Raskere tilgang enn browser!
145 relasjoner: Adana, Adana (provins), Akkadisk, Alalakh, Alanya, Aleksander den store, Alexandria, Anatolia, Antikken, Antikkens Hellas, Antiokia ved Orontes, Apostelen Paulus, Appelsin, Arabere, Arkeologi, Armensk, Asia, Assyria, Østromerriket, Balkan, Bellerofon, Berdan Çayı, Bomull, Bronsealderen, Ceyhan (elv), Dareios I av Persia, Den amanske port, Den romerske republikk, Den tyrkiske frigjøringskrigen, Det armenske kongedømmet Kilikia, Det forente kongedømme Israel, Det nye testamentet, Det osmanske rike, Diokletian, Egypt, Epiphaneia (Kilikia), Eponym, Etnisk rensing, Eufrat, Fønikia, Første verdenskrig, Folkemordet på armenerne, Frankrike, Freden i Sèvres, Frygia, Göksu, Genova, Gresk, Havfolkene, Hellenisme, ..., Hettittenes historie, Hettittisk, Hieroglyf, Hirse, Homer, Hurritter, Huset Lusignan, Idrimi, Islam, Issos, Julius Cæsar, Kalif, Kappadokia, Kars (provins), Kızılırmak, Kileskrift, Kizzuwatna, Klassisk tid, Kobberalderen, Konsilet i Nikea, Korsfarer, Kozan, Kristendom, Kyros den yngre, Lausannetraktaten, Lucius Cornelius Sulla, Luvisk, Mainz, Mallos, Mamelukk, Marcus Antonius, Marcus Antonius Orator, Mersin, Mersin (provins), Middelalderen, Middelhavet, Middelpersisk, Mitanni, Mitridates II av Partia, Mongolene, Mopsuestia, Mustafa Kemal Atatürk, Neolittisk tid, Nikeforos II, Nurfjellene, Oldtidens Egypt, Oliven, Orakel, Osmaniye (provins), Pamfylia, Partisk, Pompeius, Ptolemeerdynastiet, Republikken Kypros, Romerriket, Salamis, Salomo, Satrap, Seldsjukkene, Selevkideriket, Sesam, Seyhan, Side (Pamfylia), Silt, Sjørøveri, Slaget ved Issos, Steinalderen, Storbritannia, Syria, Tarsus, Taurusfjellene, Telt, Tetrarkiet, The Wall Street Journal, Troas, Tyrkia, Tyrkisk, Vasall, Venezia, Vespasian, Xenofon, 13. april, 1342, 15. århundre, 16. mai, 1878, 19. århundre, 1909, 1915, 1918, 1921, 2005, 297, 333 f.Kr., 72. Utvid indeks (95 mer) »
Adana
Adana er Tyrkias femte største by, og hovedstad i provinsen Adana.
Ny!!: Kilikia og Adana · Se mer »
Adana (provins)
Adana er en av Tyrkias 81 provinser.
Ny!!: Kilikia og Adana (provins) · Se mer »
Akkadisk
Akkadisk er et utdødd semittisk språk.
Ny!!: Kilikia og Akkadisk · Se mer »
Alalakh
Avtale om rømte slaver, fra ca 1480 f.Kr. Kileskrift på leirtavle. Alalakh (hettittisk: Alalaḫ) er navnet på bystat fra oldtiden i nærheten av dagens by Antakya i elvedalen Amik i Tyrkias provins Hatay.
Ny!!: Kilikia og Alalakh · Se mer »
Alanya
Alanya, tidligere Alaiye, er en by og et distrikt i Antalya-provinsen i Middelhavsregionen i Tyrkia.
Ny!!: Kilikia og Alanya · Se mer »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Kilikia og Aleksander den store · Se mer »
Alexandria
Alexandria (gresk Αλεξάνδρεια, koptisk: Rakotə, arabisk: الإسكندرية Al-ʼIskandariya), populært kalt «Middelhavets perle», er den nest største byen og et betydelig økonomisk senter i Egypt.
Ny!!: Kilikia og Alexandria · Se mer »
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Ny!!: Kilikia og Anatolia · Se mer »
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Ny!!: Kilikia og Antikken · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Kilikia og Antikkens Hellas · Se mer »
Antiokia ved Orontes
Antiokia ved Orontes (gresk: Ἀντιόχεια ἡ ἐπὶ Ὀρόντου, Antiókheia hē epì Oróntou) var en hellenistisk by i antikken i nordlige Syria ved elven Orontes omkring 30 km fra Middelhavet.
Ny!!: Kilikia og Antiokia ved Orontes · Se mer »
Apostelen Paulus
Apostelen Paulus (Saulus, født ca. 10 e.Kr. i Tarsus, død ca. 67 i Roma) var en av oldkirkens apostler, og forfatter av flere brev som er inkludert i Det nye testamente. Han regnes for å ha vært en av de første kristne misjonærer og en av de første teologer. Hans teologi la grunnlaget for den moderne kristendom. Den viktigste kilde til kunnskap om ham er hans egne brev, dernest Apostlenes gjerninger.
Ny!!: Kilikia og Apostelen Paulus · Se mer »
Appelsin
Appelsin er frukten fra appelsintreet (Citrus sinensis) og er en sitrusfrukt i rutefamilien.
Ny!!: Kilikia og Appelsin · Se mer »
Arabere
Araberne (arabisk: عرب ʻarab) er en kulturell og språklig folkegruppe, med språklige røtter fra Den arabiske halvøy.
Ny!!: Kilikia og Arabere · Se mer »
Arkeologi
Arkeologi (fra gresk αρχαίος.
Ny!!: Kilikia og Arkeologi · Se mer »
Armensk
Armensk (klassisk skrivemåte: հայերէն; reformert skrivemåte: հայերէն, hajeren; IPA) er et indoeuropeisk språk som brukes av armenerne.
Ny!!: Kilikia og Armensk · Se mer »
Asia
Asia Verdenskart med Asia i grønt Kart over Asias mest folkerike deler. Asia uten Midtøsten med geografiske navn på engelsk. Et satelittbilde av Asia Asia er både den største og den mest folkerike verdensdelen, og består av den østlige delen av kontinentet Eurasia med tilliggende øyer, omgitt av Europa, Svartehavet, Middelhavet og Afrika i vest, Indiahavet i sør, Stillehavet i øst og Nordishavet i nord.
Ny!!: Kilikia og Asia · Se mer »
Assyria
En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.
Ny!!: Kilikia og Assyria · Se mer »
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Ny!!: Kilikia og Østromerriket · Se mer »
Balkan
Topografisk kart over Balkanhalvøya Balkan eller Balkanhalvøya er en halvøy i Europa som ligger i og danner det som vanligvis defineres som Sørøst-Europa.
Ny!!: Kilikia og Balkan · Se mer »
Bellerofon
Bellerofon og Pegasus. Bellerofon dreper Kimæren på oppdrag fra Iobates. Bellerofon (gresk: Βελλεροφῶν) eller Bellerofontes (Βελλεροφόντης) var en av den greske mytologiens helter eller heroer.
Ny!!: Kilikia og Bellerofon · Se mer »
Berdan Çayı
Berdan Çayı (også kalt Tarsus Çayı) er ei elv i sørlige Tyrkia.
Ny!!: Kilikia og Berdan Çayı · Se mer »
Bomull
* G. arboreum.
Ny!!: Kilikia og Bomull · Se mer »
Bronsealderen
Våpen og smykker fra bronsealderen og den eldre jernalderen. Bronsealderen er en betegnelse på en periode i menneskets historie som fant sted mellom steinalderen (noen steder «kobberalderen») og jernalderen.
Ny!!: Kilikia og Bronsealderen · Se mer »
Ceyhan (elv)
Ceyhan er ei elv i den sørlige delen av Tyrkia, nær grensa mot Syria.
Ny!!: Kilikia og Ceyhan (elv) · Se mer »
Dareios I av Persia
Dareios den store (gammelpersisk: Dārayawuš «som holder det gode fast»; persisk: داریوش Dâriûsh, født 550 f.Kr., død november 486 f.Kr.) var persisk konge fra 521 f.Kr. til 486 f.Kr.. Han var sønn av Hystaspes. Han var den tredje kongen av det persiske akamenidedynastiet. Han hersket over Perserriket på dets høydepunkt da det omfattet det meste av vestlige Asia, Kaukasus, Sentral-Asia, deler av Balkan (Bulgaria-Pannonia), deler av nordlige og nordøstlige Afrika, inkludert Egypt (Mudrâya), østlige Libya, kysten av Sudan, Eritrea, foruten også det meste av Pakistan, øyene i Egeerhavet, og nordlige Hellas/Trakia/Makedonia. Dareios er også nevnt i Bibelen, i Tredje Esra i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente). Dareios kom på den persiske tronen ved å styrte Gaumata, den påståtte ''magus'' og usurpator (tronraner) av Bardiya med støtte fra seks andre persiske familier. Dareios ble kronet den følgende morgen. Den nye kongen møtte opprør over hele kongedømmet og knuste dem hver gang. En betydelig hendelse var hans militære ekspedisjon for å straffe de greske byene Athen og Eretria for deres støtte til det joniske opprøret, og samtidig underkaste Hellas. Dareios utvidet sitt rike ved å erobre Trakia og Makedonia, og invaderte Skytia, hvor skyterne bodde og som hadde invadert Media og tidligere drept Kyros den store. Dareios organiserte sitt rike ved å dele det inn i provinser og plassere satraper (guvernører) til å administrere dem. Han organiserte et nytt ensartet pengesystem og gjorde arameisk til det offisielle språket i riktet. Dareios arbeidet også med byggeprosjekter gjennom hele riket, fokuserte på Susa, Pasargadae, Persepolis, Babylon og i Egypt. Dareios sørget for et kodifisering av lover i Egypt. Han lot også Behistuninnskriften hogges ut, en samling kileinnskrifter og skulpturer på en bergvegg i byen Behistun i dagens Iran, inkludert en selvbiografi av stor lingvistisk betydning. Han påbegynte også en rekke store arkitektoniske prosjekter, blant annet storslåtte palasser i Persepolis og Susa.
Ny!!: Kilikia og Dareios I av Persia · Se mer »
Den amanske port
Den amanske port (latinsk Amani Portae) eller Bahçepasset (tyrkisk Bahçe Geçidi) er en fjellovergang i provinsen Osmaniye sør i det sentrale Tyrkia.
Ny!!: Kilikia og Den amanske port · Se mer »
Den romerske republikk
Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.
Ny!!: Kilikia og Den romerske republikk · Se mer »
Den tyrkiske frigjøringskrigen
Den tyrkiske frigjøringskrigen (tyrkisk: Kurtuluş Savaşı eller İstiklâl Harbi; gresk: Τουρκικός Πόλεμος της Ανεξαρτησίας; fransk: Guerre d'indépendance turque; engelsk: Turkish War of Independence; italiensk: Guerra d'indipendenza turca) var en krig utkjempet mellom tyrkiske nasjonalister og Ententemaktene fra den første verdenskrig fra 19.
Ny!!: Kilikia og Den tyrkiske frigjøringskrigen · Se mer »
Det armenske kongedømmet Kilikia
Det armenske kongedømmet Kilikia (klassisk armensk: Կիլիկիոյ Հայկական Թագաւորութիւն), må ikke forveksles med kongedømmet Armenia i antikken), var en stat dannet i middelalderen av armenske flyktninger som flyktet fra seldsjukkenes invasjon av Armenia. Poghosyan, S.; Katvalyan, M.; Grigoryan, G. et al. Cilician Armenia (Կիլիկյան Հայաստան). Sovjetisk-armensk leksikon, vol v, Jerevan, Armensk SSR: Armenian Academy of Sciences, 1979, s. 406-428 Det lå ved Iskenderunbukta i Middelhavet i det som i dag er det sørlige Tyrkia. Kongedømmet forble uavhengig fra rundt 1078 til 1375. Kilikia ble grunnlagt av rubenide-dynastiet, en sidegren av det større bagratid-dynastiet som ved forskjellige tidspunkt satt på tronen i Armenia og Georgia. Hovedstaden var Sis. Kilikia var en sterk alliert av de europeiske korsfarerne og så på seg selv som kristendommens bastion i øst. Det fungerte også som samlingspunkt for armensk nasjonalisme og kultur, siden Armenia var under fremmed okkupasjon på denne tiden. Kong Levon av Armenia hjalp til med å bygge opp Kilikias økonomi og handel, etter hvert som handelen med europeiske handelsmenn vokste. Betydelige byer og festninger i kongedømmet inkluderte havnen Korikos, Lampron, Partzerpert, Vahka (dagens Feke), Hromkla, Tarsus, Anazarbe, Til Hamdoun, Mamistra (dagens Misis), Adana og havnen Aias som fungerte som en vestlig terminal mot øst. Pisanerne, genoveserne og venetianerne etablerte kolonier i Aias gjennom avtaler med det armenske Kilikia i det 13. århundret. Marco Polo dro for eksempel ut på sin reise til Kina fra Aias i 1271.
Ny!!: Kilikia og Det armenske kongedømmet Kilikia · Se mer »
Det forente kongedømme Israel
Ulike fortolkninger om hva Bibelen forteller om størrelsen på kong Davids rike. Det forente kongedømme Israel var et kongedømme som eksisterte i Israels land, i henhold til Bibelen, bestående av begge de etterfølgende kongedømmet Israel og kongedømmet Judea; en periode som blir referert til av forskerne som «Det forente monarki».
Ny!!: Kilikia og Det forente kongedømme Israel · Se mer »
Det nye testamentet
Det nye testamentet, eller NT, er den andre delen av Bibelen og består av 27 skrifter forfattet på gresk av de eldste kristne.
Ny!!: Kilikia og Det nye testamentet · Se mer »
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Ny!!: Kilikia og Det osmanske rike · Se mer »
Diokletian
Gaius Aurelius Valerius Diocletianus (født 22. desember 236, død 3. desember 311), født Diocles, var romersk keiser som Diokletian fra november 284 til 1. mai 305.
Ny!!: Kilikia og Diokletian · Se mer »
Egypt
Egypt, offisielt Den arabiske republikk(en) Egypt, er et land i Nordøst-Afrika, og delvis i Midtøsten på grunn av den tilhørende Sinaihalvøya.
Ny!!: Kilikia og Egypt · Se mer »
Epiphaneia (Kilikia)
Akvadukt i Epiphaneia Epiphaneia (gresk: Ἐπιφανεία), opprinnelig Oiniandos, var en antikkens by på Kilikias sletter sørøst i Lilleasia, i dag i Tyrkia.
Ny!!: Kilikia og Epiphaneia (Kilikia) · Se mer »
Eponym
Eponym er et ord som er konstruert etter et personnavn.
Ny!!: Kilikia og Eponym · Se mer »
Etnisk rensing
Begrepet etnisk rensning kom i bruk under jugoslaviakrigene og betyr den planlagte og overlagte fjerningen av personer fra en bestemt etnisk gruppe fra et bestemt territorium, tidligere også omtalt som befolkningsoverføring eller -forflytting (''population transfer'') Etnisk rensning ble definert av en FN-kommisjon i 1993 som «den planlagte og overlagte fjerningen av personer fra en bestemt etnisk gruppe fra et bestemt territorium, ved maktbruk eller trusler, for å gjøre området etnisk homogent».
Ny!!: Kilikia og Etnisk rensing · Se mer »
Eufrat
Eufrat er en elv i Midtøsten, i det sydvestlige Asia.
Ny!!: Kilikia og Eufrat · Se mer »
Fønikia
Fønikia, fra gresk Φοινίκη, Phoiníkē var en sivilisasjon i Kanaan i oldtiden som dekket det meste av den vestlige kysten av Den fruktbare halvmåne.
Ny!!: Kilikia og Fønikia · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Kilikia og Første verdenskrig · Se mer »
Folkemordet på armenerne
Armenske flyktninger under beskyttelse av franske styrker. Lange lenker av armenere deporterte bevoktet av paramilitært politi i Harput vilayet. Folkemordet på armenerne (armensk: Հայոց Ցեղասպանություն, tyrkisk: Ermeni (Soy)kırımı), også kjent som den armenske deportasjonen, Armenia-massakren(e) eller det armenske holocaust, var den tvungne massedeportasjonen av osmanske armenere i det osmanske riket under det ungtyrkiske styret fra mars 1915 til januar 1917.
Ny!!: Kilikia og Folkemordet på armenerne · Se mer »
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Ny!!: Kilikia og Frankrike · Se mer »
Freden i Sèvres
Delingen av Tyrkia etter freden i Sèvres Freden i Sèvres var fredsavtalen etter første verdenskrig mellom Det osmanske riket og de allierte 10. august 1920.
Ny!!: Kilikia og Freden i Sèvres · Se mer »
Frygia
En griff, sfinks, og kentaurer, detaljer fra en frygisk bygning. Frygiske soldater, fra utgravningene i Gordion Frygia (gresk: Φρυγία; tyrkisk: Frigya) var et kongedømme i den vestlige delen av Anatolia (Lilleasia) i hva som i dag er Tyrkia, sentrert rundt elven Sakarya (gresk: Σαγγάριος; latin: Sangarius).
Ny!!: Kilikia og Frygia · Se mer »
Göksu
Göksu (også kalt Geuk Su, Goksu Nehri, Salef, Kalykadnos) er en elv på Taşelihalvøya i Tyrkia.
Ny!!: Kilikia og Göksu · Se mer »
Genova
Genova (tysk Genua, genovesisk Zena (zay'nah), italiensk Genova, fransk Gênes) er en havneby i det nordlige Italia.
Ny!!: Kilikia og Genova · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Kilikia og Gresk · Se mer »
Havfolkene
Denne berømte scenen fra nordveggen av tempelet til Ramses III ved Medinet Habu viser hva som har kommet til å bli kjent som kampen på Nildeltaet hvor farao Ramses III slo tilbake en invasjon fra havet av de såkalte havfolkene. Mens de medfølgende hieroglyfer ikke navngir Egypts fiender, beskrevet kun som folk fra «nordlige land», har tidlige historikere merket seg likhet i hårfrisyrer og utstyr til de kjempende med andre relieffer hvor slik grupper er navngitt. Havfolkene er betegnelsen på hva som hevdes å være et sjøfarende forbund eller allianse mellom ulike grupper som angrep oldtidens Egypt og andre regioner i den østlige delen av Middelhavet før og under bronsealderens sammenbrudd.
Ny!!: Kilikia og Havfolkene · Se mer »
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Ny!!: Kilikia og Hellenisme · Se mer »
Hettittenes historie
Hettittisk stridsvogn fra et egyptisk relieff. Hettittenes historie er om oldtidsfolket hettittene som snakket et indoeuropeisk språk og etablerte et kongedømme i Hattusa i nordlige Kaukasus fra 18.
Ny!!: Kilikia og Hettittenes historie · Se mer »
Hettittisk
Et av Amarnabrevene. Hettittisk (opprinnelig nešili, « til Neša») er et utdødd anatolisk språk som en gang ble talt av hettittene, et folk og en bronsealdersivilisasjon som skapte et rike sentrert ved Hattusa, oldtidshovedstad i Hettitterriket i nordlige og sentrale Anatolia (dagens Tyrkia).
Ny!!: Kilikia og Hettittisk · Se mer »
Hieroglyf
Leirkrukke med hieroglyfer. Gåsen og solen oppe til venstre betyr «sønn av solen» og ble brukt om faraoene. En hieroglyf er et grafem eller tegn i et skriftspråk som hovedsakelig består av piktogrammer eller skjematiske bilder.
Ny!!: Kilikia og Hieroglyf · Se mer »
Hirse
Hirse (''Panicum miliaceum'') og hønsehirse (''Echinochloa crus-galli'') Hirsekorn Hirse er en gruppe av forskjellige kornplanter med små korn.
Ny!!: Kilikia og Hirse · Se mer »
Homer
Denne marmorbysten av Homer er utstilt i Louvre.Homer (gresk Homēros / Ὅμηρος) var en gresk forfatter som antas å ha levd rundt år 800 f.Kr. og som tradisjonen har navngitt som forfatter av to sentrale verker i den vestlige kulturkrets, de klassiske eposene Odysseen og Iliaden.
Ny!!: Kilikia og Homer · Se mer »
Hurritter
Det omtrentlige området for hurrittisk bosetning i mellombronsealderen, vist i purpur. Hurritter (kileskrift: Ḫu-ur-ri) var et oldtidsfolk som snakket et hurro-urartiske språk og levde i Midtøsten, Anatolia og nordlige Mesopotamia i løpet av bronsealderen.
Ny!!: Kilikia og Hurritter · Se mer »
Huset Lusignan
Metallfat etter huset Lusignan-Kypros, med deres våpenskjold i midten. Slutten av 1300-tallet, Egypt eller Syria. ''Museet i Louvre''. Huset Lusignan er en fransk adelsfamilie i middelalderen.
Ny!!: Kilikia og Huset Lusignan · Se mer »
Idrimi
Idrimi var konge av Alalakh i det 15.
Ny!!: Kilikia og Idrimi · Se mer »
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Ny!!: Kilikia og Islam · Se mer »
Issos
Issos lå i det området som nå er provinsen Hatay, grønt på kartet Issos (gresk: Ἱσσός eller Ἱσσοί) var i antikken en bosetning i det nåværende Tyrkia ved den lille elven Pinarus, ikke langt fra İskenderun.
Ny!!: Kilikia og Issos · Se mer »
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.
Ny!!: Kilikia og Julius Cæsar · Se mer »
Kalif
Kalif (خليفة) er opprinnelig tittelen på muslimenes øverste leder etter profeten Muhammeds død.
Ny!!: Kilikia og Kalif · Se mer »
Kappadokia
Kart over østlige Middelhavet og avgrensende land, med Kappadokia markert i grønt. Üçhisar, en typisk fjellby i Kappadokia som i dag har fått en moderne bebyggelse ved fjellets fot. Turiststeder i Kappadokia Kappadokia (gresk: Kappadokia, latin: Cappadocia, gammelpersisk: Katpatuka) var et oldtidsrike og landskap i innlandet i det midtre og østlige Lilleasia (Tyrkia).
Ny!!: Kilikia og Kappadokia · Se mer »
Kars (provins)
Kars er en av Tyrkias 81 provinser.
Ny!!: Kilikia og Kars (provins) · Se mer »
Kızılırmak
Kızılırmak (tyrkisk for «Rød elv»), også kalt Halys (fra gresk: Ἅλυς), er den lengste elva som i sin helhet ligger i Tyrkia.
Ny!!: Kilikia og Kızılırmak · Se mer »
Kileskrift
Kileskriftens utvikling - fra tegning av et hode til et tegn skrevet i kileskrift. Gammelpersisk kileskrift, innledningen til Behistuninnskriftene. Kileskrift er ett av verdens eldste skriftsystemer, med opphav i Sumer.
Ny!!: Kilikia og Kileskrift · Se mer »
Kizzuwatna
Kart over Anatolia. Kizzuwatna lå i den sørøstlige delen av Anatolia. Kizzuwatna (eller Kizzuwadna; på oldtidsegyptisk Kode) var et oldtidsrike i det Anatolia (Lilleasia) i det andre årtusen f.Kr.
Ny!!: Kilikia og Kizzuwatna · Se mer »
Klassisk tid
Klassisk tid er perioden fra ca.
Ny!!: Kilikia og Klassisk tid · Se mer »
Kobberalderen
Mark A. Wilson Kobberalderen eller æneolitikum er en periode mellom steinalderen og bronsealderen, blant annet i Egypt, Kaukasus og store deler av Europa.
Ny!!: Kilikia og Kobberalderen · Se mer »
Konsilet i Nikea
Det første konsilet i Nikea ble avholdt i 325 i Nikea i Bitynia.
Ny!!: Kilikia og Konsilet i Nikea · Se mer »
Korsfarer
Korsfarere var frivillige og kristne soldater som «tok opp korset», det vil si at de tok hellig ed på å kjempe i korstogene i Det hellige land.
Ny!!: Kilikia og Korsfarer · Se mer »
Kozan
Kozan (tidligere Sis, armensk: Սիս) er en by i provinsen Adana i Tyrkia, 68 km nord for byen Adana nord på Çukurovasletten.
Ny!!: Kilikia og Kozan · Se mer »
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Ny!!: Kilikia og Kristendom · Se mer »
Kyros den yngre
Reiseruten til Kyros den yngre, Xenofon og de titusen greske leiesoldatene. Kyros (Kuruš) den yngre, sønn av Dareios II av Persia (Dārayavahuš) og Parysatis, var en persisk fyrste og general.
Ny!!: Kilikia og Kyros den yngre · Se mer »
Lausannetraktaten
Grenser som ble trukket etter traktaten Lausanne-traktaten, undertegnet 24. juli 1923, var en fredstraktat underskrevet i Lausanne, som avgjorde Anatolia-delen etter oppdelingen av Det osmanske rike ved å annullere Sèvres-traktaten underskrevet av Det osmanske rike etter første verdenskrig, som følge av Den tyrkiske frigjøringskrigen mellom de allierte fra første verdenskrig (Ententemaktene) og Den tyrkiske nasjonalbevegelsen.
Ny!!: Kilikia og Lausannetraktaten · Se mer »
Lucius Cornelius Sulla
Lucius Cornelius Sulla Felix (latin: L•CORNELIVS•L•F•P•N•SVLLA•FELIX) (født ca. 138 f.Kr., død 78 f.Kr.) var en romersk general og diktator, vanligvis kjent som kun Sulla. Hans tilleggsnavn Felix, «den heldige», fikk han senere i livet på grunn av sitt legendariske hell som general. Han hadde æren av å bli valgt til konsul to ganger og han gjenopprettet diktaturet i Roma. Sulla ble belønnet med corona graminea, «gresskronen», den fremste og mest sjeldne militære hedersbevisning i Romerriket, under forbundsfellekrigen (mellom 91 f.Kr. og 88 f.Kr.). Hans liv var jevnlig omtalt i antikke biografiske samlinger av ledende generaler og politikere, opprinnelig i den biografiske kompendium av berømte romerne som ble utgitt av Marcus Terentius Varro. I Plutarks Sammenlignbare liv (gresk: Bíoi parálleloi) er Sulla sammenlignet med den spartanske general og strateg Lysandros. Sullas diktatur kom i en tid hvor striden mellom popularene og optimatene var på sitt høyeste. De førstnevnte, representert av Sullas samtidige og til sist rival, Gaius Marius, utfordret den eksisterende orden ved å kreve ytterligere rettigheter for plebeierne, mens de sistnevnte forsøkte å bevare den eksisterende maktstrukturen som var dominert av aristokratiet og senatet. I en tvist over kommandoen av hæren marsjerte Sulla på ikke-konstitusjonelt vis sin hær inn i Roma og beseiret Marius i kamp. Han tok posisjonen som diktator som ikke hadde vært benyttet siden andre punerkrig et århundre tidligere. Han benyttet sin makt som diktator til å gjennomføre en rekke med reformer i den romerske lovgivningen. Disse hadde til hensikt å styrke senatets forrang, og minske makten til tribunene. Etter å ha søkt valg til å bli konsul for andre gang, trakk han seg tilbake til privat liv og døde kort tid etter. Sullas beslutning om å gripe makten som diktator kom til å destabilisere den romerske maktstrukturen og gjorde det mulig for senere ledere som Julius Cæsar å følge hans presedens i å gripe politisk makt ved vold. Sulla hadde alle negative kjennetegn til en diktator: han sammenkalte forsamlinger hvor han holdt storstilte taler, truet og skremte alle som han hevdet var hans fiender, også hans eget publikum. Han la til nye navn til listen av statens fiender, og de som havnet der var ikke trygge. Selv de som søkte tilflukt i templer ble drept., Roman Empire.
Ny!!: Kilikia og Lucius Cornelius Sulla · Se mer »
Luvisk
Luvisk er et utdødd språk fra den anatoliske grenen i den indoeuropeiske språkfamilien.
Ny!!: Kilikia og Luvisk · Se mer »
Mainz
Mainz er hovedstaden og den største byen i den tyske delstaten Rheinland-Pfalz.
Ny!!: Kilikia og Mainz · Se mer »
Mallos
Mallos er en fiktiv blomsterbærende plante skapt av J.R.R. Tolkien i hans litterære trilogi Ringenes herre.
Ny!!: Kilikia og Mallos · Se mer »
Mamelukk
Tripoli i 1289. Mamelukkene var opprinnelig tyrkiske slavesoldater som dannet en herskerklasse i Egypt fra 1250 til 1517 Bokillustrasjon fra 1400-tallet som viser mamelukkene som beseirer armenerne i slaget ved Mari i 1266. Den ene av sønnene til den armenske kongen Hethum I blir drept, mens en annen, den framtidige kong Leo III av Armenia, blir tatt til fange. Mamelukk (på arabisk skrevet مملوك (i entall) og مماليك (i flertall), «eid», også transkribert som mamluk, mameluk, mameluke, mamaluke og mamluke) var en type livvaktsoldater og militær herskerklasse av tyrkisk eller tsjerkessisk opphav som virket i blant annet Egypt fra 1100-tallet til omkring 1800.
Ny!!: Kilikia og Mamelukk · Se mer »
Marcus Antonius
Marcus Antonius (latin: M•ANTONIVS•M•F•M•N) (født 14. januar 83 f.Kr., død 1. august 30 f.Kr.) var en romersk politiker og general.
Ny!!: Kilikia og Marcus Antonius · Se mer »
Marcus Antonius Orator
Marcus Antonius (død 87 f.kr.) var en romersk politiker fra antonierslekten og en av de mest anerkjente romerske talere i sin tid.
Ny!!: Kilikia og Marcus Antonius Orator · Se mer »
Mersin
Mersin er en by og en havn på middelhavskysten av det sørlige Tyrkia.
Ny!!: Kilikia og Mersin · Se mer »
Mersin (provins)
Mersin er en av Tyrkias 81 provinser.
Ny!!: Kilikia og Mersin (provins) · Se mer »
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Ny!!: Kilikia og Middelalderen · Se mer »
Middelhavet
Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca.
Ny!!: Kilikia og Middelhavet · Se mer »
Middelpersisk
Middelpersisk var et iransk språk i det sørvestlige Iran, som under Sasanidedynastiet i tiden 224-654 e.Kr.
Ny!!: Kilikia og Middelpersisk · Se mer »
Mitanni
Kart over Levanten ca 1400 f.Kr. som viser kongeriket Mitanni ved dets største utbredelse. Mitanni (transkribert fra hettittisk kileskrift: Mi-ta-an-ni) eller Hanigalbat (assyrisk: Hanigalbat eller Khanigalbat, transkribert fra kileskrift Ḫa-ni-gal-bat) var en hurrittisktalende stat i nordlige Syria og sørøstlige Anatolia i tiden 1500–1300 f.Kr.
Ny!!: Kilikia og Mitanni · Se mer »
Mitridates II av Partia
Mitridates II (persisk: مهرداد, Mehrdād, gresk: Μιθραδάτης) var konge av Partia fra 121 til 91 f.Kr.
Ny!!: Kilikia og Mitridates II av Partia · Se mer »
Mongolene
Mongolske krigere, Rashid al Din, 1305 Mongolene (mongolsk: Монголчууд, Mongolchuud) er en etnisk gruppe som oppstod i det som i dag er Mongolia, Russland og Kina, særlig Indre Mongolia.
Ny!!: Kilikia og Mongolene · Se mer »
Mopsuestia
Mopsuestia, eller Mamistra var en viktig by i oldtiden.
Ny!!: Kilikia og Mopsuestia · Se mer »
Mustafa Kemal Atatürk
Mustafa Kemal Atatürk (født 1881 i Selanik, Det osmanske riket (nå: Thessaloniki, Hellas), død 10. november 1938 i Istanbul, Tyrkia) var en tyrkisk feltmarskalk og statsmann.
Ny!!: Kilikia og Mustafa Kemal Atatürk · Se mer »
Neolittisk tid
Neolittisk tid eller neolitikum, er en historisk betegnelse på bondesteinalderen eller yngre steinalder.
Ny!!: Kilikia og Neolittisk tid · Se mer »
Nikeforos II
Nikeforos II Fokas (gresk: Νικηφόρος Β Φωκᾶς), født 912 eller 913, død 11.
Ny!!: Kilikia og Nikeforos II · Se mer »
Nurfjellene
Nurfjellene er en fjellkjede i Hatayprovinsen lengst sør i Tyrkia.
Ny!!: Kilikia og Nurfjellene · Se mer »
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Ny!!: Kilikia og Oldtidens Egypt · Se mer »
Oliven
Oliventre (Olea europaea) er en art med små trær i oljetrefamilien, som har sin opprinnelse fra kyststrøkene i de østlige deler av Middelhavet, fra Libanon til kysten av Lilleasia og de nordlige deler av Iran.
Ny!!: Kilikia og Oliven · Se mer »
Orakel
Veleda var en germansk spåkvinne. Orakel er en meddelelse som gis av en guddom gjennom et medium og kalles også et orakelsvar.
Ny!!: Kilikia og Orakel · Se mer »
Osmaniye (provins)
Osmaniye er en av Tyrkias 81 provinser.
Ny!!: Kilikia og Osmaniye (provins) · Se mer »
Pamfylia
Kart over Anatolia, inkludert anvisning av Pamfylia Pamfylia var i antikken en region i sørlige Anatolia, mellom Lykia og Kilikia, som strakte seg fra Middelhavet til Taurusfjellene, og utgjør i dag Tyrkias provins Antalya.
Ny!!: Kilikia og Pamfylia · Se mer »
Partisk
Partisk, også kalt arsacid pahlavi og pahlavanik, er et utdødd vestiransk språk som ble talt i Partia som var en region i den nordøstlige Stor-Iran og en betydelig del av Corasan.
Ny!!: Kilikia og Partisk · Se mer »
Pompeius
Gnaeus Pompeius Magnus (Latin: CN•POMPEIVS•CN•F•SEX•N•MAGNVS) (født 29. september 106 f.Kr., død 28. september 48 f.Kr.) var en fremstående og ambisiøs romersk militær leder, provinsguvernør og politiker i det 100-tallet f.Kr.. Han kom fra en rik italiensk provinsiell bakgrunn og hans far hadde vært den første som etablerte familien blant den romerske adelen. Pompeius' umiddelbare suksess som general mens han fortsatt var svært ung gjorde det mulig å avansere direkte til hans første konsulskap uten å møte de normale kravene for posisjonen. Pompeius utmerket seg første gang som militær leder under Sullas diktatorstyre. For sine militære triumfer fikk han tilnavnet «Magnus» («den store»). Han var konsul tre ganger og feiret tre triumfer. Pompeius bidro deretter til å slå ned Spartacus' slaveopprør. For å styrke sin stilling ytterligere allierte Pompeius seg med Julius Cæsar og Marcus Crassus i det første triumvirat. Avtalen ble forseglet da Pompeius giftet seg med Cæsars eneste datter, Julia. Triumviratet ble imidlertid kortvarig; etter at Crassus ble drept i slag i 53 f.Kr., prøvde Pompeius å utmanøvrere Cæsar for å få kontroll over republikken. Dette utløste en borgerkrig mellom Cæsar og Pompeius. Krigen endte i slaget ved Farsalos der Pompeius ble slått og måtte flykte til Egypt. Der ble Pompeius forrådt og drept av Ptolemaios XIII av Egypt.
Ny!!: Kilikia og Pompeius · Se mer »
Ptolemeerdynastiet
Ptolemeisk dronning. Ptolemeerdynastiet (gresk: Πτολεμαῖοι, også kjent som lagidene (gresk:Λαγίδαι), etter Ptolemaios I Soters far Lagos) var en gresk kongelig slekt som regjerte over det ptolomeiske rike i Egypt gjennom den hellenistiske epoken.
Ny!!: Kilikia og Ptolemeerdynastiet · Se mer »
Republikken Kypros
Kypros, offisielt Republikken Kypros, ligger på en øy i den østlige delen av Middelhavet, øst for Hellas, sør for Tyrkia, vest for Syria, Libanon og Israel og nord for Egypt.
Ny!!: Kilikia og Republikken Kypros · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Kilikia og Romerriket · Se mer »
Salamis
Salamis (gresk: Σαλαμίνα, Salamína, gammelgresk/katharevousa: Σαλαμίς Salamís) er en gresk øy i Saroniabukta, rundt 2 km utenfor kysten av Pireus og rundt 16 km vest for Athen.
Ny!!: Kilikia og Salamis · Se mer »
Salomo
Salomo og dronningen av Saba, maleri av Giovanni Demin (1789–1859) Salomo (hebraisk: – Šĕlōmô, «fred»; gresk: – Solomṓn; arabisk: سُلَيْمَان – Sulaymān) var ifølge Bibelen sønn av David og hans etterfølger på tronen.
Ny!!: Kilikia og Salomo · Se mer »
Satrap
Satrap (gresk σατράπης satrápēs, fra gammelpersisk xšaθrapā(van), dvs «beskytter av landet») var navnet som ble gitt til guvernørene i provinsene i de antikke persiske Akamenide- og Sassanideimperiene.
Ny!!: Kilikia og Satrap · Se mer »
Seldsjukkene
Seldsjukkenes rike, 1092 Seldsjukkene (tyrkisk: Selçuklular; persisk: آل سلجوق, Al-e Saljuq) var en oghuzisk stamme og et tyrkisk muslimsk dynasti som regjerte flere stater i Midtøsten og Sentral-Asia fra 1000- til 1300-tallet.
Ny!!: Kilikia og Seldsjukkene · Se mer »
Selevkideriket
Selevkideriket (gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk stat som ble opprettet av Selevkos I Nikator i kjølvannet av fragmenteringen av Aleksander den stores veldige rike som fulgte hans død.
Ny!!: Kilikia og Selevkideriket · Se mer »
Sesam
Sesam (Sesamum indicum) er en ettårig steppegressplante med opprette, forgrenede og tetthårede stengler.
Ny!!: Kilikia og Sesam · Se mer »
Seyhan
Seyhan er ei elv i sørlige Tyrkia.
Ny!!: Kilikia og Seyhan · Se mer »
Side (Pamfylia)
Apollons tempel Antikt teater Side (uttales Side som på norsk) var en oldtidshavneby i Pamfylia, omtrent 16 km fra Seleukia.
Ny!!: Kilikia og Side (Pamfylia) · Se mer »
Silt
Silt ved lavvann i en bukt Silt er en finkornet jordart med en kornstørrelse som er mellom 0,002 og 0,06 mm.
Ny!!: Kilikia og Silt · Se mer »
Sjørøveri
Det tradisjonelle piratflagget, på engelsk kalt «Jolly Roger». Det romantiske bildet av en sjørøver. Mange av legendene om piratlivet har oppstått via piratenes kulturelle ikonstatus. Romaner og filmer har gjennom tidene ofte spilt på uhistoriske myter som den ikke dokumenterte straffen «å gå planken». Illustrasjon av Howard Pyle. Piraten Stede Bonnet fra England, hengt for piratvirksomhet i 1718. Sjørøveri er overfall på skip med den hensikt å plyndre dem.
Ny!!: Kilikia og Sjørøveri · Se mer »
Slaget ved Issos
Slaget ved Issos i 333 f.Kr. var et avgjørende og berømt slag i antikken hvor utfordreren Aleksander III av Makedonia nedkjempet Dareios III av Persia.
Ny!!: Kilikia og Slaget ved Issos · Se mer »
Steinalderen
Steinalderen er en betegnelse på den epoken i menneskehetens historie da man hovedsakelig brukte egger av stein til å kutte med.
Ny!!: Kilikia og Steinalderen · Se mer »
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Ny!!: Kilikia og Storbritannia · Se mer »
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Ny!!: Kilikia og Syria · Se mer »
Tarsus
Moské og biler i Tarsus. Andre betydninger – se hase. Tarsus er en by i Tyrkia, på slettelandet ved elva Seyhans utløp innerst i Middelhavet.
Ny!!: Kilikia og Tarsus · Se mer »
Taurusfjellene
Den vestlige delen av Taurusfjellene Taurusfjellene (tyrkisk: Toros Dağlari eller Bulğar-Dağ) er en fjellkjede i Tyrkia.
Ny!!: Kilikia og Taurusfjellene · Se mer »
Telt
Telt Et telt er konstruksjon med plast- eller stoffduk over en ramme av stenger, hvor hensikten er beskyttelse mot innsyn eller været.
Ny!!: Kilikia og Telt · Se mer »
Tetrarkiet
Tetrarkiet er den mest vanlige betegnelsen på tiden i Romerrikets historie mellom krisen i det tredje århundret og Konstantin den stores samling av keiserriket (284-324).
Ny!!: Kilikia og Tetrarkiet · Se mer »
The Wall Street Journal
The Wall Street Journal er en amerikansk forretnings- og økonomifokusert internasjonal dagsavis som utgis av Dow Jones & Company i New York.
Ny!!: Kilikia og The Wall Street Journal · Se mer »
Troas
Troas (gresk: Τρωας) er det historiske navnet på Bigahalvøya i det nordvestlige hjørnet av Tyrkia.
Ny!!: Kilikia og Troas · Se mer »
Tyrkia
Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.
Ny!!: Kilikia og Tyrkia · Se mer »
Tyrkisk
Tyrkisk er et tyrkisk språk som tales av tyrkerne i Tyrkia og også på Kypros, Bulgaria, Hellas, Irak, Nord-Makedonia og andre land i det tidligere osmanske riket, samt av millioner av tyrkiske utvandrere i EU.
Ny!!: Kilikia og Tyrkisk · Se mer »
Vasall
En vasall sverger troskapseden til grev Pfalz Fredrik V av Pfalz på hans trone.Spieß, Karl-Heinz (1978): ''Lehnsrecht, Lehnspolitik und Lehnsverwaltung der Pfalzgrafen bei Rhein im Spätmittelalter'', Wiesbaden Vasall (fra fransk vassal, av middelalderlatin vasallus, til middelalderlatin vassus «tjener», opprinnelig fra gallisk «ung mann, tjener»), NAOB betegner person under lensherres, godsherres overhøyhet og som har fått et geografisk område å administrere på vegne av makthaverne på et høyere nivå og danner bakgrunnen for adelsstrukturen.
Ny!!: Kilikia og Vasall · Se mer »
Venezia
Venezia (tysk, dansk, svensk og foreldet norsk navn Venedig) er en italiensk by som ligger innerst i Adriaterhavet.
Ny!!: Kilikia og Venezia · Se mer »
Vespasian
Titus Flavius Vespasianus eller Vespasian (født 9, død 79 e.Kr.) var romersk keiser i perioden 69–79 e.Kr.
Ny!!: Kilikia og Vespasian · Se mer »
Xenofon
Xenofon (født ca. 430 f.Kr. i Athen, død ca. 355 f.Kr.) var en gresk hærfører, forfatter og historiker.
Ny!!: Kilikia og Xenofon · Se mer »
13. april
13.
Ny!!: Kilikia og 13. april · Se mer »
1342
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Kilikia og 1342 · Se mer »
15. århundre
oppdagelser i øst og vest.
Ny!!: Kilikia og 15. århundre · Se mer »
16. mai
16.
Ny!!: Kilikia og 16. mai · Se mer »
1878
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Kilikia og 1878 · Se mer »
19. århundre
Kolonimaktenes områder 1898 Det 19.
Ny!!: Kilikia og 19. århundre · Se mer »
1909
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Kilikia og 1909 · Se mer »
1915
1915 (MCMXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Kilikia og 1915 · Se mer »
1918
1918 (MCMXVIII) var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag i den gregorianske kalender og på en onsdag i den julianske kalender.
Ny!!: Kilikia og 1918 · Se mer »
1921
1921 (MCMXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og det begynte på en lørdag.
Ny!!: Kilikia og 1921 · Se mer »
2005
2005 (MMV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Kilikia og 2005 · Se mer »
297
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Kilikia og 297 · Se mer »
333 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Kilikia og 333 f.Kr. · Se mer »
72
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Kilikia og 72 · Se mer »
