Raskere tilgang enn browser!
56 relasjoner: Aksemaktene, Andre verdenskrig, Østerrike-Ungarn, Beograd, Budapest, Bukovina, Den røde armé, Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia, Første verdenskrig, Finland, Fitzroy MacLean, 1. baronett, Galicja, Gamal Abdel Nasser, Generalsekretær, Georgi Dimitrov, Ivan Ribar, Jawaharlal Nehru, Josef Stalin, Jugoslavia, Jugoslaviakrigene, Karlovac, Komintern, Kommunisme, Kroatia, Kumrovec, Kungur, Ljubljana, Mars (måned), Marskalk, Milovan Đilas, Nasjonalsosialisme, Omsk, Organisasjonen av alliansefrie nasjoner, Partisan, Partisaner (Jugoslavia), Petrovaradin, Russland, Serbisk, Sisak, Sovjetunionen, St. Petersburg, Titoisme, Uralfjellene, Zagreb, 1. mai, 1. september, 10. april, 1892, 1905, 1939, ..., 1961, 1964, 1980, 4. mai, 5. oktober, 7. mai. Utvid indeks (6 mer) »
Aksemaktene
Aksemaktene (tysk: Achsenmächte; japansk: 枢軸国 Sūjikukoku; italiensk: Potenze dell'Asse) betegner de nasjoner som drev krig i den andre verdenskrig mot de allierte styrkene.
Ny!!: Josip Broz Tito og Aksemaktene · Se mer »
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Ny!!: Josip Broz Tito og Andre verdenskrig · Se mer »
Østerrike-Ungarn
Det østerriksk-ungarske monarki, kort Østerrike-Ungarn, uformelt også kalt det keiserlige og kongelige dobbeltmonarki, var en realunion i Habsburg-rikets siste fase i Mellom- og Sørøst-Europa i tidsrommet mellom 1867 og 1918.
Ny!!: Josip Broz Tito og Østerrike-Ungarn · Se mer »
Beograd
Beograd (serbisk: Beograd, Београд; tysk Belgrad; ungarsk Belgrád, tidligere Nándorfehérvár) er hovedstaden i Serbia og dessuten landets største by med hensyn til befolkning.
Ny!!: Josip Broz Tito og Beograd · Se mer »
Budapest
Budapest er hovedstad i Ungarn og landets økonomiske, industrielle, politiske og kulturelle sentrum.
Ny!!: Josip Broz Tito og Budapest · Se mer »
Bukovina
Kartskisse over dagens Bukovina, delt mellom Romania i sør og Ukraina i nord Bukovina (orange) på et oversiktskart over Ukraina og Romania. Bukovina (ukrainsk: Буковина, Bukovyna; rumensk: Bucovina; tysk og polsk: Bukowina, tysk også: Buchenland), «bøkelandet», er en historisk region på nordsiden av den nordøstlige delen av fjellkjeden Karpatene.
Ny!!: Josip Broz Tito og Bukovina · Se mer »
Den røde armé
Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945. Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.
Ny!!: Josip Broz Tito og Den røde armé · Se mer »
Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia
Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia var den jugoslaviske staten som eksisterte fra slutten av andre verdenskrig og fram til den ble oppløst i 1992 under Jugoslavia-krigene.
Ny!!: Josip Broz Tito og Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Josip Broz Tito og Første verdenskrig · Se mer »
Finland
Finland, offisielt Republikken Finland, er et land i Norden.
Ny!!: Josip Broz Tito og Finland · Se mer »
Fitzroy MacLean, 1. baronett
Fitzroy MacLean, 1.
Ny!!: Josip Broz Tito og Fitzroy MacLean, 1. baronett · Se mer »
Galicja
Det rutenske voivodskaps våpen, (1366-1772), Polen Galicia og Lodomerias våpen, (1772-1914), Østerrike Lwów-voivodskapets våpen, (1918-1939), Polen Galicja er en historisk region i østlige Sentral-Europa, som er delt mellom Polen og Ukraina.
Ny!!: Josip Broz Tito og Galicja · Se mer »
Gamal Abdel Nasser
Gamal Abdel Nasser Hussein (født 15. januar 1918 i Alexandria, død 28. september 1970 i Kairo) var en egyptisk statsleder og offiser.
Ny!!: Josip Broz Tito og Gamal Abdel Nasser · Se mer »
Generalsekretær
Generalsekretær er tittelen på den «overordnede sekretæren», det vil si den daglige lederen, i en stor organisasjon eller institusjon, for eksempel en interesseorganisasjon eller et vitenskapsakademi.
Ny!!: Josip Broz Tito og Generalsekretær · Se mer »
Georgi Dimitrov
Stalin og Dimitrov. Georgi Dimitrov (født 18. juni 1882, død 2. juli 1949) var en bulgarsk kommunistleder av makedonsk herkomst.
Ny!!: Josip Broz Tito og Georgi Dimitrov · Se mer »
Ivan Ribar
Ivan Ribar (v) og Tito (h) i 1943 Ivan Ribar (født 21. januar 1881, død 2. februar 1968) var en jugoslavisk politiker av kroatisk herkomst.
Ny!!: Josip Broz Tito og Ivan Ribar · Se mer »
Jawaharlal Nehru
Jawaharlal Nehru, 1920 Jawaharlal Nehru (जवाहरलाल नेहरू; født 14. november 1889, død 27. mai 1964) var leder for den sosialistiske fløyen i Det indiske kongresspartiet under og etter Indias frigjøringskamp.
Ny!!: Josip Broz Tito og Jawaharlal Nehru · Se mer »
Josef Stalin
Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (født 1879 i Georgia, død 1953 utenfor Moskva) var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953.
Ny!!: Josip Broz Tito og Josef Stalin · Se mer »
Jugoslavia
Jugoslavia etter oppdelingen Jugoslavia blir brukt om tre etterfølgende, men separate stater som eksisterte i størstedelen av det 20. århundre på Balkan i Europa.
Ny!!: Josip Broz Tito og Jugoslavia · Se mer »
Jugoslaviakrigene
Flyttinger av grensene i det tidligere Jugoslavia fra 1989 til 1998. Grbavica, en bydel i Sarajevo, bombet av bosnisk-serbiske styrker Jugoslaviakrigene foregikk mellom 1991 og 1999 og besto av en serie væpnede konflikter innad i og mellom de tidligere delrepublikkene.
Ny!!: Josip Broz Tito og Jugoslaviakrigene · Se mer »
Karlovac
Karlovacs bymuseum. Karlovac (tysk: Karlstadt, ungarsk: Károlyváros) er en by i Kroatia.
Ny!!: Josip Broz Tito og Karlovac · Se mer »
Komintern
Komintern (fra Den kommunistiske internasjonale; også kalt Den tredje internasjonale) var en internasjonal sammenslutning av kommunistiske og venstresosialistiske partier, stiftet 4. mars 1919.
Ny!!: Josip Broz Tito og Komintern · Se mer »
Kommunisme
Kommunisme er en revolusjonær sosialistisk ideologi, basert på teoriene til Karl Marx og Friedrich Engels.
Ny!!: Josip Broz Tito og Kommunisme · Se mer »
Kroatia
Kroatia, offisielt Republikken Kroatia, er et land i Europa som grenser mot Adriaterhavet i sørvest, Slovenia i nordvest, Ungarn i nord samt Serbia, Bosnia-Hercegovina og Montenegro i øst.
Ny!!: Josip Broz Tito og Kroatia · Se mer »
Kumrovec
Kumrovec er en landsby i Krapina-Zagorje fylke i det sentrale Kroatia.
Ny!!: Josip Broz Tito og Kumrovec · Se mer »
Kungur
Kungur (russisk: Кунгур) er en by i Perm kraj i Russland.
Ny!!: Josip Broz Tito og Kungur · Se mer »
Ljubljana
Katedralen i Ljubljana Ljubljana (tysk Laibach, italiensk Lubiana) er hovedstaden i Slovenia og ligger i den sentrale delen av landet ved utløpet av elven Ljubljanica, mellom Alpene og Middelhavet.
Ny!!: Josip Broz Tito og Ljubljana · Se mer »
Mars (måned)
Mars er den tredje måneden i året i den gregorianske kalender og en av syv gregorianske måneder med en lengde på 31 dager.
Ny!!: Josip Broz Tito og Mars (måned) · Se mer »
Marskalk
Den svenske feltmarskalken Carl Gustaf Rehnskiöld Marskalk (fra middelnedertysk marschalk, tysk Marschall, av gammelhøytysk marahscalc, «heste-, stalltjener»),, NAOB også som marsk, betyr i militær sammenheng tittelen for en «feltherre» og betegner general av øverste grad som leder en hær under krig (og i noen tilfeller flyvåpen), jf.
Ny!!: Josip Broz Tito og Marskalk · Se mer »
Milovan Đilas
Milovan Đilas (serbisk: Милован Ђилас) (født 12. juni 1911, død 20. april 1995) var en fremtredende politiker og senere systemkritiker i Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia.
Ny!!: Josip Broz Tito og Milovan Đilas · Se mer »
Nasjonalsosialisme
Nasjonalsosialisme (nazisme) (av tysk Nationalsozialismus, kortform Nazismus, ofte brukt nedsettende), er en politisk ideologi eller verdensanskuelse.
Ny!!: Josip Broz Tito og Nasjonalsosialisme · Se mer »
Omsk
Satellittbilde av området omkring Omsk Omsk (russisk: Омск) er en by vest i Sibir i Russland.
Ny!!: Josip Broz Tito og Omsk · Se mer »
Organisasjonen av alliansefrie nasjoner
Medlemsstater i NAM i 2005, lyseblått markerer observatørstatus. Organisasjonen av alliansefrie nasjoner (engelsk Non-Aligned Movement, NAM) er en internasjonal organisasjon av over 100 stater som anser seg nøytrale overfor de store maktblokkene.
Ny!!: Josip Broz Tito og Organisasjonen av alliansefrie nasjoner · Se mer »
Partisan
En partisan er et medlem av en irregulær militærstyrke som kjemper mot en fremmed makt eller armé som angriper eller okkuperer et landområde.
Ny!!: Josip Broz Tito og Partisan · Se mer »
Partisaner (Jugoslavia)
rød stjerne som symbol på kommunismen. Dette flagget, med gullkantet stjerne, var Jugoslavias nasjonalflagg 1945-1992. Partisaner var hovedmotstandsbevegelsen som kjempet mot aksemaktene under andre verdenskrig i Jugoslavia.
Ny!!: Josip Broz Tito og Partisaner (Jugoslavia) · Se mer »
Petrovaradin
Petrovaradin (kyrillisk: Петроварадин) er en kommune i den autonome provinsen Vojvodina i Serbia.
Ny!!: Josip Broz Tito og Petrovaradin · Se mer »
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Ny!!: Josip Broz Tito og Russland · Se mer »
Serbisk
Serbisk er et slavisk språk som snakkes i Serbia, Montenegro, Bosnia-Hercegovina.
Ny!!: Josip Broz Tito og Serbisk · Se mer »
Sisak
Sisak (historisk tysk: Sissek, ungarsk: Sziszek, latin: Siscia, italiensk: Sisek) er en by på ca.
Ny!!: Josip Broz Tito og Sisak · Se mer »
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Ny!!: Josip Broz Tito og Sovjetunionen · Se mer »
St. Petersburg
St.
Ny!!: Josip Broz Tito og St. Petersburg · Se mer »
Titoisme
Tito (til høyre) under andre verdenskrig. Titoisme er en kommunistisk ideologi etter den jugoslaviske statslederen Josip Broz Tito.
Ny!!: Josip Broz Tito og Titoisme · Se mer »
Uralfjellene
Uralfjellene (eller bare Ural, russisk: Ура́льские го́ры – Uralskije gory) er en fjellkjede i Russland.
Ny!!: Josip Broz Tito og Uralfjellene · Se mer »
Zagreb
Zagreb nasjonalteater Zagreb er hovedstad og største by i Kroatia.
Ny!!: Josip Broz Tito og Zagreb · Se mer »
1. mai
1.
Ny!!: Josip Broz Tito og 1. mai · Se mer »
1. september
1.
Ny!!: Josip Broz Tito og 1. september · Se mer »
10. april
10.
Ny!!: Josip Broz Tito og 10. april · Se mer »
1892
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Josip Broz Tito og 1892 · Se mer »
1905
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Josip Broz Tito og 1905 · Se mer »
1939
1939 (MCMXXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Josip Broz Tito og 1939 · Se mer »
1961
1961 (MCMLXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Josip Broz Tito og 1961 · Se mer »
1964
1964 (MCMLXIV) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en onsdag.
Ny!!: Josip Broz Tito og 1964 · Se mer »
1980
1980 (MCMLXXX) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Josip Broz Tito og 1980 · Se mer »
4. mai
4.
Ny!!: Josip Broz Tito og 4. mai · Se mer »
5. oktober
5.
Ny!!: Josip Broz Tito og 5. oktober · Se mer »
7. mai
7.
Ny!!: Josip Broz Tito og 7. mai · Se mer »
Omdirigeringer her:
Josef Tito, Josip Broz, Josip Broz Tito (død 4. mai 1980), Josip Broz Tito (født 7. mai 1892), Josip Tito, Tito.
