Raskere tilgang enn browser!
128 relasjoner: Afrika, Afrodite, Allegori, Amalthea, An (gud), Antikken, Antikkens Hellas, Apollon, Asklepios, Athen, Athene, Atlas (mytologi), Attikí, Østromerriket, Æneiden, Demeter, Den hebraiske bibelen, Den trojanske krig, Det romerske kongedømme, Diodorus Siculus, Dionysos, Dodona, El (guddom), Epimethevs, Etymologi, Eusebius av Cæsarea, Fønikia, Flint, Forum Romanum, Frygia, Gaia, Gammelgresk, Geit, Giganter, Gresk, Gresk mytologi, Grotte, Gullalderen, Hades, Høst, Hebreere, Hekatonkheirer, Hellenisme, Hera, Herennios fra Byblos, Hesiod, Hestia, Homer, Hurritter, Iapetos, ..., Indoeuropeiske språk, Indoiranske språk, Indra, Interpretatio graeca, Italia, Jbeil, Johannes Tzetzes, Jupiter (gud), Kanaan, Karma, Kastrasjon, Khaos, Kheiron, Khronos, Klassisk tid, Koios, Kosmogoni, Kråke, Kreta, Krios, Kristendom, Kyklop, Lazio, Lørdag, Libanon, Libya, Ljå, Metis, Midtøsten, Myte, Norrøn mytologi, Nymfe (mytologi), Nysa (mytologi), Nyx, Odin, Okeanos, Oldtidens Egypt, Orfisme, Parnassos, Plutark, Poseidon, Profeti, Prometheus, Psilorítis, Renessansen, Rhea (mytologi), Rigveda, Robert Graves, Roma, Romerriket, Romersk religion, Saturn, Saturn (gud), Saturnalia, Saturntempelet, Semittiske språk, Sibyllens orakler, Sicilia, Sigd, Skapelsesmyte, Skip, Tarhund, Tartaros, Theogonien, Tiden, Timeglass, Titaner, Trefork, Triton (gresk mytologi), Tyfon (mytologi), Universet, Uranos, Urindoeuropeisk religion, Vergil, Walisisk mytologi, Zevs, 100, 19. århundre. Utvid indeks (78 mer) »
Afrika
Afrika Kart over det afrikanske kontinentet Afrika er en verdensdel som strekker seg i alt km fra nord til sør med ekvator omtrent på midten og med hav på alle kanter bortsett fra ved Suezkanalen i Egypt.
Ny!!: Kronos og Afrika · Se mer »
Afrodite
Venus' fødsel'' fra 1879. Afrodite (gresk: Ἀφροδίτη, «steget fram av skum»), kjærlighetens og fruktbarhetens gudinne i gresk mytologi.
Ny!!: Kronos og Afrodite · Se mer »
Allegori
Uffizi-galleriet i Firenze Allegori (fra gresk allos, «annet» og agorein, «å tale»; dvs. «å si noe med andre ord») er en gjennomført billedlig fremstilling eller en utvidet metafor.
Ny!!: Kronos og Allegori · Se mer »
Amalthea
Amalthea kan vise til flere ting.
Ny!!: Kronos og Amalthea · Se mer »
An (gud)
An eller Anu (sumerisk An, Stephens (2013). akkadisk Anu og Anum) var den guddommelige personifiseringen av himmelen, den øverste guddom, gudenes far og stamfar til alle guddommer i oldtidens mesopotamisk og sumerisk mytologi, han var en tilbaketrukket guddom, uten noen aktiv kult, bortsett fra å være skytsgud av byene Uruk og Der.
Ny!!: Kronos og An (gud) · Se mer »
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Ny!!: Kronos og Antikken · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Kronos og Antikkens Hellas · Se mer »
Apollon
Apollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom.
Ny!!: Kronos og Apollon · Se mer »
Asklepios
Nina Aldin Thune Nina Aldin Thune, 2004 Asklepios (gresk Ἀσκληπιός, Asklēpiós; latin: Aesculapius) er i gresk mytologi guddommen for medisin og helbredelse.
Ny!!: Kronos og Asklepios · Se mer »
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Ny!!: Kronos og Athen · Se mer »
Athene
Skulptur av Athene i Louvre, Paris. Athene (gresk Ἀθηνᾶ, Athēnã eller Ἀθήνη, Athḗnē), også kalt Pallas Athene, var den greske gudinnen for strategi, krig og visdom.
Ny!!: Kronos og Athene · Se mer »
Atlas (mytologi)
Skulptur av Atlas, Praza do Toural, Santiago de Compostela Atlas (gresk: Ἄτλας, «den som holder ut») er en titan i gresk mytologi.
Ny!!: Kronos og Atlas (mytologi) · Se mer »
Attikí
Attikí (tidligere Attika; gresk: Αττική, Attikí; gammelgresk: Ἀττική, Attikḗ) er en periferi (region) i Hellas som samtidig utgjør et eget prefektur.
Ny!!: Kronos og Attikí · Se mer »
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Ny!!: Kronos og Østromerriket · Se mer »
Æneiden
«Aineias flykter fra Troja»Federico Barocci, 1598; Galleria Borghese, Roma. «Didos død»Heinrich Friedrich Füger, 1792. Æneiden, Eneiden, eller Aeneiden er et romersk nasjonalepos med utgangspunkt i den trojanske sagnkrets, skrevet av Vergil ca.
Ny!!: Kronos og Æneiden · Se mer »
Demeter
Demeter (attisk gresk: Δημήτηρ, Dēmētēr; dorisk gresk: Δαμάτηρ, Dāmātēr; betydning «Moder Jord» eller muligens «fordelingsmor») er i henhold til gresk mytologi en gudinne for innhøstning og avling som overvåket kornet og jordens fruktbarhet.
Ny!!: Kronos og Demeter · Se mer »
Den hebraiske bibelen
Manuskript fra Den hebraiske bibelen med Targum, fra 1000-tallet. Den hebraiske bibelen er en fellesbetegnelse på de bøkene i Bibelen som opprinnelig ble skrevet nesten i sin helhet på klassisk hebraisk (noen deler av Daniels bok og Esras bok er skrevet på arameisk), og på ukontroversielle kanoner.
Ny!!: Kronos og Den hebraiske bibelen · Se mer »
Den trojanske krig
Den trojanske hest framstilt av Giovanni Domenico Tiepolo (død 1804) Den trojanske krig, eller trojanerkrigen, var, ifølge legenden, en krig de greske kongene førte mot byen Troja i Lilleasia etter at prins Paris av Troja flyktet med Helena av Sparta.
Ny!!: Kronos og Den trojanske krig · Se mer »
Det romerske kongedømme
Det romerske kongedømmet (latin Regnum Romanum) var det monarkiske styret av byen Roma og dets territorier.
Ny!!: Kronos og Det romerske kongedømme · Se mer »
Diodorus Siculus
Diodorus Siculus (latinsk for Diodoros fra Sicilia; gresk Διόδωρος Σικελιώτης), var en gresk historiker som levde omkring Kristi fødsel.
Ny!!: Kronos og Diodorus Siculus · Se mer »
Dionysos
Dionysus British Museum, London --> Dionysos - hos romerne kalt Bacchus - var gud for vin, vinhøst og ekstase i gresk mytologi.
Ny!!: Kronos og Dionysos · Se mer »
Dodona
Dodona er en slekt av dagsommerfugl som tilhører familien Riodinidae.
Ny!!: Kronos og Dodona · Se mer »
El (guddom)
El (muligens) avbildet med to løver på baksiden av håndtaket på Gebel el-Arak-kniven.Robert du Mesnil du Buisson (1969): «Le décor asiatique du couteau de Gebel el-Arak», i ''BIFAO'' '''68''', ss. 63-83 El (ʾĒl, hebraisk אל) er det nordvestsemittiske ordet for «guddom» eller «Gud», tilsvarende akkadisk ilum.
Ny!!: Kronos og El (guddom) · Se mer »
Epimethevs
Epimethevs (gresk Ἐπιμηθεύς, «etterpåklokskap», bokstavelig «ettertanke», men i betydning slik en tåpe som ser bakover mens han løper framover) er i gresk mytologi bror av Prometheus (gresk Προμηθεύς, «forutseenhet», bokstavelig «fram-tanke»), og til sammen var de et par titaner som «fungerer som representanter for menneskeheten».
Ny!!: Kronos og Epimethevs · Se mer »
Etymologi
''The story of a word'' fra den nederlandske-amerikanske forfatteren Hendrik Willem van Loons '' The Story of Mankind'' (1921) viser den antatte spredningen av ordet ''ma'', «mor», i ulike indoeuropeiske språk. navnene på delstatene i USA er hentet fra. Shuowen_jiezi er det første tegnleksikonet for kinesisk skrift. Boka viser og forklarer det «etymologiske» opphavet til 9353 skrifttegn. Etymologi (fra gresk ἔτυμος, étymos, «virkelig, sann» og -λογία, -logía, «lære») er ordhistorie, altså studiet av hvordan ord har kommet inn i språket eller utviklet seg fra tidligere språkstadier.
Ny!!: Kronos og Etymologi · Se mer »
Eusebius av Cæsarea
Eusebius av Cæsarea (gresk: Εὐσέβιος, Eusébios; født ca. 260/265, død 339/340 e.Kr.), også kjent som Eusebius Pamfili, var en gresk historiker av kristendom, ekseget, og kristen polemiker.
Ny!!: Kronos og Eusebius av Cæsarea · Se mer »
Fønikia
Fønikia, fra gresk Φοινίκη, Phoiníkē var en sivilisasjon i Kanaan i oldtiden som dekket det meste av den vestlige kysten av Den fruktbare halvmåne.
Ny!!: Kronos og Fønikia · Se mer »
Flint
Delt flintknoll, med avslag. 31 cm lang tynnakkeøks av flint fra tidlig yngre steinalder. Flint er et mineralaggregat, dvs.
Ny!!: Kronos og Flint · Se mer »
Forum Romanum
Forum Romanum. Forum Romanum (italiensk: Foro Romano; «det romerske forum) er et rektangulært romersk forum som i dag er omgitt av ruiner av flere betydningsfulle administrasjonsbygninger fra antikken i sentrum av dagens Roma.
Ny!!: Kronos og Forum Romanum · Se mer »
Frygia
En griff, sfinks, og kentaurer, detaljer fra en frygisk bygning. Frygiske soldater, fra utgravningene i Gordion Frygia (gresk: Φρυγία; tyrkisk: Frigya) var et kongedømme i den vestlige delen av Anatolia (Lilleasia) i hva som i dag er Tyrkia, sentrert rundt elven Sakarya (gresk: Σαγγάριος; latin: Sangarius).
Ny!!: Kronos og Frygia · Se mer »
Gaia
Gaia (gresk: Γαῖα, en poetisk form av Γῆ, Gē, «land» eller «jord»; også Gaea, eller Ge) var en gudinne eller guddommelig personifisering av Jorden i antikkens greske religion og mytologi.
Ny!!: Kronos og Gaia · Se mer »
Gammelgresk
Gammelgresk eller oldgresk er et trinn i det greske språkets historie, og gjelder oftest to perioder i gresk historie: Det arkaiske og det klassiske Hellas.
Ny!!: Kronos og Gammelgresk · Se mer »
Geit
* se inndeling! Geit (Capra hircus) kalles også tamgeit og er et domestisert klovdyr i slekten geiter (Capra), som videre inngår i gruppen sauer og geiter (Caprini) i kvegfamilien (Bovidae).
Ny!!: Kronos og Geit · Se mer »
Giganter
Giganter (gresk: γίγαντες; «de jord-fødte») er et folk bestående av kjemper i gresk mytologi.
Ny!!: Kronos og Giganter · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Kronos og Gresk · Se mer »
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Ny!!: Kronos og Gresk mytologi · Se mer »
Grotte
Kirkhelleren på Træna hvor de forhistoriske menneskene fant ly for vær og vind for 6000 år siden i Norge. Acsibi grotte, Argentina. En grotte, i et videre begrep også kalt hule, er et naturlig hulrom under bakkenivå eller i naturlige bergarter over bakken, som er stor nok til at et menneske kan komme seg inn.
Ny!!: Kronos og Grotte · Se mer »
Gullalderen
Lucas Cranach den eldres ''Den gylne tidsalder'' eller ''Gullalderen'' fra 1530 finnes i Nasjonalgallerieti Oslo. Gullalderen var ifølge greske oldtidsdiktere menneskehetens første og lykkeligste tidsalder da alle levde i rettferdighet og uten sorger. mytologiske fortellinger. Gullalderen var ifølge gresk mytologi navnet på den første og beste av de fire tidsaldre som menneskenes historie er delt inn i. Etter Gullalderen fulgte Sølvalderen, Bronsealderen og til slutt Jernalderen, som tilsvarer nåtida.
Ny!!: Kronos og Gullalderen · Se mer »
Hades
Hades (gresk ᾍδης (eldre form Ἀϝίδης), Hadēs, opprinnelig Ἅιδης, Haidēs eller Άΐδης, Aidēs (dorisk Ἀΐδας Aidas), i betydning «den usynlige», «den usette» var antikkens greske gud over dødsriket. Genitiv ᾍδου, aidou, var en utelatelse for å angi lokalitet: «Hades». Etter hvert kom nevneformen til å betegne de dødes bosted. I gresk mytologi er Hades den eldste sønnen til Kronos og Rhea. Ifølge myten beseiret Hades (sammen med sine brødre Zevs og Poseidon) titanene og krevde herredømme over hele kosmos og verden; over henholdsvis underverdenen, luften og havet, mens selve landjorden som lenge tilhørte Gaia, var tilgjengelig for dem alle tre. Hades ble også kalt for «Plouton» (gresk: Πλούτων, genitiv: Πλούτωνος, i betydningen «den rike»), et navn som romerne latiniserte til Pluto. Romerne kunne assosiere Hades/Pluto med deres egne ktoniske guder, Dis Pater og Orcus. Den tilsvarende etruskiske guden het Aita, og de døde ble overført til hinthial (bokstavelig «(den som er) nedenunder» eller «hinsides»). Symboler knyttet til Hades var «usynlighetshjelmen», (Ἄϊδος κυνέην (H)aidos kuneēn, bokstavelig «Hades' hundeskinn»), også kjent som «Hades' kappe» og «Mørkets ror»; og en trehodet hund ved navn Kerberos som voktet inngangen til Hades' rike. Begrepet «Hades» i kristen teologi (og i det greske Nytestamente) er en parallell til det hebraiske Sheol (שאול, «grav» eller «jordhull»), de dødes oppholdssted. Den kristne oppfatning av helvete er mer beslektet med den greske oppfatning av Tartaros, en dyp, dyster del av «Hades» benyttet som et fangehull og preget av kval, pine og lidelser. I norrøn mytologi regjerte Hel underverdenen. Hades og Kerberos, fra ''Meyers Konversationslexikon'', 1888.
Ny!!: Kronos og Hades · Se mer »
Høst
Høstfarver. Høst, eller etterår, er en av de fire årstidene i tempererte og arktiske soner.
Ny!!: Kronos og Høst · Se mer »
Hebreere
Abraham og hans familie bryter opp for å dra til Kanaan. Hebreere (eller mer sjeldent hebertere, eberittere, hebreianere; fra hebraisk עברים eller עבריים, Iḇrîm, ʿIḇriyyîm, «gå over», «passere») er et oldtidsfolk som er definert som etterkommere av profeten Eber, sønn av Sjelah og far til Peleg.
Ny!!: Kronos og Hebreere · Se mer »
Hekatonkheirer
Titanene bryter sammen under steiner som hekatonkheirerne kaster. Maleriet ''Titanene styrtes'' av Peter Paul Rubens, 1637-1638, Musée Royaux des Beaux Arts, Brussel) Hekatonkheirer (gresk Ἑκατόγχειρες, «hundrearmede», latin Centimani) var vesener fra et opphavelig tid i gresk mytologi; tre uhyrer av ufattelig styrke og grusomhet, overlegen selv titanene.
Ny!!: Kronos og Hekatonkheirer · Se mer »
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Ny!!: Kronos og Hellenisme · Se mer »
Hera
Hera (gresk: Ἥρα, Hēra, tilsvarende Ἥρη, Hērē, på jonisk gresk og hos Homer) er i henhold til gresk mytologi hustru og en av de tre søstrene til Zevs i den olympiske pantheon.
Ny!!: Kronos og Hera · Se mer »
Herennios fra Byblos
Herennios (eller Filon) kom fra Byblos, viss havn er sagt å være en av de eldste i verden, mer enn 5000 år gammel. Herennios fra Byblos (latin Herennius; også kalt Filon fra Byblos) (født ca. 64, død 141 e.Kr.) var en fønikisk oldtidsforfatter av grammatikalske, leksikalske og historiske verker på gresk.
Ny!!: Kronos og Herennios fra Byblos · Se mer »
Hesiod
Romersk bronsebyste, den såkalte «Pseudo-Seneca», nå muligens identifisert som Hesiod. ''Hesiodi Ascraei quaecumque exstant'', 1701. Hesiod (gresk: Ἡσίοδος Hesiodos) var en tidlig gresk poet, rapsode og bonde fra Boiotia, som kan ha levd omkring 700 f.Kr.-600 f.Kr..
Ny!!: Kronos og Hesiod · Se mer »
Hestia
Hestia, avbildning fra O. Seyffert, ''Dictionary of Classical Antiquities'', 1894. Hestia (gresk: Ἑστία) var i gresk mytologi ildstedets og familiens gudinne.
Ny!!: Kronos og Hestia · Se mer »
Homer
Denne marmorbysten av Homer er utstilt i Louvre.Homer (gresk Homēros / Ὅμηρος) var en gresk forfatter som antas å ha levd rundt år 800 f.Kr. og som tradisjonen har navngitt som forfatter av to sentrale verker i den vestlige kulturkrets, de klassiske eposene Odysseen og Iliaden.
Ny!!: Kronos og Homer · Se mer »
Hurritter
Det omtrentlige området for hurrittisk bosetning i mellombronsealderen, vist i purpur. Hurritter (kileskrift: Ḫu-ur-ri) var et oldtidsfolk som snakket et hurro-urartiske språk og levde i Midtøsten, Anatolia og nordlige Mesopotamia i løpet av bronsealderen.
Ny!!: Kronos og Hurritter · Se mer »
Iapetos
Iapetos (gresk: Ἰαπετός, «gjennomborreren» eller «såret, gjennomtrengt»), Theoi Project var i henhold til gresk mytologi en av titanene, de gresk opphavelige gudene, som sønn av Uranos og Gaia.
Ny!!: Kronos og Iapetos · Se mer »
Indoeuropeiske språk
1921 Indoeuropeiske språk er en språkfamilie som inneholder hundrevis av språk, inklusive de fleste store språk i Europa og mange språk på det indiske subkontinent (Sør-Asia), det iranske høylandet (Sørvest-Asia) og Sentral-Asia.
Ny!!: Kronos og Indoeuropeiske språk · Se mer »
Indoiranske språk
Indoiranske språk utgjør den østligste grenen blant de nålevende indoeuropeiske språkgrenene.
Ny!!: Kronos og Indoiranske språk · Se mer »
Indra
Indra deva på den hvite elefant Airavata. Ca 1820. Fremstilling av Indra og Airavata fra Kambodsja, i Musee Guimet i Paris. Indra er en av de viktigste av gudene innen hinduismen.
Ny!!: Kronos og Indra · Se mer »
Interpretatio graeca
Akeloos i Hellas), 1. hundreåret e.Kr. Interpretatio graeca er et latinsk begrep for en felles tendens hos antikkens greske forfattere til å sette likhetstegn med utenlandske guddommer med medlemmer av deres egen gudeverden.
Ny!!: Kronos og Interpretatio graeca · Se mer »
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Ny!!: Kronos og Italia · Se mer »
Jbeil
Fra havnen i Jbeil Kart over Libanon med Jbeil ''(.
Ny!!: Kronos og Jbeil · Se mer »
Johannes Tzetzes
Johannes Tzetzes (gresk: Ἰωάννης Τζέτζης; født ca. 1110 i Konstantinopel, død ca. 1180 samme sted) var en bysantinsk lærd (poet og grammatiker), og gjennom hans omfangsrike kommentarverk til de klassiske forfattere har han videreformidlet mange informasjoner om den klassiske greske og hellenistiske litteraturen.
Ny!!: Kronos og Johannes Tzetzes · Se mer »
Jupiter (gud)
Jean Ingres, 1811. Jupiter var i romersk mytologi gudenes konge, og gud for himmelen og for torden.
Ny!!: Kronos og Jupiter (gud) · Se mer »
Kanaan
Ifølge Toraen var Kanaan et rikt og fruktbart land som «fløt av melk og honning» slik det er framstilt i «Kanaans druer» av James Jacques Joseph Tissot, ca. 1896-1902. Kanaan (fønikisk: 𐤊𐤍𐤏𐤍; hebraisk: – Kĕnáʿan, i pausa – Kĕnā́ʿan; gresk: – Khanáan) er et gammelt navn på landet vest for elven Jordan, senere stort sett det samme som landområdet som i dag utgjør Israel, Libanon, Palestina foruten tilgrensende kystområder og deler av Jordan, Syria og nordøstlige Egypt.
Ny!!: Kronos og Kanaan · Se mer »
Karma
Karma (Sanskrit: कर्म, «gjerning», «handling», «utførelse»; Pali: kamma) betegner filosofien rundt handling, gjerning og kausalitet i indiske religioner.
Ny!!: Kronos og Karma · Se mer »
Kastrasjon
Kastrasjon, kastrering eller gjelding er et kirurgisk inngrep som består i å fjerne deler eller alt av kjønnsorganene på et dyr eller et menneske.
Ny!!: Kronos og Kastrasjon · Se mer »
Khaos
Basilica di Santa Maria Maggiore i Bergamo. Khaos (gresk Xάος), eller Chaos, er i gresk mytologi den opprinnelige eksistenstilstand fra hvor de første gudene oppsto.
Ny!!: Kronos og Khaos · Se mer »
Kheiron
Kheiron (gresk: Χείρων; «hånd») var i henhold til gresk mytologi kentaurenes leder.
Ny!!: Kronos og Kheiron · Se mer »
Khronos
Den ventende Khronos, statue på Staglieno kirkegård i Genova.https://www.visitgenoa.it/sites/default/files/Monumental%20Cemetery%20of%20Staglieno_0.pdf Staglieno kirkegård, Genova Khronos (gresk: Χρόνος, «tid», latinisert til Chronus) var i gresk mytologi legemliggjøringen av tiden.
Ny!!: Kronos og Khronos · Se mer »
Klassisk tid
Klassisk tid er perioden fra ca.
Ny!!: Kronos og Klassisk tid · Se mer »
Koios
Koios (gresk: Κοῖος, Koios) var en av de 12 titanene, de opphavelige gudene i gresk mytologi.
Ny!!: Kronos og Koios · Se mer »
Kosmogoni
Universet Kosmogoni (fra gresk: οσμογονία, κόσμος, «kosmos, verden» + gone, «fødsel», rotordet av γί(γ)νομαι / γέγονα, «å bli født, forandre seg, komme inn i ny tilstand av værelsen») er læren om eller fortellingen om verdens opprinnelse.
Ny!!: Kronos og Kosmogoni · Se mer »
Kråke
Kråke (Corvus cornix), også kalt hettekråke og gråkråke, ble en tid regnet som en underart til svartkråke (C. corone), men nå regnes den (igjen) som en selvstendig art.
Ny!!: Kronos og Kråke · Se mer »
Kreta
Kreta (gresk: Κρήτη) er den største og mest folkerike greske øy, og den femte største øy i Middelhavet.
Ny!!: Kronos og Kreta · Se mer »
Krios
Krios eller Kreios (gresk: Κριός eller Κρεῖος) var en av de eldste gudene i henhold til gresk mytologi.
Ny!!: Kronos og Krios · Se mer »
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Ny!!: Kronos og Kristendom · Se mer »
Kyklop
''Polyfemos'', ved Johann Heinrich Wilhelm Tischbein, 1802 (Landesmuseum Oldenburg) Kykloper (jfr. gresk κύκλωψ, «rundøye»), er en art kjemper i gresk mytologi og diktning, kjennetegna ved at de bare har ett øye.
Ny!!: Kronos og Kyklop · Se mer »
Lazio
Lazio (også kjent som Latium) er en region i Italia.
Ny!!: Kronos og Lazio · Se mer »
Lørdag
Lørdag er i Norge ukens sjette og nest siste dag (etter endring gjort fra den 1. januar 1973).
Ny!!: Kronos og Lørdag · Se mer »
Libanon
Republikken Libanon er et land i Midtøsten med kystlinje i vest mot Middelhavet.
Ny!!: Kronos og Libanon · Se mer »
Libya
Libya (arabisk: ليبيا Lībiyā), offisielt Staten Libya (arabisk: دولة ليبيا Dawlat Lībiyā), er et land i Nord-Afrika.
Ny!!: Kronos og Libya · Se mer »
Ljå
Sigd og ljå er gamle landbruksredskap for å kutte gress og høste korn. Ljå med langt skaft, to håndtak, langt skjæreblad og bøyle. høygafler og ljå under slåttonn i Flandern ca. 1510. Bryning av ljå under innhøsting av byggkorn ca. 1886. Ljå er et landbruksredskap som særlig brukes til å slå eller skjære gress og korn med.
Ny!!: Kronos og Ljå · Se mer »
Metis
Metis (gresk: Μῆτις, «visdom», «dyktighet») var i henhold til gresk mytologi en av de opphavelige guddommer, en av titanene, og antagelig også oppfattet som en okeanide i den forstand at hun var født av Okeanos og hans søster-hustru Tethys ved en tidligere mytologisk tidsalder enn Zevs og hans søsken.
Ny!!: Kronos og Metis · Se mer »
Midtøsten
miniatyr Midtøsten består av landene omkring den østlige del av Middelhavet og østenfor, samt landene ved Den persiske bukt.
Ny!!: Kronos og Midtøsten · Se mer »
Myte
Protevs, en tidlig gresk sjøgud som kunne fortelle om framtiden – et element som finnes i flere kulturer (fra den tyske boka ''Der Höllische Proteus''). En myte (fra gresk μῦθος mythos, 'tale', 'fortelling', 'muntlig beretning') er en kulturell eller religiøs fortelling, en betegnelse for muntlig overleverte forestillinger om for eksempel guder, naturmytiske vesener eller verdens opprinnelse, som ofte strekker seg tilbake til førhistorisk tid.
Ny!!: Kronos og Myte · Se mer »
Norrøn mytologi
Snorre-Edda er ei lærebok i skaldskap og norrøn mytologi. Her er teksten gjengitt i et islandsk manuskript fra 1700-tallet. Tittelsida viser Odin, Hugin og Munin, Heimdall, Sleipner og andre skikkelser fra gudelæra. Tor med hammeren framstilt av Mårten Eskil Winge i hans maleri ''Tors strid med jättarna'' fra 1872. Norrøn mytologi er den gudelæren som var utbredt blant de nordisk-germanske folkene i Norge, Sverige, Danmark, Island og Færøyene i førkristen tid.
Ny!!: Kronos og Norrøn mytologi · Se mer »
Nymfe (mytologi)
Blonde vindrue-nymfer med slangehaler feirer den nye vinen. Dekorasjon på et gresk drikkekar fra ca. 510 f. Kr. En nymfe er i gresk mytologi en kvinnelig naturånd (daimon).
Ny!!: Kronos og Nymfe (mytologi) · Se mer »
Nysa (mytologi)
Nysa er i gresk mytologi et mytisk fjellområde som ble ulikt assosiert med Etiopia, Libya, Tribalia, eller Arabia av greske mytografer, og området var det tradisjonelle stedet hvor regnnymfene, hyadene, oppdro barneguden Dionysos, den såkalte «Zevs av Nysa».
Ny!!: Kronos og Nysa (mytologi) · Se mer »
Nyx
'''Nyx''', nattens gudinne (William-Adolphe Bouguereau – ''La Nuit'' (1883)) Nyx (gresk: Νύξ, «natt», Nox i romersk oversettelse) var nattens opphavlig gudinne.
Ny!!: Kronos og Nyx · Se mer »
Odin
Odin på Sleipner avbildet på en norrøn billedstein fra Gotland. Den enøyde Odin med ravnene Hugin og Munin framstilt i et islandsk manuskript fra 1700-tallet. ''Odin som vandringsman'' av Georg von Rosen 1886 Odin (norrønt: Óðinn) er ifølge norrøn mytologi den mektigste og klokeste av gudene, og er kjent under en rekke tilnavn.
Ny!!: Kronos og Odin · Se mer »
Okeanos
Okeanos (gresk: Ὠκεανός; Ōkeanós) var en av titanene, en opphavelig guddom i gresk mytologi og var en personifisering av urstrømmen som omkranset hele jorden.
Ny!!: Kronos og Okeanos · Se mer »
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Ny!!: Kronos og Oldtidens Egypt · Se mer »
Orfisme
En bysantinsk statue av Orfeus. Orfisme var en mysteriekult innenfor gresk religion i antikken, som regnet Orfeus som grunnlegger og profet.
Ny!!: Kronos og Orfisme · Se mer »
Parnassos
Parnassos (gresk: Παρνασσός) er et fjell av kalkstein i det sentrale Hellas, nord for Korintbukta, ikke langt fra Delfi som det ruver over.
Ny!!: Kronos og Parnassos · Se mer »
Plutark
Plutark (ca. 46-120) skrev ''Moralia'' og flere andre verk innen historie og biografi. Plutark (gresk: Πλούταρχος; født ca. 45, død ca. 120) var en gresk historiker, biograf og essayist.
Ny!!: Kronos og Plutark · Se mer »
Poseidon
Poseidon (gresk: Ποσειδῶν) var i henhold til gresk mytologi en av de olympiske gudene.
Ny!!: Kronos og Poseidon · Se mer »
Profeti
En profeti er et budskap som kommer fra en profet, talsmann eller åndelig inspirert budbærer, og som ofte omhandler framtida.
Ny!!: Kronos og Profeti · Se mer »
Prometheus
Prometheus bringer ilden til menneskene Prometheus betyr den som tenker på forhånd, den kloke (gr. av pro-, i forveien og meth, lærer).
Ny!!: Kronos og Prometheus · Se mer »
Psilorítis
Psilorítis (gresk Ψηλορείτης) eller Ídi (gresk Ίδη), også kalt Ida, Idha, Idhi, Idi eller Iti, er med 2 456 meter det høyeste fjellet på Kreta i Hellas.
Ny!!: Kronos og Psilorítis · Se mer »
Renessansen
Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Santa Maria Novella i Firenze, Eksempel på renessansearkitektur ''Damen med røyskatten'' (1490-91) er malt av Leonardo da Vinci og henger i Czartoryski Museum i Kraków. Det er egentlig et portrett av Cecilia Gallerani. Renessansen (fra fransk Renaissance, «gjenfødelse») er et begrep som brukes om en periode, men også en åndelig strømning og retning i kunsten og arkitekturen i Vest-Europa som oppsto i Italia på 1350-tallet med diktsamlingen Canzoniere av Francesco Petrarca.
Ny!!: Kronos og Renessansen · Se mer »
Rhea (mytologi)
Rhea (gresk: Ῥέα) er i henhold til gresk mytologi en av titanene, de opphavelige guddommene, datter av Gaia (Jorden) og Uranos (Himmelen).
Ny!!: Kronos og Rhea (mytologi) · Se mer »
Rigveda
Rig Veda eller Rigveda (sanskrit ऋग्वेद; «versenes, eller hymnenes, veda») er en av de fire tekstsamlingene som er kjent som Vedaene.
Ny!!: Kronos og Rigveda · Se mer »
Robert Graves
Robert von Ranke Graves (født 24. juli 1895 i Wimbledon i London, død 7. desember 1985 i Deyá på Balearene) var en britisk dikter, oversetter og romanforfatter.
Ny!!: Kronos og Robert Graves · Se mer »
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Ny!!: Kronos og Roma · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Kronos og Romerriket · Se mer »
Romersk religion
Mars som viser Romulus og Remus suger melk fra en hunnulv, og gudene representerer romersk topografi som elven Tiberen og Palatinerhøyden Romersk religion ble begynt i den tradisjonelle religion som ble praktisert av befolkningen i byen Roma og Tiberdalen i det sentrale Italia.
Ny!!: Kronos og Romersk religion · Se mer »
Saturn
Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.
Ny!!: Kronos og Saturn · Se mer »
Saturn (gud)
Saturn ble avbildet med tildekket hode og en kornsigd. Veggmaleri fra Pompeii. Rubens, 1636). Saturn (av det latinske ordet Saturnus) er en av de eldste gudene i romersk mytologi.
Ny!!: Kronos og Saturn (gud) · Se mer »
Saturnalia
argentinsk statue, slik man tenker seg antikkens romerske midtvinterfest. Saturnalia var en romersk midtvintersfest oppkalt etter guden Saturn eller Saturnus.
Ny!!: Kronos og Saturnalia · Se mer »
Saturntempelet
Saturntempelet på Forum Romanum. Saturntempelet befinner seg på Forum Romanum i Roma.
Ny!!: Kronos og Saturntempelet · Se mer »
Semittiske språk
Semittiske språk er den nordøstlige undergruppen av de afroasiatiske språkene, og den eneste gruppen i denne familien som tales utenfor Afrika.
Ny!!: Kronos og Semittiske språk · Se mer »
Sibyllens orakler
En fremstilling av sibyllen av Domenichino, 1616/17. Sibyllens orakler (latin: Oracula Sibyllina) er et religiøst, profetisk skrift skrevet i versemålet heksameter av flere forskjellige ukjent forfattere mellom 180 f.Kr. og 300-tallet e.Kr.
Ny!!: Kronos og Sibyllens orakler · Se mer »
Sicilia
Sicilia (italiensk: Regione Siciliana; siciliansk: Sicilia) er en autonom region i Italia, og Middelhavets største øy.
Ny!!: Kronos og Sicilia · Se mer »
Sigd
Gammelegyptisk gravmaleri av bønder som blant annet skjærer korn med sigd. jernalder. kommunistisk symbol for arbeidere og bønder, her brukt i riksvåpenet til det tidligere Sovjetunionen. Sigd eller skjære er et landbruksredskap som består av et kort håndtak og et halvmåneformet skjæreblad.
Ny!!: Kronos og Sigd · Se mer »
Skapelsesmyte
bot.
Ny!!: Kronos og Skapelsesmyte · Se mer »
Skip
klinkbygget vikingskip av eik fra første halvdel av 800-tallet. Skipets for- og akterstevn er rikt dekorert med treskjæringer. Skip (av norr skip, trolig i betydningen uthult trestamme) betegner i sin moderne betydning vanligvis et større havgående fartøy, beregnet på transport av personer og/eller gods.
Ny!!: Kronos og Skip · Se mer »
Tarhund
Hettittenes værgud Teshub (Tarhund). Tarhund («erobreren» av hattisk tarh-.
Ny!!: Kronos og Tarhund · Se mer »
Tartaros
Tartaros (gresk: Τάρταρος; latin: Tartarus) er i henhold til opphavelig gresk kosmologi den avgrunn i den greske underverden, som i henhold til gresk mytologi ble benyttet som et underjordisk fangehull med pinsler og kvaler for de onde eller som har fortjent det.
Ny!!: Kronos og Tartaros · Se mer »
Theogonien
Noen av de greske gudene; fra John Flaxmans illustrasjoner til verket på 1700-tallet. Theogonien (gresk: θεογονία, theogonía; ordrett gude-tilblivelse) er en skapelsesberetning fra gresk mytologi, skrevet av Hesiod omkring 700 f.Kr.
Ny!!: Kronos og Theogonien · Se mer »
Tiden
Tiden kan referere til flere ting.
Ny!!: Kronos og Tiden · Se mer »
Timeglass
Timeglass har flere betydninger.
Ny!!: Kronos og Timeglass · Se mer »
Titaner
Titaner (gresk: Τιτᾶνες, entall Τιτάν) var en opphavelig rekke av mektige guder i gresk mytologi.
Ny!!: Kronos og Titaner · Se mer »
Trefork
Skulptur av Poseidon som holder en trefork Dekorert trefork fra Burma, 18. århundre, med dekorerte slirer for de tre spissene. Treforkhode («the broken trident») i flagget til Barbados En trefork (latin: trident, av «tre tenner») er en lystregaffel med tre spisser.
Ny!!: Kronos og Trefork · Se mer »
Triton (gresk mytologi)
Triton (gresk: Τρίτων) var i henhold til gresk mytologi sønn av havguden Poseidon og havgudinna Amfitrite.
Ny!!: Kronos og Triton (gresk mytologi) · Se mer »
Tyfon (mytologi)
Tyfon (gresk: Τυφῶν, Tuphōn) var det farligste og meste dødelige uhyre i gresk mytologi.
Ny!!: Kronos og Tyfon (mytologi) · Se mer »
Universet
Diagrammer over universet i ''Det katalanske atlaset'' fra det 14. århundret Universet er alt som eksisterer av tid og rom, og innholdet i rommet, herunder materie og stråling.
Ny!!: Kronos og Universet · Se mer »
Uranos
Uranos (gresk: Οὐρανός, Ouranos, «himmel»; latin: Uranus) var i gresk mytologi guden som personifiserte himmelen.
Ny!!: Kronos og Uranos · Se mer »
Urindoeuropeisk religion
Vognen som symbol på en sosial rang og militær styrke, men også mytologisk som solvogn, her ved danske Trundholmsvognen fra nordisk bronsealder, ca. 1600 f.Kr., var utstrakt i indoeuropeiske mytologier, selv om motivet er fra en senere dato enn den urindoeuropeiske periode og må ha sin grunn i den kulturelle spredning på 2000-tallet f.Kr.West 2007, s. 23 Urindoeuropeisk religion er en hypotetisk felles forhistorisk religion blant de indoeuropeiske folkene.
Ny!!: Kronos og Urindoeuropeisk religion · Se mer »
Vergil
Publius Vergilius Maro, alminnelig kjent som Vergil (født 15. oktober 70 f.Kr., død 21. september 19 f.Kr.), var en romersk poet i antikken under Augustus’ periode.
Ny!!: Kronos og Vergil · Se mer »
Walisisk mytologi
Gwys yr Ychen Bannog Gwys yr Ychen Bannog er en 2 km lang lineær jordhaug som man antar en forhistorisk grense i Mynyddoedd Cambria («Kombrifjellene») i Wales. Navnet Gwys yr Ychen Bannog betyr"«furen til de hornete oksene». Det er et par Ychen Bannog i walisisk mytologi som var voldsomt store dyr. Tradisjonen vil ha det til at de trakk med seg store stein, lagde da en lang fure i landskapet, som ble brukt til byggingen av kirken Llanddewi Brefi, rundt 8 km lengre sør. Branwen med hennes ''wren'' fra den andre gren i Mabinogion. Illustrasjon fra J. E. C. Williams i boken'Y Mabinogion' i J. M. Edwards' oversettelse, 1901). Walisisk mytologi, levningene av religiøse og mytologiske forestillinger hos førkristne, hedenske britonere, den stedegne walisisktalende befolkningen i Britannia (Wales, England, og sørlige Skottland), har blitt overlevert til ettertiden i en meget endret utgave i middelalderens walisiske manuskripter som Llyfr coch Hergest (Hergests røde bok), Llyfr Gwyn Rhydderch (Rhydderchs hvite bok), Llyfr Aneirin (Boken til Aneirin), og Llyfr Taliesin (Boken til Taliesin).
Ny!!: Kronos og Walisisk mytologi · Se mer »
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Ny!!: Kronos og Zevs · Se mer »
100
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Kronos og 100 · Se mer »
19. århundre
Kolonimaktenes områder 1898 Det 19.
Ny!!: Kronos og 19. århundre · Se mer »
