Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Kurdere

Index Kurdere

Kurdistans flagg Kurderne (کورد / Kurd) er et folkeslag som holder til i Midtøsten, i hovedsak i et landområde som kalles Kurdistan.

45 relasjoner: Alevisme, Anatolia, Ankara, Arabere, Arabisk, Arbil, Armenere, Armenia, Bagdad, Borgerkrigen i Syria, Damaskus, Det osmanske rike, Dialekt, Etnisitet, Første verdenskrig, Fyrstedømme, Imperium, Indoeuropeiske språk, Irak, Iran, Istanbul, Jerevan, Jesidismen, Kurdisk, Kurdistan, Kurdistan (Irak), Mahabad og Piranshahr, Middelalderen, Midtøsten, Mustafa Kemal Atatürk, Nasjonalstat, Perserriket, Rettferdighets- og utviklingspartiet, Rojava (syrisk Kurdistan), Sensur, Sjiaislam, Store norske leksikon, Sunniislam, Syria, Teheran, The World Factbook, Tyrkere, Tyrkia, Vest-Asia, 1991.

Alevisme

Alevier i Tyrkia Alevisme (tyrkisk: Alevilik, kurdisk: Elewîtî) er en heterodoks sjia-islamisk trosretning hvor tilhengere hovedsakelig består av tyrkere, albanere, makedonere, kurdere og zazaere.

Ny!!: Kurdere og Alevisme · Se mer »

Anatolia

Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia (fra gresk: Ἀνατολή, Anatolḗ, «øst» eller «(sol)oppgang»; moderne tyrkisk: Anadolu), geografisk kjent som Lilleasia (gresk: Μικρὰ Ἀσία, Mīkrá Asía, «liten Asia», moderne tyrkisk: Küçük Asya) er en halvøy i sørvestlige Asia.

Ny!!: Kurdere og Anatolia · Se mer »

Ankara

Ankara er hovedstaden i Tyrkia.

Ny!!: Kurdere og Ankara · Se mer »

Arabere

Araberne (arabisk: عرب ʻarab) er en kulturell og språklig folkegruppe, med språklige røtter fra Den arabiske halvøy.

Ny!!: Kurdere og Arabere · Se mer »

Arabisk

Arabisk (اللغة العربي, al-luġatu l-ʿarabiya (klassisk arabisk utt.), eller العربية, al-ʿarabiya, eller enklere عربي, ʿarabī på standardarabisk eller selv ʿarbī) er et av verdens mest utbredte språk.

Ny!!: Kurdere og Arabisk · Se mer »

Arbil

Det historiske citadellet er hjertet av Arbil Arbil (også kalt Erbil eller Irbil; kurdisk:, Hewlêr; arabisk: اربيل (Arbil), tyrkisk: Erbil, assyrisk: Arbela) er Iraks fjerde største by og ligger rundt 80 km nordøst for Mosul.

Ny!!: Kurdere og Arbil · Se mer »

Armenere

Armenere (armensk: Հայեր – Hajer) er et folkeslag med opprinnelse i Kaukasus og Det armenske høylandet, hvor det en stor del av dem fremdeles bor, spesielt i Armenia, men armenere finnes også spredt over hele verden.

Ny!!: Kurdere og Armenere · Se mer »

Armenia

Republikken Armenia (armensk: Hajastan (Հայաստան) eller Hajk (Հայք)) er en stat i Sør-Kaukasus i den nordlige delen av Vest-Asia, mellom Svartehavet og Kaspihavet.

Ny!!: Kurdere og Armenia · Se mer »

Bagdad

Bagdad (arabisk: بغداد, Baġdād; fra persisk bāġ-e dād, "gudegave") er Iraks hovedstad.

Ny!!: Kurdere og Bagdad · Se mer »

Borgerkrigen i Syria

Fabio Rodrigues Pozzebom / ABr Syriske demonstranter i Bāniyās, 6. mai 2011. Borgerkrigen i Syria, tidligere omtalt som opprøret i Syria, er en pågående borgerkrig i Syria som startet med demonstrasjoner mot Baath-regimet til Bashar al-Assad i mars 2011.

Ny!!: Kurdere og Borgerkrigen i Syria · Se mer »

Damaskus

Damaskus (arabisk) er hovedstaden og den største byen i Syria, med Aleppo som den nest største.

Ny!!: Kurdere og Damaskus · Se mer »

Det osmanske rike

Det osmanske rike (Det ottomanske rike) eller Osmanerriket var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.

Ny!!: Kurdere og Det osmanske rike · Se mer »

Dialekt

Dialekt (fra gresk διάλεκτος; diálektos) og målføre (av norr. mál; stemme, tale, mæle) betegner variasjoner i et språk, karakteristisk for en gruppe av språkbrukerne, definert geografisk (til forskjell fra f.eks. sosiolekt eller standardspråk).

Ny!!: Kurdere og Dialekt · Se mer »

Etnisitet

Euroasiatisk barn. Hvilken etnisitet som gutten eller andre identifiserer ham med, avhenges i hans omgivelser, lokalisering, kultur og en rekke andre faktorer. Etnisitet betegner felles særtrekk ved en gruppe mennesker som identifiserer gruppen som et folk.

Ny!!: Kurdere og Etnisitet · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, med sentrum i Europa, som varte fra 28. juli 1914 til 11. november 1918. Mer enn 70 millioner soldater, blant dem rundt 60 millioner europeere, ble mobilisert i løpet av krigen. Over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept. Den var en av historiens mest omfattende konflikter og førte til store endringer i mange av de involverte landene. Krigen omfattet datidens stormakter, gruppert i to stridende allianser: ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia) og sentralmaktene (Tyskland og Østerrike-Ungarn). Etter hvert sluttet Japan, Italia og USA seg til ententemaktene, mens Det osmanske rike sluttet seg til sentralmaktene. Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele økonomien; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet i rustningsfabrikker og ellers i samfunnet, mens mennene var ved fronten. Krigen ble utløst av attentatet på erkehertug Franz Ferdinand av Østerrike-Este i Sarajevo den 28. juni 1914, kjent som skuddene i Sarajevo, utført av den serbiske nasjonalisten Gavrilo Princip. Mordet førte til julikrisen, hvor Østerrike-Ungarn stilte ultimatum overfor Serbia. Krisen utviklet seg ved at Østerrike-Ungarn og andre land mobiliserte. Underliggende grunner for krigen var europeiske stormakters opprustning og konflikter om omstridte områder, spesielt på Balkan. En generell usikkerhet mellom de to alliansegruppene, hvor særlig Østerrike-Ungarn og Tyskland fryktet omringing fra den sterkere ententen, var også medvirkende.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia og invaderte landet. Mens Russland mobiliserte for å hjelpe Serbia, invaderte Tyskland det nøytrale Belgia og Luxembourg, for så å angripe Frankrike. Det førte til at Storbritannia erklærte Tyskland krig. Etter at den tyske fremrykkingen ble stanset i slaget ved Marne i september 1914, utviklet kampene på vestfronten seg til en skyttergrav- og utmattelseskrig. Frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret (bortsett fra tysk retrett til Hindenburglinjen i februar 1917). På østfronten hadde den russiske hæren fremgang mot de østerriksk-ungarske styrkene, men ble stoppet i slaget ved Tannenberg da de forsøkte å invadere Tyskland. I november 1914 sluttet Det osmanske rike seg til sentralmaktene og åpnet fronter i Kaukasus, Mesopotamia og Sinaihalvøya. Italia ble en del av ententemaktene i 1915 og kjempet mot Østerrike-Ungarn i slagene ved Isonzo. Bulgaria sluttet seg til sentralmaktene samme år, mens Romania slo seg sammen med ententemaktene i 1916. Fra 1915 massakrerte og deporterte Det osmanske rike et stort antall av sine innbyggere med armensk bakgrunn, i ettertid kjent som folkemordet på armenerne. Etter at Tyskland gjenopptok uinnskrenket ubåtkrig i februar 1917, sluttet USA seg til ententemaktene. Årsaken var at USA ønsket å bidra til en fredsløsning med et kollektivt sikkerhetssystem, demokrati og selvbestemmelsesrett for små nasjoner. Som en følge av februarrevolusjonen ble tsaren tvunget til å abdisere i mars 1917, og Det russiske keiserdømmet ble oppløst. En påfølgende revolusjon i november førte til at russerne undertegnet freden i Brest-Litovsk, og ved landavståelser mistet Russland om lag en tredjedel av sin befolkning. Russlands uttreden av krigen var en massiv tysk seier, og Tyskland kunne konsentrere sine styrker på vestfronten. Etter at en tysk våroffensiv på vestfronten i 1918 mislyktes i å tvinge britene ut av krigen, gikk ententemaktene til motangrep i hundredagersoffensiven i august. De tyske styrkene hadde hatt store tap under våroffensiven, så ententestyrkene var overlegne både med hensyn til soldater og materiell, og presset den tyske hæren tilbake. Østerrike-Ungarn undertegnet våpenhvile med Italia den 3. november 1918, og etter utbruddet av novemberrevolusjonen ble Tyskland tvunget til å undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og flere nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske riket ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk, og landets kolonier ble fordelt blant krigens seierherrer. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår som ble pålagt de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten). Den internasjonale organisasjonen Folkeforbundet ble opprettet for å løse internasjonale konflikter. En rekke faktorer knyttet til ettervirkningene av første verdenskrig, som store økonomiske svingninger (den store depresjonen) og tysk følelse av å ha blitt ydmyket, bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Ny!!: Kurdere og Første verdenskrig · Se mer »

Fyrstedømme

Storfyrstedømmet Finlands offisielle våpenskjold kombinerte det russiske rikets tohodede ørn med det svenske løvesymbolet. Fyrstedømme (fra tysk: Fürstentum) er betegnelsen på en stat hvor monarken er en fyrste eller fyrstinne.

Ny!!: Kurdere og Fyrstedømme · Se mer »

Imperium

Imperium (avledet av det latinske imperare, «befale») er en betegnelse på en politisk sammenslutning der et sentrum dominerer periferiene ved hjelp av direkte kontroll over fremmede territorier, eller ved hjelp av mer indirekte former for innflytelse.

Ny!!: Kurdere og Imperium · Se mer »

Indoeuropeiske språk

1921 Indoeuropeiske språk er en språkfamilie som inneholder hundrevis av språk, inklusive de fleste store språk i Europa og mange språk på det indiske subkontinent (Sør-Asia), det iranske høylandet (Sørvest-Asia) og Sentral-Asia.

Ny!!: Kurdere og Indoeuropeiske språk · Se mer »

Irak

Irak (arabisk), offisielt Republikken Irak (arabisk:, turkmensk: Irak Cumhuriyeti, kurdisk: كؤماری عێراق, Komara Îraqê)) er et land i Midtøsten. Det grenser til Saudi-Arabia og Kuwait i syd, Tyrkia i nord, Syria i nordvest, Jordan i vest og Iran i øst. Irak har ca. 29 millioner innbyggere (2009) og dekker et areal på km². Hovedstaden er Bagdad. Den bebodde delen av Irak domineres av elvene Tigris og Eufrat, og tilhører landområdet historisk kjent som «Den fruktbare halvmåne». Opp igjennom historien har Irak vært kjerneområdet for en rekke store sivilisasjoner og riker, slik som Babylonia, Sasanideriket og Abbasid-kalifatet. Området kom senere under osmansk og britisk innflytelse, og ble et uavhengig kongedømme i 1932. I 1968 tok Ba'athpartiet makten i landet, og i 1979 tok Saddam Hussein makten i et internt kupp. Hussein styrte landet med jernhånd frem til 2003, da en amerikanskledet invasjon styrtet regimet. Invasjonen førte til at Irak ble omdannet til en demokratisk føderasjon, og i 2005 ble landets første frie valg avholdt. Den politiske situasjonen forble imidlertid fortsatt preget av mye vold og uroligheter, og store utenlandske troppestyrker var sterkt til stede til i landet frem til 2011, da USA trakk sine stridende styrker ut. Krigen skapte også mange flyktinger, internt og eksternt, samt store materielle ødeleggelser. Irak består hovedsakelig av to folkegrupper, arabere i sør og kurdere i nord i den føderale regionen Kurdistan.

Ny!!: Kurdere og Irak · Se mer »

Iran

Den islamske republikk Iran (persisk: جمهوری اسلامی ایران), før 1935 kjent under navnet Persia, er en stat i Vest-Asia/Midtøsten som grenser til Pakistan og Afghanistan i øst, Turkmenistan, Aserbajdsjan og Armenia i nord og Tyrkia og Irak i vest. Iran har kystlinje langs Persiagulfen og Omanbukta i sør og Det kaspiske hav i nord. Landet er en høyslette med ørkener og stepper, omgitt av fjell. Iran har et tørt klima med varme somrer og kjølige vintrer. Jordbruk med kunstig vanning er den viktigste næringsveien. Det dyrkes både hvete, ris, bygg, sukkerroe og sukkerrør. Husdyrholdet er viktig, spesielt sauer, geiter, og storfe. Iran har også en allsidig forbruksvareindustri. Landet har en meget gammel kunsthåndverkstradisjon og er berømt for sine tepper. Oljekildene er landets økonomiske ryggrad. Oljen utgjør 80 % av landets eksportverdi. Deres største handelspartnerne er Kina, Tyskland, Sør-Korea, Japan, Russland, Frankrike og Italia. Inntil 1979 var USA landets viktigste handelspartner. Iran regnes som en regional stormakt i Midtøsten og innehar en viktig rolle for verdens energibehov og i verdensøkonomien på grunn av sine store reserver av olje og naturgass. Landets størrelse og geostrategiske posisjon er også viktige faktorer. Iran feirer nyttår, norouz, 20.-21. mars. Landet rammes ofte av jordskjelv, og kraftige skjelv i 1997 i Ardabil og Sør-Khorasan, i 2003 i Bam, i 2012 i Øst-Aserbajdsjan, i 2013 i Sistan og Balutsjistan og i 2017 i Kermanshah og Kurdistan og Teheran førte til omfattende ødeleggelser hvor mange menneskeliv gikk tapt. Iran er et land uten en titulær hovedgruppe på grunn av en etnisk sett svært sammensatt befolkning, med et kulturelt og lingvistisk mangfold som er forent under en nasjonal identitet basert på standardisert farsi som fellesspråk. Dette inkluderer åtte territoriebaserte folkegrupper: persere, aserbajdsjan-tyrkere, kurdere, lurere, balutsjere, arabere, turkmenere og tyriske stammer. Majoriteten av etniske persere bor i det sentrale Iran, inkludert provinsen Fars. Majoriteten av lurere bor i Sørvest-Iran i provinsen Luristan, majoriteten av kurdere bor i det vestlige Iran i provinsen Kurdistan. Majoriteten av aserbajdsjan-tyrkere bor i provinsen Øst-Aserbajdsjan. Arabere bor i provinsen Khuzestan ved grensen til Irak i den sørlige delen av landet, balutsjere bor i provinsen Sistan og Baluchistan i sørøst. Turkmenere bor i provinsenn Golestan i nordøst.

Ny!!: Kurdere og Iran · Se mer »

Istanbul

Istanbul (tyrkisk: İstanbul, tidligere Konstantinopel, tyrkisk: Konstantinyé) er med sine ca.

Ny!!: Kurdere og Istanbul · Se mer »

Jerevan

Jerevan (armensk: Երևան; armensk uttale) er hovedstaden og den største byen i Armenia.

Ny!!: Kurdere og Jerevan · Se mer »

Jesidismen

Påfuglengelen Melek Tawus er fokus i jesidienes mytologi Yezidier i Jebel Sinjar i Irak, nær grensen til Syria (ca 1900) Yazider, kolorert foto fra Mardin sent 1800-tall Jesidismen, også skrevet yezidismen, yazidismen og yesidismen, (kurdisk: Êzîdîtî) er en religion fra Midtøsten, hovedsakelig utbredt blant kurdere.

Ny!!: Kurdere og Jesidismen · Se mer »

Kurdisk

Kurdisk er et språk som snakkes i området som kalles Kurdistan, som omfatter deler av Iran, Irak, Syria, Tyrkia, Armenia, Georgia og Russland.

Ny!!: Kurdere og Kurdisk · Se mer »

Kurdistan

Kurdistans flagg Kart over kurdiske områder Kurdistan er tradisjonelt en betegnelse på landområder der kurdere holder til.

Ny!!: Kurdere og Kurdistan · Se mer »

Kurdistan (Irak)

Den kurdiske regionen i Irak Den kurdiske regionen i Irak Regionen Kurdistan er en del av den irakiske føderasjonen.

Ny!!: Kurdere og Kurdistan (Irak) · Se mer »

Mahabad og Piranshahr

Mahabad, eller Sablagh, (persisk: مهاباد, kurdisk: مه‌هاباد (Mehabad) er en by i Vest-Aserbajdsjan i Nordvest-Iran. Byen hadde 133 324 innbyggere i 2006, og ligger i en trang dal 1300 meter over havet, sør for innsjøen Urmia. Regionen Mokrian består av distriktene Mahabad og Piranshahr og Naghadeh. I 1946 ble det utropt en kurdisk republikk med Mahabad som hovedstad, og flere tusen irakiske kurdere under ledelse av Mustafa Barzani sluttet seg til opprørerne. Denne Mahabadrepublikken hadde et vitalt politisk og kulturelt liv med teatre, aviser etc. på kurdisk, men den ble raskt slått ned av iranske styrker. Republikkens president, Qazi Muhammad, og andre ledende skikkelser ble hengt.

Ny!!: Kurdere og Mahabad og Piranshahr · Se mer »

Middelalderen

Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.

Ny!!: Kurdere og Middelalderen · Se mer »

Midtøsten

miniatyr Midtøsten består av landene omkring den østlige del av Middelhavet og østenfor, samt landene ved Den persiske bukt.

Ny!!: Kurdere og Midtøsten · Se mer »

Mustafa Kemal Atatürk

Mustafa Kemal Atatürk (Kemal Paşa), i Norge også kjent som Atatyrk (født i 1881 i Selanik (Thessaloniki) i dagens Hellas, den gang en del av Det osmanske riket, død 10. november 1938 i Istanbul) var en tyrkisk offiser og politiker.

Ny!!: Kurdere og Mustafa Kemal Atatürk · Se mer »

Nasjonalstat

En nasjonalstat er en stat som er oppbygd omkring en nasjon.

Ny!!: Kurdere og Nasjonalstat · Se mer »

Perserriket

Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.

Ny!!: Kurdere og Perserriket · Se mer »

Rettferdighets- og utviklingspartiet

Plakat for AKP fra 2007 hvor partileder Erdoğan takker velgerne for valgseieren Valgmøte for AKP i 2007 Rettferds- og utviklingspartiet eller Rettferdighets- og utviklingspartiet (tyrkisk, AK Parti eller AKP) er det styrende tyrkiske politiske parti som beskriver seg selv som sentrum-høyre og konservativ.

Ny!!: Kurdere og Rettferdighets- og utviklingspartiet · Se mer »

Rojava (syrisk Kurdistan)

Områder under kurdisk kontroll er markert med gult. Rojava (oversatt til norsk: «Vestlandet») er betegnelsen på kurdisk-dominerte områder i Syria, som i september 2013 erklærte seg som autonome regioner i landet.

Ny!!: Kurdere og Rojava (syrisk Kurdistan) · Se mer »

Sensur

Arkivfoto fra U.S. National Archives Sensur er undertrykkelse av tale eller annen offentlig kommunikasjon som kan anses som upassende, skadelig, følsom eller ubeleilig som bestemt av en regjering, mediene eller andre kontrollorgan.

Ny!!: Kurdere og Sensur · Se mer »

Sjiaislam

Sjiaislam eller sjiisme, også skrevet sjia-islam, (av arabisk 'sjia' شيعى, etterfølger) er den nest største retningen innenfor islam.

Ny!!: Kurdere og Sjiaislam · Se mer »

Store norske leksikon

Store norske leksikon (forkortet SNL) er et nettbasert leksikon som gis ut av Foreningen Store norske leksikon.

Ny!!: Kurdere og Store norske leksikon · Se mer »

Sunniislam

Sunniislam (arabisk: سنّة) er den største retningen innen islam.

Ny!!: Kurdere og Sunniislam · Se mer »

Syria

Syria, eller Den arabiske republikk Syria, er en arabisk stat i Midtøsten.

Ny!!: Kurdere og Syria · Se mer »

Teheran

Nordre del av Teheran med Elburzfjellene i bakgrunnen Teheran (persisk: تهران) er hovedstaden i Iran.

Ny!!: Kurdere og Teheran · Se mer »

The World Factbook

Coveret på 2009-utgaven av ''The World Factbook'' The World Factbook er en årlig publikasjon som utgis av den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA.

Ny!!: Kurdere og The World Factbook · Se mer »

Tyrkere

Land og selvstyrte regioner hvor et tyrkisk språk har offisiell status. Tyrkere eller tyrkiske folk er betegnelser på en rekke etniske folkegrupper som lever i nordlige, sentrale og vestlige Asia, i nordvestlige Kina og deler av østlige Europa.

Ny!!: Kurdere og Tyrkere · Se mer »

Tyrkia

Tyrkia (tyrkisk: Türkiye), offisielt Republikken Tyrkia (tyrkisk: Türkiye Cumhuriyeti), er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.

Ny!!: Kurdere og Tyrkia · Se mer »

Vest-Asia

Vest-Asia Vest-Asia (eller Sørvest-Asia) er en region i Asia.

Ny!!: Kurdere og Vest-Asia · Se mer »

1991

1991 (MCMXCI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.

Ny!!: Kurdere og 1991 · Se mer »

Omdirigeringer her:

Kurderne.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »