Raskere tilgang enn browser!
36 relasjoner: Almanakk, Augustus, År, Den gregorianske kalenderen, Den romerske kalender, Engelsk, Fransk, Gregor XIII, Gyldentall, J2000.0, Januar, Juliansk dag, Julius Cæsar, Latin, Mandag, Minutt, Normalår, Påske, Påskeformelen, Roma, Romerriket, Søndag, Søndagsbokstav, Sekund, Skuddag, Skuddår, Solsyklus, Sverige, Tropisk år, Tysk, Ukedager, 1. mars, 1582, 1700, 18. februar, 46 f.Kr..
Almanakk
Faksimile av Norges første almanakk, som også var den første trykte boka i Norge overhodet, utgitt av Tyge Nielssøn i 1643. En almanakk, også kalt «filofax» - som er et registrert varemerke og degenerert varenavn - og «syvende sans», er en årlig kalender som utgis i bokform og inneholder informasjon om et eller flere emner for de ulike dagene.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Almanakk · Se mer »
Augustus
Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Augustus · Se mer »
År
Solens posisjon på himmelen gjennom et år, på samme tid av døgnet. Ett tropisk år er den tiden det tar jorden å gå én runde i sin bane rundt solen.
Ny!!: Den julianske kalenderen og År · Se mer »
Den gregorianske kalenderen
Pave Gregor(ius) XIII.Malt av: Lavinia Fontana(24. august 1552 – 11. august 1614). Den gregorianske kalenderen er internasjonalt den mest brukte kalenderen.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Den gregorianske kalenderen · Se mer »
Den romerske kalender
''Fasti Praenestini''. Den romerske kalender har endret form flere ganger siden Romas grunnleggelse og Romerrikets sammenbrudd.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Den romerske kalender · Se mer »
Engelsk
Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Engelsk · Se mer »
Fransk
Fransk (fr. français) er et romansk språk med bakgrunn i latin som snakkes som førstespråk i Frankrike, regionen Romandie i Sveits, regionene Vallonia og Brussel i Belgia, fyrstedømmet Monaco, provinsen Québec og området Acadia i Canada, delstaten Louisiana i USA, og i flere andre samfunn.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Fransk · Se mer »
Gregor XIII
Gregor XIII, egentlig Ugo Boncompagni (født 1. januar 1502 i Bologna i Kirkestaten, død 10. april 1585 i Roma) var pave fra 14. mai 1572 til sin død.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Gregor XIII · Se mer »
Gyldentall
Gyldentall eller gyllentall (latin aureus numerus) er et årsnummer i den 19-årige månesyklusen, bestemmende for påskens plassering.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Gyldentall · Se mer »
J2000.0
J2000.0 er en epoke som benyttes innen astronomien.
Ny!!: Den julianske kalenderen og J2000.0 · Se mer »
Januar
Januar er årets første måned og har 31 dager.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Januar · Se mer »
Juliansk dag
Juliansk dag (JD), eller juliansk dato, er antall dager som har gått siden startdatoen i den julianske dagkalenderen.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Juliansk dag · Se mer »
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Julius Cæsar · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Latin · Se mer »
Mandag
Måne som i norrøn mytologi var en personifisering av månen. Mandag er ifølge den internasjonale standarden ISO 8601 den første dagen i uka.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Mandag · Se mer »
Minutt
Minutt kommer fra det latinske uttrykket pars minuta prima som betyr «første forminskelsesgrad».
Ny!!: Den julianske kalenderen og Minutt · Se mer »
Normalår
Et normalår er et kalenderår som ikke er skuddår.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Normalår · Se mer »
Påske
Jesu død og oppstandelse, med oppshystandelsesshyfesten som selve høyde­punktet. Bildet viser den korsfestede Jesus og er malt av Diego Velázquez (1599–1660). Påsken er den mest sentrale av de kristne høytidene i kirkeåret, både for den romersk-katolske, den ortodokse og de protestantiske kirkene.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Påske · Se mer »
Påskeformelen
Påskeformelen er metoden som brukes for å beregne tidspunktet for påskehøytiden i et gitt år.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Påskeformelen · Se mer »
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Roma · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Romerriket · Se mer »
Søndag
Søndag er siden 1973 blitt regnet som den siste dagen i uken ifølge standarden ISO 8601, som også Norge har gjort til formell norm.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Søndag · Se mer »
Søndagsbokstav
En søndagsbokstav (latin littera dominicalis) er én av de syv latinske bokstavene A, B, C, D, E, F, G. Den angir dagsbokstaven for søndagene i et år.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Søndagsbokstav · Se mer »
Sekund
Sekund er den grunnleggende SI-enheten for måling av tid.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Sekund · Se mer »
Skuddag
En skuddag, skottdag eller skuddårsdag er en dag som skytes inn i et kalenderår for å bringe det i overensstemmelse med det tropiske året.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Skuddag · Se mer »
Skuddår
fri. Et skuddår, eller skotår, er et år som har ett døgn mer enn et normalår: 29. februar.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Skuddår · Se mer »
Solsyklus
Må ikke forveksles med Solflekksyklusen.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Solsyklus · Se mer »
Sverige
Sverige, offisielt Kongeriket Sverige, er et nordisk land og ligger på den østlige delen av Den skandinaviske halvøy.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Sverige · Se mer »
Tropisk år
Tropisk år er betegnelsen på den nøyaktige tiden det tar jorden å passere én hel runde rundt solen, nærmere bestemt tidsrommet mellom to jevndøgn.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Tropisk år · Se mer »
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Tysk · Se mer »
Ukedager
Uken har syv ukedager.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Ukedager · Se mer »
1. mars
1.
Ny!!: Den julianske kalenderen og 1. mars · Se mer »
1582
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Den julianske kalenderen og 1582 · Se mer »
1700
1700 (MDCC) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Den julianske kalenderen og 1700 · Se mer »
18. februar
18.
Ny!!: Den julianske kalenderen og 18. februar · Se mer »
46 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Den julianske kalenderen og 46 f.Kr. · Se mer »
Omdirigeringer her:
Den julianske dagkalenderen, Den julianske kalender, Juliansk kalender, Julianske kalender, Julianske kalenderen.
