Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Küstenland

Index Küstenland

Küstenland (i rosa) på et kart fra 1897. Nabodelstatene er Kärnten (oransje, nord), Krain (gul, øst for Görz), Kroatia (grønn, øst for Istria) og Dalmatia (gul, syd). Nabolandet i vest (hvit) er Italia. Küstenland («kystlandet») var en delstat (Kronland) av Østerrike-Ungarn ved Adriaterhavets kyst.

31 relasjoner: Adriaterhavet, Andre verdenskrig, Štajerska, Østerrike-Ungarn, Østerrikes delstater, Dalmatia, Delstat, Dolenjska, Første verdenskrig, Fristad, Friulisk, Fyrstegreve, Görz, Gorenjska (historisk region), Istria, Italia, Italiensk, Jugoslavia, Koroška (Slovenia), Krain, Kroatia, Kroatisk, Markgrevskap, Middelhavet, Notranjska, Prekmurje, Slovensk, Stattholder, Trieste, Tysk, 1910.

Adriaterhavet

Kart over Adriaterhavet. Adriaterhavet er en del av Middelhavet som ligger nord for Otrantostredet mellom Puglia i Italia og Vlorëbukta i Albania.

Ny!!: Küstenland og Adriaterhavet · Se mer »

Andre verdenskrig

Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.

Ny!!: Küstenland og Andre verdenskrig · Se mer »

Štajerska

Det tidligere Hertugdømmet Steiermark overlagt moderne grenser Štajerska også kjent som Nedre Steiermark (slovensk: Spodnja Štajerska; tysk: Untersteiermark; latin: Styria), eller slovensk Steiermark (slovensk: Slovenska Štajerska), er et historisk landskap i det nordøstlige Slovenia.

Ny!!: Küstenland og Štajerska · Se mer »

Østerrike-Ungarn

Det østerriksk-ungarske monarki, kort Østerrike-Ungarn, uformelt også kalt det keiserlige og kongelige dobbeltmonarki, var en realunion i Habsburg-rikets siste fase i Mellom- og Sørøst-Europa i tidsrommet mellom 1867 og 1918.

Ny!!: Küstenland og Østerrike-Ungarn · Se mer »

Østerrikes delstater

Østerrike med delstater Østerrikes delstater har lenge hatt en viss selvstendighet, som gjorde og gjør dem til mer selvstendige enheter enn rene administrasjonsdistrikter.

Ny!!: Küstenland og Østerrikes delstater · Se mer »

Dalmatia

Den romerske provinsen Dalmatia, år 120 e.Kr. Dalmatia er et landskap i det sørvestre Kroatia.

Ny!!: Küstenland og Dalmatia · Se mer »

Delstat

Delstat er en enkeltstat innenfor en forbundsstat som i USA eller en semi-autonom stat som tilhører en føderasjon.

Ny!!: Küstenland og Delstat · Se mer »

Dolenjska

Dolenjska, eller Unterkrain, også kjent som Nedre Krain (engelsk: Lower Carniola), er et historisk landskap i Slovenia, og den sørøstlige delen av den historiske regionen Krain.

Ny!!: Küstenland og Dolenjska · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Ny!!: Küstenland og Første verdenskrig · Se mer »

Fristad

Fristad (ev. fri stad eller fri by; delvis via tysk Freie Stadt resp. Freistadt) betegner i ulike historiske sammenhenger bystater eller byer med en viss grad av selvstyre.

Ny!!: Küstenland og Fristad · Se mer »

Friulisk

Det friuliske språket er et romansk språk som tales av deler av befolkningen i det nordøst-italienske landskapet Friuli.

Ny!!: Küstenland og Friulisk · Se mer »

Fyrstegreve

Fyrstegreve var en adelstittel mellom greve og fyrste.

Ny!!: Küstenland og Fyrstegreve · Se mer »

Görz

Våpen for ''grafschaft Görz und Gradisca'' Görz, markert med blå farge, kart fra slutten av 1700-tallet Görz (dagens Gorizia i Italia), med grevens borg Görz (tysk: Grafschaft Görz), (fra 1365 Gefürstete Grafschaft Görz, i 1747 til Gefürsteten Grafschaft Görz und Gradisca) var et grevskap i de sydøstlige Alpene.

Ny!!: Küstenland og Görz · Se mer »

Gorenjska (historisk region)

Gorenjska (italiensk: Alta Carniola, tysk: Oberkrain), også kjent som Øvre Krain eller Øvre Carniola, er en historisk region av Slovenia, og den nordligste delen av den større regionen Krain.

Ny!!: Küstenland og Gorenjska (historisk region) · Se mer »

Istria

Istria med dagens grenser Istria fylkes flagg og våpen. Istria (kroatisk og slovensk: Istra, italiensk: Istria, latin: Histria) er en stor halvøy som strekker seg ut fra det nordvestre Balkan i Adriaterhavet mellom Triestebukten og Kvarnerbukten ved Rijeka.

Ny!!: Küstenland og Istria · Se mer »

Italia

Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.

Ny!!: Küstenland og Italia · Se mer »

Italiensk

Italiensk er et romansk språk, som tales av ca.

Ny!!: Küstenland og Italiensk · Se mer »

Jugoslavia

Jugoslavia etter oppdelingen Jugoslavia blir brukt om tre etterfølgende, men separate stater som eksisterte i størstedelen av det 20. århundre på Balkan i Europa.

Ny!!: Küstenland og Jugoslavia · Se mer »

Koroška (Slovenia)

Koroška, eller Slovensk Kärnten (slovensk: Slovenska Koroška) for å skille området fra området i Østerrike, er et historisk landskap i det nordlige Slovenia.

Ny!!: Küstenland og Koroška (Slovenia) · Se mer »

Krain

Krain merket med nr 4 innen Østerrike-Ungarn Krain (slovensk: Kranjska; italiensk: Carniola; ungarsk: Krajna) er et navn for en historisk region som utgjør deler av dagens Slovenia.

Ny!!: Küstenland og Krain · Se mer »

Kroatia

Kroatia, offisielt Republikken Kroatia, er et land i Europa som grenser mot Adriaterhavet i sørvest, Slovenia i nordvest, Ungarn i nord samt Serbia, Bosnia-Hercegovina og Montenegro i øst.

Ny!!: Küstenland og Kroatia · Se mer »

Kroatisk

Kroatisk er et sydslavisk språk som tales på Balkan.

Ny!!: Küstenland og Kroatisk · Se mer »

Markgrevskap

Markgrevskap (av mark eller grensemark) var nyerobrede landområder, i utkanten av det tysk-romerske riket, som ofte fungerte som rikets sikring mot nabostatene.

Ny!!: Küstenland og Markgrevskap · Se mer »

Middelhavet

Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca.

Ny!!: Küstenland og Middelhavet · Se mer »

Notranjska

Notranjska, eller Innerkrain (engelsk: Inner Carniola) er et historisk landskap i Slovenia.

Ny!!: Küstenland og Notranjska · Se mer »

Prekmurje

Prekmurje (prekmurjedialekt: Prèkmürsko eller Prèkmüre; ungarsk: Muravidék) er en geografisk, språklig, kulturell, og etnisk definert region bosatt av slovenere, og med beliggenhet mellom elven Mur i Slovenia, og Rábadalen (nedbørsfeltet til elven Rába) i Vest-Ungarn.

Ny!!: Küstenland og Prekmurje · Se mer »

Slovensk

Slovensk er et sørslavisk språk som snakkes av rundt 2 millioner mennesker, hovedsakelig i Slovenia, men også i Østerrike, Ungarn, Italia og Kroatia.

Ny!!: Küstenland og Slovensk · Se mer »

Stattholder

Stattholder (avledet fra nytysk, «stedfortreder» for en statssjef eller sentralregjering i en provins eller land) er en representant for monarken i et spesielt område.

Ny!!: Küstenland og Stattholder · Se mer »

Trieste

Trieste (italiensk; slovensk/kroatisk Trst, tysk Triest, latin Tergeste) er en havneby helt i det nordøstlige hjørnet av Italia med ca.

Ny!!: Küstenland og Trieste · Se mer »

Tysk

Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.

Ny!!: Küstenland og Tysk · Se mer »

1910

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Küstenland og 1910 · Se mer »

Omdirigeringer her:

Kustenland, Kystlandet, Primorska.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »