Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Jøder i Norge

Index Jøder i Norge

Gudshuset ble innviet av Det Mosaiske Trossamfund i 1920. Før 1851 kunne jøder ikke komme inn i Norge uten spesiell tillatelse Jøder i Norge (יהודים נורבגים) er en av landets minste etniske og religiøse minoriteter.

Innholdsfortegnelse

  1. 161 relasjoner: Adolf Hitler, Aftenposten, Algerie, Altona, Andre verdenskrig, Anekdote, Annonse, Anschluss, Antisemittisme, Arkitekt Christies gate (Trondheim), Askenaser, Ateisme, Auschwitz, Østkant og vestkant i Oslo, Bergstien (Oslo), Berlin, Brattørgata, Bydel St. Hanshaugen, C.J. Hambro, Calmeyers gate (Oslo), Charles Philipson, Christian IV av Danmark og Norge, Christian Magnus Falsen, Christian V av Danmark og Norge, Christian Vs Norske Lov, Dagbladet, Danmark-Norge, Den israelitiske menighed, Den spanske inkvisisjonen, Det mosaiske trossamfunn, Det russiske keiserdømmet, Dissenterloven, DS «Donau», Einhart Lorenz, Ekskommunikasjon, Etnisitet, Første verdenskrig, Göteborg, Georg Sverdrup, Grünerløkka, Hausmannsområdet, Håkon Harket, Hedenskap, Helautomatisk skytevåpen, Henrik Wergeland, Hirden, Holocaust, Holocaust i Norge, Hurum-ulykken, Innvandring, ... Utvid indeks (111 mer) »

Adolf Hitler

Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.

Se Jøder i Norge og Adolf Hitler

Aftenposten

Aftenposten er en norsk riksdekkende dagsavis basert i Oslo.

Se Jøder i Norge og Aftenposten

Algerie

Algerie (utt.), offisielt Den demokratiske folkerepublikk Algerie (fransk: Algérie; arabisk: الجزائر; tamazight: Dzayer; offisielt (fransk): République algérienne démocratique et populaire), er et land i Afrika som grenser til Marokko, Vest-Sahara, Mali, Mauritania, Niger, Libya og Tunisia.

Se Jøder i Norge og Algerie

Altona

Hamburgs bydeler Altona ca. 1850 da byen var del av helstaten Danmark. Altona er et distrikt (Bezirk) i Hamburg, beliggende vest i byen, langs Elben.

Se Jøder i Norge og Altona

Andre verdenskrig

Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.

Se Jøder i Norge og Andre verdenskrig

Anekdote

En anekdote er en kort, karakteristisk, ikke-dokumentert historie om en kjent person eller begivenhet.

Se Jøder i Norge og Anekdote

Annonse

kleshengere Annonse er en betalt melding som gjengis i en avis, et blad, på Internett eller et annet offentlig sted.

Se Jøder i Norge og Annonse

Anschluss

Grensevakter og soldater fjerner grensebommene mellom Tyskland og Østerrike mars 1938 Anschluss, også skrevet Anschluß («tilslutning, anknytning eller forening»), også kalt Anschluss Österreichs («Østerrikes innlemmelse eller gjenforening»), var det nasjonalsosialistiske Tysklands annektering av nabolandet Østerrike 13.

Se Jøder i Norge og Anschluss

Antisemittisme

det nasjonalsosialistiske Tyskland og tyskokkuperte områder under andre verdenskrig. Slike jødestjerner har siden blitt et av 1900-tallets mest kjente symboler på antisemittisme. Antisemittisme er fordommer mot, hat mot, eller diskriminering av jøder som en etnisk eller religiøs folkegruppe.

Se Jøder i Norge og Antisemittisme

Arkitekt Christies gate (Trondheim)

Arkitekt Christies gate (1–11) er en gate ved Kalvskinnet i Midtbyen i Trondheim som strekker seg vestover fra porten til Erkebispegården og nordsiden av Kongsgårdsplassen over Prinsens gate til Sverres gate.

Se Jøder i Norge og Arkitekt Christies gate (Trondheim)

Askenaser

Kart over jøders utbredelse i Europa i 1881. Askenaser, også kjent som askenasiske jøder (engelsk: Ashkenazi; hebraisk: אַשְׁכְּנַזִּים; tysk: Aschkenasim/Aschkenasen) er et jødisk diasporasamfunn, som utgjort et distinkt samfunn i tysklandene langs Rhinen og i Nord-Frankrike, da del av Det tysk-romerske rike, rundt slutten av det første årtusenet.

Se Jøder i Norge og Askenaser

Ateisme

1700-tallsforfatter og filosof var en av de første som beskrev seg selv som ateist, og han fikk stor betydning for ateismens utvikling. Ateisme, avledet fra greske atheos, «uten gud», er en tankeretning hvor man ikke tror på at det finnes noen gud, guder eller høyere makter.

Se Jøder i Norge og Ateisme

Auschwitz

utryddelsesleirer i Oświęcim i Polen under andre verdenskrig. Bildet er tatt i 2002 og viser inngangen til hovedleiren Auschwitz II (Birkenau). Togtransporten av fanger gikk fram til hovedporten, gjennom huset under tårnet og rett inn på området hvor fangene ble jaget ut av vognene.

Se Jøder i Norge og Auschwitz

Østkant og vestkant i Oslo

Uelands gate, det tradisjonelle skillet mellom østkanten og vestkanten, er markert i sort. Østkanten og vestkanten brukes om de to delene av Oslo som dannes av det økonomiske og sosiale skillet som historisk går langs Uelands gate.

Se Jøder i Norge og Østkant og vestkant i Oslo

Bergstien (Oslo)

Bergstien (5-17, 2-16) er en gate i bydel St. Hanshaugen i Oslo.

Se Jøder i Norge og Bergstien (Oslo)

Berlin

Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.

Se Jøder i Norge og Berlin

Brattørgata

Brattørgata er en gate i Midtbyen i Trondheim, i strøket som kalles Nerbyn.

Se Jøder i Norge og Brattørgata

Bydel St. Hanshaugen

St.

Se Jøder i Norge og Bydel St. Hanshaugen

C.J. Hambro

Carl Joachim Hambro (født 5. januar 1885 i Bergen, død 15. desember 1964 i Oslo) var en norsk pressemann og politiker for Høyre.

Se Jøder i Norge og C.J. Hambro

Calmeyers gate (Oslo)

Calmeyers gate (1-15, 4-12) er en gate i Hausmannsområdet i bydel St. Hanshaugen i Oslo.

Se Jøder i Norge og Calmeyers gate (Oslo)

Charles Philipson

Charles Philipson (født 5. oktober 1928 i Oslo, død 26. september 1990) var en norsk jurist og embetsmann.

Se Jøder i Norge og Charles Philipson

Christian IV av Danmark og Norge

Christian IV eller Christian Kvart, skrives også Qvart eller Quart, (født 12. april 1577 i København, død 28. februar 1648 samme sted) var konge av Danmark og Norge og hertug av Slesvig og Holsten fra 1588 til 1648.

Se Jøder i Norge og Christian IV av Danmark og Norge

Christian Magnus Falsen

Christian Magnus Falsen (født 14. september 1782 i Christiania, død 13. januar 1830 samme sted) var en norsk politiker, historiker, jurist og embetsmann.

Se Jøder i Norge og Christian Magnus Falsen

Christian V av Danmark og Norge

Christian V og Charlotte Amalie salves på Frederikborg slott 7. juni 1671. Maleri av Michael van Haven Christian V portrettert av Jacques d’Agar Christian V (født 15. april 1646 på Duborg slott i hertugdømmet Slesvig, død 25. august 1699) var eneveldig konge av Danmark og Norge 1670–1699, og tilhørte huset Oldenburg.

Se Jøder i Norge og Christian V av Danmark og Norge

Christian Vs Norske Lov

Ulrik Fredrik Gyldenløve, stattholder i Norge, hadde stor innflytelse på kong Christian Vs Norske Lov. Kong Christian Den Femtis Norske Lov ble vedtatt 15.

Se Jøder i Norge og Christian Vs Norske Lov

Dagbladet

Dagbladet er en norsk dagsavis som utgis på bokmål, grunnlagt i 1869.

Se Jøder i Norge og Dagbladet

Danmark-Norge

Danmark-Norge i 1780. 359x359pk Kong Christian Den Femtis Norske Lov'', eksemplar fra Stavern kirke. Danmark-Norge var en personalunion av de to forenede, og i utgangspunktet likestilte middelalderkongerikene, Danmark og Norge, som ble ett rike under felles konge fra 1380.

Se Jøder i Norge og Danmark-Norge

Den israelitiske menighed

Den israelitiske menighed hadde egen synagoge fra 1921 – Synagogen i Calmeyers gate. De tidligere synagogelokalene brukes nå til Jødisk Museum i Oslo. Den israelitiske menighed (DIM) var en jødisk menighet i Kristiania (Oslo).

Se Jøder i Norge og Den israelitiske menighed

Den spanske inkvisisjonen

St. Dominikus presiderer over en ''auto de fé''. Maleri av Pedro Berruguete. Den spanske inkvisisjon, eller Tribunal del Santo Oficio de la Inquisición («Det hellige inkvisisjonsbyrås domstol») var en institusjon grunnlagt i 1478 av de katolske monarker for å verne om den katolske ortodoksi i deres riker.

Se Jøder i Norge og Den spanske inkvisisjonen

Det mosaiske trossamfunn

Det mosaiske trossamfunn (også skrevet Det Mosaiske Trossamfund, DMT) er en fellesbenevnelse for det jødiske samfunn i Norge.

Se Jøder i Norge og Det mosaiske trossamfunn

Det russiske keiserdømmet

Det russiske keiserdømmet, eller Det russiske imperiet (russisk: Российская Империя, Rossijskaya Imperija) var en statsdannelse som etterfulgte Tsar-Russland.

Se Jøder i Norge og Det russiske keiserdømmet

Dissenterloven

Dissenterloven (formelt Lov angaaende dem, der bekjende sig til den christelige Religion, uden at være medlemmer af Statskirken) er en norsk lov fra 1845 som gav andre kristne trossamfunn enn Den norske kirke lov til å etablere seg i landet.

Se Jøder i Norge og Dissenterloven

DS «Donau»

DS «Donau» var et transportskip som ble brukt av den tyske Kriegsmarine mellom Tyskland og Norge under den andre verdenskrig.

Se Jøder i Norge og DS «Donau»

Einhart Lorenz

Einhart Lorenz (født 17. februar 1940 i Hirschberg im Riesengebirge i Niederschlesien i Tyskland) er en tysk-norsk historiker bosatt i Oslo siden 1965.

Se Jøder i Norge og Einhart Lorenz

Ekskommunikasjon

Henrik IV. Skrift med trussel om ekskommunikasjon om bøker ikke returneres, fra universitetsbiblioteket i Salamanca i Spania Ekskommunikasjon (i Norge mest kjent som bannlysning) er en kirkelig straff, særlig innenfor den katolske og den ortodokse kirke, samt kirker som ligger nær disse.

Se Jøder i Norge og Ekskommunikasjon

Etnisitet

Euroasiatisk barn. Hvilken etnisitet som gutten eller andre identifiserer ham med, avhenges i hans omgivelser, lokalisering, kultur og en rekke andre faktorer. Etnisitet betegner felles særtrekk ved en gruppe mennesker som identifiserer gruppen som et folk.

Se Jøder i Norge og Etnisitet

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for.

Se Jøder i Norge og Første verdenskrig

Göteborg

Göteborg er Sveriges nest største by.

Se Jøder i Norge og Göteborg

Georg Sverdrup

Georg Sverdrup (1770–1850) var en norsk professor, universitetsbibliotekar og politiker.

Se Jøder i Norge og Georg Sverdrup

Grünerløkka

Grünerløkka er et strøk i bydel Grünerløkka på Oslos indre østkant.

Se Jøder i Norge og Grünerløkka

Hausmannsområdet

Helge Høifødt Hausmannsområdet er et strøk nordøst i Oslo sentrum som består av Hausmannskvartalene og Ankerløkka.

Se Jøder i Norge og Hausmannsområdet

Håkon Harket

Håkon Harket (født 21. mai 1961) er en norsk idéhistoriker, skribent og forlegger.

Se Jøder i Norge og Håkon Harket

Hedenskap

Vindhelleveien, fra en tid da hedninger fortsatt fantes og vandret opp i heiene. Hedenskap eller hedendom er en betegnelse på eldre religioner som ikke lenger blir praktisert i nevneverdig grad, eller for andre religioner enn kristendom.

Se Jøder i Norge og Hedenskap

Helautomatisk skytevåpen

Sturmgewehr 44, et tysk automatgevær fra andre verdenskrig Helautomatisk skytevåpen eller automatvåpen er en type selvladende skytevåpen som kan avfyre prosjektiler i kontinuerlig rekkefølge ved å holde inne avtrekkeren.

Se Jøder i Norge og Helautomatisk skytevåpen

Henrik Wergeland

Henrik Arnold Wergeland (født 17. juni 1808 i Christianssand, død 12. juli 1845 i Christiania), var en norsk dikter og Norges første riksarkivar.

Se Jøder i Norge og Henrik Wergeland

Hirden

Hirden var en ideologisk, paramilitær særorganisasjon i det norske fascistpartiet Nasjonal Samling (NS) fra 1934 til 1945.

Se Jøder i Norge og Hirden

Holocaust

Holocaust (gresk for fullstendig brent, brukt om brennoffer), også kjent som ha-shoah (hebraisk, tilintetgjørelse) (jiddisk, halokaust, eller mer korrekt, khurbn) og porajmos eller samudaripen på romani, var det statsledede folkemord av jøder, i Europa og Nord-Afrika som det nasjonalsosialistiske Tyskland gjennomførte fra 1941 til 1945.

Se Jøder i Norge og Holocaust

Holocaust i Norge

Michel Zacharz Holocaust i Norge var folkemordet på norske jøder i det okkuperte Norge under andre verdenskrig.

Se Jøder i Norge og Holocaust i Norge

Hurum-ulykken

Hurum-ulykken var en flyulykke som inntraff da et Douglas C-47 Skytrain med registreringsnummer PH-TFA fra flyselskapet Aero Holland styrtet i skogen på Hurum den 20. november 1949 klokken 16.56 under innflyvning til Fornebu lufthavn.

Se Jøder i Norge og Hurum-ulykken

Innvandring

Europeiske innvandrere som ankommer Argentina Det kanskje mest kjente området for stor innvandring i nyere tid er Nord-Amerika. Mange innvandrere til USA kom via Ellis Island i New York, som denne gruppen i 1902. Innvandring eller immigrasjon er det å «dra til og bosette seg i et fremmed land».

Se Jøder i Norge og Innvandring

Irene Levin

Irene Jane Levin (født 11. februar 1943 i Norrköping) er en norsk akademiker og forfatter. Hun er professor emerita i sosialt arbeid ved Avdeling for samfunnsfag ved Oslomet.

Se Jøder i Norge og Irene Levin

Israel

Israel, offisielt Staten Israel, er et land i Sørvest-Asia, på den sørøstlige middelhavskysten.

Se Jøder i Norge og Israel

Jødedom

Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem.

Se Jøder i Norge og Jødedom

Jødeparagrafen

Presten Nicolai Wergeland var sammen med Christian Magnus Falsen sentral i å få vedtatt forbudet mot jøder i Norge. Nicolai Wergeland snudde senere og støttet sin sønn som arbeidet intenst for å oppheve jødeforbudet. Portrettet er malt av Christian Olsen.

Se Jøder i Norge og Jødeparagrafen

Jøder

Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.

Se Jøder i Norge og Jøder

Jødiske gravlunder

Den gamle jødiske gravlunden i Battonnstraße i Frankfurt am Main. Jødiske gravlunder er gravlunder der jøder begraver sine døde etter jødiske tradisjoner.

Se Jøder i Norge og Jødiske gravlunder

Jesuittordenen

Ignatius av Loyola (1491–1556). adelsmann, soldat og grunnlegger av Jesuittordenen. Han regnes som helgen i den katolske kirke. Kirken Il Gesù er Jesuittordenens moderkirke i Roma Jesuittordenen (latin: Societas Jesu, «Jesu selskap», S.J.) er en katolsk orden grunnlagt i 1534 som misjonsorden og under visjonen om en reform av den katolske kirken innenfra.

Se Jøder i Norge og Jesuittordenen

Jesuittparagrafen

Originalen fra 1814, med § 2 Jesuittordenens emblem. Jesuittene er en katolsk orden som ble grunnlagt i 1534 av Ignatius av Loyola og stadfestet av paven i 1540. De greske bokstavene IHS står for Jesus, eller kan fortolkes som forkortelse for «Jesus, menneskenes frelser» på latin Ignatius av Loyola (1491–1556), spansk adelsmann, offiser og grunnlegger av Jesuittordenen.

Se Jøder i Norge og Jesuittparagrafen

Johan Ludwig Mowinckel

Johan Ludwig Mowinckel (født 22. oktober 1870 i Bergen, død 30. september 1943 i New York) var en norsk skipsreder og politiker (V).

Se Jøder i Norge og Johan Ludwig Mowinckel

Johan Scharffenberg

mor Åse eller «Mor Norge». Johan Scharffenberg (født 23. november 1869 i Moss, død 1. februar 1965) var en norsk psykiater.

Se Jøder i Norge og Johan Scharffenberg

Jostein Gaarder

Jostein Gaarder (født 8. august 1952 i Oslo) er en norsk forfatter.

Se Jøder i Norge og Jostein Gaarder

Justis- og beredskapsdepartementet

'''Justis- og beredskapsdepartementet''' sine kontorer i Nydalen i Oslo. terrorangrepet 22. juli 2011 lokalisert i «Høyblokken» i Regjeringskvartalet. Justis- og beredskapsdepartementet (JD), fra 1818 til 2012 Justis- og politidepartementet, er et norsk departement som har ansvar for samfunns­sikkerhet og beredskap, kriminalitets­bekjempelse og kriminal­omsorg, innvandring, domstoler, lovarbeid og polarområdene.

Se Jøder i Norge og Justis- og beredskapsdepartementet

Kai Feinberg

Kai Samuel Josef Feinberg (født 23. desember 1921 i Kristiania, død 16. august 1995 i Oslo) var en norsk forretningsmann, og overlevende fra utryddelsesleiren Auschwitz.

Se Jøder i Norge og Kai Feinberg

Karikatur

James Gillray, 1805 Under andre verdenskrig ble karikaturer en viktig del av de krigførende lands propaganda, som i denne amerikanske plakaten tegnet av Arthur Szyk i 1942. Motivet viser Mussolini, Hideki Tojo og Hitler syke av syfilis og gonoré. En karikatur er en komisk framstilling der typiske trekk eller egenskaper ved en person eller sak er overdrevet eller forvrengt.

Se Jøder i Norge og Karikatur

Karl Marthinsen

Karl Alfred Nicolay Marthinsen (født 25. oktober 1896 i Karlsøy, oppvokst i Mehamn, død 8. februar 1945 i Oslo) var sjef for Statspolitiet i Norge under andre verdenskrig.

Se Jøder i Norge og Karl Marthinsen

Kipa

(Jerusalem, 2004). Ung turist iført kipa i papir i forbindelse med et besøk ved Vestmuren (Berlin, Tyskland). En kipa ((), også kippah, kipah, kippa, flertall kippot;, yarmlke, yarmulke, yarmulka, yarmelke, sjeldnere kalt kapel) er et tradisjonelt jødisk hodeplagg særlig for menn med form som en kalott.

Se Jøder i Norge og Kipa

Kjell Magne Bondevik

Kjell Magne Bondevik (født 1947) er en norsk politiker (KrF) og nåværende leder av Oslosenteret.

Se Jøder i Norge og Kjell Magne Bondevik

Kjetil Braut Simonsen

Kjetil Braut Simonsen (født 1981) er en norsk historiker.

Se Jøder i Norge og Kjetil Braut Simonsen

Konsentrasjonsleir

Kvinner og barn i en britisk-drevet konsentrasjonsleir under Boerkrigen Konsentrasjonsleir er en leir for samling av bestemte grupper av personer, for eksempel opposisjonelle eller etniske grupper.

Se Jøder i Norge og Konsentrasjonsleir

Konversjon (religion)

type.

Se Jøder i Norge og Konversjon (religion)

Kristendom

Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.

Se Jøder i Norge og Kristendom

Kronikk

En kronikk (av gresk khronos.

Se Jøder i Norge og Kronikk

Krystallnatten

Deutsches Bundesarchiv, foto 146-1970-041-46 / ukjent fotograf / CC-BY-SA 3.0 Krystallnatten, krystallnatta eller novemberpogromen (tysk die Kristallnacht, die Reichskristallnacht eller die Pogromnacht) er betegnelsen på natten mellom 9. november og 10. november 1938, og markerer starten på en dramatisk opptrapping av jødeforfølgelsene i Tyskland.

Se Jøder i Norge og Krystallnatten

Leif Wolfberg

Leif (Leiba) Wolfberg (født 10. oktober 1914 i Šiauliai i Litauen (da del av Russland), død 20. juli 1984 i Oslo) var en norsk fiolinist.

Se Jøder i Norge og Leif Wolfberg

Leon Bodd

Leon Bodd (født 30. juli 1924 i Trondheim, død 18. mars 2014 i Oslo) var en norsk advokat, forretningsmann og politiker (V/DLF).

Se Jøder i Norge og Leon Bodd

Leserbrev

Leserbrev, også kalt leserinnlegg, debattinnlegg eller brev til redaktøren, er kortere innlegg som en avis eller et annet periodikum publiserer.

Se Jøder i Norge og Leserbrev

Likvidasjonsstyret

Likvidasjonsstyret for inndratte jødiske formuer var en etat politisk underliggende Finansdepartementet i det okkuperte Norge under andre verdenskrig.

Se Jøder i Norge og Likvidasjonsstyret

Marte Michelet

Marte Brekke Michelet (født 26. mai 1975) er en norsk journalist, kommentator og forfatter.

Se Jøder i Norge og Marte Michelet

Minoritet

Minoritet utgjøres av de som er i mindretall, og som utgjør mindre enn 50 % av en populasjon eller forsamling.

Se Jøder i Norge og Minoritet

Moritz Nachtstern

Moritz Nachtstern (født 11. november 1902 i Warszawa, død 11. desember 1969 i Norge) var en norsk typograf.

Se Jøder i Norge og Moritz Nachtstern

Moritz Rabinowitz

Moritz Moses Rabinowitz (født 20. september 1887 i Rajgrod i Podlasie voivodskap i Polen, død 27. februar 1942 i Sachsenhausen) var en norsk forretningsmann bosatt i Haugesund.

Se Jøder i Norge og Moritz Rabinowitz

Nansenhjelpen

Nansenhjelpen eller formelt Nansenhjelp, kjent som Nansen Relief på engelsk og Nansenhilfe på tysk, var en norsk, privat humanitær organisasjon som blei stifta i 1937 av blant andre arkitekten og skribenten Odd Nansen (1901–1973), sønnen til polfareren og diplomaten Fridtjof Nansen.

Se Jøder i Norge og Nansenhjelpen

Nasjonalsosialisme

Nasjonalsosialisme (nazisme) (av tysk Nationalsozialismus, kortform Nazismus, ofte brukt nedsettende), er en politisk ideologi eller verdensanskuelse.

Se Jøder i Norge og Nasjonalsosialisme

Nerbyn

Nerbyn er et nabolag i Trondheim.

Se Jøder i Norge og Nerbyn

Nicolai Wergeland

thumb Nicolai Wergeland (døpt Niels Vergeland Lassesen) (født 9. november 1780 i Hosanger, død 25. mars 1848 på Eidsvoll) var en norsk teolog, skribent og Eidsvollsmann.

Se Jøder i Norge og Nicolai Wergeland

Norges Grunnlov

Kongeriket Norges Grunnlov (riksmål: Kongeriget Norges Grundlov; nynorsk: Kongeriket Noregs Grunnlov) danner sammen med konstitusjonell sedvanerett Norges forfatningsrett.

Se Jøder i Norge og Norges Grunnlov

Norges historie

Norges historie med menneskelig bosetning går tilbake minst år, til sen paleolittisk tid, den første perioden i steinalderen.

Se Jøder i Norge og Norges historie

Norgeshistorie.no

Norgeshistorie.no er et nettsted opprettet av Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) ved Universitetet i Oslo.

Se Jøder i Norge og Norgeshistorie.no

Norrøn religion

Kopi av statuett som viser den norrøne fruktbarhetsguden Frøy, avbildet med fallos. Kart viser tilnærmet regionale forskjeller dyrkelse eller religiøs praksis en gang rundt år 900, bestemt utfra stedsnavn og arkeologiske data. Blå viser til områder som hovedsakelig dyrket vanegudene, rødt til områder hvor Tor, Odin og andre æser var mest framtredende, og purpur (blårødt) viser til områder hvor tilsynelatende begge kulter sameksisterte.

Se Jøder i Norge og Norrøn religion

NOU 1997: 22, Skarpnesutvalget

Skarpnes-utvalget var et statlig utvalg oppnevnt for å kartlegge hva som skjedde med norske jøders eiendom under andre verdenskrig.

Se Jøder i Norge og NOU 1997: 22, Skarpnesutvalget

Ordspråk

Den flamske maleren Pieter Bruegel den eldres «Nederlandske ordspråk» fra 1559 illustrerer over 80 vanlige ordspråk og talemåter (idiomer) i samtida. Selv om uttrykkene har forandret seg, forekommer flere fortsatt på norsk, for eksempel «å stange hodet i veggen» (detalj nr.

Se Jøder i Norge og Ordspråk

Oskar Mendelsohn

Oskar Mendelsohn (født 29. mars 1912, død 1. august 1993) var en norsk historiker som særlig arbeidet med jødenes historie i Norge.

Se Jøder i Norge og Oskar Mendelsohn

Oslo

Operahuset Oslo (tidligere Christiania eller Kristiania) er Norges hovedstad, minste fylke i areal og mest folkerike by.

Se Jøder i Norge og Oslo

Paal Berg

Paal Olav Berg (født 18. januar 1873 i Hammerfest, død 24. mai 1968 i Bærum) var en norsk jurist, hjemmefrontleder og politiker som representerte Venstre.

Se Jøder i Norge og Paal Berg

Pass

norsk biometrisk pass. Pass er et offisielt reisedokument utstedt av en statsborgers hjemland.

Se Jøder i Norge og Pass

Personalunion

Fra 1814 til 1905 var Norge og Sverige forent i en personalunion. Strategen bak unionen var franske Jean Baptiste Bernadotte, konge av Norge som Karl III Johan, her til hest for å inspisere paraderende tropper. Personalunion er en union hvor to eller flere stater har et felles statsoverhode som regjerer over alle statene, men hvor hver enkelt stat er uavhengig av hverandre og derfor regnes som selvstendige.

Se Jøder i Norge og Personalunion

Pogrom

Dnipro Pogrom, en, kommer fra russisk погром og betyr generelt ødeleggelse, av verbet gråmítj (.

Se Jøder i Norge og Pogrom

Polen

Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).

Se Jøder i Norge og Polen

Politi

Politi er offentlige myndigheter som skal håndheve og opprettholde lov og orden og bekjempe kriminalitet.

Se Jøder i Norge og Politi

Politiker

Statsoverhoder ved G20-møtet i London i 2009 Politiker (fra greske polis) er en person som deltar aktivt i politisk beslutningstaking og har politiske verv.

Se Jøder i Norge og Politiker

Portugal

Portugal, offisielt Portugisiske republikk, er et land i det sydvestlige Europa.

Se Jøder i Norge og Portugal

Propaganda

Propaganda er påvirkningsarbeid gjennom massemedier for å utbre ideologiske idéer. Den amerikanske anti-nazistiske propagandaplakaten fra andre verdenskrig viser Hitler i underbuksa og er eksempel på latterliggjørende propaganda. Skremselspropaganda på italiensk, fascistisk propagandaplakat fra andre verdenskrig.

Se Jøder i Norge og Propaganda

Quislings regjering

Quislings regjering kan vise til.

Se Jøder i Norge og Quislings regjering

Radio

Eldre radiomottaker av Truetone-model Radio er en teknologi som tillater sending av signaler ved å modulere elektromagnetiske bølger som ikke trenger et medium å forplante seg i, og brer seg derfor lett gjennom luft og vakuum.

Se Jøder i Norge og Radio

Religionsfrihet

thumb Religions- og trosfrihet er et prinsipp som går ut på at enkeltmennesker og grupper skal kunne tro det de vil og tilbe hvem eller hva de vil.

Se Jøder i Norge og Religionsfrihet

Robert Levin

Robert Jacob Levin (1912–1996) var en norsk pianist, komponist og musikkprofessor.

Se Jøder i Norge og Robert Levin

Sefarder

Sefardiske jøder og i flertall sefarder (hebraisk: סְפָרַדִּי, tiberiansk: səp̄āraddî) er et generelt begrep som hovedsakelig viser til jøder med historiske røtter på Den iberiske halvøy (Spania og Portugal) i middelalderen før de ble utvist i 1492 av de katolske monarkene i Spania (Isabella I av Castilla og Ferdinand II av Aragón).

Se Jøder i Norge og Sefarder

Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter

Senter for studier av Holocaust og livssyns­minoriteter (også kalt HL-senteret eller Holocaustsenteret) er et norsk forsknings­institutt organisert som en stiftelse som er en del av Universitetet i Oslos «randsone».

Se Jøder i Norge og Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter

Sofienberg

Sofienberg, med Tøyenbadet og Tøyenparken i bakgrunnen. Sofienberg er et strøk i bydel Grünerløkka i Oslo, beliggende i indre by.

Se Jøder i Norge og Sofienberg

Sovjetunionen

Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.

Se Jøder i Norge og Sovjetunionen

Spania

Spania, offisielt Kongeriket Spania, er et land på Den iberiske halvøy i Sør-Europa.

Se Jøder i Norge og Spania

Statskassen

Statskassen er et begrep som beskriver en stat som juridisk person i formuerettslig forstand.

Se Jøder i Norge og Statskassen

Statskirke

Ingen statsreligion En statskirke eller statsreligion er et trossamfunn som er forankret i en stats lovverk og er administrert av statsorganer i større eller mindre grad.

Se Jøder i Norge og Statskirke

Stavanger

Stavanger er en by og kommune i Rogaland som ligger sørvest i Norge.

Se Jøder i Norge og Stavanger

Stereotypi

Stereotypi (fra fransk: stéréotype, sammensatt fra gresk: stereos, «fast, solid», og typos, «bilde, symbol»), Online Etymology Dictionary henviser opprinnelig til avstøpning av skriftsats eller klisjé som trykkplate til reproduksjon av bilder, det vil si i overført betydning noe er stivnet i sin form, ensformig, uforanderlig eller noe som ikke er originalt og unikt, men en gjentatt kopi.

Se Jøder i Norge og Stereotypi

Storbritannia

Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.

Se Jøder i Norge og Storbritannia

Stortinget

Stortinget er Norges nasjonalforsamling.

Se Jøder i Norge og Stortinget

Sverige

Sverige, offisielt Kongeriket Sverige, er et nordisk land og ligger på den østlige delen av Den skandinaviske halvøy.

Se Jøder i Norge og Sverige

Sykehus

Hovedpaviljongen ved Vancouver General Hospital Sykehus er en fellesbetegnelse på institusjoner som yter medisinsk hjelp.

Se Jøder i Norge og Sykehus

Symbol

Religiøse symboler i form av grafiske tegn: Øverste linje (fra venstre): Kristendom (gresk kors), jødedom (Davidstjerne), hinduisme (om), Bahai Nest øverste linje: Islam, hedenske religioner (solkors), kinesiske religioner, særlig taoisme (yin og yang), shinto (torii) Nest nederste linje: Buddhisme, sikhisme, jainisme (både svastika og ahimsa-symbolet) Nederste linje: Ayyavazhi, wicca (Diane de Poitiers' emblem), kristendommen (mantuansk kors), polsk naturreligion (Ręce Boga) de tyske nazistene før og under den annen verdenskrig, og et enkelt, grafisk tegn har dermed fått voldsom, følelsesmessig symbolkraft.

Se Jøder i Norge og Symbol

Synagoge

Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Neue Synagoge i Berlin Synagoge (fra gresk συναγωγή) er den generelle termen for jødiske bønne- og forsamlingshus.

Se Jøder i Norge og Synagoge

Synagogen i Calmeyers gate

Fra Synagogen i Calmeyers gate. Siden 2008 har lokalene huset Jødisk Museum i Oslo. Calmeyers gate 15. Synagogen i Calmeyers gate 15B var en synagoge i Oslo fra 1921 til 1942.

Se Jøder i Norge og Synagogen i Calmeyers gate

Synagogen i Oslo

Synagogen i Oslo er en synagoge i Bergstien 13 på St. Hanshaugen i Oslo.

Se Jøder i Norge og Synagogen i Oslo

Synagogen i Trondheim

Interiøret i synagogen. Synagogen i Trondheim ligger i Arkitekt Christies gate 1b, og ble innviet i 1925, i en tidligere stasjonsbygning for den gamle Throndhjem stasjon.

Se Jøder i Norge og Synagogen i Trondheim

Szczecin

Szczecin ((tysk og norsk:: Szczecin by i Polen (tidligere Stettin som by i Tyskland) Stettin, kasjubisk: Sztetëno, latin: Stettinum) er den syvende største byen i Polen, og er hovedstaden i det vestpommerske voivodskap. Szczecin ligger på begge sider av elven Oder, og på en rekke store øyer mellom den vestlige og østlige gren av elven, sør for Szczecin-lagunen og Pommernbukten.

Se Jøder i Norge og Szczecin

Telefon

Telefon (av gresk tele, fjern og phono, lyd) er en telekommunikasjonsinnretning som overfører lyd ved hjelp av elektriske signaler.

Se Jøder i Norge og Telefon

Ting (forsamling)

''Tinget i Rogaland''. Tegning av Halfdan Egedius til ''Heimskringla''. Tingsted i Gulde i Schleswig-Holstein Ting (av norrønt þing) var i norrøne tider en folkeforsamling hvor folket utøvet dømmende og lovgivende makt.

Se Jøder i Norge og Ting (forsamling)

Trondheim

Trondheim (tidligere Nidaros og Trondhjem; på sørsamisk Tråante) er en kommune i Trøndelag, og den tredje mest folkerike kommunen i Norge (etter Oslo og Bergen) med innbyggere per, etter sammenslåingen med Klæbu kommune.

Se Jøder i Norge og Trondheim

Tyskland

Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.

Se Jøder i Norge og Tyskland

Tysklands historie (1933–1945)

Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.

Se Jøder i Norge og Tysklands historie (1933–1945)

Ukeblad

Ukeblad er en papirbasert, trykt publikasjon som normalt kommer ut én gang per uke.

Se Jøder i Norge og Ukeblad

Ungarn

Ungarn er et land i Sentral-Europa.

Se Jøder i Norge og Ungarn

Wannsee-konferansen

Adolf Eichmanns liste sammenstilt til konferansen, inntatt som s. 6 i Wannsee-protokollen. Holocaust i Litauen og holocaust i Latvia var langt på vei fullført da konferansen ble avholdt. Listen omfattet også land som ikke var okkupert, og land som var alliert med Tyskland, blant annet Republikken Slovakia.

Se Jøder i Norge og Wannsee-konferansen

Wergeland og jødesaken

Helge Høifødt Helge Høifødt Wergeland og jødesaken dreier seg om Henrik Wergelands målrettede arbeid med å gi jødene adgang til Norge.

Se Jøder i Norge og Wergeland og jødesaken

11. mars

11.

Se Jøder i Norge og 11. mars

15. mai

15.

Se Jøder i Norge og 15. mai

17. mai

17.

Se Jøder i Norge og 17. mai

17. september

17.

Se Jøder i Norge og 17. september

1814

1814 (MDCCCXIV) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.

Se Jøder i Norge og 1814

1930

1930 (MCMXXX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.

Se Jøder i Norge og 1930

1930-årene

-- 1930 -- 1931 -- 1932 -- 1933 -- 1934 -- 1935 -- 1936 -- 1937 -- 1938 -- 1939 ---- Tiårsoversikt Kategori:1930-årene.

Se Jøder i Norge og 1930-årene

1933

1933 (MCMXXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.

Se Jøder i Norge og 1933

1938

1938 (MCMXXXVIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.

Se Jøder i Norge og 1938

1939

1939 (MCMXXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.

Se Jøder i Norge og 1939

1942

1942 (MCMXLII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.

Se Jøder i Norge og 1942

1946

1946 (MCMXLVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.

Se Jøder i Norge og 1946

1947

1947 (MCMXLVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.

Se Jøder i Norge og 1947

1948

1948 (MCMXLVIII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.

Se Jøder i Norge og 1948

1949

1949 (MCMXLIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.

Se Jøder i Norge og 1949

1956

1956 (MCMLVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en søndag.

Se Jøder i Norge og 1956

1967

1967 (MCMLXVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.

Se Jøder i Norge og 1967

1996

1996 (MCMXCVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en mandag.

Se Jøder i Norge og 1996

1997

1997 (MCMXCVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.

Se Jøder i Norge og 1997

1998

1998 (MCMXCVIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.

Se Jøder i Norge og 1998

1999

1999 (MCMXCIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.

Se Jøder i Norge og 1999

20. januar

20.

Se Jøder i Norge og 20. januar

2006

2006 (MMVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.

Se Jøder i Norge og 2006

21. juli

21.

Se Jøder i Norge og 21. juli

25. oktober

25.

Se Jøder i Norge og 25. oktober

30. november

30.

Se Jøder i Norge og 30. november

4. november

4.

Se Jøder i Norge og 4. november

Også kjent som Jødene i Norge, Jødenes historie i Norge.

, Irene Levin, Israel, Jødedom, Jødeparagrafen, Jøder, Jødiske gravlunder, Jesuittordenen, Jesuittparagrafen, Johan Ludwig Mowinckel, Johan Scharffenberg, Jostein Gaarder, Justis- og beredskapsdepartementet, Kai Feinberg, Karikatur, Karl Marthinsen, Kipa, Kjell Magne Bondevik, Kjetil Braut Simonsen, Konsentrasjonsleir, Konversjon (religion), Kristendom, Kronikk, Krystallnatten, Leif Wolfberg, Leon Bodd, Leserbrev, Likvidasjonsstyret, Marte Michelet, Minoritet, Moritz Nachtstern, Moritz Rabinowitz, Nansenhjelpen, Nasjonalsosialisme, Nerbyn, Nicolai Wergeland, Norges Grunnlov, Norges historie, Norgeshistorie.no, Norrøn religion, NOU 1997: 22, Skarpnesutvalget, Ordspråk, Oskar Mendelsohn, Oslo, Paal Berg, Pass, Personalunion, Pogrom, Polen, Politi, Politiker, Portugal, Propaganda, Quislings regjering, Radio, Religionsfrihet, Robert Levin, Sefarder, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, Sofienberg, Sovjetunionen, Spania, Statskassen, Statskirke, Stavanger, Stereotypi, Storbritannia, Stortinget, Sverige, Sykehus, Symbol, Synagoge, Synagogen i Calmeyers gate, Synagogen i Oslo, Synagogen i Trondheim, Szczecin, Telefon, Ting (forsamling), Trondheim, Tyskland, Tysklands historie (1933–1945), Ukeblad, Ungarn, Wannsee-konferansen, Wergeland og jødesaken, 11. mars, 15. mai, 17. mai, 17. september, 1814, 1930, 1930-årene, 1933, 1938, 1939, 1942, 1946, 1947, 1948, 1949, 1956, 1967, 1996, 1997, 1998, 1999, 20. januar, 2006, 21. juli, 25. oktober, 30. november, 4. november.