Raskere tilgang enn browser!
246 relasjoner: Absoluttverdi, Aerodynamikk, Akselerasjon, Aksling, Albert Einstein, Antikken, Antipartikkel, Arbeid (fysikk), Areal, Aristoteles, Arkimedes, Arkimedesloven, Asteroide, Atmosfære, Atom, Atomkjerne, Atomkraftmikroskop, Ballistikk, Bane, Basis (matematikk), Basketball, Bølge, Betahenfall, Bevaringslov, Bevegelse, Bevegelsesmengde, Big Bang, Boson, Boyle-Mariottes lov, CD, Charles Augustin Coulomb, Coloradoelven, Coriolis-kraft, Coulombs lov, De fire elementer, Deformasjon, Den generelle relativitetsteorien, Den spesielle relativitetsteorien, Derivasjon, Dimensjon, Divisjon med null, Dreiemoment, Drivmoment, Dynamikk (mekanikk), Dynamisk trykk, Effekt, Elektrisk felt, Elektrisk ladning, Elektrisk resistans, Elektrisk strøm, ..., Elektromagnetisk spekter, Elektromagnetisme, Elektron, Elektrosvak vekselvirkning, Energi, Enkel maskin, Entalpi, Entropi, Ernst Mach, Erwin Schrödinger, Fargekraft, Fart, Faststoffysikk, Felt (fysikk), Fermion, Filosofi, Fjær, Fjær (teknikk), Fluidmekanikk, Fly, Fotoelektrisk effekt, Foton, Friksjon, Fritt fall, Fundamentalkraft, Fysikk, Galileo Galilei, Gaugeboson, Geodetisk kurve, Gluon, Gradient, Gravitasjon, Gravitasjonsfelt, Gravitasjonskonstanten, Hadron, Hastighet, Høydekurve, Henry Cavendish, Hjul, Hookes lov, Hvilemasse, Impuls (fysikk), Indre energi, Integrasjon, Isaac Newton, James Clerk Maxwell, Jordens magnetfelt, Josiah Willard Gibbs, Kapillarkrefter, Kelvin, Keplers lover, Kile, Kilogram, Kinematikk, Kinetisk energi, Kjerneenergi, Klassisk fysikk, Klassisk mekanikk, Komet, Kompass, Kontinuumsmekanikk, Kvanteelektrodynamikk, Kvantefeltteori, Kvantemekanikk, Kvark, Lake Mead, Langsgående akse, Løft, Legeme (fysikk), Lepton, Lodd, Logikk, Lorentz-kraft, Louis de Broglie, Luftmotstand, Lukket system, Lysår, Lysets hastighet, Magnet, Magnetfelt, Magnetisme, Massachusetts Institute of Technology, Masse, Massesentrum, Max Born, Max Planck, Maxwells likninger, Måling, Månen, Mekanisk energi, Mekanisk likevekt, Merkur, Meson, Meter, Michael Faraday, Middelalderen, Mikrotilstand, Nabla-operator, Nøytrino, Nøytrinooscillasjon, Nøytron, Neptun, Newton (enhet), Newtons bevegelseslover, Newtons gravitasjonslov, Niels Bohr, Normalkraft, Nukleon, Nutasjon, Oliver Heaviside, Oppdrift, Optikk, Ortogonalitet, Parabel, Parallellogramloven, Partikkelakselerator, Partikkelfysikk, Paul Dirac, Paulis eksklusjonsprinsipp, Permittivitet, Persepsjon, Philosophiæ naturalis principia mathematica, Planet, Posisjonsvektor, Potensial, Potensiell energi, Presesjon, Prosjektil, Proton, Punktpartikkel, Radioaktivitet, Radius, Rayleigh-Jeans’ strålingslov, Referansesystem, Relativitetsteori, Richard Feynman, Robert Hooke, Rom (fysikk), Rotasjon, Sagittarius A*, Schrödinger-ligning, Sentrifugalkraft, Sentripetalakselerasjon, Sentripetalkraft, SI-systemet, Skalar, Skalarfelt, Skjærspenning, Skråplan, Skrue, Spenning (mekanikk), Spinn, Standardmodellen, Stanford Encyclopedia of Philosophy, Statikk, Statisk skyvekraft, Statistisk fysikk, Sterk kjernekraft, Strengteori, Subatomær partikkel, Superposisjonsprinsippet, Supersymmetri, Svak kjernekraft, Symmetri, Tautrekking, Temperatur, Tensor, Teorien om alt, Termodynamikkens andre hovedsetning, Tetthet, Tid, Tidekraft, Tidrom, Treghet, Treghetsmoment, Treghetssystem, Trinse, Trykk, Tverrsnitt, Tyngdeakselerasjon, Tyngdekraft, Universet, University of the Virgin Islands, Vakuum, Væske, Vekt, Vektor (matematikk), Vektorprodukt, Vektstang, Vinkel, Vinkelakselerasjon, Vinkelrett, Viskositet, Vulkan (planet), Werner Heisenberg, Wolfgang Pauli. Utvid indeks (196 mer) »
Absoluttverdi
Absoluttverdien eller tallverdien til et reelt tall er i matematikk den numeriske verdien til tallet uten hensyn til fortegnet.
Ny!!: Kraft og Absoluttverdi · Se mer »
Aerodynamikk
virvlene som oppstår over vingene på et fly. Aerodynamikk er læren om strømning i gasser.
Ny!!: Kraft og Aerodynamikk · Se mer »
Akselerasjon
Akselerasjon er i fysikk endringen av hastigheten til et legeme med hensyn på tiden.
Ny!!: Kraft og Akselerasjon · Se mer »
Aksling
Aksling En aksling eller aksel er senterstangen i et roterende hjul, skive, tannhjul eller et ledd, eller også en roterende stang som mellomledd for kraftoverføring fra et objekt til et annet.
Ny!!: Kraft og Aksling · Se mer »
Albert Einstein
Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.
Ny!!: Kraft og Albert Einstein · Se mer »
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Ny!!: Kraft og Antikken · Se mer »
Antipartikkel
Til enhver type partikkel finnes det en type antipartikkel med identisk masse og spinn, men med alle andre kvantetall motsatt.
Ny!!: Kraft og Antipartikkel · Se mer »
Arbeid (fysikk)
Arbeid er i fysikken en energioverføring ved at en kraft forandrer posisjonen til en gjenstand i kraftens retning, eller av en «dekomposisjon» av kraften i bevegelsens retning.
Ny!!: Kraft og Arbeid (fysikk) · Se mer »
Areal
Areal, flatemål eller flateinnhold er et mål på størrelsen på overflaten til en gjenstand.
Ny!!: Kraft og Areal · Se mer »
Aristoteles
Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.
Ny!!: Kraft og Aristoteles · Se mer »
Arkimedes
Arkimedes (gresk Ἀρχιμήδης; født 287 f.Kr. i Syrakus på Sicilia, død 212 f.Kr.) var en matematiker, fysiker og oppfinner i det antikke Hellas.
Ny!!: Kraft og Arkimedes · Se mer »
Arkimedesloven
Arkimedesloven, også kjent som Arkimedes' lov eller Arkimedes' prinsipp, er betegnelsen på den klassiske loven om oppdrift og ble formulert av grekeren Arkimedes fra Syrakus i Italia: Vekten av den omplasserte væsken er direkte proporsjonal til volumet av den omplasserte væsken (særlig om den omkringliggende væsken har uniform tetthet).
Ny!!: Kraft og Arkimedesloven · Se mer »
Asteroide
NASA/NEAR Shoemaker-sonden. Asteroider er småplaneter, spesielt de som befinner seg i det indre solsystemet.
Ny!!: Kraft og Asteroide · Se mer »
Atmosfære
Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.
Ny!!: Kraft og Atmosfære · Se mer »
Atom
Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.
Ny!!: Kraft og Atom · Se mer »
Atomkjerne
En atomkjerne er den sentrale delen av et atom.
Ny!!: Kraft og Atomkjerne · Se mer »
Atomkraftmikroskop
Atomært kraftmikroskop (eng. atomic force microscope, AFM) er et meget kraftig mikroskop som ble funnet opp i 1982.
Ny!!: Kraft og Atomkraftmikroskop · Se mer »
Ballistikk
right Ballistikk (gresk: ballein, βάλλειν, «kaste») er opprinnelig vitenskapen om legemer i fri bevegelse i rommet.
Ny!!: Kraft og Ballistikk · Se mer »
Bane
To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.
Ny!!: Kraft og Bane · Se mer »
Basis (matematikk)
En basis for et rom i matematikk er en mengde objekter som kan brukes til å generere alle objekter i rommet.
Ny!!: Kraft og Basis (matematikk) · Se mer »
Basketball
Fra en basketballkamp i Italia mellom lagene Victoria Libertas Pesaro og Aurora Basket Jesi. Basketball eller basket er en lagsport der to lag, bestående av fem spillere, prøver å score poeng mot hverandre ved å kaste en ball gjennom en ring.
Ny!!: Kraft og Basketball · Se mer »
Bølge
Utslaget i en harmonisk bølge ved et gitt tidspunkt vaierer som en sinuskurve med avstanden. En bølge er en forstyrrelse eller utslag som sprer seg gjennom rommet med konstant hastighet og dermed overfører energi.
Ny!!: Kraft og Bølge · Se mer »
Betahenfall
Et Feynman-diagram av et negativt betahenfall. Betahenfall eller betastråling (β-stråling) er en type partikkelstråling fra nedbrytning av radioaktive stoffer eller av radioaktiv nedbrytning av atomkjerner.
Ny!!: Kraft og Betahenfall · Se mer »
Bevaringslov
Bevaringslover er naturlover som sier at en størrelse har samme verdi før og etter en prosess.
Ny!!: Kraft og Bevaringslov · Se mer »
Bevegelse
Bevegelse i fysikk betyr kontinuerlig endring av et legemes posisjon.
Ny!!: Kraft og Bevegelse · Se mer »
Bevegelsesmengde
Bevegelsesmengde er en fysisk størrelse som i klassisk fysikk er definert som masse multiplisert med hastighet.
Ny!!: Kraft og Bevegelsesmengde · Se mer »
Big Bang
Big Bang-teorien (Illustrasjon). The Big Bang, også kalt det store smellet, er populærnavnet på en type teoretiske modeller innen kosmologien som beskriver universets begynnelse og utvikling.
Ny!!: Kraft og Big Bang · Se mer »
Boson
Boson (og fermion) betegner to forskjellige grupper partikler innen kvantemekanikken.
Ny!!: Kraft og Boson · Se mer »
Boyle-Mariottes lov
Animasjon som viser sammenhengen mellom volum og trykk når massen og temperaturen er konstant Boyle-Mariottes lov (også kalt «konstant temperatur-loven») gjelder eksakt for ideelle gasser, men er en god tilnærming for andre gasser ved lavt trykk.
Ny!!: Kraft og Boyle-Mariottes lov · Se mer »
CD
Compact Disc (CD) er en optisk plate som blir brukt for å lagre digitale data.
Ny!!: Kraft og CD · Se mer »
Charles Augustin Coulomb
Charles Augustin Coulomb (født 14. juni 1736, død 23. august 1806) var en fransk fysiker og ingeniør.
Ny!!: Kraft og Charles Augustin Coulomb · Se mer »
Coloradoelven
Coloradoelven (engelsk: Colorado River, spansk: Río Colorado) er en elv som løper fra delstaten Colorado på vestsiden av Rocky Mountains, gjennom Utah og så gjennom Grand Canyon i Arizona.
Ny!!: Kraft og Coloradoelven · Se mer »
Coriolis-kraft
I et treghetssystem (øverst) flytter det svarte legemet seg i en rett linje. Observatøren (den røde flekken) som står på det roterende systemet (nederst) ser at legemet følger en krum bane. Dette lavtrykket over Island roterer mot klokken på grunn av balanse mellom corioliskraften og trykkgradienten. Coriolis-kraften er en kraft som i fysikken kan innføres for å få et system på jorden til å oppføre seg som et treghetsystem.
Ny!!: Kraft og Coriolis-kraft · Se mer »
Coulombs lov
Illustrasjon av torsjonsvekten som Coulomb benyttet. Coulombs lov sier at kraften mellom to elektrisk ladde partikler er proporsjonal med produktet av ladningene og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem.
Ny!!: Kraft og Coulombs lov · Se mer »
De fire elementer
De fire elementene er de fire stofflige bestanddelene ild, jord, luft og vann som alle stoffer består av ifølge Aristoteles' elementlære. De fire elementer viser til konseptet i antikkens Hellas om de fire stofflige bestanddelene ild (🜂), jord (🜃), luft (🜁), og vann (🜄), som alle stoffer består av ifølge Aristoteles' elementlære.
Ny!!: Kraft og De fire elementer · Se mer »
Deformasjon
Deformasjon eller deformering er endring i form forårsaket av ytre påvirkning, for eksempel en tilført kraft, eller et for eksempel et temperaturfelt.
Ny!!: Kraft og Deformasjon · Se mer »
Den generelle relativitetsteorien
Albert Einstein i 1921, vel et år etter hans generelle relativitetsteori viste seg å være riktig. Den generelle relativitetsteorien er en geometrisk teori som beskriver hvordan materie former egenskapene til tidrommet den befinner seg i og hvordan denne beveger seg i dette.
Ny!!: Kraft og Den generelle relativitetsteorien · Se mer »
Den spesielle relativitetsteorien
Albert Einstein på den tiden da han utviklet den spesielle relativitetsteorien. Den spesielle relativitetsteorien danner grunnlaget for all moderne fysikk.
Ny!!: Kraft og Den spesielle relativitetsteorien · Se mer »
Derivasjon
Derivasjon er en operasjon i matematikk der en bestemmer den deriverte av en funksjon.
Ny!!: Kraft og Derivasjon · Se mer »
Dimensjon
Dimensjon kommer fra latin «dimetiri» som betyr avmåle og er avledet av «di-» og «metiri» (måle).
Ny!!: Kraft og Dimensjon · Se mer »
Divisjon med null
Divisjon med null er i matematikken divisjon der divisoren, eller nevneren, er null.
Ny!!: Kraft og Divisjon med null · Se mer »
Dreiemoment
Dreiemoment, også kalt kraftmoment eller torsjonsmoment, beskriver i fysikken en krafts evne til å forandre et legemes rotasjon om sin egen akse.
Ny!!: Kraft og Dreiemoment · Se mer »
Drivmoment
Drivmoment (dreieimpuls, spinn, bevegelsesmengdemoment, rotasjonsmengde) er en fysisk størrelse som beskriver et systems eller legemes rotasjonstilstand rundt et sentrum.
Ny!!: Kraft og Drivmoment · Se mer »
Dynamikk (mekanikk)
Dynamikk er læren om krefter og kraftsystemer som endrer et legemes bevegelse.
Ny!!: Kraft og Dynamikk (mekanikk) · Se mer »
Dynamisk trykk
Demonstrasjon av bernoullis ligning som beskriver en fluidstrøm i et rør med tre innsnevringer. Dynamisk trykk fremkommer som differansen mellom trykkhøyde og statisk trykk i et gitt sted i røret. I fluiddynamikken er dynamisk trykk (ofte benevnt med q eller Q), en størrelse som oppstår på grunn av en strøm av et fluid (væske eller gass).
Ny!!: Kraft og Dynamisk trykk · Se mer »
Effekt
Visualisering av begrepet hestekraft Effekt er i fysikk definert som arbeid utført per tidsenhet.
Ny!!: Kraft og Effekt · Se mer »
Elektrisk felt
Elektriske feltlinjer fra en positiv (rød) og en like stor, men negativ (blå) ladning. Elektrisk felt (også kalt elektrisk feltstyrke) gir kraften som virker i hvert punkt i rommet på en elektrisk ladet partikkel som der befinner seg i ro.
Ny!!: Kraft og Elektrisk felt · Se mer »
Elektrisk ladning
Christophe.Finot Elektrisk ladning eller ladningsmengde er en skalar størrelse knyttet til en hvilken som helst partikkel, og mer generelt et hvilket som helst system av partikler, for å karakterisere den elektromagnetiske vekselvirkninger mellom dem.
Ny!!: Kraft og Elektrisk ladning · Se mer »
Elektrisk resistans
Skjemasymboler for motstand Elektrisk resistans eller elektrisk motstand er et fysisk fenomen som uttrykker at det koster energi å transportere elektriske ladninger.
Ny!!: Kraft og Elektrisk resistans · Se mer »
Elektrisk strøm
Et av de første bildene av et lyn. Bildet ble tatt den 3. juni 1902 og viser elektrisk strøm både som et naturfenomen og som elektrisk belysning i en storby. Luis Miguel Bugallo Sánchez Elektrisk strøm, eller elektrisk strømstyrke, er elektriske ladninger i bevegelse.
Ny!!: Kraft og Elektrisk strøm · Se mer »
Elektromagnetisk spekter
Det elektromagnetiske spekteret er en benevnelse som omfavner all elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Kraft og Elektromagnetisk spekter · Se mer »
Elektromagnetisme
Elektromagnetisme (Elektrodynamikk) er den delen av fysikken som beskriver alle elektriske og magnetiske fenomen i en og samme teori.
Ny!!: Kraft og Elektromagnetisme · Se mer »
Elektron
Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.
Ny!!: Kraft og Elektron · Se mer »
Elektrosvak vekselvirkning
Elektrosvak vekselvirkning er en fysikalsk teori som forener elektromagnetismen med den svake kjernekraften i en beskrivelse.
Ny!!: Kraft og Elektrosvak vekselvirkning · Se mer »
Energi
akustisk energi, røntgenstråling, gammastråling og lys. Energi (fra gresk ενέργεια (energeia), styrke) er evnen til å utføre arbeid, hvor arbeid er definert som kraft anvendt gjennom en strekning.
Ny!!: Kraft og Energi · Se mer »
Enkel maskin
Plansje over enkle maskiner, fra ''Chambers' Cyclopedia'', 1728 En enkel maskin er, i fysikk, en innretning som kun behøver én enkelt kraft for å virke.
Ny!!: Kraft og Enkel maskin · Se mer »
Entalpi
Entalpi er et begrep innen termodynamikken som brukes til å beskrive mengden av varme i et system.
Ny!!: Kraft og Entalpi · Se mer »
Entropi
Når is smelter i et glass vann i et varmt rom, øker entropien. Dette eksemplet ble for første gang benyttet av Clausius i 1862. Entropi ble definert av den tyske fysiker Rudolf Clausius i 1864 for å beskrive kvantitativt hvordan varme kan omgjøres til nyttig arbeid.
Ny!!: Kraft og Entropi · Se mer »
Ernst Mach
Ernst Mach, 1905 Fotografert av Charles Scolik Ernst Mach (født 18. februar 1838 i Brünn i Mähren i Østerrike-Ungarn, død 19. februar 1916 i Vaterstetten i Tyskland) var en østerriksk fysiker og filosof.
Ny!!: Kraft og Ernst Mach · Se mer »
Erwin Schrödinger
Erwin Schrödinger (født 12. august 1887 i Wien, død 4. januar 1961 samme sted) var en østerriksk fysiker.
Ny!!: Kraft og Erwin Schrödinger · Se mer »
Fargekraft
Fargekraft er betegnelsen på den fundamentalkraften som binder sammen kvarkene.
Ny!!: Kraft og Fargekraft · Se mer »
Fart
knop) på Sicklasjön. Speedometer som viser fart i km/t og mph. knop) i forhold til luften omkring luftfartøyet. Fart er en størrelse som beskriver hvor langt en gjenstand beveger seg i løpet av en bestemt tidsenhet.
Ny!!: Kraft og Fart · Se mer »
Faststoffysikk
Faststoffysikk er en del av fysikkvitenskapen som forsøker å forstå stoffer i faste og til en viss del også flytende aggregattilstand.
Ny!!: Kraft og Faststoffysikk · Se mer »
Felt (fysikk)
hesteskomagnet legger seg i en formasjoner som følger det magnetiske feltet. Spesielt ved magnetens nord- og sørpol er feltet sterkere enn andre steder, noe som gir mest jernfilspon her. I fysikken er et felt en kvantitet som beskrives med en tallverdi eller tensor som har en verdi for hvert punkt i tid og rom.
Ny!!: Kraft og Felt (fysikk) · Se mer »
Fermion
Fermioner, oppkalt etter Enrico Fermi, er partikler som former fullstendig-antisymmetriske sammensatte kvantetilstander.
Ny!!: Kraft og Fermion · Se mer »
Filosofi
«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.
Ny!!: Kraft og Filosofi · Se mer »
Fjær
Nærbilde av en enslig konturfjær ''Apus apus'' Fjær, fuglefjær eller fjør er en epidermisk horndannelse av keratin (et protein) som dekker kroppen hos fugler.
Ny!!: Kraft og Fjær · Se mer »
Fjær (teknikk)
En spiralfjær En fjær er en innretning som er konstruert for å deformeres elastisk.
Ny!!: Kraft og Fjær (teknikk) · Se mer »
Fluidmekanikk
Fluidmekanikk eller væskemekanikk er en fysisk vitenskap som studerer bevegelsene i fluider (gasser og væsker), og hvordan fluidene påvirker andre fluider eller solider.
Ny!!: Kraft og Fluidmekanikk · Se mer »
Fly
1903: Verdens første flytur. Et fly (også kalt en flygemaskin, i flyets barndom et aeroplan) er et luftfartøy med faste vinger, som til forskjell fra for eksempel et helikopter i utgangspunktet ikke kan «stå stille» i luften.
Ny!!: Kraft og Fly · Se mer »
Fotoelektrisk effekt
Ved den fotoelektriske effekt kan innkommende, elektromagnetisk stråling slå ut elektroner fra et metallisk materiale. Fotoelektrisk effekt består av at elektroner blir frigjort fra en metallisk overflate når den belyses eller utsettes for annen elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Kraft og Fotoelektrisk effekt · Se mer »
Foton
Lys fra lasere er stråler av koherente fotoner med samme frekvens. Her i forskjellige farger. Foton er i kvantemekanikken et kvant av elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Kraft og Foton · Se mer »
Friksjon
C. Hill, 2007 Friksjon er den komponentvektoren av kontaktkraften mellom to legemer i kontakt med hverandre som motvirker den relative bevegelsen mellom dem.
Ny!!: Kraft og Friksjon · Se mer »
Fritt fall
Fallskjermhoppere i «frittfall». Fritt fall er bevegelse der tyngdekraften er den eneste kraften som virker på massen.
Ny!!: Kraft og Fritt fall · Se mer »
Fundamentalkraft
Skisse over fundamentale krefter i standardmodellen Fundamentalkrefter eller fundamentalvekselvirkninger er navnet på grunnleggende krefter eller vekselvirkninger i naturen.
Ny!!: Kraft og Fundamentalkraft · Se mer »
Fysikk
En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
Ny!!: Kraft og Fysikk · Se mer »
Galileo Galilei
Galileo Galilei ble stevnet for den romerske inkvisisjonen. Galileo Galilei (født 15. februar 1564 i Pisa i Den florentinske republikk, død 8. januar 1642 i Arcetri utenfor Firenze) var en filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen.
Ny!!: Kraft og Galileo Galilei · Se mer »
Gaugeboson
Gauge-bosoner eller justerbosoner er partikler som fungerer som bærere av fundamentalkreftene i naturen.
Ny!!: Kraft og Gaugeboson · Se mer »
Geodetisk kurve
storsirkler. En geodetisk kurve eller geodetisk linje er en kurve som følger den korteste veien mellom to punkt på en flate eller i et rom.
Ny!!: Kraft og Geodetisk kurve · Se mer »
Gluon
Gluon er den kraftbærende partikkelen i teorien om fargekraft, kjent som kvantkromodynamikken.
Ny!!: Kraft og Gluon · Se mer »
Gradient
Gradienten er illustrert med piler for to forskjellige, skalare felt som begge øker i retningene hvor pilene peker. I matematikk er gradienten til et skalarfelt et vektorfelt der vektoren i et hvert punkt peker i retningen til den største økningen i skalarfeltet.
Ny!!: Kraft og Gradient · Se mer »
Gravitasjon
Bevegelsen til hver planet rundt Solen er bestemt av gravitasjonskrefter mellom disse himmellegemene. Gravitasjon er et generelt fenomen hvor alle objekter med masse eller ren energi, fra de minste elementærpartikler til de største galaksehoper, trekkes eller graviterer mot hverandre.
Ny!!: Kraft og Gravitasjon · Se mer »
Gravitasjonsfelt
Feltlinjer for gravitasjonsfeltet '''g''' utenfor en sfærisk symmetrisk masse. Gravitasjonsfelt i klassisk fysikk er et felt som på hvert sted bestemmer tyngdekraften som virker på et massivt legeme.
Ny!!: Kraft og Gravitasjonsfelt · Se mer »
Gravitasjonskonstanten
Gravitasjonskonstanten er en konstant i fysikken som opptrer i Newtons gravitasjonslov.
Ny!!: Kraft og Gravitasjonskonstanten · Se mer »
Hadron
Hadroner er partikler som er bygget opp av kvarker.
Ny!!: Kraft og Hadron · Se mer »
Hastighet
Hastighet er i fysikk definert som endring av posisjon per tid og det vil si at «hastighet» bekriver både «fart» og «retning» selv om «hastighet» normalt tillegges samme betydning som «fart » i dagligtalen.
Ny!!: Kraft og Hastighet · Se mer »
Høydekurve
Koter (prinsipp) Eksempel på kart med koter En høydekurve (tidligere kote) er en linje på et kart som markerer høydenivået i terrenget i forhold til en referansehøyde (normalt havnivået).
Ny!!: Kraft og Høydekurve · Se mer »
Henry Cavendish
Henry Cavendish (født 10. oktober 1731, død 24. februar 1810) var en britisk vitenskapsmann, mest kjent for oppdagelsen av hydrogenet.
Ny!!: Kraft og Henry Cavendish · Se mer »
Hjul
Victoria, Australia. Hjul er en sylinderformet gjenstand som er laget for å dreie rundt en akse.
Ny!!: Kraft og Hjul · Se mer »
Hookes lov
Hookes lov sier at kraften i fjæren er proporsjonal med utslaget ''x''. Hookes lov om elastisitet sier at kraften som får en deformert gjenstand til å rette seg ut er proporsjonal med og motsatt rettet av strekningen den er deformert.
Ny!!: Kraft og Hookes lov · Se mer »
Hvilemasse
Hvilemasse er et legemes masse når det befinner seg i hvile i forhold til sitt eget referansesystem.
Ny!!: Kraft og Hvilemasse · Se mer »
Impuls (fysikk)
Impuls er et begrep i klassisk mekanikk som kan ha to meninger.
Ny!!: Kraft og Impuls (fysikk) · Se mer »
Indre energi
Indre energi er en viktig størrelse i termodynamikk og betegner energien som finnes i en lukket mengde med stoff.
Ny!!: Kraft og Indre energi · Se mer »
Integrasjon
Det bestemte integralet av f(x) i intervallet a,b er lik arealet S mellom kurva og x-aksen. Integrasjon er en matematisk operasjon som utføres på en matematisk funksjon.
Ny!!: Kraft og Integrasjon · Se mer »
Isaac Newton
Isaac Newton (født, død) var en engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner, og naturfilosof.
Ny!!: Kraft og Isaac Newton · Se mer »
James Clerk Maxwell
James Clerk Maxwell (født 13. juni 1831, død 5. november 1879) var en skotsk fysiker og matematiker, best kjent for å ha regnet ut farten til elektromagnetiske bølger, og for å ha vist at det var den samme hastigheten som lyset har.
Ny!!: Kraft og James Clerk Maxwell · Se mer »
Jordens magnetfelt
Skjematisk tegning over feltlinjene tilhørende jordens magnetfelt. Jordens magnetfelt er kan tilnærmes ved en magnetisk dipol med den ene polen nære den geografiske nordpolen og den andre polen nær den geografiske sydpolen.
Ny!!: Kraft og Jordens magnetfelt · Se mer »
Josiah Willard Gibbs
Josiah Willard Gibbs (født 11. februar 1839, død 28. april 1903) var en fremragende amerikansk ingeniør, teoretisk fysiker og kjemiker.
Ny!!: Kraft og Josiah Willard Gibbs · Se mer »
Kapillarkrefter
Kapillareffekt i hårrør Kapillarkrefter er krefter som virker på grenseflata mellom to ikke-blandbare væsker eller mellom en væske og en gass, og som skyldes overflatespenning.
Ny!!: Kraft og Kapillarkrefter · Se mer »
Kelvin
Kelvin er den grunnleggende SI-enheten for måling av temperatur, og er en av de syv grunnenhetene i SI-systemet.
Ny!!: Kraft og Kelvin · Se mer »
Keplers lover
Kepler fant at hver planet går i en ellipsebane med Solen i ellipsens ene brennpunkt. Keplers lover for planetenes bevegelser er Johannes Keplers viktigste bidrag til astronomi og astrofysikk.
Ny!!: Kraft og Keplers lover · Se mer »
Kile
Den vertikale kraften på en kile omformes til horisontale krefter på objektet En kile eller blei er en spissvinklet prismeformet gjenstand som strengt tatt består av to portable skråplan.
Ny!!: Kraft og Kile · Se mer »
Kilogram
Kilogram (i dagligtale også bare kalt kilo) er grunnenheten for masse i SI-systemet, og har symbolet kg.
Ny!!: Kraft og Kilogram · Se mer »
Kinematikk
Kinematikk er den delen av fysikken som dreier seg om bevegelse uten å ta hensyn til bevegelsens årsak (eller virkning).
Ny!!: Kraft og Kinematikk · Se mer »
Kinetisk energi
patronen. Kinetisk energi er i fysikken den energi som er knyttet til et legemes bevegelse, derav ofte kalt for bevegelsesenergi.
Ny!!: Kraft og Kinetisk energi · Se mer »
Kjerneenergi
url-status.
Ny!!: Kraft og Kjerneenergi · Se mer »
Klassisk fysikk
Klassisk fysikk er den opprinnelige fysikken som ble utviklet av blant andre Newton, Lagrange og Hamilton.
Ny!!: Kraft og Klassisk fysikk · Se mer »
Klassisk mekanikk
Diagram over viser en satellitt som går i bane rundt jorden, akselerasjons pilen viser retningen av kraftsummen på satellitten Mekanikken er den delen av fysikken som befatter seg med deformasjon eller bevegelse (eller manglende bevegelse) av materie ved påvirkning av krefter.
Ny!!: Kraft og Klassisk mekanikk · Se mer »
Komet
Kometen Hale-Bopp Kometen McNaught En komet (fra, astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne.
Ny!!: Kraft og Komet · Se mer »
Kompass
Et moderne kompass. Et kompass er et navigasjonsinstrument som angir retningen mot den magnetiske nordpolen.
Ny!!: Kraft og Kompass · Se mer »
Kontinuumsmekanikk
Modell av strømninger i et rør Kontinuumsmekanikk er grenen av mekanikk som tar for seg analyse av kinematikk og den mekaniske atferden til materialer modellert som sammenhengende masse fremfor partikler.
Ny!!: Kraft og Kontinuumsmekanikk · Se mer »
Kvanteelektrodynamikk
Kvantelektrodynamikk, QED er en teori innen fysikken som er basert på kvantefysikk og elektrodynamikk.
Ny!!: Kraft og Kvanteelektrodynamikk · Se mer »
Kvantefeltteori
Kvantefeltteori (engelsk QFT, Quantum field theory) er en fysisk teori som anvender kvantemekanikk på felter.
Ny!!: Kraft og Kvantefeltteori · Se mer »
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Ny!!: Kraft og Kvantemekanikk · Se mer »
Kvark
Kvarker er, sammen med leptonene (for eksempel elektroner) de minste byggesteinene vi kjenner til i naturen i dag.
Ny!!: Kraft og Kvark · Se mer »
Lake Mead
Lake Mead er den største menneskeskapte innsjøen og det største vannreservoaret i USA.
Ny!!: Kraft og Lake Mead · Se mer »
Langsgående akse
Rulling skjer rundt den langsgående aksen til et fartøy. Den langsgående akse, også kalt longitudinal akse eller longitudinell akse, er aksen til et legeme som tilsvarer retningen av dets største utstrekning.
Ny!!: Kraft og Langsgående akse · Se mer »
Løft
I aerodynamikken er løft og vekt viktige.
Ny!!: Kraft og Løft · Se mer »
Legeme (fysikk)
Et legeme i fysikken er en romlig avgrenset mengde materie.
Ny!!: Kraft og Legeme (fysikk) · Se mer »
Lepton
Lepton er i fysikk en partikkel hvis det har spinn 1/2 og ikke erfarer fargekraft.
Ny!!: Kraft og Lepton · Se mer »
Lodd
Lodd er en gammel måleenhet for vekt.
Ny!!: Kraft og Lodd · Se mer »
Logikk
Logikk er læren om lovene og reglene som gjør tenkningen, resonneringen og argumentasjonen gyldig («logisk»).
Ny!!: Kraft og Logikk · Se mer »
Lorentz-kraft
Lorentz-kraften '''F''' virker på en ladning ''q'' som har hastighet '''v''' i en kombinasjon av elektrisk '''E''' og magnetisk '''B''' felt. Lorentz-kraften er den kraften som virker på en elektrisk ladning som befinner seg i et elektromagnetisk felt.
Ny!!: Kraft og Lorentz-kraft · Se mer »
Louis de Broglie
Louis de Broglie (født 15. august 1892 i Dieppe i Frankrike, død 19. mars 1987) var en fransk fysiker som ga fundamentale bidrag til moderne kvanteteori.
Ny!!: Kraft og Louis de Broglie · Se mer »
Luftmotstand
Luftmotstand er kraften fra gasspartiklene i luften som virker på et legeme som beveger seg gjennom luften, og som motvirker (bremser) legemets bevegelse.
Ny!!: Kraft og Luftmotstand · Se mer »
Lukket system
Et Lukket system er et system som er adskilt fra omgivelsene slik at det ikke skjer noen utveksling av materie med omgivelsene, i motsetning til et åpent system.
Ny!!: Kraft og Lukket system · Se mer »
Lysår
Lysår er et begrep som brukes som uttrykk for avstander innen astronomien, og er den distansen lyset tilbakelegger på ett år.
Ny!!: Kraft og Lysår · Se mer »
Lysets hastighet
Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.
Ny!!: Kraft og Lysets hastighet · Se mer »
Magnet
En «hesteskomagnet» laget av en spesiell jernlegering kalt Alnico. Magneten har form som en hestesko slik at de to magnetiske polene er nær hverandre og skaper et sterkt magnetfelt som kan løfte et tungt jernstykke. En magnet er et objekt som omgir seg med et magnetisk felt.
Ny!!: Kraft og Magnet · Se mer »
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Ny!!: Kraft og Magnetfelt · Se mer »
Magnetisme
stavmagnet. Magnetisme er en kraft som virker på avstand og skyldes elektriske ladninger i bevegelse.
Ny!!: Kraft og Magnetisme · Se mer »
Massachusetts Institute of Technology
Massachusetts Institute of Technology (MIT) er et kombinert forskningsinstitutt og universitet i Cambridge i Massachusetts i USA, grunnlagt av William Barton Rogers i 1862.
Ny!!: Kraft og Massachusetts Institute of Technology · Se mer »
Masse
Masse er en av fysikkens grunnenheter.
Ny!!: Kraft og Masse · Se mer »
Massesentrum
Massefellespunktet (også kalt tyngdepunktet) til et system med partikler er et spesifikt punkt hvor systemet i mange tilfeller oppfører seg som om systemets masse var konsentrert i ett punkt.
Ny!!: Kraft og Massesentrum · Se mer »
Max Born
Max Born (født 11. desember 1882 i Breslau, død 5. januar 1970 i Göttingen) var en tysk matematiker og fysiker.
Ny!!: Kraft og Max Born · Se mer »
Max Planck
Max Karl Ernst Ludwig Planck (født 23. april 1858 i Kiel i hertugdømmet Holstein, død 4. oktober 1947 i Göttingen) var en tysk fysiker.
Ny!!: Kraft og Max Planck · Se mer »
Maxwells likninger
Maxwells likninger beskriver hvordan det elektromagnetiske feltet oppfører seg i tid og rom.
Ny!!: Kraft og Maxwells likninger · Se mer »
Måling
Målinger av ulike slag Måling er bestemmelse av kvantitet.
Ny!!: Kraft og Måling · Se mer »
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Ny!!: Kraft og Månen · Se mer »
Mekanisk energi
Mekanisk energi er et begrep innen fysikken, som omfatter både kinetisk energi (bevegelsesenergi) og potensiell energi (stillingsenergi).
Ny!!: Kraft og Mekanisk energi · Se mer »
Mekanisk likevekt
Mekanisk likevekt viser til: Statisk likevekt: Et legeme som er i ro hvor summen av kreftene bli lik "0".
Ny!!: Kraft og Mekanisk likevekt · Se mer »
Merkur
Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager.
Ny!!: Kraft og Merkur · Se mer »
Meson
I partikkelfysikken er meson et sterkt vekselvirkende boson, noe som betyr at det er et hadron med heltallig spinn.
Ny!!: Kraft og Meson · Se mer »
Meter
Meter er den grunnleggende SI-enheten for måling av lengde, med symbol m. Én meter er definert som avstanden lys tilbakelegger i vakuum i løpet av sekund.
Ny!!: Kraft og Meter · Se mer »
Michael Faraday
Michael Faraday (født 22. september 1791, død 25. august 1867) var en britisk kjemiker og fysiker som i 1831 oppdaget at det var mulig å lage elektrisk spenning ved å bevege en magnet.
Ny!!: Kraft og Michael Faraday · Se mer »
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Ny!!: Kraft og Middelalderen · Se mer »
Mikrotilstand
I statistisk mekanikk beskriver en mikrotilstand en spesifikk detaljert, mikroskopisk konfigurasjon av et termodynamisk system som systemet går gjennom under sine termiske fluktuasjoner.
Ny!!: Kraft og Mikrotilstand · Se mer »
Nabla-operator
Nabla-operatoren er en matematisk, vektoriell differensialoperator som er representert ved symbolet \boldsymbol\nabla som kalles nabla.
Ny!!: Kraft og Nabla-operator · Se mer »
Nøytrino
Et nøytrino er en elementærpartikkel uten elektrisk ladning som første gang ble postulert av Wolfgang Pauli i 1931.
Ny!!: Kraft og Nøytrino · Se mer »
Nøytrinooscillasjon
Nøytrinooscillasjon er et fenomen innen elementærpartikkelfysikken som innebærer at nøytrinoer, som dannes og oppdages i tre veldefinerte forskjellige slag (aromer), kan endre karakter på veg fra kilden til detektorer.
Ny!!: Kraft og Nøytrinooscillasjon · Se mer »
Nøytron
Et nøytron er en subatomær hadronpartikkel med symbolet n eller n0, uten elektrisk ladning og med en masse som er marginalt større enn protonet.
Ny!!: Kraft og Nøytron · Se mer »
Neptun
Neptun kan ha flere betydninger.
Ny!!: Kraft og Neptun · Se mer »
Newton (enhet)
Newton (symbol N) er SI-enheten for måling av kraft.
Ny!!: Kraft og Newton (enhet) · Se mer »
Newtons bevegelseslover
Newtons første og andre lov på latin, fra originalutgaven av ''Philosophiæ naturalis principia mathematica''. Newtons bevegelseslover omfatter tre grunnleggende prinsipper i fysikken som danner basis for den klassiske mekanikken.
Ny!!: Kraft og Newtons bevegelseslover · Se mer »
Newtons gravitasjonslov
Matematisk formulering av Newtons lov for gravitasjonskraften mellom to massepunkt. Newtons gravitasjonslov sier at enhver punktformig masse tiltrekkes av en annen, punktformig masse med en kraft som er proporsjonal med produktet av de to massene og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem.
Ny!!: Kraft og Newtons gravitasjonslov · Se mer »
Niels Bohr
Niels Henrik David Bohr (født 7. oktober 1885, død 18. november 1962) var en dansk fysiker som har bidratt avgjørende til forståelsen av atomfysikken, utviklingen av kvantemekanikken og kjernefysikken.
Ny!!: Kraft og Niels Bohr · Se mer »
Normalkraft
Normalkraft er en kraft som virker med 90 graders vinkel fra underlaget på en gjenstand.
Ny!!: Kraft og Normalkraft · Se mer »
Nukleon
Nukleon eller kjernepartikkel er i fysikken samlenavnet for de to baryonene nøytron og proton.
Ny!!: Kraft og Nukleon · Se mer »
Nutasjon
Med Nutasjon (fra latin nutare «nikke») forstår en innen astronomi den lille, periodiske variasjonen som er overlagret jordaksens presesjonsbevegelse.
Ny!!: Kraft og Nutasjon · Se mer »
Oliver Heaviside
Oliver Heaviside (1850–1925) var en autodidakt engelsk elektroingeniør, matematiker og fysiker som hadde stor påvirkning innenfor utviklingen av teorien rund elektromagnetisme og teknologiutvikling i siste halvdel av 1800-tallet.
Ny!!: Kraft og Oliver Heaviside · Se mer »
Oppdrift
På grunn av høyt saltinnhold er oppdriften i Dødehavet høy. Oppdrift eller flyteevne er en oppadrettet kraft som virker på et legeme som er helt eller delvis nedsenket i en væske (eller en gass).
Ny!!: Kraft og Oppdrift · Se mer »
Optikk
Optikk, eller lyslære, er den grenen av fysikken som beskriver oppførselen og egenskapene til lys, herunder lysets interaksjon med materie og bygging av optiske instrumenter som bruker lys eller detekterer lys, samt menneskets syn.
Ny!!: Kraft og Optikk · Se mer »
Ortogonalitet
Ortogonalitet er i matematikken en egenskap ved vektorer og funksjoner.
Ny!!: Kraft og Ortogonalitet · Se mer »
Parabel
thumb En parabel er i matematikk en type kjeglesnitt, en plan kurve dannet som skjæringslinjen mellom et plan og en kjegleflate.
Ny!!: Kraft og Parabel · Se mer »
Parallellogramloven
Parallellogramloven er i geometri en sammenheng mellom lengdene av sidene og diagonalene i et parallellogram.
Ny!!: Kraft og Parallellogramloven · Se mer »
Partikkelakselerator
En enkelttrinns 2 MeV linear Van de Graaff-akselerator fra 1960, her åpnet for vedlikehold En partikkelakselerator er en innretning som benytter elektrisk kraft for å drive frem elektrisk ladede partikler til høye hastigheter.
Ny!!: Kraft og Partikkelakselerator · Se mer »
Partikkelfysikk
Partikkelfysikk er den delen av fysikken som handler om materiens minste bestanddeler, og kreftene som virker mellom dem.
Ny!!: Kraft og Partikkelfysikk · Se mer »
Paul Dirac
Paul Adrien Maurice Dirac (1902–1984) var en britisk fysiker.
Ny!!: Kraft og Paul Dirac · Se mer »
Paulis eksklusjonsprinsipp
Paulis eksklusjonsprinsipp, eller bare Pauli-prinsippet, er et kvantemekanisk prinsipp formulert av Wolfgang Pauli i 1925.
Ny!!: Kraft og Paulis eksklusjonsprinsipp · Se mer »
Permittivitet
Permittiviteten til et dielektrisk materiale beskriver hvordan det responderer til et ytre, elektrisk felt. Permittivitet (latin: permittere.
Ny!!: Kraft og Permittivitet · Se mer »
Persepsjon
Persepsjon innbefatter ervervelse, tolkning, utvelgelse og organisering av sanseinformasjon innen psykologi og kognitiv vitenskap.
Ny!!: Kraft og Persepsjon · Se mer »
Philosophiæ naturalis principia mathematica
Newtons vugge på et eksemplar av hans ''Philosophiae naturalis principia mathematica''. Philosophiae naturalis principia mathematica (latin: «matematiske prinsipper for naturlig filosofi», ofte forkortet til Principia eller Principia Mathematica) er et verk i tre bind av Isaac Newton som ble utgitt 5. juli 1687.
Ny!!: Kraft og Philosophiæ naturalis principia mathematica · Se mer »
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Ny!!: Kraft og Planet · Se mer »
Posisjonsvektor
En posisjonsvektor er, innen geometri, en euklidsk vektor som representerer et punkts posisjon i forhold til origo.
Ny!!: Kraft og Posisjonsvektor · Se mer »
Potensial
Potensial refererer generelt til en foreløpig urealisert evne.
Ny!!: Kraft og Potensial · Se mer »
Potensiell energi
Potensiell energi eller stillingsenergi er den energien et fysisk system har på grunn av dets posisjon.
Ny!!: Kraft og Potensiell energi · Se mer »
Presesjon
Et gyroskops presesjon. Et enkelt demonstrasjonsgyroskop som preseserer. Når svinghjulet roterer raskt nok, vil det ikke som man ellers skulle tro, falle ned, men presesere langs banen angitt med svart farge. Blå pil.
Ny!!: Kraft og Presesjon · Se mer »
Prosjektil
kule»)2.
Ny!!: Kraft og Prosjektil · Se mer »
Proton
Et proton er en partikkel i en atomkjerne.
Ny!!: Kraft og Proton · Se mer »
Punktpartikkel
En punktpartikkel er en idealisering av en partikkel formet som et punkt, som vil si at den ikke har noen utstrekning.
Ny!!: Kraft og Punktpartikkel · Se mer »
Radioaktivitet
Internasjonalt faresymbol for ioniserende stråling. Radioaktivitet beskriver spontane omdanninger i atomkjerner.
Ny!!: Kraft og Radioaktivitet · Se mer »
Radius
M.
Ny!!: Kraft og Radius · Se mer »
Rayleigh-Jeans’ strålingslov
Rayleigh-Jeans' strålingslov er en formel for den spektrale energitettheten til sort stråling og spilte historisk en viktig rolle i utforskningen av dens egenskaper.
Ny!!: Kraft og Rayleigh-Jeans’ strålingslov · Se mer »
Referansesystem
kartesiske koordinater som beveger seg med hastigheten '''v''' i forhold til hverandre. Referansesystem i fysikk er et tenkt, rigid legeme som benyttes til å angi posisjon til andre gjenstander eller punkt.
Ny!!: Kraft og Referansesystem · Se mer »
Relativitetsteori
Todimensjonal projeksjon av en tredimensjonal analogi av krummingen av romtiden som beskrevet i den generelle relativitetsteorien. Relativitetsteori benyttes innen fysikken for å beskrive hvordan naturen oppfører seg ved ekstreme hastigheter eller gravitasjonsfelt.
Ny!!: Kraft og Relativitetsteori · Se mer »
Richard Feynman
Richard Phillips Feynman (født 11. mai 1918, død 15. februar 1988) var en av de mest innflytelsesrike amerikanske fysikere i det 20. århundre, med uvurderlige bidrag til forståelsen av kvantemekanikk og elementærpartikkelfysikk.
Ny!!: Kraft og Richard Feynman · Se mer »
Robert Hooke
Robert Hooke (født i Freshwater på Isle of Wight, død i London) var en engelsk naturfilosof og polyhistor.
Ny!!: Kraft og Robert Hooke · Se mer »
Rom (fysikk)
Definisjonen av rom i fysikken er omstridt.
Ny!!: Kraft og Rom (fysikk) · Se mer »
Rotasjon
Rotasjon er et legemes sirkulære bevegelse rundt en rotasjonsakse.
Ny!!: Kraft og Rotasjon · Se mer »
Sagittarius A*
Lokasjonen til Sagittarius A* i synlig lys Sagittarius A* er en kraftig og kompakt astronomisk radiokilde ved Melkeveiens senter, nær grensen mellom stjernebildene Skytten og Skorpionen.
Ny!!: Kraft og Sagittarius A* · Se mer »
Schrödinger-ligning
Byste ved Universitetet i Wien av Erwin Schrödinger med sin ligning. Schrödinger-ligningen beskriver hvordan et kvantemekanisk system forandrer seg med tiden.
Ny!!: Kraft og Schrödinger-ligning · Se mer »
Sentrifugalkraft
Sentrifugalkraften er en opplevd men ikke-reell kraft som tilsynelatende slynger et legeme bort fra et rotasjonssentrum.
Ny!!: Kraft og Sentrifugalkraft · Se mer »
Sentripetalakselerasjon
Sentripetalakselerasjon er akselerasjonen inn mot sentrum av en krum bane og oppstår når summen av alle kreftene på et legeme står vinkelrett på retningen, med andre ord at akselerasjonsvektoren står normalt på fartsvektoren.
Ny!!: Kraft og Sentripetalakselerasjon · Se mer »
Sentripetalkraft
Et legeme som befinner seg i en jevn sirkulær bevegelse behøver sentripetalkraft som peker mot aksen for å bibeholde kursen. right Sentripetalkraft (senter-pekende kraft) er en resultantkraft som virker på en gjenstand i en sirkelbane.
Ny!!: Kraft og Sentripetalkraft · Se mer »
SI-systemet
A. SI-systemet er et internasjonalt målesystem for fysiske størrelser.
Ny!!: Kraft og SI-systemet · Se mer »
Skalar
En skalar er et matematisk objekt som kun har størrelse, men ikke retning.
Ny!!: Kraft og Skalar · Se mer »
Skalarfelt
Et skalarfelt er i matematikken en funksjon som tilordner en skalar verdi til et hvert punkt i rommet.
Ny!!: Kraft og Skalarfelt · Se mer »
Skjærspenning
Illustrasjon av skjærspenning. Skjærspenning, ofte symbolisert med den lille, greske bokstaven tau, τ, er gitt ved Fs/A, hvor Fs, skjærkrafta, går parallelt med flaten A. Rene skjærspenninger kan man for eksempel finne i en skrue når den skal vris løs eller festes i et skruehull.
Ny!!: Kraft og Skjærspenning · Se mer »
Skråplan
Et skråplan Skråplan eller rampe har flere betydninger.
Ny!!: Kraft og Skråplan · Se mer »
Skrue
En maskinskrue med kombinert utvendig sekskanthode og Phillips-stjerne, brukt i mange datamaskiner. En skrue er et skaft med en heliks på overflaten.
Ny!!: Kraft og Skrue · Se mer »
Spenning (mekanikk)
Strekkprøving er en viktig del av materialteknologi. Her eksempel på bolter som har vært utsatt for så store spenninger at de har blitt deformerte og brudd har oppstått. Spenning eller strekk måles, og der den blir så stor at prøvestykket får brudd kalles materialets strekkfasthet. Spenning hører til fasthetslæren, og blir definert som kraft per arealenhet.
Ny!!: Kraft og Spenning (mekanikk) · Se mer »
Spinn
Symbolsk fremstilling av en partikkel med spinn. Pilen indikerer retningen til en tenkt rotasjonsakse. Spinn i kvantemekanikken refererer til indre dreieimpuls for en partikkel som ikke skyldes dens egen bevegelse.
Ny!!: Kraft og Spinn · Se mer »
Standardmodellen
Standardmodellens partikler og vekselvirkninger, referanseplakat Standardmodellen er en teori innen partikkelfysikken som beskriver elementærpartiklene og de tre naturkreftene fargekraft, svak kjernekraft og elektromagnetisme.
Ny!!: Kraft og Standardmodellen · Se mer »
Stanford Encyclopedia of Philosophy
Stanford Encyclopedia of Philosophy (SEP) er et filosofisk oppslagsverk på nettet som vedlikeholdes av Stanford University.
Ny!!: Kraft og Stanford Encyclopedia of Philosophy · Se mer »
Statikk
Statikk (kalles også likevektslære) er læren om krefter og kraftsystemer som holder legemer i likevekt.
Ny!!: Kraft og Statikk · Se mer »
Statisk skyvekraft
En Pratt & Whitney F100 turbofanmotor som blant annet brukes i F-16 under testing ved Florida Air National Guard-basen i Florida i USA. Tunnelen bak motoren demper støy og leder eksosgasser bort fra motoren. Statisk skyvekraft eller stillestående skyvekraft er den skyvekraften en jetmotor eller rakettmotor utvikler når den er i ro i forhold til bakken og den omgivende luften.
Ny!!: Kraft og Statisk skyvekraft · Se mer »
Statistisk fysikk
Statistisk fysikk (statistisk mekanikk) er den grenen av fysikken som ved hjelp av statistiske modeller beskriver systemer med et stort antall partikler.
Ny!!: Kraft og Statistisk fysikk · Se mer »
Sterk kjernekraft
Sterk kjernekraft kalles også nukleon-til-nukleon-kraften, kjernekraften eller den residuelle fargekraften og virker mellom to eller flere nukleoner i atomkjernen.
Ny!!: Kraft og Sterk kjernekraft · Se mer »
Strengteori
Strengteori er en modell i fysikken som har som mål å beskrive universets minste byggesteiner.
Ny!!: Kraft og Strengteori · Se mer »
Subatomær partikkel
En subatomær partikkel er en partikkel som er mindre enn et atom; det kan dreie seg om en elementærpartikkel eller en sammensatt partikkel.
Ny!!: Kraft og Subatomær partikkel · Se mer »
Superposisjonsprinsippet
Superposisjon av nesten plane bølger og bølger skapt av endene. Linearitet gjelder bare tilnærmelsesvis i vann. Superposisjonsprinsippet betegner innenfor fysikken en egenskap for alle lineære system, nærmere bestemt at effekten av to samtidige «stimuli» av systemet er lik summen av effekten hver stimulus ville hatt alene.
Ny!!: Kraft og Superposisjonsprinsippet · Se mer »
Supersymmetri
Supersymmetri, ofte forkortet SUSY er en teori i teoretisk fysikk som inntil funnet av Higgs-boson var regnet som en av de mest lovende utvidelsene av standardmodellen av elementærpartikler.
Ny!!: Kraft og Supersymmetri · Se mer »
Svak kjernekraft
Svak kjernekraft eller svak vekselvirkning er en av fire grunnleggende krefter i naturen.
Ny!!: Kraft og Svak kjernekraft · Se mer »
Symmetri
Symmetritransformasjoner for et oktaeder. Symmetri (gresk: συμμετρία, symmetria) er en karakteristisk egenskap ved geometriske figurer, systemer, ligninger og andre virkelige eller konseptuelle objekter.
Ny!!: Kraft og Symmetri · Se mer »
Tautrekking
Tautrekking Tautrekking sommer-OL 1904 St. Louis Tautrekking er en gammel idrettsgren som var med på det olympiske programmet fra 1900 til 1920.
Ny!!: Kraft og Tautrekking · Se mer »
Temperatur
Temperatur (fra latin temperatura, grunnbetydning «passende blanding») er den fysiske egenskapen som er det viktigste grunnlaget for om en gjenstand oppfattes som varm eller kald.
Ny!!: Kraft og Temperatur · Se mer »
Tensor
spenningstensoren ''σij '' angir kraften i retning ''i'' som virker på en side med normal i retning ''j''. En tensor er et matematisk objekt som er sentralt i lineær algebra og differensialgeometri.
Ny!!: Kraft og Tensor · Se mer »
Teorien om alt
Teorien om alt (engelsk: Theory of Everything, ofte forkortet ToE) brukes om en framtidig teori innen fysikk, som om mulig vil forene teorien om kvantemekanikk med Einsteins genererelle relativitetsteori og forutsi verdier som i dag må skrives inn manuelt i fysikernes teorier, da spesielt de forskjellige elementærpartiklenes masser.
Ny!!: Kraft og Teorien om alt · Se mer »
Termodynamikkens andre hovedsetning
Skjematisk fremstilling av en dampmaskin, dens funksjon er basert på termodynamikkens andre hovedsetning Termodynamikkens andre hovedsetning sier at entropien S aldri kan minke for noen spontan prosess.
Ny!!: Kraft og Termodynamikkens andre hovedsetning · Se mer »
Tetthet
Tetthet eller densitet er et mål for en gitt egenskap per volum.
Ny!!: Kraft og Tetthet · Se mer »
Tid
Klokker angir tiden i form av tidspunkt slik at man kan beregne tidsforløp. Tid er et abstrakt begrep hovedsakelig benyttet som en betegnelse for hendelsers konstante bevegelse fra fremtid til nåtid til fortid.
Ny!!: Kraft og Tid · Se mer »
Tidekraft
Illustrasjon av retningen til tidekraften i et sirkulært område utenfor en masse ''M'' til høyre. Tidekrefter oppstår i et inhomogent gravitasjonsfelt.
Ny!!: Kraft og Tidekraft · Se mer »
Tidrom
I fysikken er tidrom (eller romtid) enhver matematisk modell som kombinerer universets tre romlige dimensjoner med en tidsdimensjon.
Ny!!: Kraft og Tidrom · Se mer »
Treghet
Treghet eller massetreghet er innen fysikken en egenskap ved all materie som gjør at legemer motsetter seg endringer av bevegelsestilstanden.
Ny!!: Kraft og Treghet · Se mer »
Treghetsmoment
Treghetsmomentet (SI-enhet kg·m2) er et mål på rotasjonstregheten til et stivt legeme.
Ny!!: Kraft og Treghetsmoment · Se mer »
Treghetssystem
Et treghetssystem, også kalt inertialsystem, er et koordinatsystem som ikke er under akselerasjon.
Ny!!: Kraft og Treghetssystem · Se mer »
Trinse
Blokker To blokker, hver med en trinse, brukes for å redusere kraften som trengs for å løfte loddet fra 100 N til 50 N En trinse er et hjul som løper fritt på en aksel, ofte med et spor for et tau eller vaier.
Ny!!: Kraft og Trinse · Se mer »
Trykk
Bruk av vanntrykk - Captain Cook Memorial Jet i Burley Griffin-sjøen i Canberra i Australia. Trykk er innenfor fysikken definert som kraft delt på areal.
Ny!!: Kraft og Trykk · Se mer »
Tverrsnitt
et skrått tverrsnittet av en sylinder, vanligvis er det vinkelrett på sylinderveggen Et tverrsnitt er i matematikken et snitt gjennom et legeme, vinkelrett på lengderetningen til legemet, samt den plane flaten som blir dannet på denne måten.
Ny!!: Kraft og Tverrsnitt · Se mer »
Tyngdeakselerasjon
Tyngdeakselerasjon er svært merkbar ved hopp i fallskjerm der den blir motvirket av luftmotstanden. Tyngdeakselerasjonen er den akselerasjonen et legeme i fritt fall får i et gravitasjonsfelt.
Ny!!: Kraft og Tyngdeakselerasjon · Se mer »
Tyngdekraft
fjærvekt. Tyngdekraften eller tyngden til en masse er kraften den er utsatt for i et gravitasjonsfelt.
Ny!!: Kraft og Tyngdekraft · Se mer »
Universet
Diagrammer over universet i ''Det katalanske atlaset'' fra det 14. århundret Universet er alt som eksisterer av tid og rom, og innholdet i rommet, herunder materie og stråling.
Ny!!: Kraft og Universet · Se mer »
University of the Virgin Islands
University of the Virgin Islands (eller UVI) er et universitet på De amerikanske Jomfruøyer.
Ny!!: Kraft og University of the Virgin Islands · Se mer »
Vakuum
Vakuumpumpe Vakuum, fra latinske vakuus, «tom», er et begrep innen fysikk som beskriver et rom som ikke inneholder materie.
Ny!!: Kraft og Vakuum · Se mer »
Væske
Væske betegner en aggregattilstand (fase) som har fast volum, men ikke fast form.
Ny!!: Kraft og Væske · Se mer »
Vekt
Johannes Vermeer En vekt er i allmennhet et måleinstrument som skal kunne måle et legemes masse (SI-enhet: kilogram, kg) indirekte via måling av tyngde (SI-enhet: newton, N).
Ny!!: Kraft og Vekt · Se mer »
Vektor (matematikk)
En vektor '''a''' eller \veca forbinder punktene A og B. En vektor kan i matematikken være en av tre følgende relaterte objekter.
Ny!!: Kraft og Vektor (matematikk) · Se mer »
Vektorprodukt
Et parallellogram med sidekanter definert ved vektorene '''a''' og '''b''' har et areal som er gitt ved størrelsen til vektorproduktet '''a''' × '''b'''. Vektorprodukt eller kryssprodukt er en binær operasjon som kombinerer to tredimensjonale vektorer til en ny vektor som står vinkelrett (ortogonalt) på de to opprinnelige og har en retning gitt ved høyrehåndsregelen.
Ny!!: Kraft og Vektorprodukt · Se mer »
Vektstang
Vektstangprinsippet viser at denne er i statisk likevekt, med alle krefter i balanse, hvis F1D1.
Ny!!: Kraft og Vektstang · Se mer »
Vinkel
En vinkel er den figuren (eller formen) som formes av to stråler fra et felles punkt, av to plan som skjærer hverandre langs en felles linje eller av en rett linje som skjærer et plan.
Ny!!: Kraft og Vinkel · Se mer »
Vinkelakselerasjon
Vinkelakselerasjon er en fysisk størrelse som angir hvor fort et legemes vinkelhastighet endres over tid.
Ny!!: Kraft og Vinkelakselerasjon · Se mer »
Vinkelrett
To linjer eller plan står vinkelrett, normalt eller perpendikulært på hverandre om supplementvinklene mellom de er like store, det vil si hvis begge supplementærvinklene er π/2 radianer eller 90°.
Ny!!: Kraft og Vinkelrett · Se mer »
Viskositet
Simulering av væsker med ulik viskositet. Den øverste væsken har lav viskositet («tyntflytende»), mens den nederste væsken har høy viskositet («seig»). Viskositet blir definert som et fluids (en gass eller en væskes) egenskap ved hvordan motsetningen av de forskjellige lag i fluidet beveger seg i forskjellige hastigheter.
Ny!!: Kraft og Viskositet · Se mer »
Vulkan (planet)
Vulkan var en liten planet som var antatt å eksistere i en bane mellom Merkur og solen.
Ny!!: Kraft og Vulkan (planet) · Se mer »
Werner Heisenberg
Werner Karl Heisenberg (født 5. desember 1901 i Würzburg, død 1. februar 1976 i München) var en tysk teoretisk fysiker.
Ny!!: Kraft og Werner Heisenberg · Se mer »
Wolfgang Pauli
Wolfgang Ernst Pauli (født 25. april 1900 i Wien, død 15. desember 1958 i Zürich) var en østerriksk fysiker berømt for sitt arbeid på teorien om spinn og spesielt oppdagelsen av eksklusjonsprinsippet som er fundamentet for all kjemi og elementærpartikkelfysikk.
Ny!!: Kraft og Wolfgang Pauli · Se mer »
