Raskere tilgang enn browser!
31 relasjoner: Berehove, Boston University, Det bukhariske kvarter, Erkjennelsesteori, Første verdenskrig, Filosofi, Gamle Yishuv, Hebraisk, Herzliya, Israel, Israelske bosetninger, Jerusalem, Karl Popper, Kritisk rasjonalisme, Logikk, London School of Economics, Martin Buber, Metafysikk, Palestinamandatet, Politisk filosofi, Ukraina, Universitetet i Tel Aviv, University of Hong Kong, University of Illinois, Vitenskapsteori, Yeshiva, York University, 1927, 2023, 23. januar, 7. mai.
Berehove
Berehove (ukrainsk Берегове; ungarsk Beregszász) er en by i Zakarpatska oblast (provins) vest i Ukraina, nær grensen til Ungarn.
Ny!!: Joseph Agassi og Berehove · Se mer »
Boston University
Boston University er et privat universitet i Boston i staten Massachusetts, USA.
Ny!!: Joseph Agassi og Boston University · Se mer »
Det bukhariske kvarter
Det bukhariske kvarter eller Bukharan Quarter (hebraisk: שכונת הבוכרים, Shkhunat HaBukharim), eller HaBukharim Quarter eller Bukharim Quarter, er et nabolag sentralt i Jerusalem i Israel.
Ny!!: Joseph Agassi og Det bukhariske kvarter · Se mer »
Erkjennelsesteori
Erkjennelsesteori eller epistemologi (fra gresk επιστήμη (episteme), «fornuft» og λόγος (logos), «vitenskap») er læren om viten og erkjennelse.
Ny!!: Joseph Agassi og Erkjennelsesteori · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Joseph Agassi og Første verdenskrig · Se mer »
Filosofi
«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.
Ny!!: Joseph Agassi og Filosofi · Se mer »
Gamle Yishuv
Den gamle Yishuv (hebraisk: היישוב הישן, haYishuv haYashan) var de jødiske samfunnene i de sørlige syriske provinser i den osmanske periode, frem til begynnelsen av den sionistiske aliyah og konsolideringen av nye Yishuv mot slutten av Første verdenskrig.
Ny!!: Joseph Agassi og Gamle Yishuv · Se mer »
Hebraisk
Hebraisk (, ‘ivrit) er et semittisk språk i den afro-asiatiske språkfamilien.
Ny!!: Joseph Agassi og Hebraisk · Se mer »
Herzliya
Herzliya (hebraisk:, arabisk: هرتسليا) er en by med omtrent innbyggere langs Israels sentrale kyststripe, rett nord for Tel Aviv.
Ny!!: Joseph Agassi og Herzliya · Se mer »
Israel
Israel, offisielt Staten Israel, er et land i Sørvest-Asia, på den sørøstlige middelhavskysten.
Ny!!: Joseph Agassi og Israel · Se mer »
Israelske bosetninger
palestinsk selvstyreområde (Område A etter Interimsavtalen). ''Rosa:'' Palestinsk selvstyreområde med israelsk militær kontroll (Område B). ''Hvit:'' Israelsk militært lukket område (Område C). ''Lilla:'' Israelske bosetninger. ''Lyselilla:'' Bosetningens kommunale områder. ''Veier, skarp opptrukket grå:'' Forbudte eller begrenset tillatelse for palestinske kjøretøy, Israelske bosetninger (også omtalt som jødiske bosetninger) er samfunn bosatt av israelere (jødiske bosettere) på området som ble okkupert av Israel under seksdagerskrigen i 1967, og som ikke er anerkjente av FN.
Ny!!: Joseph Agassi og Israelske bosetninger · Se mer »
Jerusalem
Jerusalem er en by i det historiske landskapet som er kjent som Judea og Palestina.
Ny!!: Joseph Agassi og Jerusalem · Se mer »
Karl Popper
Karl Raimund Popper (født 28. juli 1902 i Wien, død 17. september 1994 i London) var en østerriksk-britisk filosof og vitenskapsteoretiker.
Ny!!: Joseph Agassi og Karl Popper · Se mer »
Kritisk rasjonalisme
Kritisk rasjonalisme er en filosofisk og vitenskapsteoretisk strømning som anser kritikk og testing som forutsetningen for kunnskapsøkning.
Ny!!: Joseph Agassi og Kritisk rasjonalisme · Se mer »
Logikk
Logikk er læren om lovene og reglene som gjør tenkningen, resonneringen og argumentasjonen gyldig («logisk»).
Ny!!: Joseph Agassi og Logikk · Se mer »
London School of Economics
Grosvenor House London School of Economics and Political Science, som regel kalt London School of Economics, forkortet LSE, er et samfunnsvitenskapelig universitet i London.
Ny!!: Joseph Agassi og London School of Economics · Se mer »
Martin Buber
Martin Mordecai Halevi Buber (født 8. februar 1878 i Wien, død 13. juni 1965 i Jerusalem) var en israelsk filosof, sionist og redaktør av østerriksk opphav.
Ny!!: Joseph Agassi og Martin Buber · Se mer »
Metafysikk
Metafysikk er den grenen av filosofien som stiller de mest grunnleggende spørsmål.
Ny!!: Joseph Agassi og Metafysikk · Se mer »
Palestinamandatet
Palestina og Transjordan ble inkorporert (under forskjellige juridiske og administrative ordninger) i Palestinamandatet utstedt av Folkeforbundet til Storbritannia den 29. september 1923. Palestinamandatet var et mandatområde i Midtøsten som omfattet dagens Israel, Jordan, Vestbredden og Gazastripen.
Ny!!: Joseph Agassi og Palestinamandatet · Se mer »
Politisk filosofi
Politisk filosofi eller politisk teori er en filosofisk og statsvitenskapelig disiplin som beskjeftiger seg med filosofiske studier av politiske problemstillinger.
Ny!!: Joseph Agassi og Politisk filosofi · Se mer »
Ukraina
Ukraina er et land i Øst-Europa.
Ny!!: Joseph Agassi og Ukraina · Se mer »
Universitetet i Tel Aviv
Universitetet i Tel Aviv (hebraisk אוניברסיטת תל־אביב, את"א) er Israels største universitet samlet på et sted.
Ny!!: Joseph Agassi og Universitetet i Tel Aviv · Se mer »
University of Hong Kong
The University of Hong Kong (HKU, kinesisk: 香港大學), grunnlagt 1911, er det eldste universitetet i Hongkong med i dag (2013) drøyt 23 000 studenter.
Ny!!: Joseph Agassi og University of Hong Kong · Se mer »
University of Illinois
Computer and Systems Research Laboratory. University of Illinois Observatory. UI at Chicago University Hall. UI at Chicago Grant Hall. University of Illinois er et delstatseid space-, sea- og land-grant-universitet hvor flaggskipcampus er University of Illinois at Urbana-Champaign i Champaign i delstaten Illinois, USA.
Ny!!: Joseph Agassi og University of Illinois · Se mer »
Vitenskapsteori
Vitenskapsteori eller vitenskapsfilosofi er den grenen av filosofien som undersøker vitenskap(ene) og dens/deres struktur, metodikk, grunnlag og betydning.
Ny!!: Joseph Agassi og Vitenskapsteori · Se mer »
Yeshiva
En yeshiva eller yeshivah er en ortodoks jødisk skole for studier av Talmud.
Ny!!: Joseph Agassi og Yeshiva · Se mer »
York University
York University York University er et delstatseid universitet i Toronto i den delstaten Ontario.
Ny!!: Joseph Agassi og York University · Se mer »
1927
1927 (MCMXXVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Joseph Agassi og 1927 · Se mer »
2023
Den kinesiske ballongen over Billings i Montana, 1. februar 2023. 2023 (MMXXIII) i den gregorianske kalenderen er et normalår som begynner på en søndag.
Ny!!: Joseph Agassi og 2023 · Se mer »
23. januar
23.
Ny!!: Joseph Agassi og 23. januar · Se mer »
7. mai
7.
Ny!!: Joseph Agassi og 7. mai · Se mer »
Omdirigeringer her:
Joseph Agassi (død 23. januar 2023), Joseph Agassi (født 7. mai 1927).
