Raskere tilgang enn browser!
19 relasjoner: Aftenposten, Amsterdam, Arbeiderpartiet, Asbjørn Lindboe, Første verdenskrig, Hans Fredrik Dahl, Jens Hundseid, Jens Hundseids regjering, Johan Ludwig Mowinckels tredje regjering, Konstitusjonell sedvanerett, Martin Tranmæl, Norsk Telegrambyrå, Oddvar Høidal, Olaf Kullmann, Sovjetunionen, Stortinget, Streik, Tidens Tegn (avis), Vidkun Quisling.
Aftenposten
Aftenposten er en norsk riksdekkende dagsavis basert i Oslo.
Ny!!: Kullmann-saken og Aftenposten · Se mer »
Amsterdam
Amsterdam er den offisielle hovedstaden i Nederland.
Ny!!: Kullmann-saken og Amsterdam · Se mer »
Arbeiderpartiet
Jonas Gahr Støre ble valgt til ny leder i Arbeiderpartiet 14. juni 2014. Foto: Jarvin Jarle Vines Arbeiderpartiet (Ap), inntil 2011, Det norske Arbeiderparti (DNA), er et norsk sosialdemokratisk politisk parti.
Ny!!: Kullmann-saken og Arbeiderpartiet · Se mer »
Asbjørn Lindboe
Asbjørn Lindboe (født 19. juni 1889 i Trondheim, død 8. mars 1967 i Bærum) var en norsk jurist, embetsmann, justisminister og fylkesmann.
Ny!!: Kullmann-saken og Asbjørn Lindboe · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Kullmann-saken og Første verdenskrig · Se mer »
Hans Fredrik Dahl
Hans Fredrik Dahl (født 16. oktober 1939 i Oslo) er en norsk pressemann, historiker og professor emeritus ved Universitetet i Oslo.
Ny!!: Kullmann-saken og Hans Fredrik Dahl · Se mer »
Jens Hundseid
Jens Valentinsen Hundseid (født 6. mai 1883 på Hundseid i Vikedal, død 2. april 1965) var en norsk politiker (B).
Ny!!: Kullmann-saken og Jens Hundseid · Se mer »
Jens Hundseids regjering
Jens Hundseids regjering ble utnevnt den 14. mars 1932, etter at Hundseids forgjenger, Peder Kolstad, døde i embetet.
Ny!!: Kullmann-saken og Jens Hundseids regjering · Se mer »
Johan Ludwig Mowinckels tredje regjering
Borgens Atelier/Nasjonalbiblioteket Johan Ludwig Mowinckels tredje regjering ble utnevnt med virkning fra 3. mars 1933.
Ny!!: Kullmann-saken og Johan Ludwig Mowinckels tredje regjering · Se mer »
Konstitusjonell sedvanerett
Konstitusjonell sedvanerett er sedvanebaserte rettsregler som regulerer forholdene mellom de øverste statsmakter – lovgivende, utøvende og dømmende makt.
Ny!!: Kullmann-saken og Konstitusjonell sedvanerett · Se mer »
Martin Tranmæl
Martin Olsen Tranmæl (født 27. juni 1879 i Melhus, død 1. juli 1967 i Oslo) var en norsk pressemann og politiker (Ap).
Ny!!: Kullmann-saken og Martin Tranmæl · Se mer »
Norsk Telegrambyrå
Norsk Telegrambyrå AS (NTB) er et norsk nyhetsbyrå.
Ny!!: Kullmann-saken og Norsk Telegrambyrå · Se mer »
Oddvar Høidal
Oddvar Karsten Høidal (født 1938 i Ålesund) er en norsk-amerikansk historiker.
Ny!!: Kullmann-saken og Oddvar Høidal · Se mer »
Olaf Kullmann
Olaf Bryn Kullmann (født 2. juli 1892 på Stord, død 9. juli 1942 i Sachsenhausen) var en norsk offiser og pasifist.
Ny!!: Kullmann-saken og Olaf Kullmann · Se mer »
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Ny!!: Kullmann-saken og Sovjetunionen · Se mer »
Stortinget
Stortinget er Norges nasjonalforsamling.
Ny!!: Kullmann-saken og Stortinget · Se mer »
Streik
Streikende transportarbeidere brukte rør i sammenstøt med væpnet politi i Minneapolis' gater, 1934. Streik er en organisert stans i arbeidet for å oppnå et formål.
Ny!!: Kullmann-saken og Streik · Se mer »
Tidens Tegn (avis)
Tidens Tegn var en dagsavis som kom ut i Oslo fra 1910 til 1941.
Ny!!: Kullmann-saken og Tidens Tegn (avis) · Se mer »
Vidkun Quisling
Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn Quisling (1887–1945) var en norsk offiser, diplomat og politiker.
