Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Kullsump

Index Kullsump

karbon. Kullsumper var en type våtmarksystemer som dekket mye av Jordas tropiske områder i slutten av karbon og den påfølgende perioden perm.

12 relasjoner: Drivhuseffekt, Fotosyntese, Gondwana, Karbon (geologi), Karbondioksid, Kull, Meganeura, Oksygen, Perm (geologi), Refugium (økologi), Torv, Våtmark.

Drivhuseffekt

Enkelt diagram som viser mekanismene for drivhuseffekten. Solstråling varmer opp jordoverflaten, noe som fører til at jordoverflaten sender ut varmestråling som atmosfæren delvis absorberer. Atmosfæren sender noe av denne strålingen tilbake til jorden. Selve drivhuseffekten er strålingen tilbake til jorden (atmosfærisk tilbakestråling) markert med den oransje pilen nedover. Illustrasjon: Finn Bjørklid Drivhuseffekt er oppvarming av atmosfæren og jordoverflaten som følge av at noen av atmosfærens gasser absorberer en del av den infrarøde varmestrålingen fra jordoverflaten.

Ny!!: Kullsump og Drivhuseffekt · Se mer »

Fotosyntese

Fotosyntesen (fra gresk, φῶς, «lys», og σύνθεσις, «sette sammen») er en kjemisk prosess som bruker energi fra sollys til å omdanne karbondioksid til organiske forbindelser som for eksempel karbohydrater.

Ny!!: Kullsump og Fotosyntese · Se mer »

Gondwana

Gondwana, tidligere kjent under navnet Gondwanaland, var et sørlig superkontinent som omfattet de landmassene som i dag utgjør den sørlige halvkule, med kontinentene Antarktis, Sør-Amerika, Afrika og Australia, samt Madagaskar, India, Ny-Guinea, New Zealand og Ny-Caledonia.

Ny!!: Kullsump og Gondwana · Se mer »

Karbon (geologi)

Kart som viser fjellkjeder dannet under den varisciske orogenese, også kjent som den hercynske fjellkjedefoldingen. Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Karbon (C) sees mot høyre for midten, nåtiden til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Bregner og trebregner. Omtrent slik har sumpskogene i karbon tatt seg ut panserpadde Karbon eller kullperioden er en periode i jordens oldtid.

Ny!!: Kullsump og Karbon (geologi) · Se mer »

Karbondioksid

Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.

Ny!!: Kullsump og Karbondioksid · Se mer »

Kull

Kullbiter Kull eller kol er en fellesbetegnelse på en rekke karbonholdige organiske bergarter, stort sett dannet av planterester.

Ny!!: Kullsump og Kull · Se mer »

Meganeura

Modell av en Meganeura Fossil av Meganeura Meganeura Meganeura var en øyenstikker som levde for 325–299 millioner år, og var det største flyvende insektet som noen gang har levd på jorden.

Ny!!: Kullsump og Meganeura · Se mer »

Oksygen

Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.

Ny!!: Kullsump og Oksygen · Se mer »

Perm (geologi)

Rekonstruksjon av jordklodens kontinenter for 280 millioner år siden. Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Perm (P) i midten, nåtiden til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Kart som viser utbredelsen på superkontinentet Pangaea av skog med frøbregnegruppen Glossopteris i dagens Sør-Amerika (1), Afrika (2), Madagaskar (3), India (4), Antarktis (5) og Australia (6). Utstilling av en tekt perm-flora og -fauna, ved ''Royal Ontario Museum'' i Toronto. Dimetrodon og Eryops fra tidlig Perm, Nord-Amerika. Fremstilling av store masseutryddelser, hvorav permtidens utdøing («End P») var den mest dramatiske. Perm er den yngste perioden i jordens oldtid (Paleozoikum), fra 299.0 ± 0.8 til 251.0 ± 0.4 millioner år siden.

Ny!!: Kullsump og Perm (geologi) · Se mer »

Refugium (økologi)

Løkurt har en spredt utbredelse i Norge og finnes ofte i refugier av edelløvskog. Refugium betegner i biologien et område der det finnes en isolert (relikt) populasjon av en art eller gruppe som tidligere har hatt et større utbredelsesområde.

Ny!!: Kullsump og Refugium (økologi) · Se mer »

Torv

Torv som er gravd opp og satt til tørking. Industriell utvinning av brenntorv i Øst-Friesland, Tyskland (1987) Torvløe som er gjenoppbygd på Hordamuseets avd. Fanastøl. Den er steinsatt nederst, med en halv langvegg av brakje, og tradisjonelt torvtak Torv dannes gjennom at organisk materiale som mose, gress og løv blir liggende i et område mettet med vann, slik at mikroorganismer på grunn av oksygenmangel ikke er i stand til å bryte ned materialet.

Ny!!: Kullsump og Torv · Se mer »

Våtmark

Tom Bjørnstad Våtmark i Sverige Våtmark eller våtmarksområde defineres på forskjellige måter, men kan i hovedsak hevdes å være mark der det finnes vann nær overflaten gjennom hele eller store deler av året.

Ny!!: Kullsump og Våtmark · Se mer »

Omdirigeringer her:

Kullsumper.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »