Raskere tilgang enn browser!
71 relasjoner: Albert Einstein, Antipartikkel, Bølge, Bølgeligning, Biot-Savarts lov, Buelengde, Compton-spredning, Den generelle relativitetsteorien, Den spesielle relativitetsteorien, Dirac-ligning, Einsteins summekonvensjon, Ekvivalensprinsippet, Elektrisk felt, Elektrodynamikk, Elektromagnetisk felt, Elektromagnetisk stråling, Elektron, Elementærpartikkel, Felt, Feltlinje, Fermats prinsipp, Foton, Gaugetransformasjon, Geodetisk kurve, Geometri, Gruppeteori, Hamilton-mekanikk, Hamiltons virkningsprinsipp, Hermann Minkowski, Higgs-boson, Hyperbel, Impuls, Indreprodukt, Jean le Rond d’Alembert, Karl Schwarzschild, Kartesisk koordinatsystem, Klein-Gordon-ligning, Kronecker-delta, Krumning, Kvant, Lagrange-mekanikk, Langsgående akse, Lorentz-kraft, Lysår, Lysets hastighet, Magnetfelt, Masseenergiloven, Matrise, Maupertuis’ virkningsprinsipp, Maxwells likninger, ..., Metrisk tensor, Michael Faraday, Nabla-operator, Newtons bevegelseslover, Origo, Partikkelfysikk, Plancks konstant, Relativistisk Doppler-effekt, Relativitetsteori, Riemanns differensialgeometri, Store norske leksikon, Tensor, Tidrom, Tidsdilatasjon, Treghetssystem, Tyngdekraft, Variasjonsregning, Vektor (matematikk), Vektoranalyse, Vinkelfrekvens, Virkningsprinsipp. Utvid indeks (21 mer) »
Albert Einstein
Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Albert Einstein · Se mer »
Antipartikkel
Til enhver type partikkel finnes det en type antipartikkel med identisk masse og spinn, men med alle andre kvantetall motsatt.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Antipartikkel · Se mer »
Bølge
Utslaget i en harmonisk bølge ved et gitt tidspunkt vaierer som en sinuskurve med avstanden. En bølge er en forstyrrelse eller utslag som sprer seg gjennom rommet med konstant hastighet og dermed overfører energi.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Bølge · Se mer »
Bølgeligning
Eksempel på løsning av bølgeligningen i to dimensjoner med en sentral kilde. En bølgeligning er en differensialligning som beskriver hvordan en bølge beveger seg.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Bølgeligning · Se mer »
Biot-Savarts lov
Biot-Savarts lov bestemmer magnetfeltet i punktet M som skyldes et lite strømelemenetet Id\boldsymbol\ell i kildepunktet P som ligger på strømledningen i en avstand '''r'''. Bidraget er proporsjonalt med sin''α''. Biot-Savarts lov er en matematisk ligning i fysikken som bestemmer det magnetiske feltet fra en stasjonær, elektrisk strøm.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Biot-Savarts lov · Se mer »
Buelengde
Utretting av en kurve Buelengde eller kurvelengde er i geometri lengden av en bue, det vil si et vilkårlig segment av en kurve.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Buelengde · Se mer »
Compton-spredning
De ytterste elektronene i et atom er løst bundet og vil gi opphav til Compton-spredning av et innkommende foton. Compton-spredning er innen fysikken en prosess hvor røntgenstråling eller gammastråling blir spredt av et fritt elektron.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Compton-spredning · Se mer »
Den generelle relativitetsteorien
Albert Einstein i 1921, vel et år etter hans generelle relativitetsteori viste seg å være riktig. Den generelle relativitetsteorien er en geometrisk teori som beskriver hvordan materie former egenskapene til tidrommet den befinner seg i og hvordan denne beveger seg i dette.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Den generelle relativitetsteorien · Se mer »
Den spesielle relativitetsteorien
Albert Einstein på den tiden da han utviklet den spesielle relativitetsteorien. Den spesielle relativitetsteorien danner grunnlaget for all moderne fysikk.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Den spesielle relativitetsteorien · Se mer »
Dirac-ligning
Paul Dirac i 1933. Dirac-ligningen er en kvantemekanisk bølgeligning for en relativistisk partikkel med spinn s.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Dirac-ligning · Se mer »
Einsteins summekonvensjon
Einsteins summekonvensjon er en notasjon som benyttes innen lineær algebra og teoretisk fysikk for å forenkle matematisk uttrykk ved at summasjonssymbolet utelates.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Einsteins summekonvensjon · Se mer »
Ekvivalensprinsippet
Einsteins ekvivalensprinsipp slår fast at de lokale utvirkningene av et gravitasjonsfelt er identiske med de lokale utvirkningene av en uniform akselerasjon.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Ekvivalensprinsippet · Se mer »
Elektrisk felt
Elektriske feltlinjer fra en positiv (rød) og en like stor, men negativ (blå) ladning. Elektrisk felt (også kalt elektrisk feltstyrke) gir kraften som virker i hvert punkt i rommet på en elektrisk ladet partikkel som der befinner seg i ro.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Elektrisk felt · Se mer »
Elektrodynamikk
Lorentz-kraften på en ladet partikkel i et konstant magnetfelt får den til å bevege seg i en heliks. Elektrodynamikk er den del av fysikken som omhandler krefter mellom elektrisk ladete partikler og deres bevegelse som skyldes elektrisk og magnetiske felt.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Elektrodynamikk · Se mer »
Elektromagnetisk felt
Øyeblikksbilde av elektriske '''E''' og magnetiske '''B''' feltlinjer rundt en dipolantenne. Et elektromagnetisk felt oppstår i alle situasjoner hvor det finnes elektrisk ladning.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Elektromagnetisk felt · Se mer »
Elektromagnetisk stråling
type.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Elektromagnetisk stråling · Se mer »
Elektron
Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Elektron · Se mer »
Elementærpartikkel
Elementærpartikkel brukes i partikkelfysikk om partikler som ikke har en kjent delstruktur; de består altså ikke av mindre partikler, ifølge vitenskapen.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Elementærpartikkel · Se mer »
Felt
Felt fra nedertysk velt, egentlig «sted der det føres krig» kan vise til.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Felt · Se mer »
Feltlinje
Elektriske feltlinjer fra to ladninger som til venstre er like store og positive, mens til høyre er de like store og med motsatt fortegn. En feltlinje er en kurve som på hvert sted har en tangent som er parallell med et gitt vektorfelt.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Feltlinje · Se mer »
Fermats prinsipp
Fermats prinsipp sier at lyset går korteste vei fra et punkt P til et annet punkt Q, også i et annet medium. Fermats prinsipp ble foreslått av den franske jurist og matematiker Pierre de Fermat (1601 - 1665) rundt 1660 for lysets bevegelse.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Fermats prinsipp · Se mer »
Foton
Lys fra lasere er stråler av koherente fotoner med samme frekvens. Her i forskjellige farger. Foton er i kvantemekanikken et kvant av elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Foton · Se mer »
Gaugetransformasjon
Gaugetransformasjoner er spesielle, matematiske forandringer eller variasjoner av de fundamentale felt som beskriver elementærpartiklene.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Gaugetransformasjon · Se mer »
Geodetisk kurve
storsirkler. En geodetisk kurve eller geodetisk linje er en kurve som følger den korteste veien mellom to punkt på en flate eller i et rom.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Geodetisk kurve · Se mer »
Geometri
Geometri (gresk γεωμετρία; geo.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Geometri · Se mer »
Gruppeteori
Klassifisering av åtte baryoner i en '''8'''-representasjon av Lie-gruppen SU(3). Gruppeteori er en gren innenfor matematikk som omhandler den algebraiske struktur til grupper.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Gruppeteori · Se mer »
Hamilton-mekanikk
Sir William Rowan Hamilton, 1805 - 1865. Hamilton-mekanikk er en formulering av lovene som styrer klassisk mekanikk.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Hamilton-mekanikk · Se mer »
Hamiltons virkningsprinsipp
Hamiltons virkningsprinsipp gir en mer generell formulering av de fundamentale lovene i klassisk mekanikk enn den som ble innført av Isaac Newton.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Hamiltons virkningsprinsipp · Se mer »
Hermann Minkowski
Hermann Minkowski (født 22. juni 1864 Aleksotas, Russiske riket, dagens Kaunas, Litauen, død 12. januar 1909 i Göttingen) var en tysk matematiker av litauisk og jødisk avstamming.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Hermann Minkowski · Se mer »
Higgs-boson
En simulering som viser hvordan det forventes at Higgs-bosonet kan dannes gjennom en proton-proton-kollisjon i Large Hadron Collider. Higgs-bosonet henfaller til stråler av hadroner og elektroner (de gule linjene). Et Higgs-boson er en elementærpartikkel postulert i 1964.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Higgs-boson · Se mer »
Hyperbel
To hyperbelgrener dannet ved et snitt mellom et plan og en kjegleflate En hyperbel er i matematikk en type kjeglesnitt, en plan kurve dannet som skjæringslinjen mellom et plan og en kjegleflate.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Hyperbel · Se mer »
Impuls
Impuls kan sikte til.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Impuls · Se mer »
Indreprodukt
Indreproduktet av to vektorer '''A''' og '''B''' i et euklidsk rom er projeksjon av den ene på den andre multiplisert med lengden av denne. Et indreprodukt (eller skalarprodukt eller prikkprodukt) er en funksjon som avbilder to vektorer i et vektorrom inn på en skalar.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Indreprodukt · Se mer »
Jean le Rond d’Alembert
Jean-Baptiste le Rond d'Alembert (født 16. november 1717 i Paris, død 29. oktober 1783 samme sted) var en fransk matematiker, fysiker og filosof.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Jean le Rond d’Alembert · Se mer »
Karl Schwarzschild
Karl Schwarzschild (født 9. oktober 1873 i Frankfurt am Main, død 11. mai 1916 i Potsdam) var en tysk astronom og astrofysiker som har gitt navnet til Schwarzschildradiusen.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Karl Schwarzschild · Se mer »
Kartesisk koordinatsystem
Det kartesiske koordinatsystem med fire merkede punkter: (2,3) i grønn, (-3,1) i rød, (-1.5,-2.5) i blå og (0,0), origo, i lilla. I det kartesiske koordinatsystemet er koordinataksene vinkelrett på hverandre.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Kartesisk koordinatsystem · Se mer »
Klein-Gordon-ligning
Oskar Klein, 1894–1977. Klein-Gordon-ligningen er en kvantemekanisk bølgeligning for relativistiske partikler uten spinn.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Klein-Gordon-ligning · Se mer »
Kronecker-delta
Det matematiske symbolet Kronecker-delta \delta_, som var innført av Leopold Kronecker, er en funksjon av to variabler.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Kronecker-delta · Se mer »
Krumning
krumningssirkelen som tangerer kurven i punktet ''P''. Krumning er et mål for hvor mye en kurve eller en flate avviker fra en rett linje eller et todimensjonal plan.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Krumning · Se mer »
Kvant
I fysikken er et kvant (fra latin av quantus) den minste enheten av energi som finnes.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Kvant · Se mer »
Lagrange-mekanikk
Lagrange-mekanikk er en mer generell formulering av klassisk mekanikk enn den som ble innført av Isaac Newton.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Lagrange-mekanikk · Se mer »
Langsgående akse
Rulling skjer rundt den langsgående aksen til et fartøy. Den langsgående akse, også kalt longitudinal akse eller longitudinell akse, er aksen til et legeme som tilsvarer retningen av dets største utstrekning.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Langsgående akse · Se mer »
Lorentz-kraft
Lorentz-kraften '''F''' virker på en ladning ''q'' som har hastighet '''v''' i en kombinasjon av elektrisk '''E''' og magnetisk '''B''' felt. Lorentz-kraften er den kraften som virker på en elektrisk ladning som befinner seg i et elektromagnetisk felt.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Lorentz-kraft · Se mer »
Lysår
Lysår er et begrep som brukes som uttrykk for avstander innen astronomien, og er den distansen lyset tilbakelegger på ett år.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Lysår · Se mer »
Lysets hastighet
Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Lysets hastighet · Se mer »
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Magnetfelt · Se mer »
Masseenergiloven
Albert Einstein med sin formel på et tysk frimerke utgitt i Einstein-året 2005. Masseenergiloven relaterer energien E til et legeme eller et system av partikler til en ekvivalent masse m. Omvendt kan man for en gitt masse regne ut en ekvivalent mengde energi.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Masseenergiloven · Se mer »
Matrise
''(n'' × ''m)''-matrise med elementer a_ij En matrise i matematikk er et rektangulært sett av elementer, ordnet i rekker og kolonner.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Matrise · Se mer »
Maupertuis’ virkningsprinsipp
Maupertuis' virkningsprinsipp eller prinsippet om minste virkning ble fremsatt av den franske naturviter Pierre Louis Maupertuis og den sveitsiske matematiker Leonhard Euler i 1744 og skulle beskrive all bevegelse i Naturen.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Maupertuis’ virkningsprinsipp · Se mer »
Maxwells likninger
Maxwells likninger beskriver hvordan det elektromagnetiske feltet oppfører seg i tid og rom.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Maxwells likninger · Se mer »
Metrisk tensor
En metrisk tensor benyttes i differensialgeometrien til å definere indreproduktet mellom to vektorer på en flate eller mer generell mangfoldighet.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Metrisk tensor · Se mer »
Michael Faraday
Michael Faraday (født 22. september 1791, død 25. august 1867) var en britisk kjemiker og fysiker som i 1831 oppdaget at det var mulig å lage elektrisk spenning ved å bevege en magnet.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Michael Faraday · Se mer »
Nabla-operator
Nabla-operatoren er en matematisk, vektoriell differensialoperator som er representert ved symbolet \boldsymbol\nabla som kalles nabla.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Nabla-operator · Se mer »
Newtons bevegelseslover
Newtons første og andre lov på latin, fra originalutgaven av ''Philosophiæ naturalis principia mathematica''. Newtons bevegelseslover omfatter tre grunnleggende prinsipper i fysikken som danner basis for den klassiske mekanikken.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Newtons bevegelseslover · Se mer »
Origo
Origo i et todimensjonalt kartesisk koordinatsystem Origo er innen matematikk punktet i et koordinatsystem der alle koordinatene er null, eller også punktet der aksene i koordinatsystemet skjærer hverandre.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Origo · Se mer »
Partikkelfysikk
Partikkelfysikk er den delen av fysikken som handler om materiens minste bestanddeler, og kreftene som virker mellom dem.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Partikkelfysikk · Se mer »
Plancks konstant
Universitetet i Berlin, Unter den Linden. Plancks konstant (symbol h) er en fysisk konstant som karakteriserer et kvant eller en liten størrelse i kvantemekanikken.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Plancks konstant · Se mer »
Relativistisk Doppler-effekt
Fjerner lyskilden seg fra mottageren, oppstår det en '''rødforskyvning'''. Motsatt oppstår det en '''blåforskyvning''' når lyskilden nærmer seg mottageren. Relativistisk Doppler-effekt beskriver hvordan frekvensen eller bølgelengden for lys eller annen elektromagnetisk stråling forandres ved at lyskilden eller mottageren beveger seg relativt til hverandre.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Relativistisk Doppler-effekt · Se mer »
Relativitetsteori
Todimensjonal projeksjon av en tredimensjonal analogi av krummingen av romtiden som beskrevet i den generelle relativitetsteorien. Relativitetsteori benyttes innen fysikken for å beskrive hvordan naturen oppfører seg ved ekstreme hastigheter eller gravitasjonsfelt.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Relativitetsteori · Se mer »
Riemanns differensialgeometri
Bernhard Riemann, ca. 1862 som professor ved Universitetet i Göttingen. Riemanns differensialgeometri omhandler matematiske egenskaper ved krumme flater og rom med vilkårlig høy dimensjon.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Riemanns differensialgeometri · Se mer »
Store norske leksikon
Store norske leksikon (forkortet SNL) er et nettbasert leksikon som utgis av Foreningen Store norske leksikon.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Store norske leksikon · Se mer »
Tensor
spenningstensoren ''σij '' angir kraften i retning ''i'' som virker på en side med normal i retning ''j''. En tensor er et matematisk objekt som er sentralt i lineær algebra og differensialgeometri.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Tensor · Se mer »
Tidrom
I fysikken er tidrom (eller romtid) enhver matematisk modell som kombinerer universets tre romlige dimensjoner med en tidsdimensjon.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Tidrom · Se mer »
Tidsdilatasjon
GPS satelliter skal fungere må de justere for tilsvarende krumming av romtid for å koordinere med systemer på jorden. Tidsdilatasjon er et reelt fenomen som Albert Einstein postulerte i relativitetsteorien.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Tidsdilatasjon · Se mer »
Treghetssystem
Et treghetssystem, også kalt inertialsystem, er et koordinatsystem som ikke er under akselerasjon.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Treghetssystem · Se mer »
Tyngdekraft
fjærvekt. Tyngdekraften eller tyngden til en masse er kraften den er utsatt for i et gravitasjonsfelt.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Tyngdekraft · Se mer »
Variasjonsregning
Variasjonsregning er en matematisk metode for å løse problem som har med optimalisering å gjøre.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Variasjonsregning · Se mer »
Vektor (matematikk)
En vektor '''a''' eller \veca forbinder punktene A og B. En vektor kan i matematikken være en av tre følgende relaterte objekter.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Vektor (matematikk) · Se mer »
Vektoranalyse
Illustrasjon av det todimensjonale vektorfeltet '''V'''(''x,y'').
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Vektoranalyse · Se mer »
Vinkelfrekvens
Begrepet vinkelfrekvens er et mål for rotasjonshastighet som brukes mye innen fysikk.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Vinkelfrekvens · Se mer »
Virkningsprinsipp
Av alle mulige veier mellom blått og rødt punkt vil den virkelige veien finnes der variasjonen av virkningen er null. Virkningsprinsipp i fysikken er en formulering av de fundamentale lovene basert på begrepet virkning.
Ny!!: Kovariant relativitetsteori og Virkningsprinsipp · Se mer »
