Raskere tilgang enn browser!
17 relasjoner: Andre verdenskrig, Apostolisk administrator, Øst-Preussen, Bispedømme, Den katolske kirke, Første verdenskrig, Folkeforbundet, Klaipėda, Litauen, Memelland, Protestantisme, Sede vacante, Territorialprelatur, Tyskland, Warmia erkebispedømme, 1926, 1991.
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Ny!!: Territorialprelaturet Klaipėda og Andre verdenskrig · Se mer »
Apostolisk administrator
En apostolisk administrator er i den katolske kirke en person som fungerer som overhyrde for en jurisdiksjon, for eksempel et bispedømme, men som ikke er den stedlige biskop (ordinarius).
Ny!!: Territorialprelaturet Klaipėda og Apostolisk administrator · Se mer »
Øst-Preussen
Kart over Østpreussen Øst-Preussen (Ostpreußen), sydøst ved Østersjøen, var en provins i kongeriket Preussen, og identisk med det tidligere hertugdømmet Preussen.
Ny!!: Territorialprelaturet Klaipėda og Øst-Preussen · Se mer »
Bispedømme
Bispedømme (norrønt: biskupsdǿmi) er et kirkelig forvaltningsområde (administrativt og geografisk) der en biskop har sin virksomhet og er overhode for de lokale kirkene i trossamfunnet, innenfor de geografiske grensene.
Ny!!: Territorialprelaturet Klaipėda og Bispedømme · Se mer »
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Ny!!: Territorialprelaturet Klaipėda og Den katolske kirke · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Territorialprelaturet Klaipėda og Første verdenskrig · Se mer »
Folkeforbundet
USAs president Woodrow Wilson blir regnet som Folkeforbundets opphavsmann Palais des Nations i Genève var Folkeforbundets hovedkontor Høykommissær for flyktninger Fridtjof Nansen ble tildelt Nobels fredspris for sitt humanitære hjelpearbeid med krigsfanger, flyktninger og sultende i Russland. Folkeforbundet, også kjent som Nasjonenes Forbund, var en internasjonal organisasjon som ble grunnlagt 10.
Ny!!: Territorialprelaturet Klaipėda og Folkeforbundet · Se mer »
Klaipėda
Klaipėda (tysk Memel eller Memelburg, samogitisk Klaipieda) er Litauens eneste havneby, den ligger ved Østersjøen ved munningen av Nemunas-elven.
Ny!!: Territorialprelaturet Klaipėda og Klaipėda · Se mer »
Litauen
Republikken Litauen er et land som regnes til Nord-Europa.
Ny!!: Territorialprelaturet Klaipėda og Litauen · Se mer »
Memelland
Kart over Memelland (grønnstripet) og det nordlige Øst-Preussen i mellomkrigstiden. Memellands flagg fra 1919 til 1924 og ''de facto'' fram til 1939 Memellands frimerker fra 1920 til 1925 Memelland (litauisk Klaipėdos kraštas, tysk Memelland eller Memelgebiet; fransk Territoire de Memel) var et område definert av Versaillestraktaten i 1920 da det ble lagt inn under administrasjon av Ambassadørrådet.
Ny!!: Territorialprelaturet Klaipėda og Memelland · Se mer »
Protestantisme
Protestantisme er en samlebetegnelse på den form for kristendom som vokste fram ved reformasjonen.
Ny!!: Territorialprelaturet Klaipėda og Protestantisme · Se mer »
Sede vacante
Våpen for paveembetet under sedesvakans Sede vacante eller sedesvakans er en betegnelse på perioden hvor et embetssete står tomt (vakant) i påvente av valg eller oppnevnelse av en ny person.
Ny!!: Territorialprelaturet Klaipėda og Sede vacante · Se mer »
Territorialprelatur
Et territorialprelatur er en organisasjonsstruktur i Den katolske kirke som tilsvarer et bispedømme, men har noe lavere rang.
Ny!!: Territorialprelaturet Klaipėda og Territorialprelatur · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Territorialprelaturet Klaipėda og Tyskland · Se mer »
Warmia erkebispedømme
Warmia eller Ermland erkebispedømme er et av Polens 14 romersk-katolske erkebispedømmer.
Ny!!: Territorialprelaturet Klaipėda og Warmia erkebispedømme · Se mer »
1926
1926 (MCMXXVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Territorialprelaturet Klaipėda og 1926 · Se mer »
1991
1991 (MCMXCI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Territorialprelaturet Klaipėda og 1991 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Bispedømmet Klaipeda, Bispedømmet Klaipėda, Klaipeda bispedømme, Klaipeda prelatur, Klaipeda territorialprelatur, Klaipėda bispedømme, Klaipėda prelatur, Klaipėda territorialprelatur, Prelaturet Klaipeda, Prelaturet Klaipėda, Territorialprelaturet Klaipeda.
