosfæreplater kolliderer med hverandre hvorpå den ene platen tvinges ned under den andre (såkalt subduksjon) og synker ned i mantelen.
Ny!!: Jorden og Subduksjonssone · Se mer »
Subtropisk klima
Subtropisk klima Subtropisk klima har en lang og varm sommer, der middeltemperaturen for varmeste måned er over +22 grader celsius.
Ny!!: Jorden og Subtropisk klima · Se mer »
Svak ung sol-paradokset
Svak ung sol-paradokset omhandler den tilsyneladende motsigelsen om at det fra geologiske og paleontologiske resultater viser seg at det forekom flytende vann tidlig i jordens historie, og samtidig foreligger det et astrofysisk beregningsresultat som antyder at intensiteten av solens lysutstråling i den perioden kun skal ha vært ca.
Ny!!: Jorden og Svak ung sol-paradokset · Se mer »
Svovel
Svovel er et grunnstoff med kjemisk symbol S og atomnummer 16.
Ny!!: Jorden og Svovel · Se mer »
Temperert klima
Verdenskart med varmtempererte klimasoner merket med grønt og kaldtempererte klimasoner med fiolett. Temperert klima er et klima man finner mellom de arktiske og de subtropiske områdene.
Ny!!: Jorden og Temperert klima · Se mer »
Terrestrisk planet
De indre planetene med innbyrdes størrelsesforhold. En terrestrisk planet, tellurisk planet eller steinplanet er en planet som hovedsakelig er oppbygd av silikatbergarter.
Ny!!: Jorden og Terrestrisk planet · Se mer »
Tetthet
Tetthet eller densitet er et mål for en gitt egenskap per volum.
Ny!!: Jorden og Tetthet · Se mer »
Theia (planet)
En kunstners forestilling av Theia i sammenstøt med jorden. Theia er navnet på en hypotetisk planet, som ifølge en teori om månens dannelse, kolliderte med proto-jorden (Eros) for om lag 4,53 milliarder år siden.
Ny!!: Jorden og Theia (planet) · Se mer »
Tidevann
Skjematisk tegning av tidevann: A: Solen, månen og jorden ligger på linje (spring). B: 90 grader mellom solen-jordens akse og månen-jordens akse (nipp). 1: Solen. 2: Jorden. 3: Månen. 4: Solens tiltrekningskraft. 5: Månens tiltrekningskraft. Tegnet av: MesserWoland. Tidevann i Norge. Høyvann og lavvann i Fundybukten på syd­øst­kysten av Canada. Tidevann er en periodisk variasjon i vannstanden i havet som skyldes tidekrefter skapt av månen og solen.
Ny!!: Jorden og Tidevann · Se mer »
Transneptunsk objekt
Transneptunske-objekt (TNO) er alle objekter i solsystemet som går i bane rundt solen med en større snittavstand enn Neptuns.
Ny!!: Jorden og Transneptunsk objekt · Se mer »
Tropisk år
Tropisk år er betegnelsen på den nøyaktige tiden det tar jorden å passere én hel runde rundt solen, nærmere bestemt tidsrommet mellom to jevndøgn.
Ny!!: Jorden og Tropisk år · Se mer »
Tropisk klima
Verdenskart der tropene er merket med rødt. Tropisk klima er ifølge Köppens system for klimaklassifikasjon et ikke-tørt klima hvor alle 12 måneder i året har en middeltemperatur som overstiger 18 °C.
Ny!!: Jorden og Tropisk klima · Se mer »
Ultrafiolett stråling
Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).
Ny!!: Jorden og Ultrafiolett stråling · Se mer »
Universet
Diagrammer over universet i ''Det katalanske atlaset'' fra det 14. århundret Universet er alt som eksisterer av tid og rom, og innholdet i rommet, herunder materie og stråling.
Ny!!: Jorden og Universet · Se mer »
Vann
En foss Vann eller vatn (fra norrønt vatn) er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.
Ny!!: Jorden og Vann · Se mer »
Varmepunkt
Global fordeling av 44 kjente varmepunkt. Kart over Stillehavet som viser en rekke kjeder av påståtte varmepunktøyer - Hawaii, Aleutene, og Kurillene. Foreslått utbredelse av søylestrømmer, etter G. R. Foulger.G.R.Foulger, ''Plates vs. Plumes: A Geological Controversy'', Wiley-Blackwell, 2010. ISBN 978-1-4051-6148-0 Varmepunkt eller manteldiapir (engelsk «hot spot») er innenfor geologien de steder på jordens overflate der det strømmer magmatisk lava opp gjennom en søylestrøm («mantel plume») helt nede fra mantelen, noe som også kan skje midt inne på kontinenter.
Ny!!: Jorden og Varmepunkt · Se mer »
Vega (stjerne)
Vega (Alpha Lyrae) er den sterkeste stjernen i stjernebildet Lyren (latin Lyra) og den femte sterkeste stjernen på stjernehimmelen, målt etter tilsynelatende lysstyrke.
Ny!!: Jorden og Vega (stjerne) · Se mer »
Vendekretsene
Krepsens vendekrets (den nordlige vendekrets). Stenbukkens vendekrets (den sydlige vendekrets). Roberto González. Vendekretsene (vendesirklene) er to av de fem viktige parallell­sirklene på jordoverflaten.
Ny!!: Jorden og Vendekretsene · Se mer »
Venus
Venus er den andre planeten fra solen og den tredje minste i solsystemet.
Ny!!: Jorden og Venus · Se mer »
Verdens befolkning
Kart over land kategorisert etter befolkningsmengde. Kina og India er de eneste to land med en befolkningsmengde over en milliard (2020) Vedens befolkning i prosent Jordas befolkning inndelt etter verdensdel målt i prosenter fra 1750 til 2005 Verdens befolkning er den totale summen av mennesker som lever på jorden i et gitt tidspunkt.
Ny!!: Jorden og Verdens befolkning · Se mer »
Vind
Vind skaper bevegelse i en vannoverflate. ''(Foto: Malene Thyssen)'' Vind er kvasi-horisontale luftbevegelser i atmosfæren, som kommer av ujevn oppvarming av Jordens overflate.
Ny!!: Jorden og Vind · Se mer »
Vulkan
Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.
Ny!!: Jorden og Vulkan · Se mer »
1909
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Jorden og 1909 · Se mer »
1913
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Jorden og 1913 · Se mer »
1936
1936 (MCMXXXVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en onsdag.
Ny!!: Jorden og 1936 · Se mer »
1950
1950 (MCML) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Jorden og 1950 · Se mer »
3. januar
3.
Ny!!: Jorden og 3. januar · Se mer »
3. juli
3.
Ny!!: Jorden og 3. juli · Se mer »
Omdirigeringer her:
Den blå planeten, Jorda, Jordens historie, Jordens overflate, Jordkloden, Jordoverflaten, , .
