Raskere tilgang enn browser!
31 relasjoner: Africa (romersk provins), Appian, Cato den yngre, Cæsars borgerkrig, Chile, Chilensk vinpalme, Commentarii de Bello Civili, Den romerske republikk, Hellenistisk sivilisasjon, Hiempsal II, Hippo Regius, Juba II, Julius Cæsar, Kappadokia, Kleopatra Selene II, Louvre, Lucius Cornelius Sulla, Marcus Tullius Cicero, Marcus Velleius Paterculus, Masinissa, Mauretania, Numidia, Paris, Pompeius, Ptolemeerdynastiet, Romersk provins, Sveton, Tribun, Tunisia, Zevs, 46 f.Kr..
Africa (romersk provins)
Romerriket ca. år 120 med provinsen Africa framhevet i rødt.Africa var navnet på en provins i Romerriket i keisertiden som omfattet deler av det nåværende Tunisia og Libya.
Ny!!: Juba I og Africa (romersk provins) · Se mer »
Appian
Appian av Alexandria (født ca. 95, død ca. 165 e.Kr.) var en gresk historiker som var aktiv i tiden til keiserne Trajan, Hadrian og Antoninus Pius.
Ny!!: Juba I og Appian · Se mer »
Cato den yngre
Marcus Porcius Cato Uticencis (født 95 f.Kr., død 46 f.Kr.), kjent som Cato den yngre for å skille ham fra hans oldefar Cato den eldre, var en politiker og senator mot slutten av den romerske republikk, og en tilhenger av stoisk filosofi.
Ny!!: Juba I og Cato den yngre · Se mer »
Cæsars borgerkrig
Cæsars borgerkrig (49–45 f.Kr.), også kalt for Den store romerske borgerkrigen, var en av de siste konfliktene i den romerske republikk før etableringen av det romerske prinsipatet (keiserdømmet).
Ny!!: Juba I og Cæsars borgerkrig · Se mer »
Chile
Chile, offisielt Republikken Chile (spansk: República de Chile), er et av landene som regnes til Den sørlige kjegle i Sør-Amerika.
Ny!!: Juba I og Chile · Se mer »
Chilensk vinpalme
Chilensk vinpalme (Jubaea chilensis) er en saktevoksende palme fra Chile hvor palmen vokser helt opp til 700-1400 meter over havet, og er den eneste arten i palmeslekten Jubaea.
Ny!!: Juba I og Chilensk vinpalme · Se mer »
Commentarii de Bello Civili
Byste av Julius Cæsar, British Museum. Commentarii de Bello Civili («Kommentarer til borgerkrigen») eller kun Bellum Civile, er en redegjørelse som ble skrevet av Julius Cæsar (100-44 f.Kr.) om hans krig mot Gnaeus Pompeius og det romerske senatet.
Ny!!: Juba I og Commentarii de Bello Civili · Se mer »
Den romerske republikk
Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.
Ny!!: Juba I og Den romerske republikk · Se mer »
Hellenistisk sivilisasjon
Roma (ikke-gresk) Hellenistisk sivilisasjon representerer høydepunktet av gresk innflytelse på antikkens verden fra 323 f.Kr.
Ny!!: Juba I og Hellenistisk sivilisasjon · Se mer »
Hiempsal II
Hiempsal II (Iampsas), d. ca.
Ny!!: Juba I og Hiempsal II · Se mer »
Hippo Regius
Ruiner Hippo Regius (Hippone) er det gamle navnet til dagens moderne by Annaba i Algerie.
Ny!!: Juba I og Hippo Regius · Se mer »
Juba II
Kong Juba II av Numidia (52 f.Kr. — 23 e.Kr.) var gift med Kleopatra Selene II, som var datter av Marcus Antonius og Kleopatra.
Ny!!: Juba I og Juba II · Se mer »
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.
Ny!!: Juba I og Julius Cæsar · Se mer »
Kappadokia
Kart over østlige Middelhavet og avgrensende land, med Kappadokia markert i grønt. Üçhisar, en typisk fjellby i Kappadokia som i dag har fått en moderne bebyggelse ved fjellets fot. Turiststeder i Kappadokia Kappadokia (gresk: Kappadokia, latin: Cappadocia, gammelpersisk: Katpatuka) var et oldtidsrike og landskap i innlandet i det midtre og østlige Lilleasia (Tyrkia).
Ny!!: Juba I og Kappadokia · Se mer »
Kleopatra Selene II
Kleopatra Selene II (gresk: η Κλεοπάτρα Σελήνη; født 25. desember 40 f.Kr. – død ukjent) var en ptolemeisk prinsesse og var den eneste datteren til den gresk-ptolemeisk dronningen Kleopatra VII av Egypt og den romerske triumvir Marcus Antonius. Hun var tvillingsøster med Aleksander Helios. Hans navn Helios betyr på gresk «sol», mens hennes navn Selene betyr «måne». Hun hadde også en yngre bror i Ptolemaios Filadelfos, og en eldre bror i Cæsarion, Kleopatras sønn med Julius Cæsar. Hun var som sine brødre av gresk-makedonsk og romersk avstamning. Kleopatra Selene (tidvis karakterisert som Kleopatra VIII) ble født i Alexandria, Egypts hovedstad, hvor hun vokste opp og fikk sin utdannelse. I slutten av 34 f.Kr., under den religiøs-politiske avtalen som kalles for donasjonen i Alexandria, gjorde hennes mor og far henne (i navnet) til hersker av Kyrenaika og Libya, landområdene som lå umiddelbart vest for oldtidens Egypt.
Ny!!: Juba I og Kleopatra Selene II · Se mer »
Louvre
Louvre, fransk Musée du Louvre («Louvre-museet»), er et av verdens største museer og det mest besøkte kunstmuseum i verden.
Ny!!: Juba I og Louvre · Se mer »
Lucius Cornelius Sulla
Lucius Cornelius Sulla Felix (latin: L•CORNELIVS•L•F•P•N•SVLLA•FELIX) (født ca. 138 f.Kr., død 78 f.Kr.) var en romersk general og diktator, vanligvis kjent som kun Sulla. Hans tilleggsnavn Felix, «den heldige», fikk han senere i livet på grunn av sitt legendariske hell som general. Han hadde æren av å bli valgt til konsul to ganger og han gjenopprettet diktaturet i Roma. Sulla ble belønnet med corona graminea, «gresskronen», den fremste og mest sjeldne militære hedersbevisning i Romerriket, under forbundsfellekrigen (mellom 91 f.Kr. og 88 f.Kr.). Hans liv var jevnlig omtalt i antikke biografiske samlinger av ledende generaler og politikere, opprinnelig i den biografiske kompendium av berømte romerne som ble utgitt av Marcus Terentius Varro. I Plutarks Sammenlignbare liv (gresk: Bíoi parálleloi) er Sulla sammenlignet med den spartanske general og strateg Lysandros. Sullas diktatur kom i en tid hvor striden mellom popularene og optimatene var på sitt høyeste. De førstnevnte, representert av Sullas samtidige og til sist rival, Gaius Marius, utfordret den eksisterende orden ved å kreve ytterligere rettigheter for plebeierne, mens de sistnevnte forsøkte å bevare den eksisterende maktstrukturen som var dominert av aristokratiet og senatet. I en tvist over kommandoen av hæren marsjerte Sulla på ikke-konstitusjonelt vis sin hær inn i Roma og beseiret Marius i kamp. Han tok posisjonen som diktator som ikke hadde vært benyttet siden andre punerkrig et århundre tidligere. Han benyttet sin makt som diktator til å gjennomføre en rekke med reformer i den romerske lovgivningen. Disse hadde til hensikt å styrke senatets forrang, og minske makten til tribunene. Etter å ha søkt valg til å bli konsul for andre gang, trakk han seg tilbake til privat liv og døde kort tid etter. Sullas beslutning om å gripe makten som diktator kom til å destabilisere den romerske maktstrukturen og gjorde det mulig for senere ledere som Julius Cæsar å følge hans presedens i å gripe politisk makt ved vold. Sulla hadde alle negative kjennetegn til en diktator: han sammenkalte forsamlinger hvor han holdt storstilte taler, truet og skremte alle som han hevdet var hans fiender, også hans eget publikum. Han la til nye navn til listen av statens fiender, og de som havnet der var ikke trygge. Selv de som søkte tilflukt i templer ble drept., Roman Empire.
Ny!!: Juba I og Lucius Cornelius Sulla · Se mer »
Marcus Tullius Cicero
Marcus Tullius Cicero (ble sannsynligvis uttalt /ˈkikeroː/ på klassisk latin; født 3. januar 106 f.Kr., død 7. desember 43 f.Kr.) var en romersk politiker, jurist, taler og skribent, alminnelig ansett som den største latinske prosaist.
Ny!!: Juba I og Marcus Tullius Cicero · Se mer »
Marcus Velleius Paterculus
''Historia romana'', 1600 Marcus Velleius Paterculus (født ca. 19 f.Kr., død ca. 31 e.Kr.), Livius.org også kjent som kun Velleius, var en romersk offiser, senator, og romersk historiker som forfattet en kort avhandling om romersk historie.
Ny!!: Juba I og Marcus Velleius Paterculus · Se mer »
Masinissa
Masinissa (Massinissa, Massena), f. 240 eller 238 f.Kr., d. 148 f.Kr., var den første kongen i det nordafrikanske berberriket Numidia.
Ny!!: Juba I og Masinissa · Se mer »
Mauretania
Mauretania CæsariensisMauretania TingitanaMauretania var i antikken opprinnelig et uavhengig berbersk kongedømme på Middelhavets sørlige kyst i det nordlige Afrika i et område som i dag tilsvarer det vestlige Algerie og det nordlige Marokko.
Ny!!: Juba I og Mauretania · Se mer »
Numidia
Kart over Numidia 220 f.Kr. Numidia (berbisk: Inumiden) var et berberrike i Nord-Afrika i antikken, i tiden 202 f.Kr.
Ny!!: Juba I og Numidia · Se mer »
Paris
Paris er en europeisk verdensby som er hovedstaden i Frankrike og den mest folkerike byen i landet.
Ny!!: Juba I og Paris · Se mer »
Pompeius
Gnaeus Pompeius Magnus (Latin: CN•POMPEIVS•CN•F•SEX•N•MAGNVS) (født 29. september 106 f.Kr., død 28. september 48 f.Kr.) var en fremstående og ambisiøs romersk militær leder, provinsguvernør og politiker i det 100-tallet f.Kr.. Han kom fra en rik italiensk provinsiell bakgrunn og hans far hadde vært den første som etablerte familien blant den romerske adelen. Pompeius' umiddelbare suksess som general mens han fortsatt var svært ung gjorde det mulig å avansere direkte til hans første konsulskap uten å møte de normale kravene for posisjonen. Pompeius utmerket seg første gang som militær leder under Sullas diktatorstyre. For sine militære triumfer fikk han tilnavnet «Magnus» («den store»). Han var konsul tre ganger og feiret tre triumfer. Pompeius bidro deretter til å slå ned Spartacus' slaveopprør. For å styrke sin stilling ytterligere allierte Pompeius seg med Julius Cæsar og Marcus Crassus i det første triumvirat. Avtalen ble forseglet da Pompeius giftet seg med Cæsars eneste datter, Julia. Triumviratet ble imidlertid kortvarig; etter at Crassus ble drept i slag i 53 f.Kr., prøvde Pompeius å utmanøvrere Cæsar for å få kontroll over republikken. Dette utløste en borgerkrig mellom Cæsar og Pompeius. Krigen endte i slaget ved Farsalos der Pompeius ble slått og måtte flykte til Egypt. Der ble Pompeius forrådt og drept av Ptolemaios XIII av Egypt.
Ny!!: Juba I og Pompeius · Se mer »
Ptolemeerdynastiet
Ptolemeisk dronning. Ptolemeerdynastiet (gresk: Πτολεμαῖοι, også kjent som lagidene (gresk:Λαγίδαι), etter Ptolemaios I Soters far Lagos) var en gresk kongelig slekt som regjerte over det ptolomeiske rike i Egypt gjennom den hellenistiske epoken.
Ny!!: Juba I og Ptolemeerdynastiet · Se mer »
Romersk provins
Romerrikets provinser år 120 Romersk provins (latin provincia) var den største territorielle og administrative enhet i Romerriket utenfor Den italienske halvøy.
Ny!!: Juba I og Romersk provins · Se mer »
Sveton
Gaius Suetonius Tranquillus (født 75), vanligvis kjent kun som Sveton, var en romersk historiker, språkforsker, oldtidsforsker og embetsmann.
Ny!!: Juba I og Sveton · Se mer »
Tribun
En tribun, eller folketribun, var en tillitsvalgt romersk embetsmann.
Ny!!: Juba I og Tribun · Se mer »
Tunisia
Tunisia, offisielt Den tunisiske republikk, er en arabisk stat, og Afrikas nordligste land.
Ny!!: Juba I og Tunisia · Se mer »
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Ny!!: Juba I og Zevs · Se mer »
46 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Juba I og 46 f.Kr. · Se mer »
