Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Konger av Babylonia

Index Konger av Babylonia

Konger av Babylonia (oldtidens sørlige og sentrale Irak) er en liste av herskere og monarker som er satt sammen fra tradisjonelle babylonske kongelister (kileskriftinskripsjoner) og arkeologiske funn.

32 relasjoner: Aleksander den store, Amel-Marduk, Arkeologi, Asarhaddon, Asurbanipal, Babylon, Babylonia, Belsassar, Berossos, Demetrios II Nikator, Den sumeriske kongeliste, Det nyassyriske rike, Gresk, Hammurabi, Hellenisme, Irak, Isin, Kambyses II av Persia, Kileskrift, Kyros den store, Labashi-Marduk, Nabonidus, Nabopolassar, Nebukadnesar I, Nebukadnesar II, Neriglissar, Oldtiden, Salmanassar V, Sankerib, Sargon II, Selevkideriket, Tiglat-Pileser III.

Aleksander den store

Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.

Ny!!: Konger av Babylonia og Aleksander den store · Se mer »

Amel-Marduk

Amel-Marduk (akkadisk: Amēl-Marduk; Evil-Merodach; Awil-Marduk; Amil-Marduk, «Marduks mann») Sack (1992) (død 560 f.Kr.) var sønn og etterfølger av Nebukadnesar II, konge av Babylon.

Ny!!: Konger av Babylonia og Amel-Marduk · Se mer »

Arkeologi

Arkeologi (fra gresk αρχαίος.

Ny!!: Konger av Babylonia og Arkeologi · Se mer »

Asarhaddon

Asarhaddon (akkadisk: Aššur-ahhe-iddina, «Assur har gitt meg en bror»; arameisk: ܐܵܫܘܿܪ ܐܵܗܐܹ ܐܝܼܕܝܼܢܵܐ; hebraisk: אֵסַר חַדֹּן‎; gresk: Ασαραδδων;. Newadvent.org. latin: Asor Haddan) var en konge av Assyria som styrte i tiden 681–669 f.Kr.

Ny!!: Konger av Babylonia og Asarhaddon · Se mer »

Asurbanipal

Asurbanipal (akkadisk: Aššur-bāni-apli; arameisk: "ܐܵܫܘܿܪ ܒܵܢܝܼ ܐܵܦܠܝܼ"‎; «Assur er skaperen av en arving»; født 685 f.Kr., død ca. 627 f.Kr.) Disse er datoer i henhold til (engelsk tekst) var en assyrisk konge, sønn av Asarhaddon, og den siste sterke konge av det nyassyriske rike.

Ny!!: Konger av Babylonia og Asurbanipal · Se mer »

Babylon

Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.

Ny!!: Konger av Babylonia og Babylon · Se mer »

Babylonia

Babylonia var et oldtidsrike i Mesopotamia (det moderne Irak).

Ny!!: Konger av Babylonia og Babylonia · Se mer »

Belsassar

Belsassar var sønn av Babylonias siste konge Nabonid og var regent i en periode sammen med sin far.

Ny!!: Konger av Babylonia og Belsassar · Se mer »

Berossos

Berossos (akkadisk: Bēl-rē'ušu, «Bel er hans hyrde»; gresk: Βήρωσσος; latin: Berossus/Berosus, fl. sent 4. årh./tidlig 3. årh. f.Kr.) var en babylonsk forfatter i hellenistisk tid, en prest av Bel Marduk og en astrolog/astronom som skrev på gresk.

Ny!!: Konger av Babylonia og Berossos · Se mer »

Demetrios II Nikator

Demetrios II Nikator (gresk: Δημήτριος Βʹ Νικάτωρ, Viktor, «Seierherre»; født ukjent - død 125 f.Kr.) var en konge av det hellenistiske Selevkideriket i to perioder, adskilt av en rekke år mens var i fangenskap i Hyrkania i Partia. Han var sønn av Demetrios I Soter, bror av Antiokos VII Sidetes, og hans mor var antagelig Laodike V.

Ny!!: Konger av Babylonia og Demetrios II Nikator · Se mer »

Den sumeriske kongeliste

Den sumeriske kongeliste er en liste over kongene av Sumer og andre riker.

Ny!!: Konger av Babylonia og Den sumeriske kongeliste · Se mer »

Det nyassyriske rike

Kart over det nyassyriske rike Det nyassyriske rike var et rike i Mesopotamias historie som begynte i 934 f.Kr.

Ny!!: Konger av Babylonia og Det nyassyriske rike · Se mer »

Gresk

Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Ny!!: Konger av Babylonia og Gresk · Se mer »

Hammurabi

Hammurabi (akkadisk fra amorittisk: ʻAmmurāpi, «slektningen er en helbreder», fra ʻAmmu, «slektning på farsiden», og Rāpi, «helbreder») var den sjette kongen av Babylon (av første babylonske dynasti) fra 1792 f.Kr.

Ny!!: Konger av Babylonia og Hammurabi · Se mer »

Hellenisme

Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.

Ny!!: Konger av Babylonia og Hellenisme · Se mer »

Irak

Irak, offisielt Republikken Irak, er et land i Midtøsten.

Ny!!: Konger av Babylonia og Irak · Se mer »

Isin

Isin og andre betydelig bystater i Hammurabis Babylonia Isin var en oldtidsby i nedre Mesopotamia, rundt 32 km sør for Nippur på stedet for dagens Ishan al-Bahriyat i Iraks provins Al-Qadisiyya.

Ny!!: Konger av Babylonia og Isin · Se mer »

Kambyses II av Persia

Kambyses II (persisk Kambujiya (کمبوجیه), død 521 f.Kr.) var sønnen til Kyros den store og konge i Persia 528–521 f.Kr. Da Kyros erobret Babylon i 539 f.Kr. ble han satt i sving med å lede religiøse seremonier, og i sylinderen som inneholder proklamasjonen fra Kyros til babylonerne er hans navn føyet til hans far i bønner til Marduk.

Ny!!: Konger av Babylonia og Kambyses II av Persia · Se mer »

Kileskrift

Kileskriftens utvikling - fra tegning av et hode til et tegn skrevet i kileskrift. Gammelpersisk kileskrift, innledningen til Behistuninnskriftene. Kileskrift er ett av verdens eldste skriftsystemer, med opphav i Sumer.

Ny!!: Konger av Babylonia og Kileskrift · Se mer »

Kyros den store

Kyros II den store (gammelpersisk: 𐎤𐎢𐎽𐎢𐏁, Kūruš; nypersisk: کوروش, Kuruš;, Kōréš; født ca. 600, død 530 f.Kr.) var konge av Perserriket ved å være grunnlegger av Akamenidedynastiet som etablerte det første persiske rike.

Ny!!: Konger av Babylonia og Kyros den store · Se mer »

Labashi-Marduk

Labashi-Marduk var konge av Babylon i år 556 f.Kr.

Ny!!: Konger av Babylonia og Labashi-Marduk · Se mer »

Nabonidus

Nabonidus eller Nabonid (Nabu-naʾid.

Ny!!: Konger av Babylonia og Nabonidus · Se mer »

Nabopolassar

Nabopolassar (600-tallet f.Kr.) var grunnleggeren av det nybabylonske rike.

Ny!!: Konger av Babylonia og Nabopolassar · Se mer »

Nebukadnesar I

Nebukadnesar I var konge i Babylonia fra ca.

Ny!!: Konger av Babylonia og Nebukadnesar I · Se mer »

Nebukadnesar II

Nebukadnesar II (akkadisk: 𒀭𒀝𒆪𒁺𒌨𒊑𒋀, dNabû-kudurri-uṣur, i betydningen «Nebo, bevar/beskytt min førstefødt sønn»; hebraisk:, Neḇukáḏné’ṣār; født ca. 642 f.Kr., død 562 f.Kr.) var konge av Babylon fra ca.

Ny!!: Konger av Babylonia og Nebukadnesar II · Se mer »

Neriglissar

Neriglissar eller Nergal-sharezer (akkadisk: Nergal-šar-uṣur, «Ågud Negal, bevar/forsvar kongen») var konge av Babylon fra 560 til 556 f.Kr.

Ny!!: Konger av Babylonia og Neriglissar · Se mer »

Oldtiden

Monumenter fra Oldtidens Egypt: Khafrepyramiden (fjerde dynasti) og Sfinksen i Giza (c. 2500 f.Kr. eller kanskje tidligere) Oldtiden regnes som epoken i menneskets historie som omfatter tiden fra dannelsen av de første sivilisasjonene og frem til Vestromerrikets fall i år 476 e.Kr., uten at dette årstallet har noen økonomisk, sosial eller kulturell betydning.

Ny!!: Konger av Babylonia og Oldtiden · Se mer »

Salmanassar V

Salmanassar V (akkadisk: Šulmanu-ašarid; hebraisk: שַׁלְמַנְאֶסֶר; gresk: Σαλαμανασσαρ, Salamanassar; latin: Salmanasar) var konge av Assyria fra 727 til 722 f.Kr.

Ny!!: Konger av Babylonia og Salmanassar V · Se mer »

Sankerib

Sankerib, eller Sanherib, (akkadisk: Sîn-ahhī-erība, «Sîn har erstattet (tapte) brødre for meg») var sønn av kong Sargon II av Assyria som han etterfulgte på den assyriske tronen (705 – 681 f.Kr.). Sankerib er hans bibelske navn.

Ny!!: Konger av Babylonia og Sankerib · Se mer »

Sargon II

Sargon II av Assyria (akkadisk: Šarru-ukin, «han gjorde kongen urokkelig/hard», styrte 722 – 705 f.Kr.) var en assyrisk konge.

Ny!!: Konger av Babylonia og Sargon II · Se mer »

Selevkideriket

Selevkideriket (gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk stat som ble opprettet av Selevkos I Nikator i kjølvannet av fragmenteringen av Aleksander den stores veldige rike som fulgte hans død.

Ny!!: Konger av Babylonia og Selevkideriket · Se mer »

Tiglat-Pileser III

Tiglat-Pileser III (akkadisk: Tukultī-apil-Ešarra, «Min tillit er i Esharras sønn», Tiglat-Pileser er den hebraiske formen av akkadisk) var en framtredende konge av Assyria som styrte i tiden 745–727 f.Kr.

Ny!!: Konger av Babylonia og Tiglat-Pileser III · Se mer »

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »