Raskere tilgang enn browser!
77 relasjoner: Albrecht av Preussen, Andre verdenskrig, Øst-Preussen, Østersjøen, Bindingsverk, Danmark, Den kuriske bukten, Den røde armé, Den tyske orden, England, Euroleague, Første verdenskrig, Folkeforbundet, Frankrike, Friedrich Wilhelm August Argelander, FSRU «Independence», Gammelprøyssisk, Gasstankskip, Hertug, Japan, Johan Daniel Berlin, Klaipėda, Klaipėda fylke, Klaipėdaopprøret, Klaipeda bys myndighet for lokal kollektivtransport, Kollektivtrafikk, Kristendom, Latvisk, Lübeck, Litauen, Memelland, Nemunas, Neptūnas Klaipėda, Nida (by), Palanga, Palanga internasjonale lufthavn, Pest, Preussen, Protestantisme, Ruhrokkupasjonen, Russland, Samogitia, Samogitisk, Sibir, Simon Dach, Sverdbroderordenen, Sverige, Tysk, Tyskland, Vilnius, ..., 10. januar, 1252, 1254, 1257, 1348, 1422, 1525, 1605, 1629, 1635, 1659, 1687, 1741, 1799, 1871, 1875, 1879, 1919, 1923, 1939, 1945, 1947, 1967, 1989, 1990, 2002, 22. mars. Utvid indeks (27 mer) »
Albrecht av Preussen
Albrecht av Preussen Hertug Albrecht von Preussen (eller Albrecht von Brandenburg-Ansbach) (født 17. mai 1490 i Ansbach, Tyskland, død 20. mars 1568 i Tapiau am Pregel) var Den tyske ordens siste høymester med territorialmyndighet, og Preussens første hertug.
Ny!!: Klaipėda og Albrecht av Preussen · Se mer »
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Ny!!: Klaipėda og Andre verdenskrig · Se mer »
Øst-Preussen
Kart over Østpreussen Øst-Preussen (Ostpreußen), sydøst ved Østersjøen, var en provins i kongeriket Preussen, og identisk med det tidligere hertugdømmet Preussen.
Ny!!: Klaipėda og Øst-Preussen · Se mer »
Østersjøen
Østersjøen er et innhav mellom Sverige, Finland, Estland, Latvia, Litauen, Russland, Polen, Tyskland og Danmark.
Ny!!: Klaipėda og Østersjøen · Se mer »
Bindingsverk
Kjetil Ree Bindingsverk, fra tysk ''Lexicon der gesamten Technik'', 1904. a: Svill. b og c: Stolpe eller stender. d: Stolpe i møte med tverrvegg (Tysk: Bundständer). e: Skråstiver, skråbånd. f og g: losholt. Remmen (toppsvillen) mangler forklarende bokstav. Bygget hvor Queens Pub drives i Oslo viser hvordan bindingsverk kan fremheves med mørk farge for å få frem estetisk effekt. Foto: Ole Anders Flatmo Bindingsverk er en byggemåte for vegger i trehus.
Ny!!: Klaipėda og Bindingsverk · Se mer »
Danmark
Danmark, offisielt Kongeriket Danmark, er et land i Nord-Europa.
Ny!!: Klaipėda og Danmark · Se mer »
Den kuriske bukten
Kuriske halvøy og bukt Satellittbilde over Den kuriske bukta Den kuriske bukten (eller lagune, litauisk: Kuršių marios, tysk: Kurisches Haff, russisk: Kуршский залив) er skilt fra Østersjøen ved Den kuriske halvøy og er innenfor Litauens og Russlands territorium.
Ny!!: Klaipėda og Den kuriske bukten · Se mer »
Den røde armé
Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945. Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.
Ny!!: Klaipėda og Den røde armé · Se mer »
Den tyske orden
Ordenens våpenskjold Den tyske orden (latin: Ordo Fratrum Hospitalis Sanctæ Mariæ Teutonicorum in Jerusalem, kortform Ordo Teutonicus, på tysk kjent som Deutscher Orden, Deutschritterorden, Deutschherrenorden eller Kreuzritterorden) ble stiftet som en hospitalsorden i 1190 for å ta seg av pilegrimer og sårede i Det hellige land i korsfarertiden.
Ny!!: Klaipėda og Den tyske orden · Se mer »
England
England (på engelsk uttalt) (angelsaksisk: Englaland, mellomengelsk: Engelond) er det største og mest folkerike konstituerende landet, 10 Downing Street.
Ny!!: Klaipėda og England · Se mer »
Euroleague
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Klaipėda og Euroleague · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Klaipėda og Første verdenskrig · Se mer »
Folkeforbundet
USAs president Woodrow Wilson blir regnet som Folkeforbundets opphavsmann Palais des Nations i Genève var Folkeforbundets hovedkontor Høykommissær for flyktninger Fridtjof Nansen ble tildelt Nobels fredspris for sitt humanitære hjelpearbeid med krigsfanger, flyktninger og sultende i Russland. Folkeforbundet, også kjent som Nasjonenes Forbund, var en internasjonal organisasjon som ble grunnlagt 10.
Ny!!: Klaipėda og Folkeforbundet · Se mer »
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Ny!!: Klaipėda og Frankrike · Se mer »
Friedrich Wilhelm August Argelander
Friedrich Wilhelm August Argelander (født 22. mars 1799 ved Memel, Øst-Preussen, død 17. februar 1875 i Bonn) var en tysk astronom.
Ny!!: Klaipėda og Friedrich Wilhelm August Argelander · Se mer »
FSRU «Independence»
FSRU «Independence» er et gasstankskip eiet av det norske rederiet Leif Höegh & Co.
Ny!!: Klaipėda og FSRU «Independence» · Se mer »
Gammelprøyssisk
Gammelprøyssisk, også kalt prøyssisk, er et utdødt vestbaltisk språk innenfor den baltiske språkgruppe.
Ny!!: Klaipėda og Gammelprøyssisk · Se mer »
Gasstankskip
Gasstankskip er skip som er konstruert for å frakte såkalt flytende gass.
Ny!!: Klaipėda og Gasstankskip · Se mer »
Hertug
Hertug (femininum hertuginne) var opprinnelig en valgt hærfører, og er i dag en tittel for enkelte av de høyeste europeiske adelsmenn eller mannlige medlemmer av kongehus, ofte knyttet til et hertugdømme, som de kun i få tilfeller fremdeles regjerer over.
Ny!!: Klaipėda og Hertug · Se mer »
Japan
Japan er et land i Øst-Asia.
Ny!!: Klaipėda og Japan · Se mer »
Johan Daniel Berlin
Johan Daniel Berlin (født 12. mai 1714 i Memel; død 4. november 1787 i Trondheim) var en tyskfødt komponist, organist og bymusikant som virket i Trondheim.
Ny!!: Klaipėda og Johan Daniel Berlin · Se mer »
Klaipėda
Klaipėda (tysk Memel eller Memelburg, samogitisk Klaipieda) er Litauens eneste havneby, den ligger ved Østersjøen ved munningen av Nemunas-elven.
Ny!!: Klaipėda og Klaipėda · Se mer »
Klaipėda fylke
Klaipėda fylke er et av ti fylker i Litauen.
Ny!!: Klaipėda og Klaipėda fylke · Se mer »
Klaipėdaopprøret
Kart over Memelland og Øst-Preussen i perioden 1923-1939 Klaipėdaopprøret brøt ut 10.
Ny!!: Klaipėda og Klaipėdaopprøret · Se mer »
Klaipeda bys myndighet for lokal kollektivtransport
Klaipeda bys myndighet for lokal kollektivtransport (litauisk: Klaipėdos keleivinis transportas) et offentlig eid selskap som er ansvarlig for kollektivtrafikken i Klaipėda i Litauen.
Ny!!: Klaipėda og Klaipeda bys myndighet for lokal kollektivtransport · Se mer »
Kollektivtrafikk
Trikk i Oslo. Ferge mellom Bognes og Lødingen. T-bane i Glasgow. Fly fra Air France. Kollektivtrafikk (også kalt kollektivtransport, offentlig transport eller offentlig kommunikasjon) er en fellesbetegnelse for transportsystemer som er tilgjengelig for alle, til forskjell fra private transportmidler.
Ny!!: Klaipėda og Kollektivtrafikk · Se mer »
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Ny!!: Klaipėda og Kristendom · Se mer »
Latvisk
Latvisk (latvisk) er et baltisk språk som brukes av rundt halvannen million mennesker i Latvia.
Ny!!: Klaipėda og Latvisk · Se mer »
Lübeck
Lübeck på 1600-tallet. Hansestadt Lübeck (dansk: Lybæk) er en nordtysk havneby i delstaten Schleswig-Holstein, cirka 65 kilometer nordøst for Hamburg.
Ny!!: Klaipėda og Lübeck · Se mer »
Litauen
Republikken Litauen er et land som regnes til Nord-Europa.
Ny!!: Klaipėda og Litauen · Se mer »
Memelland
Kart over Memelland (grønnstripet) og det nordlige Øst-Preussen i mellomkrigstiden. Memellands flagg fra 1919 til 1924 og ''de facto'' fram til 1939 Memellands frimerker fra 1920 til 1925 Memelland (litauisk Klaipėdos kraštas, tysk Memelland eller Memelgebiet; fransk Territoire de Memel) var et område definert av Versaillestraktaten i 1920 da det ble lagt inn under administrasjon av Ambassadørrådet.
Ny!!: Klaipėda og Memelland · Se mer »
Nemunas
Nemunas (litauisk), Neman (russisk: Неман) eller Njoman (belarusisk: Нёман; polsk: Niemen; tysk: Memel) er ei elv i Belarus, Litauen og Russland.
Ny!!: Klaipėda og Nemunas · Se mer »
Neptūnas Klaipėda
Neptūnas Klaipėda er en basketballklubb fra Klaipėda i Litauen, som i 2014 debuterte i Euroleague.
Ny!!: Klaipėda og Neptūnas Klaipėda · Se mer »
Nida (by)
Thomas Manns hus Den gamle kirkegården Et lite vertshus i Nida Nida (tysk: Nidden, samogitisk: Nėda, russisk: Нида) er en liten by på Den kuriske landtunge i Litauen.
Ny!!: Klaipėda og Nida (by) · Se mer »
Palanga
Palanga er en kystkommune i Litauen, beliggende nord for Klaipeda.
Ny!!: Klaipėda og Palanga · Se mer »
Palanga internasjonale lufthavn
Palanga internasjonale lufthavn er en flyplass som ligger i Palanga vest i Litauen ved Østersjøen.
Ny!!: Klaipėda og Palanga internasjonale lufthavn · Se mer »
Pest
Pest er en infeksjon forårsaket av bakterien ''Yersinia pestis''. Kartet viser spredningen av pest i Europa 1347–1351, under utbruddet av svartedauen, den mest kjente europeiske pandemien. Pest er et begrep brukt i middelalderen om alle fatale epidemiske sykdommer, men i dag begrenset til en akutt infeksjonssykdom blant gnagere og mennesker.
Ny!!: Klaipėda og Pest · Se mer »
Preussen
Preussen var en geografisk region som lå på det meste av det nordeuropeiske lavlandet, men omfattet også sørlige og østlige regioner.
Ny!!: Klaipėda og Preussen · Se mer »
Protestantisme
Protestantisme er en samlebetegnelse på den form for kristendom som vokste fram ved reformasjonen.
Ny!!: Klaipėda og Protestantisme · Se mer »
Ruhrokkupasjonen
«Til minne om en vanskelig okkupasjonstid». Minnestein ved Kleve-Kellen Forvaltningsområdene i 1923 Ruhrokkupasjonen betegner den politisk-militære konflikten mellom Det tyske rike og de belgisk-franske okkupasjonsstyrkene som utspilte seg i Ruhrområdet etter første verdenskrig.
Ny!!: Klaipėda og Ruhrokkupasjonen · Se mer »
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Ny!!: Klaipėda og Russland · Se mer »
Samogitia
Etnografiske regioner i Litauen. Samogitia er merket med grønt Samogitia (litauisk Žemaitija, samogitisk Žemaitėjė, «lavlandet») er en av fem etnografiske regioner i Litauen.
Ny!!: Klaipėda og Samogitia · Se mer »
Samogitisk
Žemaitiske eller samogitiske dialekter tales av rundt 500 000 personer i hovedsak i Vest-Litauen i landskapet som heter Žemaitija.
Ny!!: Klaipėda og Samogitisk · Se mer »
Sibir
Kart over Sibir Tundra ved Dudinka i Krasnojarsk kraj nord i det midtre Sibir. Sibir (russisk: Сиби́рь) er et større geografisk område i det østlige Russland og deler av Kasakhstan.
Ny!!: Klaipėda og Sibir · Se mer »
Simon Dach
Simon Dach (født 29. juli 1605 i Memel, død 15. april 1659 i Königsberg) var en tysk dikter.
Ny!!: Klaipėda og Simon Dach · Se mer »
Sverdbroderordenen
Sverdbroderordenens våpen Sverdbroderordenen (offisielt Broderskapet av Kristi Riddere i Livland, på latin Fratres militiae Christi in Livonia, også kjent som Sverdordenen, Sverdridderne, den livlandske ridderorden; tysk Schwertbrüderorden), var en katolsk ridderorden opprettet i 1202 og approbert av pave Innocens III i 1204.
Ny!!: Klaipėda og Sverdbroderordenen · Se mer »
Sverige
Sverige, offisielt Kongeriket Sverige, er et nordisk land og ligger på den østlige delen av Den skandinaviske halvøy.
Ny!!: Klaipėda og Sverige · Se mer »
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Ny!!: Klaipėda og Tysk · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Klaipėda og Tyskland · Se mer »
Vilnius
Vilnius er Litauens hovedstad.
Ny!!: Klaipėda og Vilnius · Se mer »
10. januar
10.
Ny!!: Klaipėda og 10. januar · Se mer »
1252
Kategori:1252.
Ny!!: Klaipėda og 1252 · Se mer »
1254
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Klaipėda og 1254 · Se mer »
1257
Kategori:1257.
Ny!!: Klaipėda og 1257 · Se mer »
1348
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Klaipėda og 1348 · Se mer »
1422
William Caxton, Englands første boktrykker.
Ny!!: Klaipėda og 1422 · Se mer »
1525
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Klaipėda og 1525 · Se mer »
1605
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Klaipėda og 1605 · Se mer »
1629
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Klaipėda og 1629 · Se mer »
1635
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Klaipėda og 1635 · Se mer »
1659
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Klaipėda og 1659 · Se mer »
1687
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Klaipėda og 1687 · Se mer »
1741
1741 (MDCCXLI) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Klaipėda og 1741 · Se mer »
1799
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Klaipėda og 1799 · Se mer »
1871
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Klaipėda og 1871 · Se mer »
1875
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Klaipėda og 1875 · Se mer »
1879
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Klaipėda og 1879 · Se mer »
1919
1919 (MCMXIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Klaipėda og 1919 · Se mer »
1923
1923 (MCMXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Klaipėda og 1923 · Se mer »
1939
1939 (MCMXXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Klaipėda og 1939 · Se mer »
1945
1945 (MCMXLV) i den gregorianske kalenderen var et år som begynte på en mandag og var uten en skuddag.
Ny!!: Klaipėda og 1945 · Se mer »
1947
1947 (MCMXLVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Klaipėda og 1947 · Se mer »
1967
1967 (MCMLXVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Klaipėda og 1967 · Se mer »
1989
1989 (MCMLXXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Klaipėda og 1989 · Se mer »
1990
1990 (MCMXC) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Klaipėda og 1990 · Se mer »
2002
2002 (MMII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Klaipėda og 2002 · Se mer »
22. mars
22.
Ny!!: Klaipėda og 22. mars · Se mer »
Omdirigeringer her:
Klaipeda, Klaipieda, Klaipéda, Klaipėda bykommune, Memel, Memelburg.
