Raskere tilgang enn browser!
34 relasjoner: Albert-Ludwigs-Universität, Connecticut, Edmund Husserl, Eksistensialisme, Første verdenskrig, Fenomenologi, Filosofi, Filosofiens historie, Friedrich Nietzsche, Habilitasjon, Hans Spemann, Heidelberg, Italia, Japan, Jøder, Jus docendi, Krigsfange, Martin Heidegger, München, Nasjonalsosialisme, New York, Philipps-Universität Marburg, Professor, Sekularisering, Sendai, The New School, Tyskland, Universitetet i Heidelberg, USA, Utvandring, 1897, 1973, 26. mai, 9. januar.
Albert-Ludwigs-Universität
Albert-Ludwigs-Universität er et universitet i Freiburg im Breisgau i det sørvestlige Tyskland.
Ny!!: Karl Löwith og Albert-Ludwigs-Universität · Se mer »
Connecticut
Connecticut er en delstat i USA.
Ny!!: Karl Löwith og Connecticut · Se mer »
Edmund Husserl
Minneplate for Edmund Husserl i Prostějov, Tsjekkia. Teksten oversatt: ''Filosof Edmund Husserl. Født 8. april 1859 i Prostějov.'' Edmund Gustav Albrecht Husserl (født 8. april 1859 i Proßnitz i Mähren, død 27. april 1938 i Freiburg im Breisgau) var en tysk filosof.
Ny!!: Karl Löwith og Edmund Husserl · Se mer »
Eksistensialisme
Med klokken fra øverst til venstre: Søren Kierkegaard, Fjodor Dostojevskij, Jean-Paul Sartre, Friedrich Nietzsche Eksistensialisme er en filosofisk bevegelse som fokuserer på det konkrete individets eksistens.
Ny!!: Karl Löwith og Eksistensialisme · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Karl Löwith og Første verdenskrig · Se mer »
Fenomenologi
Fenomenologi er studiet av fenomener og hvordan de fremtrer fra et førstepersonsperspektiv.
Ny!!: Karl Löwith og Fenomenologi · Se mer »
Filosofi
«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.
Ny!!: Karl Löwith og Filosofi · Se mer »
Filosofiens historie
Filosofiens historie er idéene og tenkning over tid. erkjennelsen av konseptet «rødt»? «Tenkeren», av Auguste Rodin Filosofiens historie er studiet av filosofiske idéer og konsepter over tid.
Ny!!: Karl Löwith og Filosofiens historie · Se mer »
Friedrich Nietzsche
Friedrich Wilhelm Nietzsche (født 15. oktober 1844 i Röcken ved Lützen ikke langt fra Leipzig i Kongeriket Preussen, død 25. august 1900 i Weimar i Det tyske keiserrike) var en tysk filolog, filosof og musiker.
Ny!!: Karl Löwith og Friedrich Nietzsche · Se mer »
Habilitasjon
Habilitasjon (Habilitation) er et begrep som brukes i universitetssystemet på store deler av det europeiske kontinentet, og som innebærer at man kvalifiserer seg til de øverste stillingene ved universitetene (dvs. får professorkompetanse).
Ny!!: Karl Löwith og Habilitasjon · Se mer »
Hans Spemann
Hans Spemann (født 27. juni 1869 i Stuttgart, død 9. september 1941 i Freiburg) var en tysk embryolog.
Ny!!: Karl Löwith og Hans Spemann · Se mer »
Heidelberg
Heidelberg er en by i den nordvestre delen av den tyske delstaten Baden-Württemberg, beliggende ved elven Neckars nedre løp ca.
Ny!!: Karl Löwith og Heidelberg · Se mer »
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Ny!!: Karl Löwith og Italia · Se mer »
Japan
Japan er et land i Øst-Asia.
Ny!!: Karl Löwith og Japan · Se mer »
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Ny!!: Karl Löwith og Jøder · Se mer »
Jus docendi
Jus docendi er den rett som en person med doktorgrad, gjerne nydisputert, tradisjonelt har hatt til å forelese ved det universitet eller annen utdannelsesinstitusjon hvor doktorgraden er ervervet.
Ny!!: Karl Löwith og Jus docendi · Se mer »
Krigsfange
type.
Ny!!: Karl Löwith og Krigsfange · Se mer »
Martin Heidegger
Mesmerhaus i Meßkirch, der Heidegger vokste opp. Martin Heideggers gravstøtte i Meßkirch. Martin Heidegger (født 26. september 1889 i Meßkirch i Tyskland, død 26. mai 1976) var en tysk filosof.
Ny!!: Karl Löwith og Martin Heidegger · Se mer »
München
München (uttales «mun-kjen», bairisk: Minga) er hovedstaden i den tyske delstaten Bayern.
Ny!!: Karl Löwith og München · Se mer »
Nasjonalsosialisme
Nasjonalsosialisme (nazisme) (av tysk Nationalsozialismus, kortform Nazismus, ofte brukt nedsettende), er en politisk ideologi eller verdensanskuelse.
Ny!!: Karl Löwith og Nasjonalsosialisme · Se mer »
New York
New York, offisielt kalt City of New York, er den største byen i USA.
Ny!!: Karl Löwith og New York · Se mer »
Philipps-Universität Marburg
Universitetets segl Alte Universität Philipp av Hessen, grunnlegger av universitetet Philipps-Universität Philipps-Universität Philipps-Universität Studenter «i couleur» er et vanlig syn i Marburg Marburg-student, ca. 1700 Philipps-Universität Marburg (Alma Mater Philippina) er universitetet i Marburg, og ble grunnlagt i 1527 av landgreve Philipp av Hessen.
Ny!!: Karl Löwith og Philipps-Universität Marburg · Se mer »
Professor
Professor (av latin profiteri, «offentlig fremføre», en som hevder offentlig å være ekspert) er den høyeste stilling for en person som forsker og/eller underviser ved et universitet eller annen forskningsinstitusjon.
Ny!!: Karl Löwith og Professor · Se mer »
Sekularisering
Ordet sekularisering kommer av det franske verbet séculariser, som ble tatt i bruk på 1600-tallet om overføring av kirkens eiendom til staten.
Ny!!: Karl Löwith og Sekularisering · Se mer »
Sendai
Sendai (仙台市; Sendai-shi) er en storby i Japan og hovedstaden i Miyagi-prefekturet.
Ny!!: Karl Löwith og Sendai · Se mer »
The New School
The New School er et universitet i New York, grunnlagt som The New School for Social Research i 1919.
Ny!!: Karl Löwith og The New School · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Karl Löwith og Tyskland · Se mer »
Universitetet i Heidelberg
Aula Studentenkarzer Universitetet i Heidelberg, tysk Ruprecht-Karls-Universität Heidelberg, er det eldste og et av de mest prestisjefulle universiteter i Tyskland.
Ny!!: Karl Löwith og Universitetet i Heidelberg · Se mer »
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Ny!!: Karl Löwith og USA · Se mer »
Utvandring
Utvandring eller emigrasjon (latin emigratio «utvandring», av emigro «utvandre») er å forlate sitt bosted for å bosette seg utenlands.
Ny!!: Karl Löwith og Utvandring · Se mer »
1897
1897 (MDCCCXCVII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Karl Löwith og 1897 · Se mer »
1973
1973 (MCMLXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Karl Löwith og 1973 · Se mer »
26. mai
26.
Ny!!: Karl Löwith og 26. mai · Se mer »
9. januar
9.
Ny!!: Karl Löwith og 9. januar · Se mer »
