Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Kilij Arslan I

Index Kilij Arslan I

Anatolia i 1097, før beleiringen av Nikea Kilij Arslan (arabisk: قلج أرسلان, Qilij Arslān, tyrkisk: I. Kılıç Arslan) var seldsjukkenes sultan i Rüm fra 1092 til han døde i 1107.

43 relasjoner: Aleppo, Alexios I Komnenos, Ankara, Arabisk, Atabeg, Østromerriket, Beleiringen av Nikea, Bohemond I av Antiokia, Danishmend Gazi, Danishmendene, Det første korstog, Diyarbakır, Emir, Emirat, Fakhr al-Mulk Radwan, Folkekorstoget, Harran (Mesopotamia), Khabur, Konya, Korsfarerstat, Langobarder, Malik sjah I, Mosul, Nikea, Oghuz-tyrkere, Peter Eremitten, Rum-sultanatet, Seldsjukkene, Slaget ved Dorylaion, Slaveri, Smyrna, Sultan, Syria, Tyrkisk, 1. juli, 1086, 1092, 1096, 1097, 1101, 1107, 21. mai, 29. juni.

Aleppo

Den omstridte frontlinjen mellom styrkene Aleppo (arabisk: حلب‎ Ḥalab) er en by i Syria, og hovedstad for guvernementet Aleppo, det mest folkerike syriske guvernementet.

Ny!!: Kilij Arslan I og Aleppo · Se mer »

Alexios I Komnenos

Alexios I Komnenos (gresk: Ἀλέξιος Αʹ Κομνηνός) (født 1048, død 15. august 1118) var keiser i Østromerriket fra 1081 til 1118.

Ny!!: Kilij Arslan I og Alexios I Komnenos · Se mer »

Ankara

Ankara er hovedstaden i Tyrkia.

Ny!!: Kilij Arslan I og Ankara · Se mer »

Arabisk

Arabisk (اللغة العربي, al-luġatu l-ʿarabiya (klassisk arabisk utt.), eller العربية, al-ʿarabiya, eller enklere عربي, ʿarabī på standardarabisk eller selv ʿarbī) er et av verdens mest utbredte språk.

Ny!!: Kilij Arslan I og Arabisk · Se mer »

Atabeg

Atabeg (eller atabek) er en stormannstittel i den arabisk-muslimske verden.

Ny!!: Kilij Arslan I og Atabeg · Se mer »

Østromerriket

Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.

Ny!!: Kilij Arslan I og Østromerriket · Se mer »

Beleiringen av Nikea

Beleiringen av Nikea fant sted fra 14. mai til 19. juni 1097 under det første korstog.

Ny!!: Kilij Arslan I og Beleiringen av Nikea · Se mer »

Bohemond I av Antiokia

frankiske styrker forserer murene i beleiringen av Antiokia, i en gravering av Gustave Doré. Bohemond I (også stavet Bohemund eller Boamund; født ca. 1058, død 3. mars 1111), prins av Taranto og prins av Antiokia, var en av lederne i det første korstog siden han ledet hele korsfarerhæren frem til erobringen av Antiokia.

Ny!!: Kilij Arslan I og Bohemond I av Antiokia · Se mer »

Danishmend Gazi

Anatolia i 1097, før beleiringen av Nikea Danishmend Gazi, fullt navn Gümüştekin Danishmend Ahmed Gazi eller Danishmend Taylu (død 1104), var grunnlegger av beyliken danishmendene.

Ny!!: Kilij Arslan I og Danishmend Gazi · Se mer »

Danishmendene

Anatolia Danishmendene var et tyrkisk dynasti som hersket i det nord-sentrale og østlige Anatolia i de 11. og 12. århundrene.

Ny!!: Kilij Arslan I og Danishmendene · Se mer »

Det første korstog

Det første korstog ble startet i 1095 og var det første korstog som skulle gjenerobre Jerusalem og Det hellige land fra muslimene.

Ny!!: Kilij Arslan I og Det første korstog · Se mer »

Diyarbakır

Moske i Diyarbakır Typisk eksempel på byens historiske arkitektur. Şeyh Muhtar Moskeen Diyarbakır (kurdisk: Amed; osmantyrkisk: دیاربکر, Diyâr-i Bekr, «Bekrs land»; zazaisk: Diyarbekir; gresk: Ἄμιδα, Amida; gammelsyrisk: ܐܡܕ, Amed eller ܐܡܝܕ, Amid, armensk: Amida) er en by i østlige Tyrkia og er administrasjonhovedsete for provinsen med det samme navnet.

Ny!!: Kilij Arslan I og Diyarbakır · Se mer »

Emir

Sergei Prokudin-Gorski Hamad ibn Khalifa Al Thani, emir av Qatar 1995–2013. Emir (arabisk: kommandør) er en adelig historisk tittel i islamske nasjoner i Midtøsten og Nord-Afrika.

Ny!!: Kilij Arslan I og Emir · Se mer »

Emirat

Et emirat (arabisk إمارة; imarah) er et land eller et område der statssjefen har tittelen emir.

Ny!!: Kilij Arslan I og Emirat · Se mer »

Fakhr al-Mulk Radwan

Fakhr al-Mulk Radwan (arabisk: فخر الملك رضوان بن تتش بن ألب أرسلان, Faḫr al-Mulk Raḍwān b. Tutuš b. Alp-Arslan; også Ridwan eller Rudwan; død 10. desember 1113) var seldsjukkenes hersker i Aleppo fra 1095 til 1113.

Ny!!: Kilij Arslan I og Fakhr al-Mulk Radwan · Se mer »

Folkekorstoget

''Peter Eremitten forkynner det første korstoget'', fra et maleri James Archer Folkekorstoget (også kjent som Bondekorstoget eller Fattigmannskorstoget) var en del av første korstog.

Ny!!: Kilij Arslan I og Folkekorstoget · Se mer »

Harran (Mesopotamia)

Tradisjonelle bikubehus i Harran Harrans hovedkanal i dag, bygget som en del av GAP-prosjektet. Harran var en betydelig oldtidsby i øvre Mesopotamia som i dag ligger nær den moderne landsbyen Altınbaşak i Tyrkia, 55 km sørøst for Şanlıurfa.

Ny!!: Kilij Arslan I og Harran (Mesopotamia) · Se mer »

Khabur

Elven ved Tell Halaf, nær Ras al-Ain, umiddellbart ved den tyrkiske grense. Elven ved Sheikh Hamad, lenger sør. Vannføringen er sesongavhengig. Khabur (arabisk الخابور al-khābūr, hebraisk כבר Kebar, kurdisk Xabûr, gammelsyrisk ܚܒܘܪ ḥābur/khābur, tyrkisk Habur) er den største sideelven til Eufrat i Syria.

Ny!!: Kilij Arslan I og Khabur · Se mer »

Konya

Konya-provinsens plassering i Tyrkia Konya (eller Koniah, Konieh, Konia og Qunia; førtyrkisk navn Iconium, Konya) er en by i Tyrkia på den anatoliske høyslette.

Ny!!: Kilij Arslan I og Konya · Se mer »

Korsfarerstat

Korsfarerstatene i 1135 Korsfarerstater, også kjent som Outremer («oversjøisk»),, Friesian School, Anglo-Norman Dictionary var fire katolske riker i Midtøsten som varte fra 1098 til 1291.

Ny!!: Kilij Arslan I og Korsfarerstat · Se mer »

Langobarder

Langobardenes etappevise vandring fra Skandinavia til Italia Langobarder var et germansk folkeslag som var del i de germanske invasjonene av Romerriket i den såkalte folkevandringstiden.

Ny!!: Kilij Arslan I og Langobarder · Se mer »

Malik sjah I

Jalal ad-Dawlah Malik sjah eller Malik sjah (tyrkisk: Melikşah; turkmensk: Mälikşa; ملکشاه; fullt navn: arabisk: معز الدنيا والدين جلال الدولة حسن ملكشاه, Muizz ad-Dunya wa ad-Din Jalal ad-Dawlah Hasan Malik-Shah ibn Muhammad; født 8. august 1055, død 20. november 1092 i Bagdad) var en seldsjukk-sultan fra 1072 til 1092, en periode på nesten 20 år.

Ny!!: Kilij Arslan I og Malik sjah I · Se mer »

Mosul

Kart over Mosul Mosul (arabisk: موصل, al Mawsil eller Nineveh, turkmensk: Musul, kurdisk: Mosul/Ninawa, gammelsyrisk: ܢܝܢܘ&#1808) er Iraks nest største by, etter Bagdad, med ca.

Ny!!: Kilij Arslan I og Mosul · Se mer »

Nikea

Nikea eller Nikaea/Nicæa (gresk: Νίκαια) var en hellenistisk by nordvestlige Anatolia og er først og fremst kjent for være stedet hvor første og det andre konsilet i Nikea ble holdt (det første og det sjuende økumenisk konsil (kirkemøte) i den kristne kirkens historie), og for Den nikenske trosbekjennelse (som kom fra første konsilet).

Ny!!: Kilij Arslan I og Nikea · Se mer »

Oghuz-tyrkere

Oghuz-tyrkerne regnes som en av hovedgrenene av de tyrkiske folkeslagene i historien.

Ny!!: Kilij Arslan I og Oghuz-tyrkere · Se mer »

Peter Eremitten

Peter Eremitten viser korsfarere veien til Jerusalem (fransk, ca. 1270). Peter Eremitten ankommer Roma. Peter Eremitten var en fransk munk som i 1096 ledet Folkekorstoget, en forsamling av bønder, håndverkere, lavadelige riddere, kvinner og barn, som ville gjenerobre Jerusalem, som Peter tidligere hadde besøkt.

Ny!!: Kilij Arslan I og Peter Eremitten · Se mer »

Rum-sultanatet

Seldsjukkenes Rum-sultanat i 1190, før det tredje korstoget. Rum-sultanatet var det seldsjukkiske tyrkiske sultanatet som hersket i Anatolia i direkte linje fra 1077 til 1307.

Ny!!: Kilij Arslan I og Rum-sultanatet · Se mer »

Seldsjukkene

Seldsjukkenes rike, 1092 Seldsjukkene (tyrkisk: Selçuklular; persisk: آل سلجوق, Al-e Saljuq) var en oghuzisk stamme og et tyrkisk muslimsk dynasti som regjerte flere stater i Midtøsten og Sentral-Asia fra 1000- til 1300-tallet.

Ny!!: Kilij Arslan I og Seldsjukkene · Se mer »

Slaget ved Dorylaion

Slaget ved Dorylaion fant sted under det første korstog den 1. juli 1097 mellom korsfarerne og seldsjukkene, nær Dorylaion i Anatolia.

Ny!!: Kilij Arslan I og Slaget ved Dorylaion · Se mer »

Slaveri

Proklamasjon fra Victor Hughes om forbud mot slaveri på øya Guadeloupe i Vest-India, 1. november 1794. Slaveri eller trelldom er når et menneske innehar juridisk eiendomsrett til et annet menneske.

Ny!!: Kilij Arslan I og Slaveri · Se mer »

Smyrna

Restene av søylegangen ved Smyrnas agora. Smyrna (gresk: Σμύρνη eller Σμύρνα) var en antikk gresk bystat lokalisert sentralt og strategisk ved vestkysten av Anatolia mot Egeerhavet.

Ny!!: Kilij Arslan I og Smyrna · Se mer »

Sultan

Ḥusayn Kāmil, sultan av Egypt 1914-1917. Sultan (arabisk: سلطان) er en muslimsk tittel, med mange historiske betydninger.

Ny!!: Kilij Arslan I og Sultan · Se mer »

Syria

Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.

Ny!!: Kilij Arslan I og Syria · Se mer »

Tyrkisk

Tyrkisk er et tyrkisk språk som tales av tyrkerne i Tyrkia og også på Kypros, Bulgaria, Hellas, Irak, Nord-Makedonia og andre land i det tidligere osmanske riket, samt av millioner av tyrkiske utvandrere i EU.

Ny!!: Kilij Arslan I og Tyrkisk · Se mer »

1. juli

1.

Ny!!: Kilij Arslan I og 1. juli · Se mer »

1086

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Kilij Arslan I og 1086 · Se mer »

1092

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Kilij Arslan I og 1092 · Se mer »

1096

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Kilij Arslan I og 1096 · Se mer »

1097

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Kilij Arslan I og 1097 · Se mer »

1101

Kategori:1101.

Ny!!: Kilij Arslan I og 1101 · Se mer »

1107

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Kilij Arslan I og 1107 · Se mer »

21. mai

21.

Ny!!: Kilij Arslan I og 21. mai · Se mer »

29. juni

29.

Ny!!: Kilij Arslan I og 29. juni · Se mer »

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »