Raskere tilgang enn browser!
32 relasjoner: Alder (geologi), Arkeikum, Devon (geologi), Eocen, Eon (geologi), Epoke (geologi), Fanerozoikum, Geologi, Geologisk tidsskala, Holocen, Jura (geologi), Kambrium, Karbon (geologi), Kenozoikum, Kritt (geologi), Mesozoikum, Miocen, Neogen, Oligocen, Ordovicium, Paleocen, Paleogen, Paleozoikum, Periode (geologi), Perm (geologi), Pleistocen, Pliocen, Prekambrium, Proterozoikum, Silur, Stratigrafi, Trias.
Alder (geologi)
I geologien er alder et tidsavsnitt i jordens historie.
Ny!!: Jordens tidsaldre og Alder (geologi) · Se mer »
Arkeikum
Tidsur hvor arkeikum (grått) opptar nesten halve jordas historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Arkeikum (gresk αρχαίος.
Ny!!: Jordens tidsaldre og Arkeikum · Se mer »
Devon (geologi)
Rekonstruksjon av kontinentene for 380 millioner år siden. Devon var en periode i jordens oldtid.
Ny!!: Jordens tidsaldre og Devon (geologi) · Se mer »
Eocen
''Mesonyx'', et ulveaktig pattedyr fra eocentiden Eocen (56-33,9 millioner år siden) følger paleocen (65-56 millioner år siden) og er den nest eldste tidsepoken i tertiærperioden.
Ny!!: Jordens tidsaldre og Eocen · Se mer »
Eon (geologi)
Tidsur med eonene arkeikum (grått), proterozoikum (blått) og fanerozoikum (grønt-brunt-rosa). Viktige hendelser er markert. I geologien er eon et av de største tidsavsnittene i jordens historie.
Ny!!: Jordens tidsaldre og Eon (geologi) · Se mer »
Epoke (geologi)
En epoke er i geologien et tidsavsnitt i jordens historie.
Ny!!: Jordens tidsaldre og Epoke (geologi) · Se mer »
Fanerozoikum
Fanerozoikum er den yngste av eonene som jordens historie inndeles i. Den begynte for 542 millioner år siden og varer til i dag, dvs.
Ny!!: Jordens tidsaldre og Fanerozoikum · Se mer »
Geologi
«Oppbrytingen av Pangea», fra Alfred Wegeners ''Die Entstehung der Kontinente und Ozeane'', utgitt i 1929. Bildet viser rekonstruerte verdenskart for de geologiske tidsperiodene tidligkarbon, eocen og kvartær (pleistocen). Tyskeren Abaham Werner formulerte den såkalte neptunismen, et faglig blindspor som dominerte geologifaget i lang tid. Studiet av bergarter står sentralt i geologien. Her et stykke gabbro, en typisk tung og ung havbunnsbergart. Kalklag på Kypros. Med forståelsen av de sedimentære bergartenes lag (strata) ble det banet vei for en rekke erkjennelser innen geologien, evolusjonslæren og paleontologien. Den skotske geologen og stratigrafen Charles Lyell (1797-1875) øvde stor innflytelse på Darwins forståelse av jordens høye alder. Baltazar Mathias Keilhau - den norske geologiens pioner - portrettert av Christiane Schreiber ca. 1857. Geologi er læren om jordens opprinnelse, oppbygging og forandring.
Ny!!: Jordens tidsaldre og Geologi · Se mer »
Geologisk tidsskala
Tidsur uttrykt som «jordens klokke» hvor de ulike eoner og æraers varighet er riktig fremstilt. Tiden siden den kambriske eksplosjonen for 530 millioner år siden opptar bare12% av jordas historie. Viktige hendelser er markert. Tall i millioner år. Geologisk tidsskala er en sammenstilling av den tiden som har gått siden Jorden skaptes og frem til i dag.
Ny!!: Jordens tidsaldre og Geologisk tidsskala · Se mer »
Holocen
Temperatursvingninger i holocen. Holocen (fra 11 700 år før vår tid) er den andre og yngste epoken i kvartær.
Ny!!: Jordens tidsaldre og Holocen · Se mer »
Jura (geologi)
Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Jura (J) til venstre for midten, nåtiden helt til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Kalksteinsformer fra jura i det sørlige Israel. Dinosaurene dominerte landjorda i jura - her en Europasaurus. Fiskeøgle fra Holzmaden i Tyskland. Jura er den midterste perioden i jordens mellomalder, og kalles tidvis for «reptilenes tidsalder».
Ny!!: Jordens tidsaldre og Jura (geologi) · Se mer »
Kambrium
Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Kambrium helt til høyre og nåtiden helt til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Fossil ormliknende skapning fra Maotianshan i Yunnan-provinsen, Kina. trilobitt fra Burgess Shale i Canada, med fossilerte «myke» kroppsdeler (antenner og ben). De er drøye 500 millioner år gamle. Kambrium er den eldste perioden i jordens oldtid (Paleozoikum).
Ny!!: Jordens tidsaldre og Kambrium · Se mer »
Karbon (geologi)
Kart som viser fjellkjeder dannet under den varisciske orogenese, også kjent som den hercynske fjellkjedefoldingen. Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Karbon (C) sees mot høyre for midten, nåtiden til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Bregner og trebregner. Omtrent slik har sumpskogene i karbon tatt seg ut panserpadde Karbon eller kullperioden er en periode i jordens oldtid.
Ny!!: Jordens tidsaldre og Karbon (geologi) · Se mer »
Kenozoikum
Tidsur hvor konozoikum (K, rosa) utgjør bare 2 prosent av jordhistorien. Den avslutter inntil videre fanerozoikum (grønt-brunt-rosa). Viktige hendelser er tegnet inn. En fossil stein fra jordens nytid Kenozoikum eller jordens nytid er en den geologiske æraen som vi lever i. Den begynte for 66 millioner år siden.
Ny!!: Jordens tidsaldre og Kenozoikum · Se mer »
Kritt (geologi)
Rekonstruksjon av kontinentenes posisjon for om lag 100 millioner år siden. Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Kritt (K) sees midt i venstre halvdel av grafen, nåtiden helt til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Kritt er den yngste perioden i jordens mellomalder.
Ny!!: Jordens tidsaldre og Kritt (geologi) · Se mer »
Mesozoikum
Tidsur hvor mesozoikum (M, brunt) utgjør bare 5 prosent av jordhistorien. Den utgjør midten av fanerozoikum (grønt-brunt-rosa). Viktige hendelser er tegnet inn. Mesozoikum eller jordens mellomalder er den midterste æraen i fanerozoikum.
Ny!!: Jordens tidsaldre og Mesozoikum · Se mer »
Miocen
Elefantdyret ''Deinotherium'' var vanlig i Europa i miocen Miocen (23–5,3 millioner år siden) følger oligocen (34–23 millioner år siden) og er første epoken i neogen.
Ny!!: Jordens tidsaldre og Miocen · Se mer »
Neogen
Neogen er en periode som sammen med paleogen og kvartær utgjør jordens nytid (kenozoikum).
Ny!!: Jordens tidsaldre og Neogen · Se mer »
Oligocen
Oligocen (34–23 millioner år siden) følger eocen (56–34 millioner år siden) og er den tredje eldste tidsepoken i tertiærperioden.
Ny!!: Jordens tidsaldre og Oligocen · Se mer »
Ordovicium
Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Ordovicium (O) langt mot høyre, nåtiden til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Ti meter tykk vegg av sedimentære bergarter av kalk- og sandstein fra Ordovicium, Ersvika helt sør i Hurum. Overgangen mellom mellom lys grå kalkstein avsatt i grunt vann i ordovicium og mørk brun slamstein avsatt på dypt vann fra den påfølgende perioden silur på Hovedøya, Oslofjorden. Lagene har blitt snudd opp-ned i dannelsen av den kaledonske fjellkjeden. Fjellkjedefoldingen presset sammen de stratigrafiske lagene i bølgeformede former, og da erosjon fjernet «bølgetoppene» kunne man oppnå den effekten at de lagene som egentlig lå lavere, ble liggende øverst på steder hvor toppen av det stratigrafiske laget var erodert bort. Ordovicium er en periode i jordens oldtid.
Ny!!: Jordens tidsaldre og Ordovicium · Se mer »
Paleocen
Paleocen er den eldste geologiske tidsepoken i tertiærperioden (65-56 millioner år siden).
Ny!!: Jordens tidsaldre og Paleocen · Se mer »
Paleogen
Paleogen er en periode som sammen med de påfølgende neogen og kvartær utgjør jordens nytid (kenozoikum).
Ny!!: Jordens tidsaldre og Paleogen · Se mer »
Paleozoikum
Tidsur hvor paleozoikum (P, lysgrønt) utgjør bare 5 prosent av jordhistorien. Den innleder fanerozoikum (grønt-brunt-rosa). Viktige hendelser er tegnet inn. Paleozoikum eller jordens oldtid er den eldste æraen i fanerozoikum.
Ny!!: Jordens tidsaldre og Paleozoikum · Se mer »
Periode (geologi)
I geologien er periode et tidsavsnitt i jordens historie.
Ny!!: Jordens tidsaldre og Periode (geologi) · Se mer »
Perm (geologi)
Rekonstruksjon av jordklodens kontinenter for 280 millioner år siden. Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Perm (P) i midten, nåtiden til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Kart som viser utbredelsen på superkontinentet Pangaea av skog med frøbregnegruppen Glossopteris i dagens Sør-Amerika (1), Afrika (2), Madagaskar (3), India (4), Antarktis (5) og Australia (6). Utstilling av en tekt perm-flora og -fauna, ved ''Royal Ontario Museum'' i Toronto. Dimetrodon og Eryops fra tidlig Perm, Nord-Amerika. Fremstilling av store masseutryddelser, hvorav permtidens utdøing («End P») var den mest dramatiske. Perm er den yngste perioden i jordens oldtid (Paleozoikum), fra 299.0 ± 0.8 til 251.0 ± 0.4 millioner år siden.
Ny!!: Jordens tidsaldre og Perm (geologi) · Se mer »
Pleistocen
CO2-innhold i atmosfæren og tilsvarende varme og kalde perioder i midtre og sen pleistocen Pleistocen (– år siden) følger pliocen (– år siden) og er den første epoken i kvartær.
Ny!!: Jordens tidsaldre og Pleistocen · Se mer »
Pliocen
Pliocen (5 333 000–2 588 000 år siden) følger miocen (23–5,3 millioner år siden) og er den siste epoken i neogen.
Ny!!: Jordens tidsaldre og Pliocen · Se mer »
Prekambrium
Tidsur hvor prekambrium framstår i grått og blått, og opptar 87% av jordhistorien. Prekambrium består av to eoner: arkeikum (grått) og proterozoikum (blått). Virveldyr oppstod i prekambrium, men det prekambriske eonet er mest kjent for sine fossile stromatolitter, som her fra Glacier nasjonalpark i USA. Berggrunnskart som viser prekambriske bergarter i rødt, orange og rosa. De grønne (kaledonske) bergartene er delvis prekambriske på nordvestlandet. Kystlinjen i prekambrium er angitt med en blå linje, og området innenfor denne utgjør Det Baltiske skjold. Prekambrium (jordens urtid) er den delen av jordens historie som er eldre enn kambrium (latin prae.
Ny!!: Jordens tidsaldre og Prekambrium · Se mer »
Proterozoikum
Tidsur hvor proterozoikum (blått) opptar nesten halve jordas historie. Viktgie hendelser er tegnet inn. Columbia omkring 1740 millioner år siden. De små platene vest for Norge og Grønland er en mulig plassering av Kola og Karelen med dannelsen av deres fjellkjeder Karelidene og Saamidene. Columbia for 1590 millioner år siden. Superkontinentet er intakt, men flyter gradvis sørover og dreier mot klokken. Oransje prikker viser intens magmatisk aktivitet. Columbias oppløsningsprosess for 1260 millioner år siden, med intens magmatisk aktivitet og dannelse av kimberlitt under restene av superkontinentet. Kart over jorden omkring 1040 millioner år siden, hvor Rodinia dannes av restene av Columbia. Proterozoikum er det midterste av eonene som jordens historie inndeles i. Det begynte for 2,5 milliarder år siden og sluttet for 542 millioner år siden.
Ny!!: Jordens tidsaldre og Proterozoikum · Se mer »
Silur
Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Silur (S) sees mot høyre, nåtiden til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Overgangen mellom sen-ordovicisk brunlig stein med kalknoller fra grunt vann i ordovicium og svart leirskifer avsatt på dypt vann fra den påfølgende perioden silur på Hovedøya, Oslofjorden. Lagene har blitt snudd i dannelsen av den den kaledonske fjellkjede, kombinert med erosjon av foldede lag. Silur er en meget kort periode i jordens oldtid.
Ny!!: Jordens tidsaldre og Silur · Se mer »
Stratigrafi
Salta (Argentina) Kalklag på Kypros som viser avleiringer av sedimenter Stratigrafi er læren om lag (strata) og lagdeling.
Ny!!: Jordens tidsaldre og Stratigrafi · Se mer »
Trias
Rekonstruksjon av jordklodens kontinenter for 230 millioner år siden. Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Trias (Tr) litt til venstre for midten, nåtiden helt til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Røde sandsteinslag fra trias nær Stadtroda i Tyskland. ''Endennosaurus'' var en enorm, akvatisk thalattosaur som var typisk for trias. Fremstilling av store masseutryddelser, hvorav utdøingen ved overgangen perm-trias («End P») var den mest dramatiske, mens utdøingen ved overgangen trias-jura («End Tr») også var omfattende. Trias er den eldste perioden i jordens mellomalder, som avløste perm og jordens oldtid.
Ny!!: Jordens tidsaldre og Trias · Se mer »
Omdirigeringer her:
Geologisk tidsregning, Tidsaldre.
