Raskere tilgang enn browser!
30 relasjoner: Andre verdenskrig, Antikkens Hellas, Aristokrati, Barn, Demokrati-indeksen, Demokratisering, Direkte demokrati, Eiendomsrett, Første verdenskrig, Finland, Frihet, Gammelgresk, Immanuel Kant, Josef Stalin, Karl Popper, Kirkedemokrati, Likestilling, Medborgerskap, Representativt demokrati, Rettsstat, Robert A. Dahl, Slaveri, Solon, Storbritannia, Styreform, The Economist, USA, Valg, Vikingtid, motstandsrett og folkestyre, Ytringsfrihet.
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Ny!!: Demokrati og Andre verdenskrig · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Demokrati og Antikkens Hellas · Se mer »
Aristokrati
Aristokrati er en form for regjering som blir utøvet ved en liten, privilegert herskerklasse.. Oxford English Dictionary. Desember 1989. Arkivert fra den 29. juni 2011. Begrepet er avledet fra greske aristokratia i betydningen «styret til de beste». På den tiden da begrepet ble opptatt i gresk i antikkens Hellas, oppfattet grekerne det som styret til de best kvalifiserte borgerne — og da som regel i sett på som en bedre styreform enn monarkiet, styret til et enkeltindivid som styrte grunnet sin avstamning. I senere tider ble aristokratiet oppfattet som styret til en privilegert gruppe, rike godseierne som fungerte som en adel som misbrukte sine privilegier til styre kun for egen vinning, og ble først utfordret av tyranniet, og deretter av demokratiet (se artikkel Demokratiet i Athen). Innenfor politisk teori har det alltid vært ulike meninger om hva som er «beste». Det politiske konseptet som utviklet seg i antikkens Hellas hvor et styrende råd av ledende borgere ble gitt styrende makt sto i kontrast til direkte demokrati hvor et råd av borgere ble utpekt som bystatens «senat». Grekerne mislikte konseptet med en konge, men da deres demokratiske system falt, kom aristokratiet tilbake. I aktuell politikk skilles det mellom styreformer som sikres makt gjennom arv (aristokrati), og styreformer med grunnlag i ikke-arvelige minoritetsgrupper og politiske partier (oligarki). Som følge av at begrepet «styre av de beste» defineres som styre av en utvalgt gruppe, er oligarki også blitt sett på som en korrupt form for aristokrati. I sin bok Leviathan (1651) beskrev den engelske filosofen Thomas Hobbes et aristokrati som et system hvor kun en liten del av befolkningen representerte regjeringen.
Ny!!: Demokrati og Aristokrati · Se mer »
Barn
Den primære læringsmetoden for barn er lek. Barn blir vanligvis fra et biologisk perspektiv definert til et menneske som befinner seg i fasen mellom fødsel og pubertet.
Ny!!: Demokrati og Barn · Se mer »
Demokrati-indeksen
Demokrati-indeksen (engelsk: Democracy Index) er en indeks rangert av Economist Intelligence Unit som måler graden av demokrati i 167 land.
Ny!!: Demokrati og Demokrati-indeksen · Se mer »
Demokratisering
Tre bølger med demokratisering, som identifisert av statsviteren Samuel P. Huntington Demokratisering er prosessen hvor et styresett endres i retning av et mer demokratisk regime, inkludert betydelige politiske endringer som går i demokratisk retning.
Ny!!: Demokrati og Demokratisering · Se mer »
Direkte demokrati
Direkte demokrati er en demokratisk styreform der folket direkte har rett til å være med på å fatte beslutninger, uten å arbeide innenfor rammene av et representativt styresett.
Ny!!: Demokrati og Direkte demokrati · Se mer »
Eiendomsrett
Eiendomsrett er retten til å eie, kontrollere og styre eiendom.
Ny!!: Demokrati og Eiendomsrett · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Demokrati og Første verdenskrig · Se mer »
Finland
Finland, offisielt Republikken Finland, er et land i Norden.
Ny!!: Demokrati og Finland · Se mer »
Frihet
opplyser verden»), som ble reist i New Yorks havn som en gave fra det franske folk i 1886, har utviklet seg til et symbol for frihet og vestlig demokrati. Internasjonalt farvann, (her mørkeblått) også kalt det åpne hav og det frie hav, er områder utenfor noen stats jurisdiksjon. Frihet er avledet fra ordet fri, et begrep som er kommet til norsk språk fra lavtysk, og betegner det motsatte av være fanget, bundet, eller begrenset.
Ny!!: Demokrati og Frihet · Se mer »
Gammelgresk
Gammelgresk eller oldgresk er et trinn i det greske språkets historie, og gjelder oftest to perioder i gresk historie: Det arkaiske og det klassiske Hellas.
Ny!!: Demokrati og Gammelgresk · Se mer »
Immanuel Kant
Immanuel Kant (født 22. april 1724 i Königsberg i Preussen, død sammesteds 12. februar 1804) var en tysk filosof, og regnes som en sentral tenker innen moderne filosofi.
Ny!!: Demokrati og Immanuel Kant · Se mer »
Josef Stalin
Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (født 1879 i Georgia, død 1953 utenfor Moskva) var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953.
Ny!!: Demokrati og Josef Stalin · Se mer »
Karl Popper
Karl Raimund Popper (født 28. juli 1902 i Wien, død 17. september 1994 i London) var en østerriksk-britisk filosof og vitenskapsteoretiker.
Ny!!: Demokrati og Karl Popper · Se mer »
Kirkedemokrati
Kirkedemokrati eller kirkelig demokrati gjelder spørsmålet om demokratiske ordninger i en kirke og mulighetene for at kirkens medlemmer kan involvere seg i kirkens virksomhet, organer og valg.
Ny!!: Demokrati og Kirkedemokrati · Se mer »
Likestilling
Likestilling er at kvinner og menn har like rettigheter og muligheter innen alle vesentlige livsområder.
Ny!!: Demokrati og Likestilling · Se mer »
Medborgerskap
Medborgerskap omfatter sider ved menneskers liv som identitet, tillit, tilhørlighet og deltaking.
Ny!!: Demokrati og Medborgerskap · Se mer »
Representativt demokrati
Eldre stemmeurne fra Sogn og Fjordane Et representativt demokrati, også kalt indirekte demokrati, er et demokrati der folket velger representanter til å styre for seg.
Ny!!: Demokrati og Representativt demokrati · Se mer »
Rettsstat
Den romerske gudinnen Justitia er en personliggjøring av rettferd. Det tyske frimerket fra 1981 definerer ordet rettsstat (Rechtsstaat), ved å sitere Grundtgesetz artikkel 20 tredje ledd: «Vedtakelsen av lover er bundet av den forfatningsmessige ordning. Den utøvende makt og domstolenes praksis er bundet av lov og rett». (''Die Gesetzgebung ist an die verfassungsmäßige Ordnung, die vollziehende Gewalt und die Rechtsprechung sind an Gesetz und Recht gebunden.'') Rettsstat er en stat som kjennetegnes ved at forholdet mellom de øverste statsorganer er regulert gjennom rettsregler.
Ny!!: Demokrati og Rettsstat · Se mer »
Robert A. Dahl
Robert Alan Dahl (født 17. desember 1915 i Inwood i Iowa, død 5. februar 2014 i Hamden i Connecticut) var en amerikansk statsviter av norske aner.
Ny!!: Demokrati og Robert A. Dahl · Se mer »
Slaveri
Proklamasjon fra Victor Hughes om forbud mot slaveri på øya Guadeloupe i Vest-India, 1. november 1794. Slaveri eller trelldom er når et menneske innehar juridisk eiendomsrett til et annet menneske.
Ny!!: Demokrati og Slaveri · Se mer »
Solon
Solon Solon (gresk: Σόλων, uttales sŏ'lōn; født ca. 638, død 558 f.Kr.) var en kjent athensk lovgiver og poet.
Ny!!: Demokrati og Solon · Se mer »
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Ny!!: Demokrati og Storbritannia · Se mer »
Styreform
Styreform er måten en styresmakt, for eksempel en stat eller kommune, styres på.
Ny!!: Demokrati og Styreform · Se mer »
The Economist
The Economist er et ukentlig nyhetsmagasin som utgis av The Economist Newspaper Limited.
Ny!!: Demokrati og The Economist · Se mer »
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Ny!!: Demokrati og USA · Se mer »
Valg
Et valg er en prosess for beslutningstaking hvor et elektorat utpeker personer til politiske verv.
Ny!!: Demokrati og Valg · Se mer »
Vikingtid, motstandsrett og folkestyre
Vikingtid, motstandsrett og folkestyre er en bok av Torgrim Titlestad, utgitt i 2016.
Ny!!: Demokrati og Vikingtid, motstandsrett og folkestyre · Se mer »
Ytringsfrihet
Grunnlovens §100 har siden 1814 vært det rettslige grunnlaget for ytringsfriheten i Norge. Her en faksimile av trykt utgave fra 1814 med opprinnelig dansk språk og fraktur. Ytringsfrihet omhandler retten til å ytre seg og til å gi eller motta opplysninger (informasjonsfrihet), uansett hva slags medium man benytter, og uten innblanding fra myndighetene.
Ny!!: Demokrati og Ytringsfrihet · Se mer »
Omdirigeringer her:
Demokrat, Demokratisk, Folkestyre, Kjennetegn på demokrati.
