Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Kongeriket Irland

Index Kongeriket Irland

Irlands kongelige fane. Kongeriket Irland (klassisk irsk: Ríoghacht Éireann; moderne irsk: Ríocht Éireann) var navnet på den irske staten fra kong Henrik VIII av Englands proklamasjonen som konge av Irland ved loven Loven Irlands krone av 1542 og varte fram til opprettelsen av Det forente kongerike Storbritannia og Irland i 1800 ved Unionsloven av 1800.

20 relasjoner: Act of Union 1800, Den irske fristaten, Den irske republikk, Den katolske kirke, Det forente kongerike Storbritannia og Irland, Europa, Henrik VIII av England, Irland, Irland (øy), Irlands grevskap, Irsk, Lord av Irland, Maria I av England, Paul IV, Protestantisme, Storbritannia, 1171, 1555, 1800, 1801.

Act of Union 1800

Act of Union 1800 var en britisk og irsk lov som ble vedtatt av Det britiske parlamentet og Det irske parlamentet, og godkjent av den britiske monarken 1. august 1800.

Ny!!: Kongeriket Irland og Act of Union 1800 · Se mer »

Den irske fristaten

Den irske frie staten (irsk: Saorstát Éireann; var en stat med status som dominion i Det britiske imperiet. Den omfattet 26 av de 32 grevskapene på øya Irland i årene 1922–1937. Den ble vedtatt opprettet gjennom den anglo-irske traktat, som ble signert i London 6. desember 1921, og utskilt fra Det forente kongerike Storbritannia og Irland den 6. desember 1922. Den erstattet den teoretiske enheten Sør-Irland og den ensidig opprettede irske republikken. Den anglo-irske traktaten avsluttet den tre år lange irske uavhengighetskrigen mellom styrkene til den irske republikken – den irske republikanske hæren (IRA) – og styrker fra den britiske kronen. Fristaten ble etablert som et dominion (herredømme) av det britiske imperiet. Det omfattet 26 av de 32 fylkene i Irland. Nord-Irland, som bestod av de resterende seks fylkene, brukte sin rett i henhold til traktaten til å melde seg ut av den nye staten. Fristatsregjeringen besto av generalguvernør – representanten for kongen – og eksekutivrådet (kabinettet), som erstattet både den revolusjonære Dáil-regjeringen og den provisoriske regjeringen som ble satt opp under traktaten. W.T. Cosgrave, som hadde ledet begge disse administrasjonene siden august 1922, ble den første presidenten for eksekutivrådet (statsminister). Oireachtas eller lovgiver besto av Dáil Éireann (underhuset) og Seanad Éireann (overhuset), også kjent som senatet. Medlemmer av Dáil ble pålagt å avlegge en troskapsed til fristatens grunnlov og erklære troskap til kongen. Eden var et avgjørende nøkkelspørsmål for motstandere av traktaten, som nektet å avlegge den og derfor ikke tok plass. Pro-traktatmedlemmer, som dannet Cumann na nGaedheal («Samfunnet av gælere») i 1923, hadde et effektivt flertall i Dáil fra 1922 til 1927 og styrte deretter som en minoritetsregjering til 1932. I 1931, med vedtakelsen av Westminster-statutten, ga parlamentet i Storbritannia fra seg nesten all sin gjenværende myndighet for å lovfeste for Fristaten og de andre dominionene. Det førte til at Fristaten fikk internasjonalt anerkjent uavhengighet. I de første månedene av Fristaten ble den irske borgerkrigen ført mellom den nyopprettede nasjonale hæren og anti-traktatens hær IRA, som nektet å anerkjenne staten. Borgerkrigen endte med seier for regjeringsstyrkene, og motstanderne dumpet våpnene i mai 1923. Det anti-traktatpolitiske partiet, Sinn Féin, nektet å ta plass i Dáil, og etterlot det relativt lille irske Arbeiderpartiet som eneste opposisjonspartiet. I 1926, da Sinn Féin-president Éamon de Valera ikke klarte å få denne politikken reversert, trakk han seg fra Sinn Féin og ledet det meste av medlemskapet inn i et nytt parti, Fianna Fáil, som gikk inn i Dáil etter stortingsvalget i 1927. Det dannet regjeringen etter stortingsvalget i 1932, da det ble det største partiet. De Valera avskaffet troskapseden og startet en økonomisk krig med Storbritannia. I 1937 utarbeidet han en ny grunnlov, som ble vedtatt av en folkeavstemning i juli samme år. Fristaten opphørte ved at den nye grunnloven trådte i kraft 29. desember 1937, da staten tok navnet «Irland».

Ny!!: Kongeriket Irland og Den irske fristaten · Se mer »

Den irske republikk

Påskeproklamasjonen som ble lest opp i Dublin i 1916 la grunnlaget for Den irske republikk Den irske republikk (irsk Poblacht na hÉireann eller Saorstát Éireann) var en ensidig opprettet uavhengig republikk i Irland.

Ny!!: Kongeriket Irland og Den irske republikk · Se mer »

Den katolske kirke

Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.

Ny!!: Kongeriket Irland og Den katolske kirke · Se mer »

Det forente kongerike Storbritannia og Irland

Det forente kongerike Storbritannia og Irland var en suveren stat som ble opprettet 1. januar 1801, da kongeriket Storbritannia og kongeriket Irland ble slått sammen til en felles stat ved Unionsloven av 1800.

Ny!!: Kongeriket Irland og Det forente kongerike Storbritannia og Irland · Se mer »

Europa

Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.

Ny!!: Kongeriket Irland og Europa · Se mer »

Henrik VIII av England

Henrik VIII av England (engelsk Henry VIII) (født 28. juni 1491, død 28. januar 1547) var konge av England og Lord av Irland (fra 1542 konge av Irland) fra 22. april 1509 til sin død.

Ny!!: Kongeriket Irland og Henrik VIII av England · Se mer »

Irland

Irland (irsk: Éire), også kjent som Republikken Irland (Poblacht na hÉireann), er en stat på øya Irland, utenfor den nordvestlige kysten av Europa.

Ny!!: Kongeriket Irland og Irland · Se mer »

Irland (øy)

Irland (irsk: Éire; ulster-gælisk: Airlann) er den tredje største øya i den nordlige delen av Atlanterhavet.

Ny!!: Kongeriket Irland og Irland (øy) · Se mer »

Irlands grevskap

De 32 tradisjonelle grevskap på Irland. Irlands grevskap er nasjonale underinndelinger som har vært, og i en del tilfeller fortsetter å være, benyttet til geografisk avgrense områder for lokal myndigheter.

Ny!!: Kongeriket Irland og Irlands grevskap · Se mer »

Irsk

Irsk (Gaeilge) er et keltisk språk som tales i Irland.

Ny!!: Kongeriket Irland og Irsk · Se mer »

Lord av Irland

Lordship av Irland, markert i rødt. Lord av Irland (engelsk Lord of Ireland, latin Dominus Hiberniae; irsk: Tiarnas na hÉireann) var en tittel som ble brukt om herskeren i Irland mellom 1185 og 1541.

Ny!!: Kongeriket Irland og Lord av Irland · Se mer »

Maria I av England

Maria I (født 18. februar 1516 i Greenwich, død 17. november 1558 i London) var dronning av England og dronning av Irland fra 6. juli 1553 (de jure) eller 19. juli 1553 (de facto) til sin død.

Ny!!: Kongeriket Irland og Maria I av England · Se mer »

Paul IV

Paul IV (født som Giovanni Pietro Carafa 28. juni 1476 i Capriglia Irpina i kongedømmet Napoli, død 18. august 1559 i Roma) var pave fra 23. mai 1555 til sin død i 1559.

Ny!!: Kongeriket Irland og Paul IV · Se mer »

Protestantisme

Protestantisme er en samlebetegnelse på den form for kristendom som vokste fram ved reformasjonen.

Ny!!: Kongeriket Irland og Protestantisme · Se mer »

Storbritannia

Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.

Ny!!: Kongeriket Irland og Storbritannia · Se mer »

1171

Kategori:1171.

Ny!!: Kongeriket Irland og 1171 · Se mer »

1555

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Kongeriket Irland og 1555 · Se mer »

1800

1800 (MDCCC) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.

Ny!!: Kongeriket Irland og 1800 · Se mer »

1801

1801 (MDCCCI) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.

Ny!!: Kongeriket Irland og 1801 · Se mer »

Omdirigeringer her:

Konge av Irland, Kongedømmet Irland.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »