Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Julia Cæsaris

Index Julia Cæsaris

Julia Cæsaris (klassisk latin: IVLIA•CAESARIS; født ca.

42 relasjoner: Albanerfjellene, Appian, Augustin av Hippo, Augustus, Cato den yngre, Cæsars borgerkrig, Den romerske republikk, Det første triumvirat, Det romerske senatet, Diktatur, Dio Cassius, Edil, Florus, Forum Romanum, Gladiator, Julia (gens), Julius Cæsar, Julo-claudiske dynasti, Klassisk latin, Marcus Annæus Lucanus, Marcus Antonius, Marcus Tullius Cicero, Marcus Velleius Paterculus, Oligarki, Om Gudsstaten, Optimatene, Oxford Classical Dictionary, Plutark, Pompeius, Rione Campo Marzio, Roma, Romerriket, Seneca den yngre, Slaveri, Storbritannia (øy), Sveton, Tacitus, Titus Livius, Toga, Venus (gudinne), 54 f.Kr., 83 f.Kr..

Albanerfjellene

Albanerfjellene (italiensk: Colli Albani) er et fjellområde 20 km sørøst for den italienske hovedstaden Roma og 24 km nord for Anzio.

Ny!!: Julia Cæsaris og Albanerfjellene · Se mer »

Appian

Appian av Alexandria (født ca. 95, død ca. 165 e.Kr.) var en gresk historiker som var aktiv i tiden til keiserne Trajan, Hadrian og Antoninus Pius.

Ny!!: Julia Cæsaris og Appian · Se mer »

Augustin av Hippo

St.

Ny!!: Julia Cæsaris og Augustin av Hippo · Se mer »

Augustus

Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.

Ny!!: Julia Cæsaris og Augustus · Se mer »

Cato den yngre

Marcus Porcius Cato Uticencis (født 95 f.Kr., død 46 f.Kr.), kjent som Cato den yngre for å skille ham fra hans oldefar Cato den eldre, var en politiker og senator mot slutten av den romerske republikk, og en tilhenger av stoisk filosofi.

Ny!!: Julia Cæsaris og Cato den yngre · Se mer »

Cæsars borgerkrig

Cæsars borgerkrig (49–45 f.Kr.), også kalt for Den store romerske borgerkrigen, var en av de siste konfliktene i den romerske republikk før etableringen av det romerske prinsipatet (keiserdømmet).

Ny!!: Julia Cæsaris og Cæsars borgerkrig · Se mer »

Den romerske republikk

Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.

Ny!!: Julia Cæsaris og Den romerske republikk · Se mer »

Det første triumvirat

Det første triumvirat var en politisk allianse i 60 f.Kr.

Ny!!: Julia Cæsaris og Det første triumvirat · Se mer »

Det romerske senatet

Senatet (fra latin egentlig «forsamling av de eldste», av senex, «gammel») var Romerrikets rådsforsamling, det høyeste rådet til staten i antikkens Roma, bokstavelig «de eldres råd eller forsamling».

Ny!!: Julia Cæsaris og Det romerske senatet · Se mer »

Diktatur

Oversikt over ulike styreformer i verden i dag. '''Oransje''' - Parlamentarisk republikk. '''Grønn''' - Presidentrepublikk, helt eller delvis basert på et parlamentarisk system. '''Gul''' - Presidentrepublikk med delt utøvende makt. '''Blå''' - Presidentrepublikk med utøvende makt hos statssjefen og lovgivning i kongressform. '''Rød''' - Parlamentarisk konstitusjonelt monarki, der monarken ikke bruker utøvende makt. '''Magenta''' - Konstitusjonelt monarki, der monarken bruker utøvende makt ved siden av et svakt parlament. '''Lilla''' - Absolutt monarki. '''Brun''' - Republikk med ettpartisystem. '''Olivengrønn''' - Militærdiktatur. Flere av republikkene som kaller seg flerpartistater kan av observatører anses for å være et diktatur, der makten er autoritær hos ett parti. Kartet gjenspeiler bare informasjon fra landenes konstitusjoner, og er «de juris» snarere enn «de facto». Diktatur er en styremåte der makten ligger hos én enkelt person eller hos en liten gruppe personer.

Ny!!: Julia Cæsaris og Diktatur · Se mer »

Dio Cassius

Roma i republikansk tid. Dio Cassius Cocceianus (gresk Δίων ὁ Κάσσιος), også kalt Cassius Dio eller Dion Kassios, (født ca. 165, død etter 229) var en romersk historieskriver og embetsmann.

Ny!!: Julia Cæsaris og Dio Cassius · Se mer »

Edil

Edilene (latin: Ædilis, fra ædes, «tempel, helligdom»), Livius.org var en posisjon i den romerske republikk.

Ny!!: Julia Cæsaris og Edil · Se mer »

Florus

Lucius Annaeus Florus (født ca. 74 e.Kr., død ca. 130 e.Kr.) var en romersk historiker som levde på samme tid som keiserne Trajan og Hadrian.

Ny!!: Julia Cæsaris og Florus · Se mer »

Forum Romanum

Forum Romanum. Forum Romanum (italiensk: Foro Romano; «det romerske forum) er et rektangulært romersk forum som i dag er omgitt av ruiner av flere betydningsfulle administrasjonsbygninger fra antikken i sentrum av dagens Roma.

Ny!!: Julia Cæsaris og Forum Romanum · Se mer »

Gladiator

Mosaikk av gladiatorer, Libya på 100-tallet e.Kr. Gladiatorer (på latin gladiatores, av gladius, et sverd)) var menn som kjempet mot hverandre på åpne plasser og i senere tid på amfiteatre som underholdning rundt om i Romerriket. Noen gladiatorer var slaver og krigsfanger, andre var dømte forbrytere eller frie menn som deltok etter eget ønske. Det mest kjente sted for gladiatorkamper er Colosseum i Roma. Jean-Léon Gérômes maleri ''Pollice Verso'' fra 1872 viser et historisk korrekt bilde av en gladiatorkamp. Den gladiatoren som huskes best i dag, er Spartacus. I 73 f.Kr ledet han et slaveopprør som ble nedkjempet av Crassus.

Ny!!: Julia Cæsaris og Gladiator · Se mer »

Julia (gens)

Gens Julia, gens Iulia, Iulii, eller den julianske slekt, var en framstående tidig romersk patriserslekt som hevdet å komme fra den førromerske byen Alba Longa.

Ny!!: Julia Cæsaris og Julia (gens) · Se mer »

Julius Cæsar

Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.

Ny!!: Julia Cæsaris og Julius Cæsar · Se mer »

Julo-claudiske dynasti

Det julo-claudiske dynasti henviser til de fem første keiserne i Romerriket: Augustus, Tiberius, Caligula, Claudius og Nero.

Ny!!: Julia Cæsaris og Julo-claudiske dynasti · Se mer »

Klassisk latin

Latinsk inskripsjon på en steinplate på Colosseum. Klassisk latin er den formen for latin som ble brukt av antikkens Roma til det som regnes som «klassisk» latinsk litteratur.

Ny!!: Julia Cæsaris og Klassisk latin · Se mer »

Marcus Annæus Lucanus

Marcus Annæus Lucanus (født 3. november 39 e.Kr., død 30. april 65 e.Kr.), også kjent som Lucan, var en romersk poet, en brorsønn til Neros fostersønn Seneca den yngre, født i Corduba i den romerske provinsen Hispania Baetica (dagens Spania).

Ny!!: Julia Cæsaris og Marcus Annæus Lucanus · Se mer »

Marcus Antonius

Marcus Antonius (latin: M•ANTONIVS•M•F•M•N) (født 14. januar 83 f.Kr., død 1. august 30 f.Kr.) var en romersk politiker og general.

Ny!!: Julia Cæsaris og Marcus Antonius · Se mer »

Marcus Tullius Cicero

Marcus Tullius Cicero (ble sannsynligvis uttalt /ˈkikeroː/ på klassisk latin; født 3. januar 106 f.Kr., død 7. desember 43 f.Kr.) var en romersk politiker, jurist, taler og skribent, alminnelig ansett som den største latinske prosaist.

Ny!!: Julia Cæsaris og Marcus Tullius Cicero · Se mer »

Marcus Velleius Paterculus

''Historia romana'', 1600 Marcus Velleius Paterculus (født ca. 19 f.Kr., død ca. 31 e.Kr.), Livius.org også kjent som kun Velleius, var en romersk offiser, senator, og romersk historiker som forfattet en kort avhandling om romersk historie.

Ny!!: Julia Cæsaris og Marcus Velleius Paterculus · Se mer »

Oligarki

Oligarki (fra gresk ὀλιγαρχία (oligarkhía), «fåmannsvelde», av ὀλίγος (olígos), «få» og αρχία (arkhía), «styre»), NAOB er en styreform hvor den politiske makten er samlet hos en liten gruppe mennesker, såkalte oligarker.

Ny!!: Julia Cæsaris og Oligarki · Se mer »

Om Gudsstaten

''Om Gudsstaten'', åpningsteksten, fra et manuskript fra ca. 1470. Om Gudsstaten (latin De Civitate Dei, også nevnt som De Civitate Dei contra Paganos, Gudsstaten mot hedningene) er en bok skrevet på latin av Augustin av Hippo tidlig på 400-tallet, og tok for seg Gud, martyrium, jødene, og andre kristne filosofer.

Ny!!: Julia Cæsaris og Om Gudsstaten · Se mer »

Optimatene

Optimatene («De gode menn») var en aristokratisk, politisk konservativ fraksjon i den sene romerske republikken.

Ny!!: Julia Cæsaris og Optimatene · Se mer »

Oxford Classical Dictionary

The Oxford Classical Dictionary (OCD) er et fagleksikon i ett bind som tar for seg antikken.

Ny!!: Julia Cæsaris og Oxford Classical Dictionary · Se mer »

Plutark

Plutark (ca. 46-120) skrev ''Moralia'' og flere andre verk innen historie og biografi. Plutark (gresk: Πλούταρχος; født ca. 45, død ca. 120) var en gresk historiker, biograf og essayist.

Ny!!: Julia Cæsaris og Plutark · Se mer »

Pompeius

Gnaeus Pompeius Magnus (Latin: CN•POMPEIVS•CN•F•SEX•N•MAGNVS) (født 29. september 106 f.Kr., død 28. september 48 f.Kr.) var en fremstående og ambisiøs romersk militær leder, provinsguvernør og politiker i det 100-tallet f.Kr.. Han kom fra en rik italiensk provinsiell bakgrunn og hans far hadde vært den første som etablerte familien blant den romerske adelen. Pompeius' umiddelbare suksess som general mens han fortsatt var svært ung gjorde det mulig å avansere direkte til hans første konsulskap uten å møte de normale kravene for posisjonen. Pompeius utmerket seg første gang som militær leder under Sullas diktatorstyre. For sine militære triumfer fikk han tilnavnet «Magnus» («den store»). Han var konsul tre ganger og feiret tre triumfer. Pompeius bidro deretter til å slå ned Spartacus' slaveopprør. For å styrke sin stilling ytterligere allierte Pompeius seg med Julius Cæsar og Marcus Crassus i det første triumvirat. Avtalen ble forseglet da Pompeius giftet seg med Cæsars eneste datter, Julia. Triumviratet ble imidlertid kortvarig; etter at Crassus ble drept i slag i 53 f.Kr., prøvde Pompeius å utmanøvrere Cæsar for å få kontroll over republikken. Dette utløste en borgerkrig mellom Cæsar og Pompeius. Krigen endte i slaget ved Farsalos der Pompeius ble slått og måtte flykte til Egypt. Der ble Pompeius forrådt og drept av Ptolemaios XIII av Egypt.

Ny!!: Julia Cæsaris og Pompeius · Se mer »

Rione Campo Marzio

200px Campo Marzio, fra latin Campus Martius («Marsmarken») er et område i Romas historiske sentrum og navnet på en av Romas ''rioni''.

Ny!!: Julia Cæsaris og Rione Campo Marzio · Se mer »

Roma

Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.

Ny!!: Julia Cæsaris og Roma · Se mer »

Romerriket

No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.

Ny!!: Julia Cæsaris og Romerriket · Se mer »

Seneca den yngre

Lucius Annaeus Seneca (Seneca den yngre) (født ca. 4 f.Kr. i Córdoba i Spania, død 65) var en romersk dramatiker, og i et verk humorist, filosof og politiker, sønn av Seneca den eldre og yngre bror av Junius Gallio som henla jødenes anklager mot apostelen Paulus (Apostelgjerningene 18:12–17).

Ny!!: Julia Cæsaris og Seneca den yngre · Se mer »

Slaveri

Proklamasjon fra Victor Hughes om forbud mot slaveri på øya Guadeloupe i Vest-India, 1. november 1794. Slaveri eller trelldom er når et menneske innehar juridisk eiendomsrett til et annet menneske.

Ny!!: Julia Cæsaris og Slaveri · Se mer »

Storbritannia (øy)

Storbritannia (Great Britain) er en øy utenfor den vestlige kysten av Europa.

Ny!!: Julia Cæsaris og Storbritannia (øy) · Se mer »

Sveton

Gaius Suetonius Tranquillus (født 75), vanligvis kjent kun som Sveton, var en romersk historiker, språkforsker, oldtidsforsker og embetsmann.

Ny!!: Julia Cæsaris og Sveton · Se mer »

Tacitus

Publius (eller Gaius) Cornelius Tacitus (født ca. 56, død ca. 120 e.Kr.) var en romersk senator og historiker.

Ny!!: Julia Cæsaris og Tacitus · Se mer »

Titus Livius

Titus Livius (født ca. 59 f.Kr., død 17 e.Kr.) var en romersk historiker som allerede i sin samtid var blitt kjent for sitt monumentale verk om Romas historie, Ab Urbe Condita (Fra byens grunnleggelse), (tradisjonelt datert til 753 f.Kr.), som omhandler Romas historie fra grunnleggelsen og frem til Augustus' regjeringstid og Drusus’ død i 9 f.Kr.

Ny!!: Julia Cæsaris og Titus Livius · Se mer »

Toga

Statue av keiser Augustus som Pontifex Maximus iført toga samt tegning av hvordan en halvsirkelformet toga draperes omkring kroppen: Figurene med skjematiske fargebånd viser hvordan togaen kan løftes opp i en hette bakfra og en liten fold (''umbo'') som trekkes fram over den store hovedfolden foran (''sinus''), eller bæres med belte. Under togaen ble det båret en enkel tunika med korte ermer. Helgener framstilt med togaer på mosaikk av «Kristus med engler og helgener» fra før 526 i basilikakirken Sant’Apollinare Nuovo i Ravenna i Italia. Toga er en omfangsrik kappe som ble båret utenpå en tunika som det viktigste klesplagget for frie, mannlige borgere i det gamle Roma.

Ny!!: Julia Cæsaris og Toga · Se mer »

Venus (gudinne)

''Venus' fødsel'', av Sandro Botticelli ca. 1485–1486. Venus (klassisk latin: /ˈwɛ.nʊs/) var i romersk mytologi gudinnen for kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet, og hun spilte en nøkkelrolle i mange romerske religiøse festivaler og myter.

Ny!!: Julia Cæsaris og Venus (gudinne) · Se mer »

54 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Julia Cæsaris og 54 f.Kr. · Se mer »

83 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Julia Cæsaris og 83 f.Kr. · Se mer »

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »