Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Kriegsmarine

Index Kriegsmarine

Det nasjonalsosialistiske Tysklands orlogsflagg og «krigsflagg» (''Reichskriegsflagge'') 1935-1945 Kriegsmarine var marinen i det nasjonalsosialistiske Tyskland i perioden fra 1935 til 1945.

73 relasjoner: Adolf Hitler, Andre verdenskrig, Angrepet på Norge i 1940, April, Austrått fort, «Admiral Graf Spee» (1934), «Admiral Scheer» (1933), «Bismarck» (1939), «Blücher», «Deutschland» (1931), «Gneisenau» (1934), «Scharnhorst» (1936), «Tirpitz» (1939), Østersjøen, Østpreussen, Batterie Dietl, Bergen, Den spanske borgerkrig, Den tyske demokratiske republikk, Den tyske keiserlige flåte, Deutsche Luftwaffe, Deutsche Marine, Deutsches Heer, Drøbaksundet, Erich Raeder, Første verdenskrig, Fjell festning, Forsvarsgren, Gdańsk, Hellmuth Heye, Horten, Jernkorset, Krigsskip, Kristiansand, Kystfort, Lommeslagskip, Marine, Møvik fort, Nationale Volksarmee, NATO, Norge, NSDAP, Orlogsflagg, Oskar Kummetz, Otto von Schrader, Plan Z, Reichsmarine, Royal Navy, Slaget om Narvik, Slagskip, ..., Tromsø, Trondheim, Tysklands gjenforening, Tysklands historie (1918–1933), Tysklands historie (1933–1945), Tysklands opprustning i 1930-årene, Undervannsbåt, Versaillestraktaten, Vest-Tyskland, Wehrmacht, 1. juni, 1. september, 1933, 1935, 1936, 1939, 1940, 1942, 1943, 1945, 1956, 1990, 9. april. Utvid indeks (23 mer) »

Adolf Hitler

Adolf Hitler (født 20. april 1889 i Braunau am Inn i Østerrike, død 30. april 1945 i Berlin i Tyskland) var en politiker som fra 1921 var «fører» for Det nasjonalsosialistiske tyske Arbeiderparti, fra 1933 rikskansler og fra 1934 «fører og rikskansler» og samtidig regjeringssjef og statsoverhode for Det tyske rike.

Ny!!: Kriegsmarine og Adolf Hitler · Se mer »

Andre verdenskrig

Andre eller annen verdenskrig regnes som den siste av to globale væpnede konflikter, og pågikk i årene 1939 til 1945.

Ny!!: Kriegsmarine og Andre verdenskrig · Se mer »

Angrepet på Norge i 1940

Angrepet på Norge i 1940 (på tysk omtalt med kodenavnet Weserübung-Nord) var det tyske angrepet på Norge tirsdag 9. april 1940 under andre verdenskrig.

Ny!!: Kriegsmarine og Angrepet på Norge i 1940 · Se mer »

April

April er årets fjerde måned og har 30 dager.

Ny!!: Kriegsmarine og April · Se mer »

Austrått fort

Mari Haugen Austrått fort (MKB 4./507) (tysk: Marine Artillerie Batterie 4./507 Örlandet) er et kystfort i Ørland i Sør-Trøndelag.

Ny!!: Kriegsmarine og Austrått fort · Se mer »

«Admiral Graf Spee» (1934)

«Admiral Graf Spee» var et tysk panserskip (også omtalt som lommeslagskip) fra perioden før og under andre verdenskrig.

Ny!!: Kriegsmarine og «Admiral Graf Spee» (1934) · Se mer »

«Admiral Scheer» (1933)

«Admiral Scheer» var en tung krysser fra den tyske Kriegsmarine under andre verdenskrig på 12 100 tonn.

Ny!!: Kriegsmarine og «Admiral Scheer» (1933) · Se mer »

«Bismarck» (1939)

«Bismarck» var Tysklands største slagskip under andre verdenskrig.

Ny!!: Kriegsmarine og «Bismarck» (1939) · Se mer »

«Blücher»

«Blücher» under seilas mot Norge, fotografert 8. april 1940 fra den lette krysseren «Emden» Øyvind Holmstad «Blücher» var en tysk krysser, det andre av fem skip av Admiral Hipper-klassen, som ble sjøsatt 8.

Ny!!: Kriegsmarine og «Blücher» · Se mer »

«Deutschland» (1931)

«Deutschland» var et tysk panserskip som var klasseskip i Deutschland-klassen (ofte kalt «lommeslagskip»), og tjenestegjorde i Kriegsmarine under andre verdenskrig.

Ny!!: Kriegsmarine og «Deutschland» (1931) · Se mer »

«Gneisenau» (1934)

«Gneisenau» var en tysk slagkrysser oppkalt etter den prøyssiske feltmarskalken August Wilhelm von Gneisenau.

Ny!!: Kriegsmarine og «Gneisenau» (1934) · Se mer »

«Scharnhorst» (1936)

«Scharnhorst» var en slagkrysser av Gneisenauklassen i den tyske Kriegsmarine under andre verdenskrig, oppkalt etter den prøyssiske generalen Gerhard von Scharnhorst.

Ny!!: Kriegsmarine og «Scharnhorst» (1936) · Se mer »

«Tirpitz» (1939)

«Tirpitz» og søsterskipet «Bismarck» var de største slagskipene i den tyske krigsmarinen, Kriegsmarine, under andre verdenskrig.

Ny!!: Kriegsmarine og «Tirpitz» (1939) · Se mer »

Østersjøen

Kart over Østersjøen Satellittbilde mars 2000 (NASA) Østersjøen er et innlands-randhav mellom Sverige, Finland, Estland, Latvia, Litauen, Russland, Polen, Tyskland og Danmark.

Ny!!: Kriegsmarine og Østersjøen · Se mer »

Østpreussen

right Kart over Østpreussen Østpreussen (Ostpreußen), sydøst ved Østersjøen, var en provins i kongeriket Preussen, og identisk med det tidligere hertugdømmet Preussen.

Ny!!: Kriegsmarine og Østpreussen · Se mer »

Batterie Dietl

Finn Rindahl Batterie Dietl var en kanonstilling under den andre verdenskrig i Bø på Engeløya i Steigen i Nordland, som ble beordret bygget av Adolf Hitler i 1942.

Ny!!: Kriegsmarine og Batterie Dietl · Se mer »

Bergen

Bergen er en by og kommune i Hordaland; og et tidligere fylke (til 1972) på Norges vestkyst, omgitt av «De syv fjell», og omtalt som «Vestlandets hovedstad».

Ny!!: Kriegsmarine og Bergen · Se mer »

Den spanske borgerkrig

Den spanske borgerkrig ble utkjempet mellom 1936 og 1939 i Spania mellom den spanske høyresiden (kalt nasjonalister) og venstresiden (kalt republikanere), og endte med høyresidens seier.

Ny!!: Kriegsmarine og Den spanske borgerkrig · Se mer »

Den tyske demokratiske republikk

Den tyske demokratiske republikk (på tysk Deutsche Demokratische Republik, forkortet DDR, ofte også omtalt som Øst-Tyskland) var en stat i Sentral-Europa som eksisterte fra 7. oktober 1949 til 3. oktober 1990.

Ny!!: Kriegsmarine og Den tyske demokratiske republikk · Se mer »

Den tyske keiserlige flåte

Den tyske keiserlige flåtes flagg Den tyske keiserlige marine (tysk: Kaiserliche Marine) ble etablert ved dannelsen av det forente Tyskland, og eksisterte mellom 1871 og 1919.

Ny!!: Kriegsmarine og Den tyske keiserlige flåte · Se mer »

Deutsche Luftwaffe

Deutsche Luftwaffe er Tysklands flyvåpen.

Ny!!: Kriegsmarine og Deutsche Luftwaffe · Se mer »

Deutsche Marine

Deutsche Marine (den tyske marine) er Tysklands marine.

Ny!!: Kriegsmarine og Deutsche Marine · Se mer »

Deutsches Heer

Deutsches Heer (den tyske hæren) er hæren i Tyskland, det vil si den delen av det tyske forsvaret, i dag Bundeswehr, som kjemper til lands.

Ny!!: Kriegsmarine og Deutsches Heer · Se mer »

Drøbaksundet

Øyvind Holmstad Drøbaksundet er sundet der Oslofjorden smalner mellom Drøbak og Hurum.

Ny!!: Kriegsmarine og Drøbaksundet · Se mer »

Erich Raeder

Erich Johann Albert Raeder (født 24. april 1876 i Wandsbek i Hamburg i Tyskland, død 6. november 1960 i Kiel) var en tysk sjøoffiser før og under andre verdenskrig.

Ny!!: Kriegsmarine og Erich Raeder · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, med sentrum i Europa, som varte fra 28. juli 1914 til 11. november 1918. Mer enn 70 millioner soldater, blant dem rundt 60 millioner europeere, ble mobilisert i løpet av krigen. Over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept. Den var en av historiens mest omfattende konflikter og førte til store endringer i mange av de involverte landene. Krigen omfattet datidens stormakter, gruppert i to stridende allianser: ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia) og sentralmaktene (Tyskland og Østerrike-Ungarn). Etter hvert sluttet Japan, Italia og USA seg til ententemaktene, mens Det osmanske rike sluttet seg til sentralmaktene. Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele økonomien; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet i rustningsfabrikker og ellers i samfunnet, mens mennene var ved fronten. Krigen ble utløst av attentatet på erkehertug Franz Ferdinand av Østerrike-Este i Sarajevo den 28. juni 1914, kjent som skuddene i Sarajevo, utført av den serbiske nasjonalisten Gavrilo Princip. Mordet førte til julikrisen, hvor Østerrike-Ungarn stilte ultimatum overfor Serbia. Krisen utviklet seg ved at Østerrike-Ungarn og andre land mobiliserte. Underliggende grunner for krigen var europeiske stormakters opprustning og konflikter om omstridte områder, spesielt på Balkan. En generell usikkerhet mellom de to alliansegruppene, hvor særlig Østerrike-Ungarn og Tyskland fryktet omringing fra den sterkere ententen, var også medvirkende.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia og invaderte landet. Mens Russland mobiliserte for å hjelpe Serbia, invaderte Tyskland det nøytrale Belgia og Luxembourg, for så å angripe Frankrike. Det førte til at Storbritannia erklærte Tyskland krig. Etter at den tyske fremrykkingen ble stanset i slaget ved Marne i september 1914, utviklet kampene på vestfronten seg til en skyttergrav- og utmattelseskrig. Frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret (bortsett fra tysk retrett til Hindenburglinjen i februar 1917). På østfronten hadde den russiske hæren fremgang mot de østerriksk-ungarske styrkene, men ble stoppet i slaget ved Tannenberg da de forsøkte å invadere Tyskland. I november 1914 sluttet Det osmanske rike seg til sentralmaktene og åpnet fronter i Kaukasus, Mesopotamia og Sinaihalvøya. Italia ble en del av ententemaktene i 1915 og kjempet mot Østerrike-Ungarn i slagene ved Isonzo. Bulgaria sluttet seg til sentralmaktene samme år, mens Romania slo seg sammen med ententemaktene i 1916. Fra 1915 massakrerte og deporterte Det osmanske rike et stort antall av sine innbyggere med armensk bakgrunn, i ettertid kjent som folkemordet på armenerne. Etter at Tyskland gjenopptok uinnskrenket ubåtkrig i februar 1917, sluttet USA seg til ententemaktene. Årsaken var at USA ønsket å bidra til en fredsløsning med et kollektivt sikkerhetssystem, demokrati og selvbestemmelsesrett for små nasjoner. Som en følge av februarrevolusjonen ble tsaren tvunget til å abdisere i mars 1917, og Det russiske keiserdømmet ble oppløst. En påfølgende revolusjon i november førte til at russerne undertegnet freden i Brest-Litovsk, og ved landavståelser mistet Russland om lag en tredjedel av sin befolkning. Russlands uttreden av krigen var en massiv tysk seier, og Tyskland kunne konsentrere sine styrker på vestfronten. Etter at en tysk våroffensiv på vestfronten i 1918 mislyktes i å tvinge britene ut av krigen, gikk ententemaktene til motangrep i hundredagersoffensiven i august. De tyske styrkene hadde hatt store tap under våroffensiven, så ententestyrkene var overlegne både med hensyn til soldater og materiell, og presset den tyske hæren tilbake. Østerrike-Ungarn undertegnet våpenhvile med Italia den 3. november 1918, og etter utbruddet av novemberrevolusjonen ble Tyskland tvunget til å undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og flere nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske riket ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk, og landets kolonier ble fordelt blant krigens seierherrer. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår som ble pålagt de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten). Den internasjonale organisasjonen Folkeforbundet ble opprettet for å løse internasjonale konflikter. En rekke faktorer knyttet til ettervirkningene av første verdenskrig, som store økonomiske svingninger (den store depresjonen) og tysk følelse av å ha blitt ydmyket, bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Ny!!: Kriegsmarine og Første verdenskrig · Se mer »

Fjell festning

1963 2007 Fjell festning (også Fjell fort, Batterie Fjell, Festung Sotra, MKB 11/504 Fjell eller Donner Felix) er et tidligere kystforsvarsanlegg på Sotra i Fjell kommune.

Ny!!: Kriegsmarine og Fjell festning · Se mer »

Forsvarsgren

Representanter for alle USAs fem forsvarsgrener Offiserer fra fire forsvarsgrener: hær, marineinfanteri, marine og flyvåpen En forsvarsgren er en del av et lands militære forsvarsorganisasjon.

Ny!!: Kriegsmarine og Forsvarsgren · Se mer »

Gdańsk

Gdańsk (også kjent under sitt tyske navn Danzig; kasjubisk Gduńsk) er Polens sjette største by.

Ny!!: Kriegsmarine og Gdańsk · Se mer »

Hellmuth Heye

Hellmuth Guido Alexander Heye (født 9. august 1895 i Beckingen, Tyskland, død 10. november 1970 i Mittelheim, Tyskland) var en tysk admiral under den andre verdenskrig.

Ny!!: Kriegsmarine og Hellmuth Heye · Se mer »

Horten

Horten er både en kystby i Vestfold, beliggende mellom Holmestrand i nord og Tønsberg i sør, og en kommune med samme navn.

Ny!!: Kriegsmarine og Horten · Se mer »

Jernkorset

Jernkorset (Eisernes Kreuz) er dels et symbol og dels en tysk militær utmerkelse.

Ny!!: Kriegsmarine og Jernkorset · Se mer »

Krigsskip

HMAS «Adelaide» (FFG 01) Krigsskip (også benevnt orlogsskip eller orlogsfartøy) er et skip som primært er bygget for væpnet konflikt og brukt i krig.

Ny!!: Kriegsmarine og Krigsskip · Se mer »

Kristiansand

Kristiansand (tidligere skrevet Christianssand/Christiansand) er en by og en kommune i Vest-Agder fylke, og er også fylkets administrasjonssenter.

Ny!!: Kriegsmarine og Kristiansand · Se mer »

Kystfort

Tommy Gildseth Tommy Gildseth Kystfort er en stasjonær militær installasjon bygget for å hindre angrep fra sjø mot land.

Ny!!: Kriegsmarine og Kystfort · Se mer »

Lommeslagskip

«Admiral Scheer» i Gibraltar i 1936 i forbindelse med den spanske borgerkrigen Lommeslagskip er en benevnelse for de tyske tunge krysserne som ble bygget i perioden 1931–33 i henhold til bestemmelsene i Versaillestraktaten.

Ny!!: Kriegsmarine og Lommeslagskip · Se mer »

Marine

USS «Idaho» under slaget om Okinawa. En marine består av en flåte av krigsskip, hjelpefartøyer maritime fly og helikoptre.

Ny!!: Kriegsmarine og Marine · Se mer »

Møvik fort

KEN Bjoertvedt Møvik fort under oppføring av Organisasjon Todt i 1943 Bjoertvedt Bjoertvedt Møvik fort (tysk: Marine Artillerie Batterie 6./502 Vara) var et tysk og senere norsk kystfort i Kristiansand bygget under andre verdenskrig.

Ny!!: Kriegsmarine og Møvik fort · Se mer »

Nationale Volksarmee

Soldater fra Vaktregiment «Friedrich Engels» marsjerer under vaktskifte ved Neue Wache på Unter den Linden i Berlin. Den nasjonale folkearmeen (tysk: Nationale Volksarmee, NVA) var fra 1956 til 1990 de militære styrker i DDR.

Ny!!: Kriegsmarine og Nationale Volksarmee · Se mer »

NATO

North Atlantic Treaty Organization (NATO) (fransk: l'Organisation du Traité de l'Atlantique Nord, OTAN) er en forsvarsallianse av 29 land i Europa og Nord-Amerika.

Ny!!: Kriegsmarine og NATO · Se mer »

Norge

Kongeriket Norge (nynorsk: Kongeriket Noreg, nordsamisk: Norgga gonagasriika) er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy.

Ny!!: Kriegsmarine og Norge · Se mer »

NSDAP

Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP, tysk for «Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti»), ofte uformelt kjent som Nazipartiet av meningsmotstandere, var det nasjonalsosialistiske partiet som regjerte i Tyskland mellom 1933 og 1945.

Ny!!: Kriegsmarine og NSDAP · Se mer »

Orlogsflagg

Norges orlogsflagg Orlogsflagg er et flagg som brukes som nasjonalitetstegn av et lands sjømilitære styrker.

Ny!!: Kriegsmarine og Orlogsflagg · Se mer »

Oskar Kummetz

Oskar Kummetz (født 21. juli 1891 i Illowo i distriktet Neidenburg i Østpreussen, død 17. desember 1980 i Neustadt an der Weinstraße i Rheinland-Pfalz) var Generaladmiral i Kriegsmarine under andre verdenskrig.

Ny!!: Kriegsmarine og Oskar Kummetz · Se mer »

Otto von Schrader

Deutsches Bundesarchiv Otto von Schrader (født 18. mars 1888 i Lyck i Østpreussen (Tyskland) i det nåværende Polen, død 19. juli 1945 i Bergen) var en tysk admiral kjent som Admiral der norwegischen Westküste, øverste sjef for Kriegsmarine på vestkysten av Norge under andre verdenskrig.

Ny!!: Kriegsmarine og Otto von Schrader · Se mer »

Plan Z

Plan Z var navnet på den tyske opprustingsplanen i Kriegsmarine fra 1935.

Ny!!: Kriegsmarine og Plan Z · Se mer »

Reichsmarine

Weimarrepublikkens orlogsflagg Reichsmarine var navnet på den tyske marinen under Weimarrepublikken (1918–1935).

Ny!!: Kriegsmarine og Reichsmarine · Se mer »

Royal Navy

Royal Navy (forkortet RN; norsk: Den kongelige marine) er Storbritannias marine og landets eldste forsvarsgren.

Ny!!: Kriegsmarine og Royal Navy · Se mer »

Slaget om Narvik

Slaget om Narvik ble utkjempet fra 9.

Ny!!: Kriegsmarine og Slaget om Narvik · Se mer »

Slagskip

USS «Iowa» viser slagskipets overlegne ildkraft ved å fyre av en full bredside i 1984. Et slagskip er et stort pansret krigsskip med et hovedbatteri bestående av grovkalibrede kanoner.

Ny!!: Kriegsmarine og Slagskip · Se mer »

Tromsø

Tromsø (nordsamisk: Romsa, kvensk: Tromssa) er en kommune i Troms fylke.

Ny!!: Kriegsmarine og Tromsø · Se mer »

Trondheim

Trondheim (sørsamisk: Tråante), tidligere kalt Nidaros og Trondhjem, er en bykommune i Trøndelag, og den tredje mest folkerike kommunen i Norge (etter Oslo og Bergen) med innbyggere (per). Bysenteret (Midtbyen) ligger mellom Nidelva og Trondheimsfjorden.

Ny!!: Kriegsmarine og Trondheim · Se mer »

Tysklands gjenforening

Forbundsrepublikken Tyskland og DDR Tysklands gjenforening var en nøkkelbegivenhet under avslutningen av den kalde krigen, og betegner gjenforeningen av Vest-Tyskland (med Vest-Berlin) og det tidligere DDR gjennom at DDRs territorium ble innlemmet i Forbundsrepublikken Tyskland.

Ny!!: Kriegsmarine og Tysklands gjenforening · Se mer »

Tysklands historie (1918–1933)

Weimarrepublikken (tysk: Weimarer Republik, IPA) er en uformell betegnelse på Tysklands historie fra 1918 frem til 1933.

Ny!!: Kriegsmarine og Tysklands historie (1918–1933) · Se mer »

Tysklands historie (1933–1945)

Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.

Ny!!: Kriegsmarine og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Tysklands opprustning i 1930-årene

Wehrmachts ledelse ved rikspartidagen i 1938. Fra venstre: Erhard Milch, Wilhelm Keitel, Walther von Brauchitsch, Erich Raeder og Maximilian von Weichs. Tysklands opprustning i 1930-årene innebar en massiv utvidelse av Tysklands hær, marine og flyvåpen i tidsperioden mellom nazistenes maktovertagelse i januar 1933 og starten på andre verdenskrig 1. september 1939.

Ny!!: Kriegsmarine og Tysklands opprustning i 1930-årene · Se mer »

Undervannsbåt

tyrkiske marine. Fullskala gjennomskåret modell av Robert Fultons prototyp for pedaldrift. Han tilbød denne først for Napoleon i 1799, og siden for den britiske marinen uten å få gjennomslag. Han brukte de siste 9 årene av sitt liv på en dampdrevet ubåt. Modell fra Cherbourg En undervannsbåt (ofte forkortet ubåt) er et fartøy som kan operere under havoverflaten (submarint).

Ny!!: Kriegsmarine og Undervannsbåt · Se mer »

Versaillestraktaten

Forsiden på den engelske utgaven av Versaillestraktaten Undertegningen av Versaillestraktaten i Paris Versaillestraktaten var én av fem generelle avtaler som avsluttet den første verdenskrigen.

Ny!!: Kriegsmarine og Versaillestraktaten · Se mer »

Vest-Tyskland

Vest-Tyskland var en uformell betegnelse som ble brukt om Forbundsrepublikken Tyskland under den kalde krigen fra 1949 til 1990.

Ny!!: Kriegsmarine og Vest-Tyskland · Se mer »

Wehrmacht

Wehrmacht eller mer formelt Deutsche Wehrmacht (tysk for «vernemakten» eller «forsvaret») var navnet på Tysklands regulære militære forsvar fra 1935 til august 1946, det vil si gjennom det meste av perioden med nasjonalsosialistisk styre.

Ny!!: Kriegsmarine og Wehrmacht · Se mer »

1. juni

1.

Ny!!: Kriegsmarine og 1. juni · Se mer »

1. september

1.

Ny!!: Kriegsmarine og 1. september · Se mer »

1933

1933 (MCMXXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.

Ny!!: Kriegsmarine og 1933 · Se mer »

1935

1935 (MCMXXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.

Ny!!: Kriegsmarine og 1935 · Se mer »

1936

1936 (MCMXXXVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en onsdag.

Ny!!: Kriegsmarine og 1936 · Se mer »

1939

1939 (MCMXXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.

Ny!!: Kriegsmarine og 1939 · Se mer »

1940

1940 (MCMXL) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en mandag.

Ny!!: Kriegsmarine og 1940 · Se mer »

1942

1942 (MCMXLII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.

Ny!!: Kriegsmarine og 1942 · Se mer »

1943

1943 (MCMXLIII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag.

Ny!!: Kriegsmarine og 1943 · Se mer »

1945

1945 (MCMXLV) i den gregorianske kalenderen var et år som begynte på en mandag og var uten en skuddag.

Ny!!: Kriegsmarine og 1945 · Se mer »

1956

1956 (MCMLVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en søndag.

Ny!!: Kriegsmarine og 1956 · Se mer »

1990

1990 (MCMXC) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.

Ny!!: Kriegsmarine og 1990 · Se mer »

9. april

9.

Ny!!: Kriegsmarine og 9. april · Se mer »

Omdirigeringer her:

Deutsche Kriegsmarine.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »