Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Kraft

Index Kraft

Krefter beskrives også som et dytt eller drag på et legeme. De kan skyldes fenomener som gravitasjon, magnetisme, eller andre fenomener som kan føre til at et legeme for eksempel akselerere eller deformeres. I fysikken er en kraft enhver interaksjon som forsøker å endre bevegelsen eller formen til et legeme, om det ikke er andre krefter som motvirker dette.

240 relasjoner: Absoluttverdi, Aerodynamikk, Akselerasjon, Aksling, Albert Einstein, Antikken, Antipartikkel, Arbeid (fysikk), Areal, Aristoteles, Arkimedes, Arkimedesloven, Asteroide, Atmosfære, Atom, Atomkjerne, Atomkraftmikroskop, Ballistikk, Bane, Basis (matematikk), Basketball, Bølge, Betahenfall, Bevaringslov, Bevegelse (fysikk), Bevegelsesmengde, Big Bang, Boson, Boyle-Mariottes lov, Charles Augustin Coulomb, Colorado (elv), Corioliskraft, Coulombs lov, Deformasjon, Den generelle relativitetsteorien, Den spesielle relativitetsteorien, Derivasjon, Dimensjon, Divisjon med null, Dreiemoment, Drivmoment, Dynamikk (mekanikk), Dynamisk trykk, Effekt, Ekvivalensprinsippet, Elektrisk felt, Elektrisk ladning, Elektrisk strøm, Elektromagnetisk spekter, Elektromagnetisme, ..., Elektron, Elektrosvak vekselvirkning, Elementene, Energi, Enkel maskin, Entalpi, Entropi, Ernst Mach, Erwin Schrödinger, Fargekraft, Fart, Faststoffysikk, Felt (fysikk), Fermion, Filosofi, Fjær, Fjær (teknikk), Fluidmekanikk, Fly, Fotoelektrisk effekt, Foton, Friksjon, Fritt fall, Fundamentalkraft, Fysikk, Galileo Galilei, Gaugeboson, Geodetisk kurve, Gluon, Gradient, Gravitasjonsfelt, Gravitasjonskonstanten, Hadron, Hastighet, Henry Cavendish, Hjul, Hookes lov, Hvilemasse, Impuls (fysikk), Indre energi, Integral (matematikk), Internet Archive, Isaac Newton, James Clerk Maxwell, Jordens magnetfelt, Josiah Willard Gibbs, Kapillarkrefter, Kelvin, Keplers lover, Kile, Kilogram, Kinematikk, Kinetisk energi, Kjernekraft, Klassisk fysikk, Klassisk mekanikk, Komet, Kompass, Kontinuumsmekanikk, Kote, Kvanteelektrodynamikk, Kvantefeltteori, Kvantemekanikk, Kvark, Lake Mead, Løft, Legeme (fysikk), Lepton, Lodd, Logikk, Lorentz-kraft, Louis de Broglie, Luftmotstand, Lukket system, Lysår, Lysets hastighet, Magnet, Magnetfelt, Magnetisme, Massachusetts Institute of Technology, Masse, Massesentrum, Max Born, Max Planck, Maxwells likninger, Måling, Månen, Mekanisk energi, Mekanisk likevekt, Merkur, Meson, Meter, Michael Faraday, Middelalderen, Mikrotilstand, Motstand (resistans), Nabla-operator, Nøytrino, Nøytrinooscillasjon, Nøytron, Neptun, Newton (enhet), Newtons bevegelseslover, Newtons gravitasjonslov, Niels Bohr, Normalkraft, Nukleon, Nutasjon, Oliver Heaviside, Oppdrift, Optikk, Ortogonalitet, Parabel, Parallellogramloven, Partikkelakselerator, Partikkelfysikk, Paul Dirac, Paulis eksklusjonsprinsipp, Permittivitet, Persepsjon, Philosophiæ naturalis principia mathematica, Planet, Potensiell energi, Presesjon, Prosjektil, Proton, Punktpartikkel, Radioaktivitet, Radius, Rayleigh-Jeans' strålingslov, Relativitetsteorien, Richard Feynman, Robert Hooke, Rom (fysikk), Rotasjon, Schrödinger-ligning, Sentrifugalkraft, Sentripetalakselerasjon, SI-systemet, Skalar, Skalarfelt, Skjærspenning, Skråplan, Skrue, Spenning (mekanikk), Spinn, Standardmodellen, Stanford Encyclopedia of Philosophy, Statikk, Statisk skyvekraft, Statistisk fysikk, Sterk kjernekraft, Strengteori, Subatomær partikkel, Superposisjonsprinsippet, Supersymmetri, Svak kjernekraft, Symmetri, Tautrekking, Temperatur, Tensor, Teorien om alt, Termodynamikkens andre hovedsetning, Tetthet, Tid, Tidevannskrefter, Tidrom, Treghet, Treghetsmoment, Treghetssystem, Trinse, Trykk, Tverrsnitt, Tyngdeakselerasjon, Tyngdekraft, Universet, University of the Virgin Islands, Væske, Vekt, Vektløshet, Vektor (matematikk), Vektorprodukt, Vektstang, Vinkel, Vinkelakselerasjon, Vinkelrett, Viskositet, Vulkan (planet), Werner Heisenberg, Wolfgang Pauli. Utvid indeks (190 mer) »

Absoluttverdi

Absoluttverdien eller tallverdien til et reelt tall er i matematikk den numeriske verdien til tallet uten hensyn til fortegnet.

Ny!!: Kraft og Absoluttverdi · Se mer »

Aerodynamikk

virvlene som oppstår over vingene på et fly. Aerodynamikk er læren om strømning i gasser.

Ny!!: Kraft og Aerodynamikk · Se mer »

Akselerasjon

Akselerasjon er i fysikken endringen av hastigheten til et legeme med hensyn på tiden.

Ny!!: Kraft og Akselerasjon · Se mer »

Aksling

Aksling En aksling eller aksel er senterstangen i et roterende hjul, skive, tannhjul eller et ledd, eller også en roterende stang som mellomledd for kraftoverføring fra et objekt til et annet.

Ny!!: Kraft og Aksling · Se mer »

Albert Einstein

Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.

Ny!!: Kraft og Albert Einstein · Se mer »

Antikken

Antikken betegner en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr..

Ny!!: Kraft og Antikken · Se mer »

Antipartikkel

Til enhver type partikkel finnes det en type antipartikkel med identisk masse og spinn, men med alle andre kvantetall motsatt.

Ny!!: Kraft og Antipartikkel · Se mer »

Arbeid (fysikk)

Arbeid er i fysikken en energioverføring ved at en kraft forandrer posisjonen til en gjenstand i kraftens retning, eller av en «dekomposisjon» av kraften i bevegelsens retning.

Ny!!: Kraft og Arbeid (fysikk) · Se mer »

Areal

Areal, flatemål eller flateinnhold er et mål på størrelsen på overflaten til en gjenstand.

Ny!!: Kraft og Areal · Se mer »

Aristoteles

Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.

Ny!!: Kraft og Aristoteles · Se mer »

Arkimedes

Arkimedes (gresk Ἀρχιμήδης) født 287 f.Kr. i Syrakus på Sicilia, død 212 f.Kr., var en matematiker, fysiker og oppfinner i det antikke Hellas.

Ny!!: Kraft og Arkimedes · Se mer »

Arkimedesloven

Arkimedesloven, også kjent som Arkimedes' lov eller Arkimedes' prinsipp, er betegnelsen på den klassiske loven om oppdrift og ble formulert av grekeren Arkimedes fra Syrakus i Italia: Vekten av den omplasserte væsken er direkte proporsjonal til volumet av den omplasserte væsken (særlig om den omkringliggende væsken har uniform tetthet).

Ny!!: Kraft og Arkimedesloven · Se mer »

Asteroide

NASA/NEAR Shoemaker-sonden. Asteroider er småplaneter, spesielt de som befinner seg i det indre solsytemet.

Ny!!: Kraft og Asteroide · Se mer »

Atmosfære

Wing-Chi Poon Jordens atmosfære gjør at himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.

Ny!!: Kraft og Atmosfære · Se mer »

Atom

Innen kjemi og fysikk er et atom en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.

Ny!!: Kraft og Atom · Se mer »

Atomkjerne

En atomkjerne er den sentrale delen av et atom.

Ny!!: Kraft og Atomkjerne · Se mer »

Atomkraftmikroskop

Atomkraftmikroskop (eng. atomic force microscope, AFM) er et meget kraftig mikroskop som ble funnet opp i 1982.

Ny!!: Kraft og Atomkraftmikroskop · Se mer »

Ballistikk

Ballistikk (gresk: ballein, βάλλειν, «kaste») er opprinnelig vitenskapen om legemer i fri bevegelse i rommet.

Ny!!: Kraft og Ballistikk · Se mer »

Bane

To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.

Ny!!: Kraft og Bane · Se mer »

Basis (matematikk)

En basis for et rom i matematikk er en mengde objekter som kan brukes til å generere alle objekter i rommet.

Ny!!: Kraft og Basis (matematikk) · Se mer »

Basketball

Fra en basketballkamp i Italia mellom lagene Victoria Libertas Pesaro og Aurora Basket Jesi. Basketball, basket eller kurvball er en lagsport der to lag, bestående av fem spillere, prøver å score poeng mot hverandre ved å kaste en ball gjennom en ring.

Ny!!: Kraft og Basketball · Se mer »

Bølge

Utslaget i en harmonisk bølge ved et gitt tidspunkt vaierer som en sinuskurve med avstanden. En bølge er en forstyrrelse eller utslag som sprer seg gjennom rommet med konstant hastighet og dermed overfører energi.

Ny!!: Kraft og Bølge · Se mer »

Betahenfall

Ett Feynman Diagram av ett negativt betahenfall. Betahenfall eller Betastråling (β-stråling) er en type partikkelstråling fra nedbrytning av radioaktive stoffer eller av radioaktiv nedbrytning av atomkjerner.

Ny!!: Kraft og Betahenfall · Se mer »

Bevaringslov

Bevaringslover er naturlover som sier at en størrelse har samme verdi før og etter en prosess.

Ny!!: Kraft og Bevaringslov · Se mer »

Bevegelse (fysikk)

Bevegelse i fysikk betyr kontinuerlig endring av et legemes posisjon.

Ny!!: Kraft og Bevegelse (fysikk) · Se mer »

Bevegelsesmengde

Bevegelsesmengde er en fysisk størrelse som i klassisk fysikk er definert som masse multiplisert med hastighet.

Ny!!: Kraft og Bevegelsesmengde · Se mer »

Big Bang

Big Bang-teorien (Illustrasjon). The Big Bang, også kalt det store smellet, er populærnavnet på en type modeller innen kosmologien som beskriver universets utvikling fra en tett, varm fase fram til i dag.

Ny!!: Kraft og Big Bang · Se mer »

Boson

Boson (og fermion) betegner to forskjellige grupper partikler innen kvantemekanikken.

Ny!!: Kraft og Boson · Se mer »

Boyle-Mariottes lov

Animasjon som viser sammenhengen mellom volum og trykk når massen og temperaturen er konstant Boyle-Mariottes lov (også kalt «konstant temperatur-loven») gjelder eksakt for ideelle gasser, men er en god tilnærming for andre gasser ved lavt trykk.

Ny!!: Kraft og Boyle-Mariottes lov · Se mer »

Charles Augustin Coulomb

Charles Augustin Coulomb Charles Augustin Coulomb (født 14. juni 1736, død 23. august 1806) var en fransk fysiker og ingeniør.

Ny!!: Kraft og Charles Augustin Coulomb · Se mer »

Colorado (elv)

Colorado (engelsk: Colorado River, spansk: Río Colorado) er en elv som løper fra delstaten Colorado på vestsiden av Rocky Mountains, gjennom Utah og så gjennom Grand Canyon i Arizona.

Ny!!: Kraft og Colorado (elv) · Se mer »

Corioliskraft

I et treghetssystem (øverst) flytter det svarte legemet seg i en rett linje. Observatøren (den røde flekken) som står på det roterende systemet (nederst) ser at legemet følger en krum bane. Dette lavtrykket over Island roterer mot klokken på grunn av balanse mellom corioliskraften og trykkgradienten. Corioliskraften er en fiktiv kraft som i fysikken kan innføres for å få et system på jorden til å oppføre seg som et treghetsystem.

Ny!!: Kraft og Corioliskraft · Se mer »

Coulombs lov

Illustrasjon av torsjonsvekten som Coulomb benyttet. Coulombs lov sier at kraften mellom to elektrisk ladde partikler er proporsjonal med produktet av ladningene og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem.

Ny!!: Kraft og Coulombs lov · Se mer »

Deformasjon

Deformasjon eller deformering er endring i form forårsaket av ytre påvirkning, for eksempel en tilført kraft, eller et for eksempel et temperaturfelt.

Ny!!: Kraft og Deformasjon · Se mer »

Den generelle relativitetsteorien

Todimensjonell visualisering av romtid-forstyrringa fra et massivt legeme. Materiens nærvær endrer romtidas geometri. Den generelle relativitetsteorien er en geometrisk teori om gravitasjon som utgjør den nåværende beskrivelsen av tyngdekraft i moderne fysikk.

Ny!!: Kraft og Den generelle relativitetsteorien · Se mer »

Den spesielle relativitetsteorien

Albert Einstein på den tiden da han utviklet den spesielle relativitetsteorien. Den spesielle relativitetsteorien danner grunnlaget for all moderne fysikk.

Ny!!: Kraft og Den spesielle relativitetsteorien · Se mer »

Derivasjon

Derivasjon er en operasjon i matematikk der en bestemmer den deriverte av en funksjon.

Ny!!: Kraft og Derivasjon · Se mer »

Dimensjon

Dimensjon kommer fra latin «dimetiri» som betyr avmåle og er avledet av «di-» og «metiri» (måle).

Ny!!: Kraft og Dimensjon · Se mer »

Divisjon med null

Divisjon med null er i matematikken divisjon der divisoren, eller nevneren, er null.

Ny!!: Kraft og Divisjon med null · Se mer »

Dreiemoment

Dreiemoment (kraftmoment, torsjonsmoment) beskriver i fysikken en krafts evne til å forandre et legemes rotasjon om sin egen akse.

Ny!!: Kraft og Dreiemoment · Se mer »

Drivmoment

Drivmoment (dreieimpuls, spinn, bevegelsesmengdemoment, rotasjonsmengde) er en fysisk størrelse som beskriver et systems eller legemes rotasjonstilstand rundt et sentrum.

Ny!!: Kraft og Drivmoment · Se mer »

Dynamikk (mekanikk)

Dynamikk er læren om krefter og kraftsystemer som endrer et legemes bevegelse.

Ny!!: Kraft og Dynamikk (mekanikk) · Se mer »

Dynamisk trykk

I fluiddynamikken er dynamisk trykk (ofte benevnt med q eller Q) en størrelse som oppstår på grunn av væskestrøm.

Ny!!: Kraft og Dynamisk trykk · Se mer »

Effekt

Effekt er i fysikk definert som arbeid utført per tidsenhet.

Ny!!: Kraft og Effekt · Se mer »

Ekvivalensprinsippet

Einsteins ekvivalensprinsipp slår fast at de lokale utvirkningene av et gravitasjonsfelt er identiske med de lokale utvirkningene av en uniform akselerasjon.

Ny!!: Kraft og Ekvivalensprinsippet · Se mer »

Elektrisk felt

Elektriske feltlinjer fra en positiv (rød) og en like stor, men negativ (blå) ladning. Elektrisk felt (også kalt elektrisk feltstyrke) gir kraften som virker i hvert punkt i rommet på en elektrisk ladet partikkel som der befinner seg i ro.

Ny!!: Kraft og Elektrisk felt · Se mer »

Elektrisk ladning

Elektrisk ladning eller ladningsmengde er en skalar størrelse knyttet til en hvilken som helst partikkel, og mer generelt et hvilket som helst system av partikler, for å karakterisere den elektromagnetiske vekselvirkninger mellom dem.

Ny!!: Kraft og Elektrisk ladning · Se mer »

Elektrisk strøm

Et av de første bildene av et lyn. Bildet ble tatt den 3. juni 1902 klokken 21:20, og viser elektrisk strøm både som et naturfenomen og som elektrisk belysning i en storby. Luis Miguel Bugallo Sánchez Elektrisk strøm, eller elektrisk strømstyrke, er elektriske ladninger i bevegelse.

Ny!!: Kraft og Elektrisk strøm · Se mer »

Elektromagnetisk spekter

Det elektromagnetiske spekteret er en benevnelse som omfavner all elektromagnetisk stråling.

Ny!!: Kraft og Elektromagnetisk spekter · Se mer »

Elektromagnetisme

Elektromagnetisme (Elektrodynamikk) er den delen av fysikken som beskriver alle elektriske og magnetiske fenomen i en og samme teori.

Ny!!: Kraft og Elektromagnetisme · Se mer »

Elektron

Elektronet er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.

Ny!!: Kraft og Elektron · Se mer »

Elektrosvak vekselvirkning

Elektrosvak vekselvirkning er en fysikalsk teori som forener elektromagnetismen med den svake kjernekraften i en beskrivelse.

Ny!!: Kraft og Elektrosvak vekselvirkning · Se mer »

Elementene

De fire elementene er de fire stofflige bestanddelene ild, jord, luft og vann som alle stoffer består av ifølge Aristoteles' elementlære. Elementene eller de fire elementene viser til konseptet i antikkens Hellas om de fire stofflige bestanddelene ild (20px), jord (20px), luft (20px), og vann (20px), som alle stoffer består av ifølge Aristoteles' elementlære.

Ny!!: Kraft og Elementene · Se mer »

Energi

akustisk energi, røntgenstråling, gammastråling og lys. Energi (fra gresk ενέργεια (energeia), styrke) er evnen til å utføre arbeid, hvor arbeid er definert som kraft anvendt gjennom en strekning.

Ny!!: Kraft og Energi · Se mer »

Enkel maskin

Plansje over enkle maskiner, fra ''Chambers' Cyclopedia'', 1728 En enkel maskin er, i fysikk, en innretning som kun behøver én enkelt kraft for å virke.

Ny!!: Kraft og Enkel maskin · Se mer »

Entalpi

Entalpi er et begrep innen termodynamikken som brukes til å beskrive mengden av varme i et system.

Ny!!: Kraft og Entalpi · Se mer »

Entropi

Når is smelter i et glass vann i et varmt rom, øker entropien. Dette eksemplet ble for første gang benyttet av Clausius i 1862. Entropi ble definert av den tyske fysiker Rudolf Clausius i 1864 for å beskrive kvantitativt hvordan varme kan omgjøres til nyttig arbeid.

Ny!!: Kraft og Entropi · Se mer »

Ernst Mach

Ernst Mach, 1900 Ernst Mach, 1905 Fotografert av Charles Scolik Ernst Mach (født 18. februar 1838 i Chirlitz bei Brünn i Mähren i Østerrike-Ungarn, død 19. februar 1916 i Vaterstetten i Tyskland) var en østerriksk fysiker og filosof; professor i matematikk i Graz 1864, professor i fysikk i Praha 1867, professor i filosofi i Wien 1895.

Ny!!: Kraft og Ernst Mach · Se mer »

Erwin Schrödinger

Erwin Schrödinger (født 12. august 1887 i Wien, død 4. januar 1961 samme sted) var en østerriksk fysiker.

Ny!!: Kraft og Erwin Schrödinger · Se mer »

Fargekraft

Fargekraft er betegnelsen på den fundamentalkraften som binder sammen kvarkene.

Ny!!: Kraft og Fargekraft · Se mer »

Fart

Fart er en størrelse som beskriver hvor langt en gjenstand beveger seg i løpet av en bestemt tidsenhet.

Ny!!: Kraft og Fart · Se mer »

Faststoffysikk

Faststoffysikk er en del av fysikkvitenskapen som forsøker å forstå stoffer i faste og til en viss del også flytende aggregattilstand.

Ny!!: Kraft og Faststoffysikk · Se mer »

Felt (fysikk)

hesteskomagnet legger seg i en formasjoner som følger det magnetiske feltet. Spesielt ved magnetens nord- og sørpol er feltet sterkere enn andre steder, noe som gir mest jernfilspon her. I fysikken er et felt en kvantitet som beskrives med en tallverdi eller tensor som har en verdi for hver punkt i tid og rom.

Ny!!: Kraft og Felt (fysikk) · Se mer »

Fermion

Fermioner, oppkalt etter Enrico Fermi, er partikler som former fullstendig-antisymmetriske sammensatte kvantetilstander.

Ny!!: Kraft og Fermion · Se mer »

Filosofi

«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (φιλοσοφία), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.

Ny!!: Kraft og Filosofi · Se mer »

Fjær

Nærbilde av en enslig konturfjær ''Apus apus'' Fjær, fuglefjær eller fjør er en epidermisk horndannelse av keratin (et protein) som dekker kroppen hos fugler.

Ny!!: Kraft og Fjær · Se mer »

Fjær (teknikk)

En spiralfjær En fjær er en innretning som er konstruert for å deformeres elastisk.

Ny!!: Kraft og Fjær (teknikk) · Se mer »

Fluidmekanikk

Fluidmekanikk eller væskemekanikk er en fysisk vitenskap som studerer bevegelsene i fluider (gasser og væsker), og hvordan fluidene påvirker andre fluider eller solider.

Ny!!: Kraft og Fluidmekanikk · Se mer »

Fly

1903: Verdens første flytur. Et fly (også kalt en flygemaskin, i flyets barndom et aeroplan) er et luftfartøy med faste vinger, som til forskjell fra for eksempel et helikopter i utgangspunktet ikke kan «stå stille» i luften.

Ny!!: Kraft og Fly · Se mer »

Fotoelektrisk effekt

Den fotoelektriske effekt. Innkommende elektromagnetisk stråling slår ut elektroner fra et materiale. Den fotoelektriske effekt opptrer når et metall gir fra seg elektroner under påvirkning av lys.

Ny!!: Kraft og Fotoelektrisk effekt · Se mer »

Foton

Foton er i kvantemekanikken et kvant av elektromagnetisk stråling.

Ny!!: Kraft og Foton · Se mer »

Friksjon

C. Hill, 2007 Friksjon er den komponentvektoren av kontaktkraften mellom to legemer i kontakt med hverandre som motvirker den relative bevegelsen mellom dem.

Ny!!: Kraft og Friksjon · Se mer »

Fritt fall

Fallskjermhoppere i «frittfall». Fritt fall er bevegelse der tyngdekraften står for all akselerasjon.

Ny!!: Kraft og Fritt fall · Se mer »

Fundamentalkraft

Fundamentalkrefter eller fundamentalvekselvirkninger er navnet på grunnleggende krefter eller vekselvirkninger i naturen.

Ny!!: Kraft og Fundamentalkraft · Se mer »

Fysikk

En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.

Ny!!: Kraft og Fysikk · Se mer »

Galileo Galilei

Galileo Galilei (født 15. februar 1564 i Pisa, død 8. januar 1642 i Arcetri utenfor Firenze) var en filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen.

Ny!!: Kraft og Galileo Galilei · Se mer »

Gaugeboson

Gauge-bosoner eller justerbosoner er partikler som fungerer som bærere av fundamentalkreftene i naturen.

Ny!!: Kraft og Gaugeboson · Se mer »

Geodetisk kurve

storsirkler. En geodetisk kurve eller geodetisk linje er en kurve som følger den korteste veien mellom to punkt på en flate eller i et rom.

Ny!!: Kraft og Geodetisk kurve · Se mer »

Gluon

Gluon er den kraftbærende partikkelen i teorien om fargekraft, kjent som kvantkromodynamikken.

Ny!!: Kraft og Gluon · Se mer »

Gradient

I matematikk er gradienten til et skalarfelt et vektorfelt der vektoren i et hvert punkt peker i retningen til den største økningen i skalarfeltet.

Ny!!: Kraft og Gradient · Se mer »

Gravitasjonsfelt

Et gravitasjonsfelt er et område hvor det virker en gravitasjonskraft på et legeme som kommer inn i området.

Ny!!: Kraft og Gravitasjonsfelt · Se mer »

Gravitasjonskonstanten

Gravitasjonskonstanten, G er en konstant i fysikken som opptrer i Newtons gravitasjonslov.

Ny!!: Kraft og Gravitasjonskonstanten · Se mer »

Hadron

Hadroner er partikler som er bygget opp av kvarker.

Ny!!: Kraft og Hadron · Se mer »

Hastighet

Hastighet er i fysikk definert som endring av posisjon per tid og det vil si at «hastighet» bekriver både «fart» og «retning» selv om «hastighet» normalt tillegges samme betydning som «fart » i dagligtalen.

Ny!!: Kraft og Hastighet · Se mer »

Henry Cavendish

Henry Cavendish (født 10. oktober 1731, død 24. februar 1810) var en britisk vitenskapsmann, mest kjent for oppdagelsen av hydrogenet.

Ny!!: Kraft og Henry Cavendish · Se mer »

Hjul

De eldste hjul var gjort av et solid stykke tre. Eikehjul for en vogn, ca 700 f.Kr., trukket av hester var lettere enn faste hjul. Hjul er en gjenstand som er laget for å dreie rundt en akse.

Ny!!: Kraft og Hjul · Se mer »

Hookes lov

Hookes lov sier at kraften i fjæren er proporsjonal med utslaget ''x''. Hookes lov om elastisitet sier at kraften som får en deformert gjenstand til å rette seg ut er proporsjonal med og motsatt rettet av strekningen den er deformert: F er kraften k er fjærkonstanten x er strekning ut fra hvilestilling Innenfor fasthetslære uttrykkes Hookes lov som spenning (\sigma) som en funksjon av elastisitetsmodul (E) og tøyning (\varepsilon): Hookes' lov holder i mange situasjoner hvor et elastisk legeme blir deformert, så som vind som blåser på en høy bygning eller en musiker som drar på gitarstrengen.

Ny!!: Kraft og Hookes lov · Se mer »

Hvilemasse

Hvilemasse er et legemes masse når det befinner seg i hvile i forhold til sitt eget referansesystem.

Ny!!: Kraft og Hvilemasse · Se mer »

Impuls (fysikk)

Impuls er et begrep i klassisk mekanikk som kan ha to meninger.

Ny!!: Kraft og Impuls (fysikk) · Se mer »

Indre energi

Indre energi er en viktig størrelse i termodynamikk og betegner energien som finnes i en lukket mengde med stoff.

Ny!!: Kraft og Indre energi · Se mer »

Integral (matematikk)

Det bestemte integralet av ''f''(''x'') i intervallet ''a'',''b'' er lik arealet ''S'' mellom kurva og x-aksen. Integralet av en funksjon har i matematikk to ulike, men relaterte betydninger: Det ubestemte integralet til en reell funksjon er en ny funksjon med egenskapen at den deriverte er lik den opprinnelige funksjonen.

Ny!!: Kraft og Integral (matematikk) · Se mer »

Internet Archive

Internet Archive er en ideell organisasjon som jobber med å skape og opprettholde et nettbasert bibliotek og arkiv bestående av internett- og multimediaressurser.

Ny!!: Kraft og Internet Archive · Se mer »

Isaac Newton

Isaac Newton (født, død) var en engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner, og naturfilosof.

Ny!!: Kraft og Isaac Newton · Se mer »

James Clerk Maxwell

James Clerk Maxwell (født 13. juni 1831, død 5. november 1879) var en skotsk fysiker og matematiker, best kjent for å ha regnet ut farten til elektromagnetiske bølger, og bevist at det var den samme hastigheten som lyset har.

Ny!!: Kraft og James Clerk Maxwell · Se mer »

Jordens magnetfelt

Skjematisk tegning over feltlinjene tilhørende jordens magnetfelt. Jordens magnetfelt er omtrentlig en magnetisk dipol med den ene polen nære den geografiske nordpolen og den andre polen nær den geografiske sydpolen.

Ny!!: Kraft og Jordens magnetfelt · Se mer »

Josiah Willard Gibbs

Willard Gibbs. Josiah Willard Gibbs (født 11. februar 1839, død 28. april 1903) var en fremragende amerikansk ingeniør, teoretisk fysiker og kjemiker som er kjent for sin publikasjon i 1876 av On the Equilibrium of Heterogeneous Substances, en grafisk analyse av multi-fase kjemiske systemer, som la basis for en stor del av moderne vitenskap.

Ny!!: Kraft og Josiah Willard Gibbs · Se mer »

Kapillarkrefter

Kapillareffekt i hårrør Kapillarkrefter er krefter som virker på grenseflata mellom to ikke-blandbare væsker eller mellom en væske og en gass, og som skyldes overflatespenning.

Ny!!: Kraft og Kapillarkrefter · Se mer »

Kelvin

Kelvin er den grunnleggende SI-enheten for måling av temperatur, og er en av de syv grunnenhetene i SI-systemet.

Ny!!: Kraft og Kelvin · Se mer »

Keplers lover

Kepler fant at hver planet går i en ellipsebane med Solen i ellipsens ene brennpunkt. Keplers lover for planetenes bevegelser er Johannes Keplers viktigste bidrag til astronomi og astrofysikk.

Ny!!: Kraft og Keplers lover · Se mer »

Kile

Den vertikale kraften på en kile omformes til horisontale krefter på objektet Ei kile er strengt tatt to portable skråplan, en enkel mekanisme som brukes for å tvinge to objekter eller deler av samme objekt fra hverandre gjennom å bruke kraft på den butte enden av kila.

Ny!!: Kraft og Kile · Se mer »

Kilogram

Silisium-kule på 1 kg Kilogram er den grunnleggende SI-enheten for måling av masse.

Ny!!: Kraft og Kilogram · Se mer »

Kinematikk

Kinematikk er den delen av fysikken som dreier seg om bevegelse uten å ta hensyn til bevegelsens årsak (eller virkning).

Ny!!: Kraft og Kinematikk · Se mer »

Kinetisk energi

patronen. Kinetisk energi er i fysikken den energi som er knyttet til et legemes bevegelse, derav ofte kalt for bevegelsesenergi.

Ny!!: Kraft og Kinetisk energi · Se mer »

Kjernekraft

sitat.

Ny!!: Kraft og Kjernekraft · Se mer »

Klassisk fysikk

Klassisk fysikk er den opprinnelige fysikken som ble utviklet av blant andre Newton, Lagrange og Hamilton.

Ny!!: Kraft og Klassisk fysikk · Se mer »

Klassisk mekanikk

Diagram over viser en satellitt som går i bane rundt jorden, akselerasjons pilen viser rettningen av kraftsummen på satellitten Mekanikken er den delen av fysikken som befatter seg med deformasjon eller bevegelse (eller manglende bevegelse) av materie ved påvirkning av krefter.

Ny!!: Kraft og Klassisk mekanikk · Se mer »

Komet

Kometen Hale-Bopp Kometen McNaught En komet (fra, astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne.

Ny!!: Kraft og Komet · Se mer »

Kompass

Et moderne kompass. Et kompass er et navigasjonsinstrument som angir retningen mot den magnetiske nordpolen.

Ny!!: Kraft og Kompass · Se mer »

Kontinuumsmekanikk

Modell av strømninger i et rør Kontinuumsmekanikk er grenen av mekanikk som tar for seg analyse av kinematikk og den mekaniske atferden til materialer modellert som sammenhengende masse fremfor partikler.

Ny!!: Kraft og Kontinuumsmekanikk · Se mer »

Kote

Koter (prinsipp) En kote eller høydekurve er en linje på et kart, som markerer høydenivået i terrenget i forhold til en referansehøyde (normalt havnivået).

Ny!!: Kraft og Kote · Se mer »

Kvanteelektrodynamikk

Kvantelektrodynamikk, QED er en teori innen fysikken som er basert på kvantefysikk og elektrodynamikk.

Ny!!: Kraft og Kvanteelektrodynamikk · Se mer »

Kvantefeltteori

Kvantefeltteori (engelsk QFT, Quantum field theory) er en fysisk teori som anvender kvantemekanikk på felter.

Ny!!: Kraft og Kvantefeltteori · Se mer »

Kvantemekanikk

Kvantemekanikk er den grenen av fysikken som beskriver atomer, molekyler, og oppbygningen av disse.

Ny!!: Kraft og Kvantemekanikk · Se mer »

Kvark

Kvarker er, sammen med leptonene (for eksempel elektroner) de minste byggesteinene vi kjenner til i naturen i dag.

Ny!!: Kraft og Kvark · Se mer »

Lake Mead

Lake Mead er den største menneskeskapte innsjøen og det største vannreservoaret i USA.

Ny!!: Kraft og Lake Mead · Se mer »

Løft

I aerodynamikken er «løft» og vekt viktige.

Ny!!: Kraft og Løft · Se mer »

Legeme (fysikk)

Et legeme i fysikken er en romlig avgrenset mengde materie.

Ny!!: Kraft og Legeme (fysikk) · Se mer »

Lepton

Lepton er i fysikk en partikkel hvis det har spinn 1/2 og ikke erfarer fargekraft.

Ny!!: Kraft og Lepton · Se mer »

Lodd

Lodd er en gammel måleenhet for vekt.

Ny!!: Kraft og Lodd · Se mer »

Logikk

Logikk er læren om lovene og reglene som gjør tenkningen, resonneringen og argumentasjonen gyldig («logisk»).

Ny!!: Kraft og Logikk · Se mer »

Lorentz-kraft

Lorentz-kraften '''F''' virker på en ladning ''q'' som har hastighet '''v''' i en kombinasjon av elektrisk '''E''' og magnetisk '''B''' felt. Lorentz-kraften er den kraften som virker på en elektrisk ladning som befinner seg i et elektromagnetisk felt.

Ny!!: Kraft og Lorentz-kraft · Se mer »

Louis de Broglie

Louis de Broglie (født 15. august 1892 i Dieppe i Frankrike, død 19. mars 1987) var en fransk fysiker som ga fundamentale bidrag til moderne kvanteteori.

Ny!!: Kraft og Louis de Broglie · Se mer »

Luftmotstand

Luftmotstand er kraften fra gasspartiklene i luften som virker på et legeme som beveger seg med gjennom luften, og som motvirker (bremser) legemets bevegelse.

Ny!!: Kraft og Luftmotstand · Se mer »

Lukket system

Et Lukket system er et system som er adskilt fra omgivelsene slik at det ikke skjer noen utveksling av materie med omgivelsene, i motsetning til et åpent system.

Ny!!: Kraft og Lukket system · Se mer »

Lysår

Lysår er et begrep som brukes som uttrykk for avstander innen astronomien, og er den distansen lyset tilbakelegger på ett år.

Ny!!: Kraft og Lysår · Se mer »

Lysets hastighet

Lysets hastighet i vakuum er en konstant hastighet c (Latin: celeritas «raskhet» eller «fart»), som i dag er definert til som igjen er 1 079 252 848,8 km/t.

Ny!!: Kraft og Lysets hastighet · Se mer »

Magnet

En «hesteskomagnet» laget av en spesiell jernlegering. Magneten har form som en hestesko slik at de to magnetiske polene er nær hverandre og skaper et sterkt magnetfelt som kan løfte et tungt jernstykke. En magnet er et objekt som omgir seg med et magnetisk felt.

Ny!!: Kraft og Magnet · Se mer »

Magnetfelt

Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.

Ny!!: Kraft og Magnetfelt · Se mer »

Magnetisme

stavmagnet. Magnetisme er en kraft som virker på avstand og skyldes elektriske ladninger i bevegelse.

Ny!!: Kraft og Magnetisme · Se mer »

Massachusetts Institute of Technology

Massachusetts Institute of Technology (MIT) er et kombinert forskningsinstitutt og universitet i Cambridge, Massachusetts, USA grunnlagt av William Barton Rogers i 1862.

Ny!!: Kraft og Massachusetts Institute of Technology · Se mer »

Masse

Masse er en av fysikkens grunnenheter.

Ny!!: Kraft og Masse · Se mer »

Massesentrum

Massefellespunktet (også kalt tyngdepunktet) til et system med partikler er et spesifikt punkt hvor systemet i mange tilfeller oppfører seg som om systemets masse var konsentrert i ett punkt.

Ny!!: Kraft og Massesentrum · Se mer »

Max Born

Max Born (født 11. desember 1882 i Breslau, død 5. januar 1970 i Göttingen) var en tysk matematiker og fysiker.

Ny!!: Kraft og Max Born · Se mer »

Max Planck

Max Karl Ernst Ludwig Planck (født 23. april 1858 i Kiel, død 4. oktober 1947 i Göttingen) var en tysk fysiker.

Ny!!: Kraft og Max Planck · Se mer »

Maxwells likninger

Maxwells likninger styrer hvordan det elektromagnetiske feltet oppfører seg i tid og rom.

Ny!!: Kraft og Maxwells likninger · Se mer »

Måling

Målinger av ulike slag Måling er bestemmelse av kvantitet.

Ny!!: Kraft og Måling · Se mer »

Månen

Månen er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.

Ny!!: Kraft og Månen · Se mer »

Mekanisk energi

Mekanisk energi er et begrep innen fysikken, som omfatter både kinetisk energi (bevegelsesenergi) og potensiell energi (stillingsenergi).

Ny!!: Kraft og Mekanisk energi · Se mer »

Mekanisk likevekt

Mekanisk likevekt viser til: Statisk likevekt: Et legeme som er i ro hvor summen av kreftene bli lik "0".

Ny!!: Kraft og Mekanisk likevekt · Se mer »

Merkur

Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager.

Ny!!: Kraft og Merkur · Se mer »

Meson

I partikkelfysikken er meson et sterkt vekselvirkende boson, noe som betyr at det er et hadron med heltallig spinn.

Ny!!: Kraft og Meson · Se mer »

Meter

Historisk ''International Prototype Meter''-stang, laget av en platina- og iridiumslegering, som var standarden fra 1889 til 1960. Meter er den grunnleggende SI-enheten for måling av lengde, med symbol m. Én meter er definert som avstanden lys tilbakelegger i vakuum i løpet av sekund.

Ny!!: Kraft og Meter · Se mer »

Michael Faraday

Michael Faraday (født 22. september 1791, død 25. august 1867) var en engelsk kjemiker og fysiker.

Ny!!: Kraft og Michael Faraday · Se mer »

Middelalderen

Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.

Ny!!: Kraft og Middelalderen · Se mer »

Mikrotilstand

I statistisk mekanikk beskriver en mikrotilstand en spesifikk detaljert, mikroskopisk konfigurasjon av et termodynamisk system som systemet går gjennom under sine termiske fluktuasjoner.

Ny!!: Kraft og Mikrotilstand · Se mer »

Motstand (resistans)

Ordet «motstand» brukes også om den elektroniske komponenten resistor. Skjemasymboler for motstand Elektrisk motstand eller elektrisk resistans er et fysisk fenomen som uttrykker at det koster energi å transportere elektriske ladninger.

Ny!!: Kraft og Motstand (resistans) · Se mer »

Nabla-operator

Nabla-operatoren er en matematisk, vektoriell differensialoperator som er representeret ved symbolet \boldsymbol\nabla som kalles nabla.

Ny!!: Kraft og Nabla-operator · Se mer »

Nøytrino

Et nøytrino er en elementærpartikkel uten elektrisk ladning som første gang ble postulert av Wolfgang Pauli i 1931.

Ny!!: Kraft og Nøytrino · Se mer »

Nøytrinooscillasjon

Nøytrinooscillasjon er et fenomen innen elementærpartikkelfysikken som innebærer at nøytrinoer, som dannes og oppdages i tre veldefinerte forskjellige slag (aromer), kan endre karakter på veg fra kilden til detektorer.

Ny!!: Kraft og Nøytrinooscillasjon · Se mer »

Nøytron

Et nøytron er en subatomær hadronpartikkel med symbolet n eller n0, uten elektrisk ladning og med en masse som er marginalt større enn protonet.

Ny!!: Kraft og Nøytron · Se mer »

Neptun

Neptun kan ha flere betydninger.

Ny!!: Kraft og Neptun · Se mer »

Newton (enhet)

Newton (symbol N) er SI-enheten for måling av kraft.

Ny!!: Kraft og Newton (enhet) · Se mer »

Newtons bevegelseslover

Newtons første og andre lov på latin, fra originalutgaven av ''Philosophiæ naturalis principia mathematica''. Newtons bevegelseslover omfatter tre grunnleggende prinsipper i fysikken som danner basis for den klassiske mekanikken.

Ny!!: Kraft og Newtons bevegelseslover · Se mer »

Newtons gravitasjonslov

Newtons gravitasjonslov sier at to punktmasser dras mot hverandre med en kraft som er proporsjonal med hvert punkts masse og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem:- Proposition 75, Theorem 35: p.956 - I.Bernard Cohen and Anne Whitman, translators: Isaac Newton, The Principia: Mathematical Principles of Natural Philosophy.

Ny!!: Kraft og Newtons gravitasjonslov · Se mer »

Niels Bohr

Niels Henrik David Bohr (født 7. oktober 1885, død 18. november 1962) var en dansk fysiker som har bidratt avgjørende til forståelsen av atomfysikken, utviklingen av kvantemekanikken og kjernefysikken.

Ny!!: Kraft og Niels Bohr · Se mer »

Normalkraft

Normalkraft er en kraft som virker med 90 graders vinkel fra underlaget på en gjenstand.

Ny!!: Kraft og Normalkraft · Se mer »

Nukleon

Nukleon eller kjernepartikkel er i fysikken samlenavnet for de to baryonene nøytron og proton.

Ny!!: Kraft og Nukleon · Se mer »

Nutasjon

Med Nutasjon (fra latin nutare «nikke») forstår en innen astronomi den lille, periodiske variasjonen som er overlagret jordaksens presesjonsbevegelse.

Ny!!: Kraft og Nutasjon · Se mer »

Oliver Heaviside

Oliver Heaviside (født 18. mai 1850, død 3. februar 1925) var en autodidakt engelsk elektroingeniør, matematiker og fysiker som hadde stor påvirkning innenfor utviklingen av teorien rund elektromagnetisme og teknologiutvikling i siste halvdel av 1800-tallet.

Ny!!: Kraft og Oliver Heaviside · Se mer »

Oppdrift

På grunn av høyt saltinnhold er oppdriften i Dødehavet høy Oppdrift er en oppadrettet kraft som virker på et legeme som er helt eller delvis nedsenket i en væske (eller en gass).

Ny!!: Kraft og Oppdrift · Se mer »

Optikk

Optikk, eller lyslære, er den grenen av fysikken som beskriver oppførselen og egenskapene til lys, herunder lysets interaksjon med materie og bygging av optiske instrumenter som bruker lys eller detekterer lys, samt menneskets syn.

Ny!!: Kraft og Optikk · Se mer »

Ortogonalitet

Ortogonalitet er i matematikken en egenskap ved vektorer og funksjoner.

Ny!!: Kraft og Ortogonalitet · Se mer »

Parabel

En parabol. 196px right En parabel er en geometrisk planfigur, ett av flere kjeglesnitt.

Ny!!: Kraft og Parabel · Se mer »

Parallellogramloven

Parallellogramloven er i geometri en sammenheng mellom lengdene av sidene og diagonalene i et parallellogram.

Ny!!: Kraft og Parallellogramloven · Se mer »

Partikkelakselerator

En enkelttrinns 2 MeV linear Van de Graaff-akselerator fra 1960, her åpnet for vedlikehold En partikkelakselerator er en innretning som benytter elektrisk kraft for å drive frem elektrisk ladede partikler til høye hastigheter.

Ny!!: Kraft og Partikkelakselerator · Se mer »

Partikkelfysikk

Partikkelfysikk er den delen av fysikken som handler om materiens minste bestanddeler, og kreftene som virker mellom dem.

Ny!!: Kraft og Partikkelfysikk · Se mer »

Paul Dirac

Paul Adrien Maurice Dirac (født i Bristol 8. august 1902, død i Tallahassee 20. oktober 1984) var en britisk fysiker.

Ny!!: Kraft og Paul Dirac · Se mer »

Paulis eksklusjonsprinsipp

Paulis eksklusjonsprinsipp, eller bare Paulis prinsipp, er et kvantemekanisk prinsipp formulert av Wolfgang Pauli i 1925.

Ny!!: Kraft og Paulis eksklusjonsprinsipp · Se mer »

Permittivitet

tillate, overlate, la gå gjennom) er en avledet SI-enhet som angir motstanden som oppstår når et elektrisk felt ledes i en materie.

Ny!!: Kraft og Permittivitet · Se mer »

Persepsjon

Persepsjon innbefatter ervervelse, tolkning, utvelgelse og organisering av sanseinformasjon innen psykologi og kognitiv vitenskap.

Ny!!: Kraft og Persepsjon · Se mer »

Philosophiæ naturalis principia mathematica

Newtons vugge på et eksemplar av hans ''Philosophiae naturalis principia mathematica''. Philosophiae naturalis principia mathematica (latin: «matematiske prinsipper for naturlig filosofi», ofte forkortet til Principia eller Principia Mathematica) er et verk i tre bind av Isaac Newton som ble utgitt 5. juli 1687.

Ny!!: Kraft og Philosophiæ naturalis principia mathematica · Se mer »

Planet

En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.

Ny!!: Kraft og Planet · Se mer »

Potensiell energi

Potensiell energi eller stillingsenergi er den energien et fysisk systemet har på grunn av dets posisjon.

Ny!!: Kraft og Potensiell energi · Se mer »

Presesjon

Et gyroskops presesjon. Et enkelt demonstrasjonsgyroskop som preseserer. Når svinghjulet roterer raskt nok, vil det ikke som man ellers skulle tro, falle ned, men presesere langs banen angitt med svart farge. Blå pil.

Ny!!: Kraft og Presesjon · Se mer »

Prosjektil

Tegning av patron 1.

Ny!!: Kraft og Prosjektil · Se mer »

Proton

Et proton er en partikkel i en atomkjerne.

Ny!!: Kraft og Proton · Se mer »

Punktpartikkel

En punktpartikkel er en idealisering av en partikkel formet som et punkt, som vil si at den ikke har noen utstrekning.

Ny!!: Kraft og Punktpartikkel · Se mer »

Radioaktivitet

Internasjonalt faresymbol for ioniserende stråling. Radioaktivitet beskriver spontane omdanninger i atomkjerner.

Ny!!: Kraft og Radioaktivitet · Se mer »

Radius

M.

Ny!!: Kraft og Radius · Se mer »

Rayleigh-Jeans' strålingslov

Rayleigh-Jeans' strålingslov er en formel for den spektrale energitettheten til sort stråling og spilte historisk en viktig rolle i utforskningen av dens egenskaper.

Ny!!: Kraft og Rayleigh-Jeans' strålingslov · Se mer »

Relativitetsteorien

Todimensjonal projeksjon av en tredimensjonal analogi av krummingen av romtiden som beskrevet i den generelle relativitetsteorien. Innen fysikken benyttes relativitetsteorien for å beskrive hvordan naturen oppfører seg ved ekstreme hastigheter eller gravitasjonsfelt.

Ny!!: Kraft og Relativitetsteorien · Se mer »

Richard Feynman

Richard Phillips Feynman (født 11. mai 1918, død 15. februar 1988) var en av de mest innflytelsesrike amerikanske fysikere i det 20. århundre, med uvurderlige bidrag til forståelsen av kvantemekanikk og elementærpartikkelfysikk.

Ny!!: Kraft og Richard Feynman · Se mer »

Robert Hooke

Robert Hooke (født i Freshwater på Isle of Wight, død i London) var en engelsk naturfilosof og polyhistor.

Ny!!: Kraft og Robert Hooke · Se mer »

Rom (fysikk)

Definisjonen av rom i fysikken er omstridt.

Ny!!: Kraft og Rom (fysikk) · Se mer »

Rotasjon

Rotasjon kan referere til.

Ny!!: Kraft og Rotasjon · Se mer »

Schrödinger-ligning

Schrödinger-ligningen er den ligningen som beskriver hvordan kvantemekaniske systemer utvikler seg med tiden.

Ny!!: Kraft og Schrödinger-ligning · Se mer »

Sentrifugalkraft

Sentrifugalkraften er en opplevd men ikke-reell kraft som tilsynelatende slynger et legeme bort fra et rotasjonssentrum.

Ny!!: Kraft og Sentrifugalkraft · Se mer »

Sentripetalakselerasjon

Sentripetalakselerasjon er akselerasjonen inn mot sentrum av en krum bane og oppstår når summen av alle kreftene på et legeme står vinkelrett på retningen, med andre ord at akselerasjonsvektoren står normalt på fartsvektoren.

Ny!!: Kraft og Sentripetalakselerasjon · Se mer »

SI-systemet

A. SI-systemet (etter den franske definisjonen Système international d'unités; Det internasjonale enhetssystem) er et internasjonalt system for måling av fysiske størrelser.

Ny!!: Kraft og SI-systemet · Se mer »

Skalar

En skalar er et matematisk objekt som kun har størrelse, men ikke retning.

Ny!!: Kraft og Skalar · Se mer »

Skalarfelt

Et skalarfelt er i matematikken en funksjon som tilordner en skalar verdi til et hvert punkt i rommet.

Ny!!: Kraft og Skalarfelt · Se mer »

Skjærspenning

Skjærspenning, ofte symbolisert med den lille, greske bokstaven tau, τ, er gitt ved Fs/A, hvor Fs, skjærkrafta, går parallelt med flaten A. Fil:Skjærspenning.JPG Rene skjærspenninger kan man for eksempel finne i en skrue når den skal vris løs eller festes i et skruehull.

Ny!!: Kraft og Skjærspenning · Se mer »

Skråplan

Et skråplan Skråplan har flere betydninger.

Ny!!: Kraft og Skråplan · Se mer »

Skrue

Skrue kan vise til.

Ny!!: Kraft og Skrue · Se mer »

Spenning (mekanikk)

Strekkprøving er en viktig del av materialteknologi. Her eksempel på bolter som har vært utsatt for så store spenninger at de har blitt deformerte og brudd har oppstått. Spenning eller strekk måles, og der den blir så stor at prøvestykket får brudd kalles materialets strekkfasthet. Spenning hører til fasthetslæren, og blir definert som kraft per arealenhet.

Ny!!: Kraft og Spenning (mekanikk) · Se mer »

Spinn

Spinn i kvantemekanikk refererer til intrisikk drivmoment for en partikkel.

Ny!!: Kraft og Spinn · Se mer »

Standardmodellen

Standardmodellens partikler og vekselvirkninger, referanseplakat Standardmodellen i partikkelfysikken er en teori som beskriver de tre naturkreftene fargekraft, svak kjernekraft og elektromagnetisme, og av elementærpartiklene.

Ny!!: Kraft og Standardmodellen · Se mer »

Stanford Encyclopedia of Philosophy

Stanford Encyclopedia of Philosophy (SEP) er et filosofisk oppslagsverk på nettet som vedlikeholdes av Stanford University.

Ny!!: Kraft og Stanford Encyclopedia of Philosophy · Se mer »

Statikk

Statikk (kalles også likevektslære) er læren om krefter og kraftsystemer som holder legemer i likevekt.

Ny!!: Kraft og Statikk · Se mer »

Statisk skyvekraft

En Pratt & Whitney F100 turbofanmotor som blant annet brukes i F-16 under testing ved Florida Air National Guard-basen i Florida i USA. Tunnelen bak motoren demper støy og leder eksosgasser bort fra motoren. Statisk skyvekraft eller stillestående skyvekraft er den skyvekraften en jetmotor eller rakettmotor utvikler når den er i ro i forhold til bakken og den omgivende luften.

Ny!!: Kraft og Statisk skyvekraft · Se mer »

Statistisk fysikk

Statistisk fysikk (statistisk mekanikk) er den grenen av fysikken som ved hjelp av statistiske modeller beskriver systemer med et stort antall partikler.

Ny!!: Kraft og Statistisk fysikk · Se mer »

Sterk kjernekraft

Sterk kjernekraft kalles også nukleon-til-nukleon-kraften, kjernekraften eller den residuelle fargekraften og virker mellom to eller flere nukleoner i atomkjernen.

Ny!!: Kraft og Sterk kjernekraft · Se mer »

Strengteori

Strengteori er en modell i fysikken som har som mål å beskrive universets minste byggesteiner.

Ny!!: Kraft og Strengteori · Se mer »

Subatomær partikkel

En subatomær partikkel er en partikkel som er mindre enn et atom; det kan dreie seg om en elementærpartikkel eller en sammensatt partikkel.

Ny!!: Kraft og Subatomær partikkel · Se mer »

Superposisjonsprinsippet

Superposisjon av nesten plane bølger og bølger skapt av endene. Linearitet gjelder bare tilnærmelsesvis i vann. Superposisjonsprinsippet betegner innenfor fysikken en egenskap for alle lineære system, nærmere bestemt at effekten av to samtidige «stimuli» av systemet er lik summen av effekten hver stimulus ville hatt alene.

Ny!!: Kraft og Superposisjonsprinsippet · Se mer »

Supersymmetri

Supersymmetri, ofte forkortet SUSY er en teori i teoretisk fysikk som for tiden regnes som en av de mest lovende utvidelsene av standardmodellen av elementærpartikler.

Ny!!: Kraft og Supersymmetri · Se mer »

Svak kjernekraft

Svak kjernekraft eller svak vekselvirkning er en av fire grunnleggende krefter i naturen.

Ny!!: Kraft og Svak kjernekraft · Se mer »

Symmetri

Sfærisk symmetri gruppe o. Symmetri (gresk: συμμετρία, symmetria) er en karakteristisk egenskap ved geometriske figurer, systemer, ligninger og andre virkelige eller konseptuelle objekter.

Ny!!: Kraft og Symmetri · Se mer »

Tautrekking

Tautrekking Tautrekking sommer-OL 1904 St. Louis Tautrekking er en gammel idrettsgren som var med på det olympiske programmet fra 1900 til 1920.

Ny!!: Kraft og Tautrekking · Se mer »

Temperatur

Temperatur er den fysiske egenskapen som er det viktigste grunnlaget for om en gjenstand oppfattes som varm eller kald.

Ny!!: Kraft og Temperatur · Se mer »

Tensor

spenningstensoren ''σij '' angir kraften i retning ''i'' som virker på en side med normal i retning ''j''. En tensor er et matematisk objekt som er sentralt i lineær algebra og differensialgeometri.

Ny!!: Kraft og Tensor · Se mer »

Teorien om alt

Teorien om alt (engelsk: Theory of Everything, ofte forkortet ToE) brukes om en framtidig teori innen fysikk, som om mulig vil forene teorien om kvantemekanikk med Einsteins genererelle relativitetsteori og forutsi verdier som i dag må skrives inn manuelt i fysikernes teorier, da spesielt de forskjellige elementærpartiklenes masser.

Ny!!: Kraft og Teorien om alt · Se mer »

Termodynamikkens andre hovedsetning

Skjematisk fremstilling av en dampmaskin, dens funksjon er basert på termodynamikkens andre hovedsetning Termodynamikkens andre hovedsetning sier at entropien S aldri kan minke for noen spontan prosess.

Ny!!: Kraft og Termodynamikkens andre hovedsetning · Se mer »

Tetthet

Tetthet eller densitet er et mål for en gitt egenskap per volum.

Ny!!: Kraft og Tetthet · Se mer »

Tid

Klokker angir tiden i form av tidspunkt slik at man kan beregne tidsforløp. Tid er et abstrakt begrep hovedsakelig benyttet som en betegnelse for hendelsers konstante bevegelse fra fortid til nåtid til fremtid.

Ny!!: Kraft og Tid · Se mer »

Tidevannskrefter

Månens gravitasjonskraft på jorden Tidevannskrefter oppstår når et himmellegeme eller objekt befinner seg i et inhomogent gravitasjonsfelt, slik at objektet/legemets ulike deler utsettes for ulike gravitasjonskrefter.

Ny!!: Kraft og Tidevannskrefter · Se mer »

Tidrom

I fysikken er tidrom (eller romtid) enhver matematisk modell som kombinerer universets tre romlige dimensjoner med en tidsdimensjon.

Ny!!: Kraft og Tidrom · Se mer »

Treghet

Innen fysikken er treghet (inerti) en egenskap ved all materie som gjør at legemer motsetter seg endringer av bevegelsestilstanden.

Ny!!: Kraft og Treghet · Se mer »

Treghetsmoment

Treghetsmomentet (SI-enhet kg·m2) er et mål på rotasjonstregheten til et stivt legeme.

Ny!!: Kraft og Treghetsmoment · Se mer »

Treghetssystem

Innen mekanikken beskriver man bevegelsen til partikler eller legemer matematisk i forhold til et gitt koordinatsystem.

Ny!!: Kraft og Treghetssystem · Se mer »

Trinse

Blokker To blokker, hver med en trinse, brukes for å redusere kraften som trengs for å løfte loddet fra 100 N til 50 N En trinse er et hjul som løper fritt på en aksel, ofte med et spor for et tau eller vaier.

Ny!!: Kraft og Trinse · Se mer »

Trykk

Bruk av vanntrykk - Captain Cook Memorial Jet i Burley Griffin-sjøen i Canberra i Australia. Trykk er innenfor fysikken definert som kraft delt på areal.

Ny!!: Kraft og Trykk · Se mer »

Tverrsnitt

et skrått tverrsnittet av en sylinder, vanligvis er det vinkelrett på sylinderveggen Et tverrsnitt er i matematikken et snitt gjennom et legeme, vinkelrett på lengderetningen til legemet, samt den plane flaten som blir dannet på denne måten.

Ny!!: Kraft og Tverrsnitt · Se mer »

Tyngdeakselerasjon

Tyngdeakselerasjon er svært merkbar ved hopp i fallskjerm. Tyngdeakselerasjonen (symbol: g) er den akselerasjonen et legeme i fritt fall har når det er i tyngdefeltet, vanligvis jordens tyngdefelt.

Ny!!: Kraft og Tyngdeakselerasjon · Se mer »

Tyngdekraft

Tyngdekraft eller gravitasjonskraft, ofte bare kalt tyngde i klassisk fysikk, er tiltrekningskraften som virker mellom alle partikler med masse i universet.

Ny!!: Kraft og Tyngdekraft · Se mer »

Universet

Diagrammer over universet i ''Det katalanske atlaset'' fra det 14. århundret Universet er alt som eksisterer av tid og rom, og innholdet i rommet, herunder materie og stråling.

Ny!!: Kraft og Universet · Se mer »

University of the Virgin Islands

University of the Virgin Islands (eller UVI) er et universitet på De amerikanske Jomfruøyer.

Ny!!: Kraft og University of the Virgin Islands · Se mer »

Væske

Væske betegner en aggregattilstand (fase) som har fast volum, men ikke fast form.

Ny!!: Kraft og Væske · Se mer »

Vekt

En vekt er i allmennhet et måleinstrument som skal kunne måle et legemes tyngde i kg (kilogram).

Ny!!: Kraft og Vekt · Se mer »

Vektløshet

NASA, 9. februar 2001 Vektløshet er et fenomen som objekter i fritt fall opplever.

Ny!!: Kraft og Vektløshet · Se mer »

Vektor (matematikk)

En vektor kan i matematikk referere til en av de tre følgende relaterte objektene.

Ny!!: Kraft og Vektor (matematikk) · Se mer »

Vektorprodukt

Parallellogrammets areal gir storleiken av '''a'''×'''b''' Vektorprodukt eller kryssprodukt er en binær operasjon på to tredimensjonale vektorer på som resulterer i en ny vektor som står vinkelrett på de to opprinnelige.

Ny!!: Kraft og Vektorprodukt · Se mer »

Vektstang

Vektstangprinsippet viser at denne er i statisk likevekt, med alle krefter i balanse, hvis F1D1.

Ny!!: Kraft og Vektstang · Se mer »

Vinkel

En vinkel er den figuren (eller formen) som formes av to stråler som springer ut fra et felles punkt.

Ny!!: Kraft og Vinkel · Se mer »

Vinkelakselerasjon

Vinkelakselerasjon er en fysisk størrelse som angir hvor fort et legemes vinkelhastighet endres over tid.

Ny!!: Kraft og Vinkelakselerasjon · Se mer »

Vinkelrett

To linjer eller plan står vinkelrett, normalt eller perpendikulært på hverandre om supplementvinklene mellom de er like store, det vil si hvis begge supplementærvinklene er π/2 radianer eller 90°.

Ny!!: Kraft og Vinkelrett · Se mer »

Viskositet

Simulering av væsker med ulik viskositet Viskositet blir definert som et fluids (en gass eller en væskes) egenskap ved hvordan motsetningen av de forskjellige lag i fluidet beveger seg i forskjellige hastigheter.

Ny!!: Kraft og Viskositet · Se mer »

Vulkan (planet)

Vulkan var en liten planet som var antatt å eksistere i en bane mellom Merkur og solen.

Ny!!: Kraft og Vulkan (planet) · Se mer »

Werner Heisenberg

Werner Karl Heisenberg (født 5. desember 1901 i Würzburg, død 1. februar 1976 i München) var en tysk teoretisk fysiker.

Ny!!: Kraft og Werner Heisenberg · Se mer »

Wolfgang Pauli

Wolfgang Ernst Pauli (født 25. april 1900 i Wien, død 15. desember 1958 i Zürich) var en østerriksk fysiker berømt for sitt arbeid på teorien om spinn og spesielt oppdagelsen av eksklusjonsprinsippet som er fundamentet for all kjemi.

Ny!!: Kraft og Wolfgang Pauli · Se mer »

Omdirigeringer her:

Krefter.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »