Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Kenozoiske istid

Index Kenozoiske istid

BP. Den kenozoiske istid er en fase i jordas historie som startet for 30 millioner år siden da Antarktis ble dekket av is, og som fremdeles varer ved.

63 relasjoner: Aksehelning, Albedo, Alpene, Andeler per million, Antarktika, Antarktis, Arktis, Australia, Before Present, Bentos, Bond-hendelse, Charles Lyell, Dansgaard-Oeschger-hendelse, Drakestredet, Eksentrisitet, Eocen, Fjellkjedefolding, Geologisk tidsskala, Glasiologi, Golfstrømmen, Gravitasjon, Grønland, Himalaya, Holocen, Innlandsis, Interstadial, Isotop, Istid, James Croll, Jevndøgn, Jorden, Joseph-Alphonse Adhémar, Kenozoikum, Klimaendring, Klimaproxy, Kritt (geologi), Louis Agassiz, Metan, Milanković-syklusene, Milutin Milanković, Nature, Neogen, Nord-Europa, Oksygen, Oligocen, Paleogen, Paleoklimatologi, Panamaeidet, Periode, Platetektonikk, ..., Poredyr, Presesjon, Rocky Mountains, Sør-Amerika, Sørishavsstrømmen, Science, Stadial, Stefan Rahmstorf, Temperatur, Termohalin sirkulasjon, Tibet, Weichsel (glasial), Wladimir Köppen. Utvid indeks (13 mer) »

Aksehelning

Aksehelningen varierer mellom 24,5° og 22,1°. '''Aksehelning''' ('''oblikvitet''') Aksehelning (også kalt oblikvitet) er den vinkelen som en tenkt eller virkelig akse har mot en tenkt linje som står vinkelrett på et referanseplan.

Ny!!: Kenozoiske istid og Aksehelning · Se mer »

Albedo

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Kenozoiske istid og Albedo · Se mer »

Alpene

Alpene er Europas største fjellmassiv og utgjør et areal på cirka.

Ny!!: Kenozoiske istid og Alpene · Se mer »

Andeler per million

Andeler per million, engelsk parts per million (ppm) er en enhet for angivelse av konsentrasjon.

Ny!!: Kenozoiske istid og Andeler per million · Se mer »

Antarktika

Antarktika Antarktis i grønt Et sammensatt bilde av Antarktika tatt av satellitt Antarktika, også kalt Sydpolfastlandet eller Det antarktiske kontinent, er jordens sydligste kontinent.

Ny!!: Kenozoiske istid og Antarktika · Se mer »

Antarktis

Kart over Antarktis. Den grønne sonen markerer områdets nordlige avgrensning. Antarktis er området rundt Sørpolen.

Ny!!: Kenozoiske istid og Antarktis · Se mer »

Arktis

10 °C midlere temperatur for juli som avgrenser det arktiske klimaet. Isødet i Høyarktis Arktis er en betegnelse på det sirkumpolare området som omgir Nordpolen, men det er ulike definisjoner av hvilke områder dette omfatter.

Ny!!: Kenozoiske istid og Arktis · Se mer »

Australia

Australia, offisielt Samveldet Australia, er et land i Oseania sør for Indonesia og Papua Ny-Guinea.

Ny!!: Kenozoiske istid og Australia · Se mer »

Before Present

Before Present (BP) er en engelsk tidsregningsskala som betyr «Før nåtid», tidvis også omtalt som years before present (YBP), «år før nåtid».

Ny!!: Kenozoiske istid og Before Present · Se mer »

Bentos

koraller og muslinger; typiske benthosdyr i tropiske saltvannsmiljø Bentos er ordet som brukes i økologien om organismer som er knyttet til bunnen i ferskvann og hav.

Ny!!: Kenozoiske istid og Bentos · Se mer »

Bond-hendelse

Temperaturforløpet i holocen Bond-hendelser er nordatlantiske klimasvingninger som opptrer i holocen med en hyppighet på 1 470 ± 500 år.

Ny!!: Kenozoiske istid og Bond-hendelse · Se mer »

Charles Lyell

Charles Lyell (født 14. november 1797 i Kinnordy i Forfarshire, død 22. februar 1875 i London) var en skotsk geolog.

Ny!!: Kenozoiske istid og Charles Lyell · Se mer »

Dansgaard-Oeschger-hendelse

Klimaproxy fra iskjerner som dekker de siste 140 000 årene viser tydeligere spor av Dansgaard-Oeschger-hendelser på den nordlige halvkulen (nederst), men de to fra Antarktis (øverst) ikke gjør det. Dansgaard-Oeschger-hendelser (kortform DO-hendelser, i faglitteratur på engelsk DO-events) er hurtige klimasvingninger som fant sted i siste istid.

Ny!!: Kenozoiske istid og Dansgaard-Oeschger-hendelse · Se mer »

Drakestredet

Drakestredet mellom Sør-Amerika og Antarktika. thumb thumb Drakestredet (spansk: Pasaje de Drake eller Mar de Hoces) er sundet som skiller Ildlandet med Kapp Horn, den sørligste spissen av Sør-Amerika, fra Antarktishalvøya og som forbinder det sørlige Stillehavet og Sør-Atlanterhavet.

Ny!!: Kenozoiske istid og Drakestredet · Se mer »

Eksentrisitet

Eksentrisiteten definerer hvor nær en ideell sirkel en bane er.

Ny!!: Kenozoiske istid og Eksentrisitet · Se mer »

Eocen

''Mesonyx'', et ulveaktig pattedyr fra eocentiden Eocen (56-33,9 millioner år siden) følger paleocen (65-56 millioner år siden) og er den nest eldste tidsepoken i tertiærperioden.

Ny!!: Kenozoiske istid og Eocen · Se mer »

Fjellkjedefolding

To prosesser som kan bidra til en orogenese. Øverst: delaminering (lagdeling) av varm astenosfære; nederst: subduksjonssone av havskorpen. De to prosessene fører til ulikt lokaliserte granitter (bobler i diagrammet), og beviser hvilken prosess som faktisk skjedde.Woodcock, N. H.; Strachan, Robin A. (2000): «The Caledonian Orogeny: a multiple plate collision», kapittel 12 i https://books.google.com/?id.

Ny!!: Kenozoiske istid og Fjellkjedefolding · Se mer »

Geologisk tidsskala

Tidsur uttrykt som «jordens klokke» hvor de ulike eoner og æraers varighet er riktig fremstilt. Tiden siden den kambriske eksplosjonen for 530 millioner år siden opptar bare12% av jordas historie. Viktige hendelser er markert. Tall i millioner år. Geologisk tidsskala er en sammenstilling av den tiden som har gått siden Jorden skaptes og frem til i dag.

Ny!!: Kenozoiske istid og Geologisk tidsskala · Se mer »

Glasiologi

Glasiologi er læren om isbreer og prosessene knyttet til dem.

Ny!!: Kenozoiske istid og Glasiologi · Se mer »

Golfstrømmen

Vanntemperaturer i Golfstrømmen Etter Newfoundland fortsetter Golfstrømmen som Den nordatlantiske strømmen. Golfstrømmen er en varm havstrøm som, sammen med sin forlengelse Den nordatlantiske strømmen, fører vann fra Det karibiske hav mot nordøst tvers over Atlanterhavet.

Ny!!: Kenozoiske istid og Golfstrømmen · Se mer »

Gravitasjon

Bevegelsen til hver planet rundt Solen er bestemt av gravitasjonskrefter mellom disse himmellegemene. Gravitasjon er et generelt fenomen hvor alle objekter med masse eller ren energi, fra de minste elementærpartikler til de største galaksehoper, trekkes eller graviterer mot hverandre.

Ny!!: Kenozoiske istid og Gravitasjon · Se mer »

Grønland

Grønland (grønl. Kalaallit Nunaat, er verdens største øy. Geografisk hører den til Nord-Amerika, men politisk til Europa. Grønland inngikk i Norgesveldet i 1261. I 1814 ble realunionen mellom Danmark og Norge oppløst som følge av Kieltraktaten, og Norge ble tvunget inn i en ny union med Sverige. De gamle norske skattlandene Island, Færøyene og Grønland fulgte derimot ikke med Norge, men ble beholdt av Danmark og innlemmet i riksfellesskapet. Grønland var frem til 5. juni 1953 en dansk koloni. Ved endringen av den danske grunnloven fikk øya da status som et dansk amt. Etter en folkeavstemning i 1978 fikk Grønland selvstyre med virkning fra 1. mai 1979. I 2009 ble selvstyret utvidet til å gjelde de fleste områder, bortsett fra i utenriks- og sikkerhetspolitikk. Dermed ble ytterligere makt og ansvar overført fra danske til grønlandske politiske myndigheter. Grønland har siden 2009 gradvis overtatt mer og mer av det økonomiske og forvaltningsmessige ansvaret fra den danske staten.

Ny!!: Kenozoiske istid og Grønland · Se mer »

Himalaya

Fjellkjeden Himalaya strekker seg fra Pakistan i nordvest mot Nepal og Bhutan i sørøst. Fotografiet viser noen av de høyeste toppene, blant annet Makalu (8462 moh.), Mount Everest (8848 moh.), Lhotse (8516 moh.) og Cho Oyu (8201 moh.), sett fra Den internasjonale romstasjonen i retning mot sørøst med Det tibetanske platået foran. Verdens høyeste fjell, Mount Everest (8848 moh.), ligger i Nepal. Mount Everest er den bakerste toppen i bildet. Foran ligger fjellryggen Nuptse, 7861 moh., 4 km sørvest for Everest. Himalaya er en fjellkjede i Asia, og skiller slettene i India og Pakistan fra den store tibetanske høysletta (nå en del av Kina).

Ny!!: Kenozoiske istid og Himalaya · Se mer »

Holocen

Temperatursvingninger i holocen. Holocen (fra 11 700 år før vår tid) er den andre og yngste epoken i kvartær.

Ny!!: Kenozoiske istid og Holocen · Se mer »

Innlandsis

Satellittbilde av Antarktis Satellittbilde av Grønlandsisen Innlandsis er en isbre som dekker et større landområde.

Ny!!: Kenozoiske istid og Innlandsis · Se mer »

Interstadial

En interstadial er en periode med relativt mildt klima i en istid (glasial).

Ny!!: Kenozoiske istid og Interstadial · Se mer »

Isotop

Hydrogen har tre naturlige isotoper: Protium, deuterium og tritium. Alle har samme antall protoner og elektroner (ett av hvert ved dette tilfellet, merket med rødt og blått. Deuterium og tritium har i tillegg til protonet, henholdsvis ett og to nøytroner (merket med sort). På grunn av samme antall protoner (ett ved dette tilfellet), er alle tre isotoper former av samme grunnstoff, hydrogen, men altså forskjellige isotoper. Isotoper (fra gresk, av iso- (ἴσος), «lik», og -top, til gresk topos (τόπος), «sted», idet isotopene står på samme sted i grunnstoffenes periodesystem) er variasjoner av et spesielt kjemisk grunnstoff som varierer i antall nøytroner i kjernen.

Ny!!: Kenozoiske istid og Isotop · Se mer »

Istid

Isdekket på Antarktis forteller at vi lever i en istid i glasiologisk forstand. Grafer som viser temperaturer, CO2-nivå og støvmengde på målestasjonen Vostok i Antarktis de siste 400 000 år, basert på boreprøver fra innlandsisen. Istid er et begrep innen geovitenskap og klimatologi som betegner en tidsperiode med lavere temperaturer, hvor større områder enn ellers er dekket av is.

Ny!!: Kenozoiske istid og Istid · Se mer »

James Croll

James Croll (født 2. januar 1821 nær Wolfhill i Perthshire i Skottland, død 15. desember 1890 i Perth i Skottland) var en skotsk vitenskapsmann som utformet en teori om at klimaforandringer forårsakes av endringer i Jordens planetariske bane.

Ny!!: Kenozoiske istid og James Croll · Se mer »

Jevndøgn

Solhøyder ved sommersolverv (rød), jevndøgn (sort) og vintersolverv (blå).Vist ved rundt 49° N, dvs. omtrent Paris' breddegrad. Jevndøgn eller jamdøgn (ekvinoktium av latin aequus «lik» og nox «natt») inntreffer de to dagene i året da dag og natt er like lange, det vil si tolv timer hver.

Ny!!: Kenozoiske istid og Jevndøgn · Se mer »

Jorden

Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.

Ny!!: Kenozoiske istid og Jorden · Se mer »

Joseph-Alphonse Adhémar

Joseph-Alphonse Adhémar (født 1797 i Paris; død 1862 samme sted) var en fransk matematiker som var den aller første til å framsette en hypotese om at astronomiske forhold ligger til grunn for jordas klimautvikling.

Ny!!: Kenozoiske istid og Joseph-Alphonse Adhémar · Se mer »

Kenozoikum

Tidsur hvor konozoikum (K, rosa) utgjør bare 2 prosent av jordhistorien. Den avslutter inntil videre fanerozoikum (grønt-brunt-rosa). Viktige hendelser er tegnet inn. En fossil stein fra jordens nytid Kenozoikum eller jordens nytid er en den geologiske æraen som vi lever i. Den begynte for 66 millioner år siden.

Ny!!: Kenozoiske istid og Kenozoikum · Se mer »

Klimaendring

William Crochot Klimaendringer er forandringer i den statistiske fordelingen av værmønstre når denne forandringen varer i en lengre periode, det vil si fra noen tiår til millioner av år.

Ny!!: Kenozoiske istid og Klimaendring · Se mer »

Klimaproxy

En klimaproxy: årringer fra et tre felt i 2005 kan fortelle om gode og dårlige år i den tiden treet vokste. Klimaproxy (fra engelsk proxy.

Ny!!: Kenozoiske istid og Klimaproxy · Se mer »

Kritt (geologi)

Rekonstruksjon av kontinentenes posisjon for om lag 100 millioner år siden. Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Kritt (K) sees midt i venstre halvdel av grafen, nåtiden helt til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Kritt er den yngste perioden i jordens mellomalder.

Ny!!: Kenozoiske istid og Kritt (geologi) · Se mer »

Louis Agassiz

Jean Louis Rodolphe Agassiz (født i Môtier i Haut-Vully i Sveits — død i Cambridge i Massachusetts i USA) var en paleontolog, glasiolog og geolog.

Ny!!: Kenozoiske istid og Louis Agassiz · Se mer »

Metan

Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.

Ny!!: Kenozoiske istid og Metan · Se mer »

Milanković-syklusene

Milanković-syklusene er de forandringene i Jordens strålingsbalanse som skyldes at relativt små endringer i Jordens bevegelse omkring Solen forandrer innstrålingen av sollys.

Ny!!: Kenozoiske istid og Milanković-syklusene · Se mer »

Milutin Milanković

Milutin Milanković (serbisk (kyrillisk): Милутин Миланковић, født 28. mai 1879 i Dalj i det daværende Østerrike-Ungarn, død 12. desember 1958 i Beograd i Jugoslavia) var en serbisk byggingeniør og geofysiker, best kjent for sin teori om istider.

Ny!!: Kenozoiske istid og Milutin Milanković · Se mer »

Nature

Nature er et britisk naturvitenskapelig tidsskrift med høyt renommé.

Ny!!: Kenozoiske istid og Nature · Se mer »

Neogen

Neogen er en periode som sammen med paleogen og kvartær utgjør jordens nytid (kenozoikum).

Ny!!: Kenozoiske istid og Neogen · Se mer »

Nord-Europa

Syd-Europa Baltiske språk (Latvia, Litauen) Nord-Europa betetegner den nordlige delen av den europeiske verdensdel, med uklar avgrensing.

Ny!!: Kenozoiske istid og Nord-Europa · Se mer »

Oksygen

Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.

Ny!!: Kenozoiske istid og Oksygen · Se mer »

Oligocen

Oligocen (34–23 millioner år siden) følger eocen (56–34 millioner år siden) og er den tredje eldste tidsepoken i tertiærperioden.

Ny!!: Kenozoiske istid og Oligocen · Se mer »

Paleogen

Paleogen er en periode som sammen med de påfølgende neogen og kvartær utgjør jordens nytid (kenozoikum).

Ny!!: Kenozoiske istid og Paleogen · Se mer »

Paleoklimatologi

Paleoklimatologi er en forskningsdisiplin som har som oppgave å rekonstruere jordas klimahistorikk ved hjelp av klimaarkiv (klimaproxyer), som borekjerner fra innlandsis, dendrokronologi, sedimenter og bergarter.

Ny!!: Kenozoiske istid og Paleoklimatologi · Se mer »

Panamaeidet

Kart over Panama Panamaeidet er et eid mellom Det karibiske hav og Stillehavet.

Ny!!: Kenozoiske istid og Panamaeidet · Se mer »

Periode

Periode kan ha ulike betydninger.

Ny!!: Kenozoiske istid og Periode · Se mer »

Platetektonikk

Kart over de tektoniske platene slik de er kartlagt i dag. Platene ble kartlagt i andre del av det 20. århundre. De tektoniske platene med arealet bevart Platetektonikk (fra senlatin: tectonicus, avledet fra gammelgresk: τεκτονικός, bokstavelig «vedrørende bygningen») er innenfor geologi den vitenskapen som utforsker og forklarer jordskorpens bevegelse.

Ny!!: Kenozoiske istid og Platetektonikk · Se mer »

Poredyr

Poredyr eller foraminiferer (Foraminifera) er en gruppe av encellede organismer (protister).

Ny!!: Kenozoiske istid og Poredyr · Se mer »

Presesjon

Et gyroskops presesjon. Et enkelt demonstrasjonsgyroskop som preseserer. Når svinghjulet roterer raskt nok, vil det ikke som man ellers skulle tro, falle ned, men presesere langs banen angitt med svart farge. Blå pil.

Ny!!: Kenozoiske istid og Presesjon · Se mer »

Rocky Mountains

Rocky Mountains («Klippefjellene») er en fjellkjede som strekker seg fra New Mexico i sør langs de vestlige deler av USA og Canada til Alaska i nord.

Ny!!: Kenozoiske istid og Rocky Mountains · Se mer »

Sør-Amerika

Sør-Amerika Kart over det Søramerikanske kontinentet Sør-Amerika er en verdensdel som for det meste ligger på den sørlige halvkule.

Ny!!: Kenozoiske istid og Sør-Amerika · Se mer »

Sørishavsstrømmen

sv den mest volumsterke havstrømmen i verden. Sørishavsstrømmen (også den antarktiske sirkumpolare strøm og Sydpolstrømmen) er en kraftig, kald havstrøm som kretser om det antarktiske kontinentet på rundt 45-55 grader sørlig bredde.

Ny!!: Kenozoiske istid og Sørishavsstrømmen · Se mer »

Science

Science (engelsk vitenskap) er tidsskriftet til American Association for the Advancement of Science (AAAS).

Ny!!: Kenozoiske istid og Science · Se mer »

Stadial

En stadial er en ekstra kald periode i en istid (glasial).

Ny!!: Kenozoiske istid og Stadial · Se mer »

Stefan Rahmstorf

Stefan Rahmstorf (født 22. februar 1960) er en tysk oseanograf og klimaforsker.

Ny!!: Kenozoiske istid og Stefan Rahmstorf · Se mer »

Temperatur

Temperatur (fra latin temperatura, grunnbetydning «passende blanding») er den fysiske egenskapen som er det viktigste grunnlaget for om en gjenstand oppfattes som varm eller kald.

Ny!!: Kenozoiske istid og Temperatur · Se mer »

Termohalin sirkulasjon

''Det store transportbåndet'': Kalde dyphavsstrømmer markert i blått, varmere overflatestrømmer i rødt. Den termohaline sirkulasjon (det store transportbåndet, engelsk the great ocean conveyor belt) er en oseanografisk betegnelse for et system av havstrømmer som forbinder fire av fem verdenshav, og som utgjør et kretsløp av global utstrekning.

Ny!!: Kenozoiske istid og Termohalin sirkulasjon · Se mer »

Tibet

Tibet er tradisjonelt et land i Asia bestående av tre regioner Ü-Tsang, Kham og Amdo med veldefinerte grenser.

Ny!!: Kenozoiske istid og Tibet · Se mer »

Weichsel (glasial)

Weichsel glasial eller siste istid (også Weichsel-komplekset og i dagligtale weichselistiden) var den seneste nedisingen av Nord-Europa og nordlige Mellom-Europa.

Ny!!: Kenozoiske istid og Weichsel (glasial) · Se mer »

Wladimir Köppen

Wladimir Peter Köppen (født i St. Petersburg, Russland, død 22. juni 1940 i Graz, Østerrike) var en tysk-russisk meteorolog, klimatolog og botaniker som var mest kjent for å ha utviklet Köppensystemet.

Ny!!: Kenozoiske istid og Wladimir Köppen · Se mer »

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »