Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

KNM «Otra» (1939)

Index KNM «Otra» (1939)

«Otra» var, sammen med «Rauma», en av to spesialbygde minesveipere bygd av Nylands Verksted i Oslo før andre verdenskrig.

18 relasjoner: Andre verdenskrig, Den tyske mineryddingstjenesten, Første verdenskrig, Filtvet, KNM, KNM «Otra», KNM «Rauma» (1939), Kriegsmarine, Nautisk mil, Norge, Nylands mekaniske verksted, Oropesa-sveip, Oslo, Oslofjorden, Senkingen av «Blücher», Sjøforsvaret, Togoland, Tysklands historie (1933–1945).

Andre verdenskrig

Andre eller annen verdenskrig regnes som den siste av to globale væpnede konflikter, og pågikk i årene 1939 til 1945.

Ny!!: KNM «Otra» (1939) og Andre verdenskrig · Se mer »

Den tyske mineryddingstjenesten

Enhetens flagg Den tyske mineryddingstjenesten (tysk: Deutscher Minenräumdienstleitung, engelsk: German Mine Sweeping Administration, GM/SA) ble opprettet etter andre verdenskrig, hovedsakelig under Royal Navys oppsyn, av skip fra den tidligere Kriegsmarine for å rydde i minelagte farvann, hovedsakelig i Nordsjøen og Østersjøen.

Ny!!: KNM «Otra» (1939) og Den tyske mineryddingstjenesten · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, med sentrum i Europa, som varte fra 28. juli 1914 til 11. november 1918. Mer enn 70 millioner soldater, blant dem rundt 60 millioner europeere, ble mobilisert i løpet av krigen. Over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept. Den var en av historiens mest omfattende konflikter og førte til store endringer i mange av de involverte landene. Krigen omfattet datidens stormakter, gruppert i to stridende allianser: ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia) og sentralmaktene (Tyskland og Østerrike-Ungarn). Etter hvert sluttet Japan, Italia og USA seg til ententemaktene, mens Det osmanske rike sluttet seg til sentralmaktene. Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele økonomien; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet i rustningsfabrikker og ellers i samfunnet, mens mennene var ved fronten. Krigen ble utløst av attentatet på erkehertug Franz Ferdinand av Østerrike-Este i Sarajevo den 28. juni 1914, kjent som skuddene i Sarajevo, utført av den serbiske nasjonalisten Gavrilo Princip. Mordet førte til julikrisen, hvor Østerrike-Ungarn stilte ultimatum overfor Serbia. Krisen utviklet seg ved at Østerrike-Ungarn og andre land mobiliserte. Underliggende grunner for krigen var europeiske stormakters opprustning og konflikter om omstridte områder, spesielt på Balkan. En generell usikkerhet mellom de to alliansegruppene, hvor særlig Østerrike-Ungarn og Tyskland fryktet omringing fra den sterkere ententen, var også medvirkende.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia og invaderte landet. Mens Russland mobiliserte for å hjelpe Serbia, invaderte Tyskland det nøytrale Belgia og Luxembourg, for så å angripe Frankrike. Det førte til at Storbritannia erklærte Tyskland krig. Etter at den tyske fremrykkingen ble stanset i slaget ved Marne i september 1914, utviklet kampene på vestfronten seg til en skyttergrav- og utmattelseskrig. Frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret (bortsett fra tysk retrett til Hindenburglinjen i februar 1917). På østfronten hadde den russiske hæren fremgang mot de østerriksk-ungarske styrkene, men ble stoppet i slaget ved Tannenberg da de forsøkte å invadere Tyskland. I november 1914 sluttet Det osmanske rike seg til sentralmaktene og åpnet fronter i Kaukasus, Mesopotamia og Sinaihalvøya. Italia ble en del av ententemaktene i 1915 og kjempet mot Østerrike-Ungarn i slagene ved Isonzo. Bulgaria sluttet seg til sentralmaktene samme år, mens Romania slo seg sammen med ententemaktene i 1916. Fra 1915 massakrerte og deporterte Det osmanske rike et stort antall av sine innbyggere med armensk bakgrunn, i ettertid kjent som folkemordet på armenerne. Etter at Tyskland gjenopptok uinnskrenket ubåtkrig i februar 1917, sluttet USA seg til ententemaktene. Årsaken var at USA ønsket å bidra til en fredsløsning med et kollektivt sikkerhetssystem, demokrati og selvbestemmelsesrett for små nasjoner. Som en følge av februarrevolusjonen ble tsaren tvunget til å abdisere i mars 1917, og Det russiske keiserdømmet ble oppløst. En påfølgende revolusjon i november førte til at russerne undertegnet freden i Brest-Litovsk, og ved landavståelser mistet Russland om lag en tredjedel av sin befolkning. Russlands uttreden av krigen var en massiv tysk seier, og Tyskland kunne konsentrere sine styrker på vestfronten. Etter at en tysk våroffensiv på vestfronten i 1918 mislyktes i å tvinge britene ut av krigen, gikk ententemaktene til motangrep i hundredagersoffensiven i august. De tyske styrkene hadde hatt store tap under våroffensiven, så ententestyrkene var overlegne både med hensyn til soldater og materiell, og presset den tyske hæren tilbake. Østerrike-Ungarn undertegnet våpenhvile med Italia den 3. november 1918, og etter utbruddet av novemberrevolusjonen ble Tyskland tvunget til å undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og flere nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske riket ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk, og landets kolonier ble fordelt blant krigens seierherrer. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår som ble pålagt de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten). Den internasjonale organisasjonen Folkeforbundet ble opprettet for å løse internasjonale konflikter. En rekke faktorer knyttet til ettervirkningene av første verdenskrig, som store økonomiske svingninger (den store depresjonen) og tysk følelse av å ha blitt ydmyket, bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Ny!!: KNM «Otra» (1939) og Første verdenskrig · Se mer »

Filtvet

Filtvet (eller Filtvedt) er et tettsted i Hurum ved utløpet av Drøbaksundet, på den sørøstlige pynten av Hurumhalvøya og ca.

Ny!!: KNM «Otra» (1939) og Filtvet · Se mer »

KNM

KNM er forkortelse for Kongelig Norsk Marine og betegnet enheter tilhørende Marinen.

Ny!!: KNM «Otra» (1939) og KNM · Se mer »

KNM «Otra»

KNM «Otra» er den andre minesveiperen av Alta-klassen.

Ny!!: KNM «Otra» (1939) og KNM «Otra» · Se mer »

KNM «Rauma» (1939)

«Rauma» var, sammen med «Otra», en av to spesialbygde minesveipere bygd av Nylands Verksted i Oslo før andre verdenskrig.

Ny!!: KNM «Otra» (1939) og KNM «Rauma» (1939) · Se mer »

Kriegsmarine

Det nasjonalsosialistiske Tysklands orlogsflagg og «krigsflagg» (''Reichskriegsflagge'') 1935-1945 Kriegsmarine var marinen i det nasjonalsosialistiske Tyskland i perioden fra 1935 til 1945.

Ny!!: KNM «Otra» (1939) og Kriegsmarine · Se mer »

Nautisk mil

60 breddegrad. Nautisk mil (tilnærmet lik et gjennomsnittlig breddeminutt) forkortet nm eller NM, er en måleenhet for distanse som brukes til sjøs, i luften og i meteorologi.

Ny!!: KNM «Otra» (1939) og Nautisk mil · Se mer »

Norge

Kongeriket Norge (nynorsk: Kongeriket Noreg, nordsamisk: Norgga gonagasriika) er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy.

Ny!!: KNM «Otra» (1939) og Norge · Se mer »

Nylands mekaniske verksted

Nylands mekaniske verksted i 1961 Nylands mekaniske verksted på slutten av 1800-tallet. Foto: Marthinius Skøien / Nasjonalbiblioteket Nylands mekaniske verksted ble grunnlagt i 1854 av J.S. Jarmann, J.G. Jarmann og Prosper Nørbech.

Ny!!: KNM «Otra» (1939) og Nylands mekaniske verksted · Se mer »

Oropesa-sveip

Oropesa-sveip eller O-sveip er en type sveip på minesveipere.

Ny!!: KNM «Otra» (1939) og Oropesa-sveip · Se mer »

Oslo

Operahuset Oslo (mellom 1624 og 1925 Christiania, fra 1877/1897 også skrevet Kristiania) er Norges hovedstad og største by.

Ny!!: KNM «Otra» (1939) og Oslo · Se mer »

Oslofjorden

Oslofjorden strekker seg fra Oslo til Langesund på Telemarkskysten, som er grensen for ytre Oslofjord. Kartet slutter sør for Færder fyr utenfor Tjøme i Vestfold Satellittfoto av Østlandet med Oslofjorden. Fra NASA – WorldWind Chell Hill, 2010 Oslofjorden går 12 mil sørover fra Oslo.

Ny!!: KNM «Otra» (1939) og Oslofjorden · Se mer »

Senkingen av «Blücher»

Oscarsborg festnings beliggenhet i Oslofjorden Senkingen av «Blücher» skjedde den 9.

Ny!!: KNM «Otra» (1939) og Senkingen av «Blücher» · Se mer »

Sjøforsvaret

Sjøforsvaret er den militære grenen i Norges forsvar som ivaretar de maritime oppgaver i fred, krise og krig i nasjonal og internasjonal sammenheng.

Ny!!: KNM «Otra» (1939) og Sjøforsvaret · Se mer »

Togoland

Kart over Togoland fra 1915 Togoland var et tysk protektorat i Vest-Afrika.

Ny!!: KNM «Otra» (1939) og Togoland · Se mer »

Tysklands historie (1933–1945)

Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.

Ny!!: KNM «Otra» (1939) og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Omdirigeringer her:

HNoMS «Otra», HNoMS «Otra» (1939), «Otra», «Otra» (1939).

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »