Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Jorden

Index Jorden

Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordas historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden eller jorda, (latin: Tellus eller Terra), menneskenes planet, er den tredje planeten i vårt solsystem regnet fra solen.

184 relasjoner: Abiotisk faktor, Aerobe organismer, Aksehelning, Antarktis, Arkeikum, Arkimedes, Arktis, Arktisk klima, Art, Asteroide, Atmosfære, Atmosfærisk trykk, Australia, Bakterier, Baltika, Baltiske skjold, Bane, Basalt, Bølge, Beno Gutenberg, Bergart, Biosfære, Blågrønnbakterier, Buesekund, Bundet rotasjon, Columbia, Dag, Dødehavet, Den kaledonske fjellkjede, Den kambriske eksplosjon, Den magnetiske nordpol, Den magnetiske sydpol, Drivhuseffekt, Dyr, Eksentrisitet, Ellipse, Eukaryoter, Fanerozoikum, Faunaen i ediacara, Ferskvann, Flat jord, Forskning.no, Fotosyntese, Gabbro, Geofysikk, Geolog, Geologi, Geologisk tidsskala, Geosentrisme, Geovitenskap, ..., Granitt, Granodioritt, Grønnalger, Grønnstein, Grunnfjell, Halveringstid, Hav, Havbunnsskorpe, Hawaii, Helium, Himmellegeme, Hydrogen, Hydrosfære, Inge Lehmann, Is, Island, Istid, Jern, Jordens magnetfelt, Jordskorpen, Jupiter, Kalium, Kalk, Karbondioksid, Karelia, Kjegle, Kjemisk binding, Kjerne, Klimagass, Klor, Kola, Komet, Konglomerat (geologi), Kontinent, Kontinentaldrift, Kosmisk stråling, Kroatia, Kull, Kultur, Kvartsdioritt, Kvartsitt, Kvitsjøen, Latin, Laurentia, Litosfære, Liv, Lofoten, Luft, Magmatisk bergart, Magnesium, Magnet, Magnetfelt, Maldivene, Mantelen, Marianergropen, Mars (planet), Månen, Menneske, Metamorfose (geologi), Meteoritt, Milutin Milanković, Mineral, Mount Everest, Natrium, Natt, Naturlig satellitt, Nedbør, Nedslagsteorien, Neptun (planet), Nitrogen, Nordstjernen, Oksygen, Organisme, Ozon, Ozonlaget, Peridotitt, Planet, Planetsystem, Planter, Platetektonikk, Polarsirklene, Prokaryoter, Proterozoikum, Protoplanet, Protoplanetarisk skive, Rodinia, Russland, Sandstein, Sør-Varanger, Sedimentær bergart, Seismikk, Senit, Siderisk år, Silikat, Sjøis, Skalldyr, Skifer, Solen, Solluminositet, Solstråling, Solsystemet, Soltid, Solvind, Sopper, Stanford University, Stat, Stillehavet, Stromatolitter, Subduksjonssone, Subtropisk klima, Svovel, Temperert klima, Terrestrisk planet, Tetthet, Theia (planet), Tidevann, Tropisk år, Tropisk klima, Ultrafiolett stråling, Universet, Vann, Varmepunkt, Vega (stjerne), Vendekretsene, Venus, Verdens befolkning, Vind, Vulkan, 1909, 1913, 1936, 1950, 3. januar, 3. juli. Utvid indeks (134 mer) »

Abiotisk faktor

Det ikke-levende i et økosystem består av de abiotiske faktorene.

Ny!!: Jorden og Abiotisk faktor · Se mer »

Aerobe organismer

Aerobe organismer er organismer som må ha oksygen for å leve og formere seg.

Ny!!: Jorden og Aerobe organismer · Se mer »

Aksehelning

Aksehelningen varierer mellom 24,5° og 22,1°. Aksehelning (også kalt oblikvitet) er den vinkelen som en tenkt eller virkelig akse har mot en tenkt linje som står vinkelrett på et referanseplan.

Ny!!: Jorden og Aksehelning · Se mer »

Antarktis

Kart over Antarktis. Den grønne sonen markerer områdets nordlige avgrensning. Antarktis er området rundt Sørpolen.

Ny!!: Jorden og Antarktis · Se mer »

Arkeikum

Tidsur hvor arkeikum (grått) opptar nesten halve jordas historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Arkeikum (gresk αρχαίος.

Ny!!: Jorden og Arkeikum · Se mer »

Arkimedes

Arkimedes (gresk Ἀρχιμήδης) født 287 f.Kr. i Syrakus på Sicilia, død 212 f.Kr., var en matematiker, fysiker og oppfinner i det antikke Hellas.

Ny!!: Jorden og Arkimedes · Se mer »

Arktis

Arktis. Den røde streken er isotermen 10 °C midlere temperatur for juli som avgrenser det arktiske klimaet. Isødet i Arktis Arktis er en betegnelse på områdene rundt Nordpolen, og det er ulike definisjoner av hvilke områder dette omfatter.

Ny!!: Jorden og Arktis · Se mer »

Arktisk klima

Solstrålingen har en lavere intensitet i polarområdene ettersom de reiser en lengre distanse gjennom atmosfæren, og er spredt over et større overflateområde.Yung, Chung-hoi: http://www.hko.gov.hk/education/edu06nature/ele_srad_e.htm «Why is the equator very hot and the poles very cold?». ''Hong Kong Observatory''. Arktisk klima betyr at middeltemperaturen (normaltemperaturen) ligger under +10 °C i årets varmeste måned.

Ny!!: Jorden og Arktisk klima · Se mer »

Art

Arten (av latin species.

Ny!!: Jorden og Art · Se mer »

Asteroide

NASA/NEAR Shoemaker-sonden. Asteroider er småplaneter, spesielt de som befinner seg i det indre solsytemet.

Ny!!: Jorden og Asteroide · Se mer »

Atmosfære

Wing-Chi Poon Jordens atmosfære gjør at himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.

Ny!!: Jorden og Atmosfære · Se mer »

Atmosfærisk trykk

Gjennomsnittlig atmosfærisk trykk ved havoverflaten for 15 år, øverst er for månedene juni, juli og august, nederst for desember, januar og februar Med atmosfærisk trykk (eller lufttrykk) menes luftens hydrostatiske trykk på et gitt sted i jordens atmosfære.

Ny!!: Jorden og Atmosfærisk trykk · Se mer »

Australia

Australia (engelsk Commonwealth of Australia) er et land i Oseania sør for Indonesia og Papua Ny-Guinea.

Ny!!: Jorden og Australia · Se mer »

Bakterier

* Actinobacteria.

Ny!!: Jorden og Bakterier · Se mer »

Baltika

Kart som viser geologiske hovedsoner i Norden. '''Røde, oransje og rosa''' områder er det Baltiske grunnfjellsskjold i dag, restene av Baltika. '''Grønne''' områder er avsetningsbergarter fra fanerozoikum nyere enn 570 millioner år. '''Brungrønne''' områder markerer den kaledonske fjellkjedefolding. '''Brun sirkel''' er tidligere vulkaner med alder i kursiv. '''Gult''' område med prikker er sedimenter som ligger oppå Baltika-platen. Geologisk kart over Nord-Europa, med det baltiske skjold i grått og den større, proterozoiske østeuropeiske kraton i rosa. Baltica-kontinentet tilsvarer de grå, mørk-rosa og mørk grønne områdene. Linjen STZ – TTZ angir kollisjonssonen med Avalonia i øvre ordovicium, for om lag 450 millioner år siden. Linjen CBZ angir den ''sentralhviterussiske sutursone'', som er kollisjonssonen med Sarmatia i øvre trias, for om lag 200 millioner år siden. Baltica for 550 millioner år siden (grønn), i sin typiske posisjon mellom Laurentia (rød) og Sibiria (rosa) Baltika, engelsk Baltica, var en sammensatt kontinentplate og etter hvert et kontinent som opstod for anslagsvis 2,5 milliarder år siden, men i flere steg med sammenføyning av mange ulike småplater over mange hundre millioner år i første halvdel av proterozoikum.

Ny!!: Jorden og Baltika · Se mer »

Baltiske skjold

Kart som viser geologiske hovedsoner i Norden. '''Røde, oransje og rosa''' områder er det Baltiske grunnfjellsskjold i dag, restene av Baltika. '''Grønne''' områder er avsetningsbergarter fra fanerozoikum nyere enn 570 millioner år (mya). '''Brungrønne''' områder markerer den kaledonske fjellkjedefolding. '''Brun sirkel''' er tidligere vulkaner med alder i kursiv. '''Gult''' område med prikker er sedimenter som ligger oppå Baltika-platen. Geologisk kart over Nord-Europa, med det baltiske skjold i grått og den større, proterozoiske østeuropeiske kraton i rosa. Grå områder er den opprinnelige grunnfjellskraton fra arkeikum, 3500 – 1750 millioner år gammel. Mørk rosa områder er grunnfjellsområder som ble omformet i gjennom proterozoikum for 1790-900 millioner år siden. Baltica-kontinentet tilsvarer de grå og mørk-rosa områdene. Linjen STZ – TTZ angir kollisjonssonen med Avalonia i øvre ordovicium, for rundt 450 millioner år siden. Linjen CBZ angir den ''sentralhviterussiske sutursone'', som er kollisjonssonen med Sarmatia i øvre trias, for rundt 200 millioner år siden. Det baltiske skjold er et kraton (grunnfjellsskjold) som dekker hele den nordlige og østlige delen av Norden – mindre deler av Finnmark, nesten hele Sverige og Finland, Kolahalvøya og Karelen.

Ny!!: Jorden og Baltiske skjold · Se mer »

Bane

To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.

Ny!!: Jorden og Bane · Se mer »

Basalt

Basalt er en relativt tung, magmatisk bergart, av vulkansk opprinnelse.

Ny!!: Jorden og Basalt · Se mer »

Bølge

Utslaget i en harmonisk bølge ved et gitt tidspunkt vaierer som en sinuskurve med avstanden. En bølge er en forstyrrelse eller utslag som sprer seg gjennom rommet med konstant hastighet og dermed overfører energi.

Ny!!: Jorden og Bølge · Se mer »

Beno Gutenberg

Beno Gutenberg (født 16. juni 1889 i Darmstadt i Tyskland, død 25. januar 1960) var en amerikanske seismolog.

Ny!!: Jorden og Beno Gutenberg · Se mer »

Bergart

Bergart er innenfor geologien en fast samling av en eller flere slags mineraler.

Ny!!: Jorden og Bergart · Se mer »

Biosfære

Biosfæren (av bio- og gr. 'kule') er det område av Jorden (og atmosfæren) der det finnes liv.

Ny!!: Jorden og Biosfære · Se mer »

Blågrønnbakterier

cyanobakterienes taksonomi er for øyeblikket under utredning Blågrønnbakterier eller cyanobakterier, tidligere kjent som blågrønnalger, stammer fra det greske ordet κυανοs, som betyr blå.

Ny!!: Jorden og Blågrønnbakterier · Se mer »

Buesekund

Et buesekund er et mål for vinkler tilsvarende av ett bueminutt, av én grad og av én full sirkel.

Ny!!: Jorden og Buesekund · Se mer »

Bundet rotasjon

Månen i venstre figur er rotasjonelt bundet og viser same side mot planeten hele tiden. Månen i høyre figur roterer ikke i hele tatt, og viser dermed gradvis fram hele overflaten til planeten. Bundet rotasjon betegner innen astronomien det spesielle tilfelle at et himmellegeme under sitt omløp om et annet himmellegeme dreier seg nøyaktig en gang om sin egen akse.

Ny!!: Jorden og Bundet rotasjon · Se mer »

Columbia

Columbia omkring 1740 millioner år siden. De små platene vest for Norge og Grønland er en mulig plassering av Kola og Karelen med dannelsen av deres fjellkjeder Karelidene og Saamidene. Columbia for 1590 millioner år siden. Superkontinentet er intakt, men flyter gradvis sørover og dreier mot klokken. Oransje prikker viser intens magmatisk aktivitet. Columbias oppløsningsprosess for 1260 millioner år siden, med intens magmatisk aktivitet og dannelse av kimberlitt under restene av superkontinentet. Columbia, også kjent under navnet Nuna, var et superkontinent som lå rundt den tids ekvator og nordlig halvkule fra om lag 1800 - 1200 millioner år siden - i proterozoikum.

Ny!!: Jorden og Columbia · Se mer »

Dag

En dag er en av flere ulike enheter for å måle tid.

Ny!!: Jorden og Dag · Se mer »

Dødehavet

Dødehavet (arabisk: al-Bahr al-Mayyit, hebraisk: Yam Hamelaḥ -) er en innsjø ved Jordanelvens utløp som ligger med om lag like store deler i Jordan, Vestbredden og Israel.

Ny!!: Jorden og Dødehavet · Se mer »

Den kaledonske fjellkjede

senere devon. Nåtidens kystkonturer i grått. Selve fjellkjeden i oransje. Omliggende hav i blått. Kart over Nordens geologi, med restene av den Kaledonske fjellkjede i skrå skravur og olivengrønn farge. De mørkeste grønne områdene langs østranden av sonen er de nederste og midterste, eldste dekkene fra kambrium. De lysere olivengrønne områdene er de yngre og øvre dekkene fra ordovicium og silur. Rosa-grønne områder med skrå skravur er foldet, men her er det kaledonske dekket erodert bort og grunnfjellet stikker opp. Den kaledonske fjellkjede er en fjellkjede som oppstod ved fjellkjedefolding da kontinentene Laurentia (Nord-Amerika) og Baltika (Europa) støtte sammen i ordovicium.

Ny!!: Jorden og Den kaledonske fjellkjede · Se mer »

Den kambriske eksplosjon

Opabinia er særlig illustrerende for den kambriske eksplosjon Den kambriske eksplosjon er en betegnelse som viser til den plutselige forekomsten av et stort antall nye komplekse organismer i perioden kambrium, mellom 543 og 530 millioner år siden.

Ny!!: Jorden og Den kambriske eksplosjon · Se mer »

Den magnetiske nordpol

Den magnetiske nordpolens bevegelser nord i Canada. Jordens magnetiske nordpol er det punktet på den nordlige halvkule der retningen av den magnetiske akse skjærer jordoverflaten.

Ny!!: Jorden og Den magnetiske nordpol · Se mer »

Den magnetiske sydpol

Skisse av jordens magnetfelt Den magnetiske sydpolen er det punktet på jordoverflaten hvor de geomagnetiske feltlinjene er vertikale på jordens overflate.

Ny!!: Jorden og Den magnetiske sydpol · Se mer »

Drivhuseffekt

Drivhuseffekt er kort sagt atmosfærens evne til å "holde igjen" den varmen sola gir.

Ny!!: Jorden og Drivhuseffekt · Se mer »

Dyr

* bilaterier.

Ny!!: Jorden og Dyr · Se mer »

Eksentrisitet

Eksentrisiteten definerer hvor nær en ideell sirkel en bane er.

Ny!!: Jorden og Eksentrisitet · Se mer »

Ellipse

Ellipse Ellipse - animasjon av avstander fra brennpunktene En ellipse er i matematikken en geometrisk figur som ser ut som en «flattrykt sirkel».

Ny!!: Jorden og Ellipse · Se mer »

Eukaryoter

* Alveolata.

Ny!!: Jorden og Eukaryoter · Se mer »

Fanerozoikum

Fanerozoikum er den yngste av eonene som jordens historie inndeles i. Den begynte for 542 millioner år siden og varer til i dag, dvs.

Ny!!: Jorden og Fanerozoikum · Se mer »

Faunaen i ediacara

Dickinsonia costata'', en ediacaraorganisme av ukjent slektskap med et vattert utseende. Faunaen i ediacara (eller i Vendia) er forhistoriske livsformer som representerer de eldste kjente former for komplisert flercellet liv på jorden.

Ny!!: Jorden og Faunaen i ediacara · Se mer »

Ferskvann

Kran fra ferskvannskilde i Sveits. Nok ferskvann er vitalt viktig for de fleste planter og dyr. Ferskvann er vann med bare et minimalt innhold av oppløste salter, spesielt natriumklorid, til forskjell fra saltvann og brakkvann.

Ny!!: Jorden og Ferskvann · Se mer »

Flat jord

Flat jord er en oppfatning om at jordens form er en flate eller som en flat skive.

Ny!!: Jorden og Flat jord · Se mer »

Forskning.no

forskning.no er en nettavis om norsk og internasjonal forskning.

Ny!!: Jorden og Forskning.no · Se mer »

Fotosyntese

Fotosyntesen (fra gresk, φώτο-, «bygge ved hjelp av lys», og σύνθεσις, «sette sammen») er en kjemisk prosess som bruker energi fra sollys til å omdanne karbondioksid til organiske forbindelser som for eksempel karbohydrater.

Ny!!: Jorden og Fotosyntese · Se mer »

Gabbro

Lyngengabbro grå fra en steinmur ved fergekaia i Lyngseidet. Gabbro er en magmatisk bergart, en dypbergart, eller noen ganger en intrusiv gangbergart, dannet under høyt trykk og høg temperatur.

Ny!!: Jorden og Gabbro · Se mer »

Geofysikk

Geofysikk er læren om jordens fysikk.

Ny!!: Jorden og Geofysikk · Se mer »

Geolog

jura ved Makhtesh Gadol i Israel. Geolog er en naturviter som studerer geologien hos en terrestrisk planet.

Ny!!: Jorden og Geolog · Se mer »

Geologi

«Oppbrytingen av Pangea», fra Alfred Wegeners ''Die Entstehung der Kontinente und Ozeane'', utgitt i 1929. Bildet viser rekonstruerte verdenskart for de geologiske tidsperiodene tidligkarbon, eocen og kvartær (pleistocen). Tyskeren Abaham Werner formulerte den såkalte neptunismen, et faglig blindspor som dominerte geologifaget i lang tid. Studiet av bergarter står sentralt i geologien. Her et stykke gabbro, en typisk tung og ung havbunnsbergart. Kalklag på Kypros. Med forståelsen av de sedimentære bergartenes lag (strata) ble det banet vei for en rekke erkjennelser innen geologien, evolusjonslæren og paleontologien. Den skotske geologen og stratigrafen Charles Lyell (1797-1875) øvde stor innflytelse på Darwins forståelse av jordens høye alder. Baltazar Mathias Keilhau - den norske geologiens pioner - portrettert av Christiane Schreiber ca. 1857. Geologi er læren om jordens opprinnelse, oppbygging og forandring.

Ny!!: Jorden og Geologi · Se mer »

Geologisk tidsskala

Tidsur uttrykt som «jordens klokke» hvor de ulike eoner og æraers varighet er riktig fremstilt. Tiden siden den kambriske eksplosjonen for 530 millioner år siden opptar bare12% av jordas historie. Viktige hendelser er markert. Tall i millioner år. Geologisk tidsskala er en sammenstilling av den tiden som har gått siden Jorden skaptes og frem til i dag.

Ny!!: Jorden og Geologisk tidsskala · Se mer »

Geosentrisme

De himmelske sfærer med jorden som midtpunkt Episykler. Med en ekstra sirkelbevegelse førsøkte man å forklare planetenes retrograde bevegelse. Geosentrisme er en modell som plasserer jorda som midtpunkt i universet, og lar sola og de andre planetene rotere rundt jorda.

Ny!!: Jorden og Geosentrisme · Se mer »

Geovitenskap

Tellus sett fra Apollo 17. Geovitenskap eller geofag er en gren av planetologien som omfatter vitenskapen rettet mot jordkloden som helhet.

Ny!!: Jorden og Geovitenskap · Se mer »

Granitt

Granitt er en magmatisk bergart som består av mer enn 35 % alkalifeltspat, mer enn 20 % kvarts, og mindre enn 35 % plagioklas.

Ny!!: Jorden og Granitt · Se mer »

Granodioritt

Fotomikrogram av et tynnslip av granodioritt fra Slovakia (invertert polarisert lys) Granodioritt er en magmatisk dypbergart som hovedsakelig består av kvarts og feltspat, med mer plagioklas enn kalifeltspat.

Ny!!: Jorden og Granodioritt · Se mer »

Grønnalger

* Prasinophyta.

Ny!!: Jorden og Grønnalger · Se mer »

Grønnstein

Grønnstein med mye kloritt Grønnstein er en regionalmetamorf bergart, som dannes når basalt og diabas utsettes for temperaturer på 300–450 °C og et trykk på 1–4 kilobar.

Ny!!: Jorden og Grønnstein · Se mer »

Grunnfjell

>65 mill. år Col-end Utbredelse av grunnfjellsskjold (brunt) som har vært stabilt siden prekambrium, videre grunnfjell som har gjennomgått fjellkjedefolding etter prekanbrium (lilla), og endelig nyere geologiske former som ikke er grunnfjell (grønt). De lilla områdene på østkysten er den nordamerikanske kollisjonssonen fra den kaledonske fjellkjedefoldingen - den østlige kollisjonssonen ligger i Skottland og Norge. Orogeniske grunnfjellsbånd fra den kaledonske fjellkjedefolding, som oppstod da kontinentene Laurentia og Baltika støtte sammen i devontiden. Kart over Nordens geologi, med restene av den Kaledonske fjellkjede i skrå skravur og olivengrønn farge, mens norsk grunnfjell er gjengitt i rosa farge. Rosa-grønne områder med skrå skravur er foldet, men her er det kaledonske dekket erodert bort og grunnfjellet stikker opp. Grunnfjell er en samlebetegnelse på de eldste geologiske provinsene på jorda, med normalt mer enn 570 millioner år gamle bergarter.

Ny!!: Jorden og Grunnfjell · Se mer »

Halveringstid

Halveringstiden til en størrelse som nedbrytes eksponentielt, er tiden det tar for størrelsen å falle til halvparten av den opprinnelige verdien.

Ny!!: Jorden og Halveringstid · Se mer »

Hav

Hav er det sammenhengende vannområdet som skiller kontinentene eller noen del av dette område.

Ny!!: Jorden og Hav · Se mer »

Havbunnsskorpe

Havbunnsskorpenes alder. De røde langs midthavsryggene er de nyeste, mens de blå langs kontinentalplatenes synkegrenser er de eldste. Havbunnsskorpe er en del av jordens litosfære  som flyter i havbassengene, i motsetning til kontinentalskorpene som består vesentlig av landfaste, tykkere deler av litosfæren.

Ny!!: Jorden og Havbunnsskorpe · Se mer »

Hawaii

Hawaii (Sandwichøyene) er USAs 50.

Ny!!: Jorden og Hawaii · Se mer »

Helium

Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.

Ny!!: Jorden og Helium · Se mer »

Himmellegeme

NASA Et himmellegeme er et legeme i verdensrommet, for eksempel.

Ny!!: Jorden og Himmellegeme · Se mer »

Hydrogen

Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.

Ny!!: Jorden og Hydrogen · Se mer »

Hydrosfære

Hydrosfæren (av gresk hydor, «vann» og sphaira, «kule») er betegnelsen på alt vann på jorda, i fast, flytende og gassform.

Ny!!: Jorden og Hydrosfære · Se mer »

Inge Lehmann

Inge Lehmann (født 13. mai 1888 i København, død 21. februar 1993 samme sted) var en dansk seismolog og geofysiker som oppdaget jordens indre kjerne.

Ny!!: Jorden og Inge Lehmann · Se mer »

Is

---- Snøfnugg av Wilson Bentley, 1902 En isblokk. Is på en høyde nær Alta dannet ved temperaturer under −30°C Is er et mineral av oksidklassen som er fellesnevneren for de 14 kjente faste fasene av vann.

Ny!!: Jorden og Is · Se mer »

Island

Island (islandsk: Ísland) er en republikk som omfatter en øy i Nord-Atlanteren på Den midtatlantiske ryggen, like syd for polarsirkelen.

Ny!!: Jorden og Island · Se mer »

Istid

Isdekket på Antarktis forteller at vi lever i en istid i glasiologisk forstand. Grafer som viser temperaturer, CO2-nivå og støvmengde på målestasjonen Vostok i Antarktis de siste 400 000 år, basert på boreprøver fra innlandsisen. Istid er et begrep innen geovitenskap og klimatologi som betegner en tidsperiode med lavere temperaturer, hvor større områder enn ellers er dekket av is.

Ny!!: Jorden og Istid · Se mer »

Jern

Jern er et grunnstoff med kjemisk symbol Fe (fra latin ferrum), det er et metall og har atomnummer 26.

Ny!!: Jorden og Jern · Se mer »

Jordens magnetfelt

Skjematisk tegning over feltlinjene tilhørende jordens magnetfelt. Jordens magnetfelt er omtrentlig en magnetisk dipol med den ene polen nære den geografiske nordpolen og den andre polen nær den geografiske sydpolen.

Ny!!: Jorden og Jordens magnetfelt · Se mer »

Jordskorpen

Tverrsnitt av jordens indre, med den ytre jordskorpa angitt i brunt og grått. Jordskorpen er den ytre del av Jorden og inngår sammen med øvre del av øvre mantel i litosfæren.

Ny!!: Jorden og Jordskorpen · Se mer »

Jupiter

Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.

Ny!!: Jorden og Jupiter · Se mer »

Kalium

Kalium eller kali (foreldet form) er et grunnstoff med kjemisk symbol K og atomnummer 19.

Ny!!: Jorden og Kalium · Se mer »

Kalk

Kalksteinsbrudd i Faxe i Danmark. Kalk er en betegnelse for kalsiumkarbonat CaCO3 eller kalsiumoksid CaO.

Ny!!: Jorden og Kalk · Se mer »

Karbondioksid

Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen parts per million (ppm) CO2 i atmosfæren fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 ppm i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur er årsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, algerer og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel.

Ny!!: Jorden og Karbondioksid · Se mer »

Karelia

Onega avgrenser republikken mot øst. Republikken Karelia (russisk: Республика Карелия – Respublika Karelija, karelsk: Karjalan tazavaldu, finsk: Karjalan tasavalta, engelsk: Republic of Karelia) er en av 21 republikker i den russiske føderasjonen beliggende i Russlands nordvestre hjørne.

Ny!!: Jorden og Karelia · Se mer »

Kjegle

En rett sirkulær kjegle og en skjev kjegle En kjegle (ev konus) er en tredimensjonal geometrisk form som består av en grunnflate som samles i et punkt (apex) over flaten.

Ny!!: Jorden og Kjegle · Se mer »

Kjemisk binding

En kjemisk binding er en binding mellom to eller flere atomer, ioner eller molekyler.

Ny!!: Jorden og Kjemisk binding · Se mer »

Kjerne

En kjerne er den viktigste, innerste eller mest robuste del av et objekt.

Ny!!: Jorden og Kjerne · Se mer »

Klimagass

En klimagass eller drivhusgass er en gass i atmosfæren som bidrar til drivhuseffekten, og som ved økte konsentrasjoner vil bidra til global oppvarming.

Ny!!: Jorden og Klimagass · Se mer »

Klor

Klor er et grunnstoff med kjemisk symbol Cl og atomnummer 17.

Ny!!: Jorden og Klor · Se mer »

Kola

Kola kan referere til.

Ny!!: Jorden og Kola · Se mer »

Komet

Kometen Hale-Bopp Kometen McNaught En komet (fra, astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne.

Ny!!: Jorden og Komet · Se mer »

Konglomerat (geologi)

Konglomerat er en sedimentær bergart.

Ny!!: Jorden og Konglomerat (geologi) · Se mer »

Kontinent

Australia), Antarktika Animasjon av kontinentenes utvikling Et kontinent (fra latin terra continens – «sammenhengende land») er et stort, sammenhengende landområde (fastland).

Ny!!: Jorden og Kontinent · Se mer »

Kontinentaldrift

Skisse av platene jordskorpen består av iht teorien om Platetektonikk, en utvidet versjon av teorien om Kontinentaldrift Kontinentaldrift er generelt bevegelse av kontinentalplater i forhold til hverandre, hvor litosfærens kontinentmasser flyter oppå den tyngre astenosfæren og endrer posisjon.

Ny!!: Jorden og Kontinentaldrift · Se mer »

Kosmisk stråling

Energispektrum for kosmisk stråling Kosmisk stråling betegner innenfor astrofysikk partikler som stammer fra en kilde utenfor jorden og som treffer jordens atmosfære med høy hastighet, gjerne nær lysets hastighet, men den kinetiske energien til partiklene varierer mye.

Ny!!: Jorden og Kosmisk stråling · Se mer »

Kroatia

Kroatia (kroatisk: Hrvatska), offisielt Republikken Kroatia (kroatisk: Republika Hrvatska) er et land i Europa som grenser mot Adriaterhavet i sørvest, Slovenia i nordvest, Ungarn i nord samt Serbia, Bosnia-Hercegovina og Montenegro i øst.

Ny!!: Jorden og Kroatia · Se mer »

Kull

Kullbiter Kull eller kol er en fellesbetegnelse på en rekke karbonholdige organiske bergarter, stort sett dannet av planterester.

Ny!!: Jorden og Kull · Se mer »

Kultur

Kultur (latin: colere eller cultura, «dyrke», «bearbeide» eller «kultivere») er et mye brukt, men vanskelig definert uttrykk med flere betydninger.

Ny!!: Jorden og Kultur · Se mer »

Kvartsdioritt

Kvartsdioritt (porfyritt) er en magmatisk bergart, en dypbergart.

Ny!!: Jorden og Kvartsdioritt · Se mer »

Kvartsitt

Kvartsitt er en hard metamorf bergart som opprinnelig har vært sandstein.

Ny!!: Jorden og Kvartsitt · Se mer »

Kvitsjøen

Kart over Kvitsjøen. Kvitsjøen, Kvitehavet eller Hvitehavet (russisk Бе́лое мо́ре (Bjeloje More), «hvite hav») er en stor innbuktning av Nordishavet i det nordvestlige Russland, sør for Barentshavet.

Ny!!: Jorden og Kvitsjøen · Se mer »

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen.

Ny!!: Jorden og Latin · Se mer »

Laurentia

plattform. Laurentia er et tidligere kontinent og idag gjenstående som en kraton i Nord-Amerika.

Ny!!: Jorden og Laurentia · Se mer »

Litosfære

Tverrsnitt av jordens indre. Litosfære («steinete sfære», fra gresk λίθος (lithos), «stein») er det faste, ytterste laget på en steinete planet.

Ny!!: Jorden og Litosfære · Se mer »

Liv

Liv er fenomenet som skiller bakterier, dyr og andre organismer fra døde organismer og fra anorganiske (ikke-organiske) gjenstander som krystaller.

Ny!!: Jorden og Liv · Se mer »

Lofoten

Medlemmer av Lofotrådet (grønn i nord) Lofoten (nordsamisk: Lofuohta eller Váhki) er en øygruppe i Nordland fylke som ligger på 67.

Ny!!: Jorden og Lofoten · Se mer »

Luft

200px Luft er en samling gasser, partikler og dråper som utgjør atmosfæren rundt jorden.

Ny!!: Jorden og Luft · Se mer »

Magmatisk bergart

>65 mill. år Col-end Vulkan. Magma strømmer opp til jordoverflaten, avkjøles og blir til magmatiske bergarter. De sedimentære bergartene i jordplaten løses opp og smeltes sammen med magmaen. Bergarter «dør» og «fødes». Magmatisk bergart, eller størkningsbergart, er i geologien en av de tre hovedgruppene av bergarter på jorda - de andre er sedimentære bergarter og metamorfe bergarter.

Ny!!: Jorden og Magmatisk bergart · Se mer »

Magnesium

Magnesium er et grunnstoff med kjemisk symbol Mg og atomnummer 12.

Ny!!: Jorden og Magnesium · Se mer »

Magnet

En «hesteskomagnet» laget av en spesiell jernlegering. Magneten har form som en hestesko slik at de to magnetiske polene er nær hverandre og skaper et sterkt magnetfelt som kan løfte et tungt jernstykke. En magnet er et objekt som omgir seg med et magnetisk felt.

Ny!!: Jorden og Magnet · Se mer »

Magnetfelt

Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.

Ny!!: Jorden og Magnetfelt · Se mer »

Maldivene

Republikken Maldivene er en stat i Indiahavet, sør-sørvest for India som består av en gruppe atoller.

Ny!!: Jorden og Maldivene · Se mer »

Mantelen

Illustrasjon av jordens lag, med mantelen angitt i lyst og mørkt oransje. Mantelen, som betyr kappe, ligger under jordskorpa og over jordens kjerne.

Ny!!: Jorden og Mantelen · Se mer »

Marianergropen

23. januar 1960 Marianergropen (ofte skrevet Marianegropen) er verdens dypeste dyphavsgrop.

Ny!!: Jorden og Marianergropen · Se mer »

Mars (planet)

Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.

Ny!!: Jorden og Mars (planet) · Se mer »

Månen

Månen er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.

Ny!!: Jorden og Månen · Se mer »

Menneske

* ? H. s. denisova.

Ny!!: Jorden og Menneske · Se mer »

Metamorfose (geologi)

Metamorfose er en omdanning eller endring i sammensetningen av bergarter.

Ny!!: Jorden og Metamorfose (geologi) · Se mer »

Meteoritt

Månemeteoritten ALH81005 Marsmeteoritten ALH84001 inneholder formasjoner som enkelte forskere tror kan være fossiler. Ordinær kondritt ''NWA 869'' En meteoritt (gresk: μετέωρος, metéōros) er en meteoroide som har falt ned på jorden gjennom atmosfæren som en meteor.

Ny!!: Jorden og Meteoritt · Se mer »

Milutin Milanković

Milutin Milanković (serbisk (kyrillisk): Милутин Миланковић, født 28. mai 1879 i Dalj i det daværende Østerrike-Ungarn, død 12. desember 1958 i Beograd i Jugoslavia) var en serbisk byggingeniør og geofysiker, best kjent for sin teori om istider.

Ny!!: Jorden og Milutin Milanković · Se mer »

Mineral

Beryll Mineraler er homogene, naturlig forekommende, faste, uorganiske stoffer med en definert krystallstruktur av atomer av bestemte grunnstoffer som sitter i bestemte posisjoner.

Ny!!: Jorden og Mineral · Se mer »

Mount Everest

Mount Everest (sanskrit, eller tibetansk) er verdens høyeste fjell, moh. (målt på snødekket).

Ny!!: Jorden og Mount Everest · Se mer »

Natrium

Symbol: Na Modell av et natriumion. Et natriumion er et elektrisk positivt ladet natriumatom Symbol: Na+ Natrium er et grunnstoff med kjemisk symbol Na og atomnummer 11.

Ny!!: Jorden og Natrium · Se mer »

Natt

Verda om natta slik ho ser ut frå verdsrommet (Samansett satellittbilde frå NASA) Månelys natt ved Bjertnessjøen i Romeriksåsene. Natt er tiden når et område vender vekk fra solen slik at det er mørkt.

Ny!!: Jorden og Natt · Se mer »

Naturlig satellitt

Utvalgte måner sammenlignet med Jorden og jordens egen måne. En naturlig satellitt, måne eller drabant er et himmellegeme som går i bane rundt en planet, dvergplanet eller asteroide.

Ny!!: Jorden og Naturlig satellitt · Se mer »

Nedbør

Regnbyge i Danmark Nedbør er en meteorologisk betegnelse for vann som treffer jordens overflate.

Ny!!: Jorden og Nedbør · Se mer »

Nedslagsteorien

En kunstners forestilling av sammenstøtet som man antar kan ha stått for dannelsen av månen. Nedslagsteorien framstiller månens dannelse som et resultat av en kollisjon mellom en ung jord og et Mars-lignende objekt.

Ny!!: Jorden og Nedslagsteorien · Se mer »

Neptun (planet)

Neptun er den åttende og ytterste planeten i solsystemet regnet fra solen, og den eneste planeten det er umulig å se fra jorden med det blotte øyet.

Ny!!: Jorden og Neptun (planet) · Se mer »

Nitrogen

Nitrogen eller kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.

Ny!!: Jorden og Nitrogen · Se mer »

Nordstjernen

Nordstjernens posisjon (Ursa Major.

Ny!!: Jorden og Nordstjernen · Se mer »

Oksygen

Oksygen (fra gresk ὀξύς, oxys, «syre», bokstavelig «skarp», fra smaken av syrer, og -γενής, -genēs, «produsent», bokstavelig «opphav»), eldre betegnelse surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.

Ny!!: Jorden og Oksygen · Se mer »

Organisme

rekken ''Mycetozoa'' En organisme er et levende vesen; et individ av eller en representant for en biologisk art, eksempelvis et dyr, en plante, en sopp eller mikroorganisme.

Ny!!: Jorden og Organisme · Se mer »

Ozon

Modell av et ozonmolekyl. Kjemisk formel: O3 Ozon (O3) er en allotrop form av oksygen, et ustabilt molekyl som er satt sammen av 3 oksygenatomer.

Ny!!: Jorden og Ozon · Se mer »

Ozonlaget

Ozonlaget er den del av stratosfæren, i ca.

Ny!!: Jorden og Ozonlaget · Se mer »

Peridotitt

Peridotitt er en ultramafisk magmatisk bergart med et svært høyt innhold av olivin.

Ny!!: Jorden og Peridotitt · Se mer »

Planet

En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.

Ny!!: Jorden og Planet · Se mer »

Planetsystem

En kunstners oppfatning av et planetsystem. Et planetsystem eller solsystem består av en rekke ikke-stjernelegemer som går i bane rundt en stjerne, slik som planeter, dvergplaneter, måner, asteroider, kometer og kosmisk støv.

Ny!!: Jorden og Planetsystem · Se mer »

Planter

* Blåalger, Glaukofytter (Glaucocystophyta).

Ny!!: Jorden og Planter · Se mer »

Platetektonikk

Kart over de tektoniske platene slik de er kartlagt i dag. Platene ble kartlagt i andre del av det 20. århundre. De tektoniske platene med arealet bevart Platetektonikk (stammer fra det greske ordet τέκτων «téktōn» som betyr «bygger») er innenfor geologi den vitenskapen som utforsker og forklarer jordskorpens bevegelse.

Ny!!: Jorden og Platetektonikk · Se mer »

Polarsirklene

annen verdenskrig.) Kart som viser den nordlige polar­sirkelen markert som en stiplet sirkel. Krysset i midten er 90° N. De konsentriske heltrukne blå sirklene utover fra midten er: 80° N, 70° N og 60° N; deler av 50° N er også vist. Nullmeridianen er linjen som går rett nedover fra Nordpolen. Kart som viser den sørlige polar­sirkelen markert som en stiplet sirkel. 90° S er i midten.De konsentriske heltrukne blå sirklene utover fra midten er: 80° S, 70° S og 60° S; små deler av 50° S er også vist. Nullmeridianen er linjen som går rett oppover fra Sydpolen. Roberto González. Polarsirklene er to av de fem viktige breddesirklene på jordoverflaten.

Ny!!: Jorden og Polarsirklene · Se mer »

Prokaryoter

* arkebakterier.

Ny!!: Jorden og Prokaryoter · Se mer »

Proterozoikum

Tidsur hvor proterozoikum (blått) opptar nesten halve jordas historie. Viktgie hendelser er tegnet inn. Columbia omkring 1740 millioner år siden. De små platene vest for Norge og Grønland er en mulig plassering av Kola og Karelen med dannelsen av deres fjellkjeder Karelidene og Saamidene. Columbia for 1590 millioner år siden. Superkontinentet er intakt, men flyter gradvis sørover og dreier mot klokken. Oransje prikker viser intens magmatisk aktivitet. Columbias oppløsningsprosess for 1260 millioner år siden, med intens magmatisk aktivitet og dannelse av kimberlitt under restene av superkontinentet. Kart over jorden omkring 1040 millioner år siden, hvor Rodinia dannes av restene av Columbia. Proterozoikum er det midterste av eonene som jordens historie inndeles i. Det begynte for 2,5 milliarder år siden og sluttet for 542 millioner år siden.

Ny!!: Jorden og Proterozoikum · Se mer »

Protoplanet

Protoplanetar skive En protoplanet (fra det greske πρώτος, protos, «første») er en forgjenger til en planet i dens utvikling.

Ny!!: Jorden og Protoplanet · Se mer »

Protoplanetarisk skive

En protoplanetarisk skive i Oriontåken. jetstrømmer, et vanlig foreteelse for disse fenomenene. En kunstners bilde av en protoplanetarisk skive. En protoplanetarisk skive er en roterende skive med tett gass som omgir en svært ung stjerne, en T Tauri-stjerne eller en Herbig-Ae/Be-stjerne.

Ny!!: Jorden og Protoplanetarisk skive · Se mer »

Rodinia

Kart over jorden omkring 1040 millioner år siden, hvor Rodina dannes av restene av Columbia. Rodinia (av russisk Родина, Moderland), er et tidligere superkontinent som trolig eksisterte for 1300 - 700 millioner år siden - altså fra midtre til nyere proterozoikum.

Ny!!: Jorden og Rodinia · Se mer »

Russland

Russland (russisk), offisielt Den russiske føderasjon (russisk), er et land i det nordlige Eurasia.

Ny!!: Jorden og Russland · Se mer »

Sandstein

Sandstein er en sedimentær bergart dannet av sandkorn bundet sammen ved et bindemiddel.

Ny!!: Jorden og Sandstein · Se mer »

Sør-Varanger

Sør-Varanger kommune (tidligere Sydvaranger, nordsamisk: Mátta-Várjjaga gielda) er en norsk kommune i Finnmark.

Ny!!: Jorden og Sør-Varanger · Se mer »

Sedimentær bergart

Kjetil Lenes Sandstein i Lower Antelope Canyon som er forvitret av vær og vind. Sedimentære bergarter eller avsetningsbergarter består av konsoliderte sedimenter.

Ny!!: Jorden og Sedimentær bergart · Se mer »

Seismikk

Seismikk er en geofysisk måte å undersøke undergrunnen på.

Ny!!: Jorden og Seismikk · Se mer »

Senit

Zenit og nadir Senit (Zenit) er det punktet på himmelen som er loddrett over observatøren (elevasjon 90°); det vil si en loddrett linje trukket gjennom observatøren og videre ut i verdensrommet treffer himmelhvelvningen.

Ny!!: Jorden og Senit · Se mer »

Siderisk år

Ett siderisk år er tiden det tar sola å komme tilbake til samme posisjon med hensyn til stjernene på stjernehimmelen.

Ny!!: Jorden og Siderisk år · Se mer »

Silikat

Silikater er kjemiske forbindelser mellom silisium (Si) og andre grunnstoffer.

Ny!!: Jorden og Silikat · Se mer »

Sjøis

Kart over sjøisens typiske yttergrense i Arktis i mars og september.Karttegneren har ikke opplyst hvilke kilder kartet bygger på. Kartet må derfor brukes med forsiktighet. Lars H. Smedsrud, 2009 Erlend Bjørtvedt, 2011 Sjøis (eller havis) er enhver type is som finnes til sjøs, og som består av frosset sjøvann.

Ny!!: Jorden og Sjøis · Se mer »

Skalldyr

Skalldyrtallerken med kokte hummer og krabber. Skalldyr er en ikke-systematisk gruppe og brukes som en fellesbetegnelse om krepsdyr og skjell.

Ny!!: Jorden og Skalldyr · Se mer »

Skifer

Skifer er en metamorf eller sedimentær bergart, dannet ved at sand, leire og grus har blitt avsatt (sedimentert) på bunnen av et større vann eller i havet.

Ny!!: Jorden og Skifer · Se mer »

Solen

Solen, eller sola, er stjernen i sentrum av solsystemet som jorden og andre objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.

Ny!!: Jorden og Solen · Se mer »

Solluminositet

Solluminositet, L_\bigodot, er en konstant luminositetsenhet (effekt utstrålt i form av fotoner) som benyttes innen astronomien for å angi luminositeten hos stjerner.

Ny!!: Jorden og Solluminositet · Se mer »

Solstråling

atmosfæren. Solstråling er strålingsenergi sendt ut fra solen, og da særlig elektromagnetisk energi.

Ny!!: Jorden og Solstråling · Se mer »

Solsystemet

Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det planetsystemet som består av blant annet solen, jorden og månen.

Ny!!: Jorden og Solsystemet · Se mer »

Soltid

Sola og en gitt fjern stjerne begge på maks høyde. Ved tid 2 har planeten rotert 360° og den fjerne stjerna er igjen på maks høyde (1→2.

Ny!!: Jorden og Soltid · Se mer »

Solvind

Nordlys, som blir skapt når solvind når jorden. Diagram som viser hvordan ionehalen (blå) på en komet alltid er rettet vekk fra sola. En solvind er en strøm av ladde partikler/plasma som blir slynget ut av den ytterste atmosfæren rundt en stjerne.

Ny!!: Jorden og Solvind · Se mer »

Sopper

* Asellariaceae.

Ny!!: Jorden og Sopper · Se mer »

Stanford University

Stanford University er et privat amerikansk universitet i Stanford utenfor Palo Alto i California.

Ny!!: Jorden og Stanford University · Se mer »

Stat

En stat er et sett institusjoner som innehar autoritet til å lage regler som styrer folket i ett eller flere samfunn og har indre og ytre suverenitet over et bestemt territorium.

Ny!!: Jorden og Stat · Se mer »

Stillehavet

Kart over Stillehavet Stillehavet er Jordens største havområde.

Ny!!: Jorden og Stillehavet · Se mer »

Stromatolitter

Prekambriske stromatolitter i Siyeh Formation i Glacier National Park i USA. Moderne stromatolitter i Shark Bay i Vest-Australia. Stromatolitter ved Lake Thetis i Vest-Australia Stromatolitter, algematter, (fra gresk strōma, matte, lag, stratum, og lithos, bergart) er laminerte sedimentære strukturer dannet ved lagvis binding av kalkslam på overflaten av kolonier med blågrønnbakterier eller grønnalger.

Ny!!: Jorden og Stromatolitter · Se mer »

Subduksjonssone

Juan de Fuca-platen synker under den nordamerikanske platen og danner en subduksjonssone ved Kaskadefjellene. En subduksjonssone er et grenseområde i litosfæren der to litosfæreplater kolliderer med hverandre hvorpå den ene platen tvinges ned under den andre (såkalt subduksjon) og synker ned i mantelen.

Ny!!: Jorden og Subduksjonssone · Se mer »

Subtropisk klima

Subtropisk klima Subtropisk klima har en lang og varm sommer, der middeltemperaturen for varmeste måned er over +22 grader celsius.

Ny!!: Jorden og Subtropisk klima · Se mer »

Svovel

Svovel er et grunnstoff med kjemisk symbol S og atomnummer 16.

Ny!!: Jorden og Svovel · Se mer »

Temperert klima

Verdenskart med varmtempererte klimasoner merket med grønt og kaldtempererte klimasoner med fiolett. Temperert klima er et klima man finner mellom de arktiske og de subtropiske områdene.

Ny!!: Jorden og Temperert klima · Se mer »

Terrestrisk planet

De indre planetene med innbyrdes størrelsesforhold. En terrestrisk planet, tellurisk planet eller steinplanet er en planet som hovedsakelig er oppbygd av silikatbergarter.

Ny!!: Jorden og Terrestrisk planet · Se mer »

Tetthet

Tetthet eller densitet er et mål for en gitt egenskap per volum.

Ny!!: Jorden og Tetthet · Se mer »

Theia (planet)

En kunstners forestilling av Theia i sammenstøt med jorden. Theia er navnet på en hypotetisk planet, som ifølge en teori om månens dannelse, kolliderte med proto-jorden (Eros) for om lag 4,53 milliarder år siden.

Ny!!: Jorden og Theia (planet) · Se mer »

Tidevann

Skjematisk tegning av tidevann: A: Solen, månen og jorden ligger på linje (spring). B: 90 grader mellom solen-jordens akse og månen-jordens akse (nipp). 1: Solen. 2: Jorden. 3: Månen. 4: Solens tiltrekningskraft. 5: Månens tiltrekningskraft. Tegnet av: MesserWoland. Tidevann i Norge. Høyvann og lavvann i Fundybukten på syd­øst­kysten av Canada. Tidevann er en periodisk variasjon i vannstanden i havet.

Ny!!: Jorden og Tidevann · Se mer »

Tropisk år

Tropisk år er betegnelsen på den nøyaktige tiden det tar jorden å passere én hel runde rundt solen, nærmere bestemt tidsrommet mellom to jevndøgn.

Ny!!: Jorden og Tropisk år · Se mer »

Tropisk klima

Verdenskart der tropene er merket med rødt. Tropisk klima er ifølge Köppens system for klimaklassifikasjon et ikke-tørt klima hvor alle 12 måneder i året har en middeltemperatur som overstiger 18 °C.

Ny!!: Jorden og Tropisk klima · Se mer »

Ultrafiolett stråling

Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).

Ny!!: Jorden og Ultrafiolett stråling · Se mer »

Universet

Diagrammer over universet i ''Det katalanske atlaset'' fra det 14. århundret Universet er alt som eksisterer av tid og rom, og innholdet i rommet, herunder materie og stråling.

Ny!!: Jorden og Universet · Se mer »

Vann

Vann (uttale) eller vatn (fra norrønt vatn) er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.

Ny!!: Jorden og Vann · Se mer »

Varmepunkt

Global fordeling av 44 kjente varmepunkt. Kart over Stillehavet som viser en rekke kjeder av påståtte varmepunktøyer - Hawaii, Aleutene, og Kurillene. Foreslått utbredelse av søylestrømmer, etter G. R. Foulger.G.R.Foulger, ''Plates vs. Plumes: A Geological Controversy'', Wiley-Blackwell, 2010. ISBN 978-1-4051-6148-0 Varmepunkt eller manteldiapir (engelsk «hot spot») er innenfor geologien de steder på jordens overflate der det strømmer magmatisk lava opp gjennom en søylestrøm («mantel plume») helt nede fra mantelen, noe som også kan skje midt inne på kontinenter.

Ny!!: Jorden og Varmepunkt · Se mer »

Vega (stjerne)

Vega (Alpha Lyrae) er den sterkeste stjernen i stjernebildet Lyren (latin Lyra) og den femte sterkeste stjernen på stjernehimmelen, målt etter tilsynelatende lysstyrke.

Ny!!: Jorden og Vega (stjerne) · Se mer »

Vendekretsene

Krepsens vendekrets (den nordlige vendekrets). Stenbukkens vendekrets (den sydlige vendekrets). Roberto González. Vendekretsene (vendesirklene) er to av de fem viktige parallell­sirklene på jordoverflaten.

Ny!!: Jorden og Vendekretsene · Se mer »

Venus

Venus er den andre planeten fra solen og den tredje minste i solsystemet.

Ny!!: Jorden og Venus · Se mer »

Verdens befolkning

Kart over land kategorisert etter befolkningsmengde. Kina og India er de eneste to land med en befolkningsmengde over en milliard (2014) Jordas befolkning inndelt etter verdensdel målt i prosenter fra 1750 til 2005 Verdens befolkning er den totale summen av mennesker som lever på jorden i et gitt tidspunkt.

Ny!!: Jorden og Verdens befolkning · Se mer »

Vind

Vind skaper bevegelse i en vannoverflate. ''(Foto: Malene Thyssen)'' Vind er kvasi-horisontale luftbevegelser i atmosfæren, som kommer av ujevn oppvarming av Jordens overflate.

Ny!!: Jorden og Vind · Se mer »

Vulkan

Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.

Ny!!: Jorden og Vulkan · Se mer »

1909

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Jorden og 1909 · Se mer »

1913

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Jorden og 1913 · Se mer »

1936

1936 (MCMXXXVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en onsdag.

Ny!!: Jorden og 1936 · Se mer »

1950

1950 (MCML) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.

Ny!!: Jorden og 1950 · Se mer »

3. januar

3.

Ny!!: Jorden og 3. januar · Se mer »

3. juli

3.

Ny!!: Jorden og 3. juli · Se mer »

Omdirigeringer her:

Den blå planeten, Jorda, Jordens historie, Jordens overflate, Jordkloden, Jordoverflaten, , 🌍.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »