Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Klimagass

Index Klimagass

En klimagass eller drivhusgass er en gass i atmosfæren som bidrar til drivhuseffekten, og som ved økte konsentrasjoner vil bidra til global oppvarming.

17 relasjoner: Atmosfære, Dinitrogenoksid, Drivhuseffekt, Fossilt brensel, Gass, Global oppvarming, GWP-verdi, Hydrofluorkarbon, Hydroklorfluorkarbon, Karbondioksid, Klorfluorkarbon, Konsentrasjon (kjemi), Landbruk, Metan, Ozon, Parts per million, Vann.

Atmosfære

Wing-Chi Poon Jordens atmosfære gjør at himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.

Ny!!: Klimagass og Atmosfære · Se mer »

Dinitrogenoksid

3D-modell av N2O Dinitrogenoksid (N2O) (best kjent som «lystgass» eller «lattergass») er ved romtemperatur og atmosfærisk trykk er en fargeløs, ikke-brennbar gass med en behagelig, lett søtlig lukt.

Ny!!: Klimagass og Dinitrogenoksid · Se mer »

Drivhuseffekt

Drivhuseffekt er kort sagt atmosfærens evne til å "holde igjen" den varmen sola gir.

Ny!!: Klimagass og Drivhuseffekt · Se mer »

Fossilt brensel

Fossilt brensel er hydrokarbonholdige stoffer som kull, olje, naturgass, oljeskifer og tjæresand.

Ny!!: Klimagass og Fossilt brensel · Se mer »

Gass

Driftende røykpartikler er et ledetråd for bevegelsen til den omkringliggende gassen. Gass er en aggregattilstand hvor stoffet består av fritt bevegelige molekyler og/eller atomer.

Ny!!: Klimagass og Gass · Se mer »

Global oppvarming

usikkerhetsstolpene viser 95 %-konfidensintervallet.http://data.giss.nasa.gov/gistemp/ NASA GISS Global oppvarming og klimaendringer er den århundrelange stigningen i den gjennomsnittlige temperaturen i jordens lavere atmosfære og havene og de tilhørende effekter.

Ny!!: Klimagass og Global oppvarming · Se mer »

GWP-verdi

GWP-verdi (Global Warming Potential) er et mål på de ulike drivhusgassenes effekt når det gjelder global oppvarming.

Ny!!: Klimagass og GWP-verdi · Se mer »

Hydrofluorkarbon

Hydrofluorkarbon (HFK) er organiske forbindelser av hydrogen, karbon og fluor.

Ny!!: Klimagass og Hydrofluorkarbon · Se mer »

Hydroklorfluorkarbon

Hydroklorfluorkarbon (HKFK) er ufullstendig halogenert hydrokarbon med klor og fluor.

Ny!!: Klimagass og Hydroklorfluorkarbon · Se mer »

Karbondioksid

Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen parts per million (ppm) CO2 i atmosfæren fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 ppm i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur er årsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, algerer og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel.

Ny!!: Klimagass og Karbondioksid · Se mer »

Klorfluorkarbon

3D-modell av klortrifluormetan Et klorfluorkarbon, forkortet KFK (på engelsk chlorofluorocarbons og CFC), er en fullstendig fluor- og klor-basert halogenering av et hydrokarbon.

Ny!!: Klimagass og Klorfluorkarbon · Se mer »

Konsentrasjon (kjemi)

Enkel demonstrasjon av kvalitative forskjeller ved ulike konsentrasjoner av et fargestoff. Konsentrasjon er innen kjemi et mål for mengden av et stoff i et gitt volum av en løsning eller blanding.

Ny!!: Klimagass og Konsentrasjon (kjemi) · Se mer »

Landbruk

Pløying av rismarker med vannbøffel i Indonesia. Landbruk er en fellesbetegnelse for jordbruk, husdyrhold, skogbruk, hagebruk og andre primærnæringer, og omfatter en rekke næringsgrener der foredling av jord til kulturplanter eller beite er grunnleggende for produksjonen.

Ny!!: Klimagass og Landbruk · Se mer »

Metan

Metan-molekylet Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.

Ny!!: Klimagass og Metan · Se mer »

Ozon

Modell av et ozonmolekyl. Kjemisk formel: O3 Ozon (O3) er en allotrop form av oksygen, et ustabilt molekyl som er satt sammen av 3 oksygenatomer.

Ny!!: Klimagass og Ozon · Se mer »

Parts per million

Parts per million (ppm) (engelsk for deler per million) er en enhet for angivelse av konsentrasjon.

Ny!!: Klimagass og Parts per million · Se mer »

Vann

Vann (uttale) eller vatn (fra norrønt vatn) er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.

Ny!!: Klimagass og Vann · Se mer »

Omdirigeringer her:

Drivhusgass, Drivhusgasser, Klimagasser.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »