Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Kodzjent

Index Kodzjent

Syr-Darja-elven ved Kodzjent Kodzjent (tadsjikisk Хуҷанд eller خجند, også skrevet Khudzhand, russisk Худжанд, tidligere Khodjend fram til 1939 og Leninabad til 1992) er den nest største byen i Tadsjikistan.

28 relasjoner: Abdumalik Abdullajanov, Abu-Mahmud Khojandi, Aleksander den store, Bukhara, Citadell, Djengis Khan, Europa, Ferganadalen, Ismail Samani, Jahon Qurbonov, Khan, Kina, Kokand, Mausoleum, Oqil Oqilov, Russisk, Sentral-Asia, Silkeveien, Sughd, Syr-Darja, Tadsjikisk, Tadsjikistan, Usbekistan, Vladimir Lenin, 1939, 1989, 1992, 2000.

Abdumalik Abdullajanov

Abdumalik Abdulladzhanov Abdullaevich (født 1. januar 1949 i Khujand) er en tadsjikistansk politiker.

Ny!!: Kodzjent og Abdumalik Abdullajanov · Se mer »

Abu-Mahmud Khojandi

Abu Mahmud Hamid ibn Khidr Khojandi (kjent som Abu Mahmood Khojandi, Alkhujandi eller al-Khujandi, persisk:, c. 940 - 1000) var en persisk astronom og matematiker som levde sent i det 10.

Ny!!: Kodzjent og Abu-Mahmud Khojandi · Se mer »

Aleksander den store

Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.

Ny!!: Kodzjent og Aleksander den store · Se mer »

Bukhara

Bukhara (usbekisk Buxoro og Бухоро, persisk بُخارا, boxārā) er den 5.

Ny!!: Kodzjent og Bukhara · Se mer »

Citadell

Citadellet i Budapest Disse tegningene fra 1600-tallet viser byen Casale Monferrato med det stjerneformede citadellet til venstre Citadellet i Kairo Citadell betegner en fortifikasjon av den innerste kjernen i en festning eller en befestet by, hvor forsvarerne og eventuelt makthaverne kan trekke seg tilbake for eventuelt holde ut en beleiring og trette ut angriperne og eventuelt vente på forsterkninger og avlastning.

Ny!!: Kodzjent og Citadell · Se mer »

Djengis Khan

Djengis Khan eller Dsjengis-khan (mongolsk: Чингис хаан, Çingis hán, uttalt), opprinnelig navn Temüdjin (eller Temüüdjin) Borjigin (mongolsk: Тэмүжин (Тэмүүжин) Боржигин; navnet blir vanligvis oversatt som «universell hersker», eller «den største hersker») var født ca.

Ny!!: Kodzjent og Djengis Khan · Se mer »

Europa

Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.

Ny!!: Kodzjent og Europa · Se mer »

Ferganadalen

Alis grav ved enden av Ferganadalen Ferganadalen, eller Ferghanadalen, (usbekisk: Farg'ona vodiysi eller Фарғона водийси; kirgisisk: Фергана өрөөнү, Fergana öröönü; tadsjikisk: водии Фарғона, vodii Farghona; russisk: Ферганская долина, Ferganskaja dolina; persisk: وادی فرغا نہ) er en sentralasiatisk tettbefolket dalslette som ligger mellom Tian Shan i nord og Alajfjellene i sør.

Ny!!: Kodzjent og Ferganadalen · Se mer »

Ismail Samani

Ismail Samani-mausoleet i Bukhara Ismail Samani (født 849 i Khorasan, død 907) var emir i Transoxiana 892–907 og i Khorasan 900–907.

Ny!!: Kodzjent og Ismail Samani · Se mer »

Jahon Qurbonov

Jahon Qurbonov (født 12. februar 1986) er en tadsjikisk amatørbokser, som konkurrerer i lett tungvekt.

Ny!!: Kodzjent og Jahon Qurbonov · Se mer »

Khan

''To khaner i turkmenske stammekostyme, ett av 274 årgangsfotoer''. Brooklyn Museum, USA. Khan (fra tyrkisk «prins, fyrste»),, NAOB også stavet som kan, xan, han, ke-han, er en historisk tittel med mange betydninger, opprinnelig kommandør, leder eller hersker på mongolsk og tyrkisk språk.

Ny!!: Kodzjent og Khan · Se mer »

Kina

Kina, offisielt Folkerepublikken Kina, er det største landet i Øst-Asia og pr.

Ny!!: Kodzjent og Kina · Se mer »

Kokand

Kokand (alternativt: Khokand, Khoqand; usbekisk: Quqon; russisk: Коканд; tadsjikisk/persisk: Куканд/کوکند; tsjagatai: خوقند) er en by i Ferganaprovinsen i det østlige Usbekistan, på den sørvestre kanten av Ferganadalen.

Ny!!: Kodzjent og Kokand · Se mer »

Mausoleum

Mausoleum Et mausoleum er en bygning hvor ett eller flere avdøde mennesker er stedt til hvile.

Ny!!: Kodzjent og Mausoleum · Se mer »

Oqil Oqilov

Oqil Oqilov eller Okil Ghaybulloyevich Okilov (tadsjikisk: Оқил Оқилов) (født 2. februar 1944) er en tadsjikistansk politiker.

Ny!!: Kodzjent og Oqil Oqilov · Se mer »

Russisk

Russisk er det mest brukte og utbredte av de slaviske språkene.

Ny!!: Kodzjent og Russisk · Se mer »

Sentral-Asia

Kart over Sentral-Asia som i oransje viser én mulig avgrensning Sentral-Asias plassering på verdenskartet Sentral-Asia er en region i Asia uten kystlinjer, som historisk sett har vært tett koblet sammen med sine nomadiske folkegrupper og handelsstrekningen silkeveien.

Ny!!: Kodzjent og Sentral-Asia · Se mer »

Silkeveien

Silkeveien(e) til lands og til vanns. Silkeveien (kinesisk: 絲綢之路 Sīchóu zhīlù) var i oldtiden et handelsnettverk som bidro ikke bare med handelsvarer, som silke, men også kulturell utveksling gjennom regioner i Asia som knyttet sammen vest og øst ved handelsmenn, pilegrimer, munker, soldater, nomader, og urbane bosettere fra Kina og India til landene rundt Middelhavet.

Ny!!: Kodzjent og Silkeveien · Se mer »

Sughd

Sughd er en provins i det nordvestlige Tadsjikistan.

Ny!!: Kodzjent og Sughd · Se mer »

Syr-Darja

Syr-Darja ved Khujand i Tadsjikistan Syr-Darja ved Kyzylorda i Kasakhstan Syr-Darja (usbekisk: Sirdaryo, kasakhisk: Сырдария – Syrdarija, tadsjikisk: Сирдарё – Sirdarjo, russisk: Сырдарья – Syrdarja, persisk: سيردريا – sīrdaryā, arabisk:سيحون – sīḥūn, tyrkisk: Seyhun, i antikken kalt Jaxartes) er ei elv i Sentral-Asia.

Ny!!: Kodzjent og Syr-Darja · Se mer »

Tadsjikisk

Tadsjikisk er en variant av persisk som tales i Tadsjikistan og tilgrensende områder.

Ny!!: Kodzjent og Tadsjikisk · Se mer »

Tadsjikistan

Republikken Tadsjikistan er et land i Sentral-Asia.

Ny!!: Kodzjent og Tadsjikistan · Se mer »

Usbekistan

270px Republikken Usbekistan er et land i Sentral-Asia som grenser til Afghanistan, Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan og Turkmenistan.

Ny!!: Kodzjent og Usbekistan · Se mer »

Vladimir Lenin

Vladimir Iljitsj Uljanov (russisk: Владимир Ильич Ульянов), bedre kjent under sitt pseudonym Vladimir Lenin (russisk: Владимир Ленин) (født i Simbirsk (Uljanovsk) i Russland, død 21. januar 1924 på godset Gorki ved Moskva) var en russisk (sovjetisk) politiker og marxistisk revolusjonær teoretiker.

Ny!!: Kodzjent og Vladimir Lenin · Se mer »

1939

1939 (MCMXXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.

Ny!!: Kodzjent og 1939 · Se mer »

1989

1989 (MCMLXXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.

Ny!!: Kodzjent og 1989 · Se mer »

1992

1992 (MCMXCII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en onsdag.

Ny!!: Kodzjent og 1992 · Se mer »

2000

2000 (MM) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en lørdag.

Ny!!: Kodzjent og 2000 · Se mer »

Omdirigeringer her:

Khudzhand, Khujand, Leninabad.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »