Raskere tilgang enn browser!
18 relasjoner: Andre verdenskrig, Athene, Claudia Octavia, Claudio Monteverdi, Figaros bryllup, Libretto, Marcus Annæus Lucanus, Napoli, Nero, Opera, Otho, Partitur, Poppæa Sabina, Richard Strauss, Rosenkavaleren, Seneca, Stattkus-Verzeichnis, Venezia.
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Ny!!: L’incoronazione di Poppea og Andre verdenskrig · Se mer »
Athene
Skulptur av Athene i Louvre, Paris. Athene (gresk Ἀθηνᾶ, Athēnã eller Ἀθήνη, Athḗnē), også kalt Pallas Athene, var den greske gudinnen for strategi, krig og visdom.
Ny!!: L’incoronazione di Poppea og Athene · Se mer »
Claudia Octavia
Claudia Octavia avbildet på advers av en mynt Claudia Octavia (også Octavia den yngre; født i mars 40, død 8. juni 62) var datter av den romerske keiser Claudius og hans tredje kone Valeria Messalina.
Ny!!: L’incoronazione di Poppea og Claudia Octavia · Se mer »
Claudio Monteverdi
Claudio Zuan (.
Ny!!: L’incoronazione di Poppea og Claudio Monteverdi · Se mer »
Figaros bryllup
Figaros bryllup (italiensk: Le nozze di Figaro) er en komisk opera i fire akter av Wolfgang Amadeus Mozart.
Ny!!: L’incoronazione di Poppea og Figaros bryllup · Se mer »
Libretto
Cover av en libretto fra 1921, for filmen ''Andrea Chenier''. En libretto (uttales «liˈbretto», norsk flertall librettoer) er en tekst som brukes til en opera, operette, musikal eller et oratorium.
Ny!!: L’incoronazione di Poppea og Libretto · Se mer »
Marcus Annæus Lucanus
Marcus Annæus Lucanus (født 3. november 39 e.Kr., død 30. april 65 e.Kr.), også kjent som Lucan, var en romersk poet, en brorsønn til Neros fostersønn Seneca den yngre, født i Corduba i den romerske provinsen Hispania Baetica (dagens Spania).
Ny!!: L’incoronazione di Poppea og Marcus Annæus Lucanus · Se mer »
Napoli
Napoli (tysk og historisk norsk Neapel) er den største og viktigste byen i Sør-Italia og hovedstad i Storbyområdet Napoli og regionen Campania.
Ny!!: L’incoronazione di Poppea og Napoli · Se mer »
Nero
Nero (latin: Claudius Cæsar Augustus Germanicus (født 15. desember 37, død 9. juni 68), I Hieronymus' krønike heter det at Nero satt ved makten i tretten år, syv måneder og 28 dager, slik at en regjeringstid som begynner 13. oktober 54 ender 9. juni 68, eller 11. juni; Cassius Dio, og Flavius Josefus: Den jødiske krig, 4, 9, 491, oppgir tretten år og åtte måneders varighet. født Lucius Domitius Ahenobarbus, også kalt (50–54 e.Kr.) Nero Claudius Drusus Germanicus, var den femte og siste keiseren av det julo-claudiske dynastiet. Jarus, Owen (8. oktober 2013):, Live Science Den 25. februar i 50 ble han arving til tronen etter sin grandonkel og stefar Claudius. Nero var sønn av Agrippina den yngre, søster av keiser Caligula, i hennes ekteskap med Gnaeus Domitius Ahenobarbus. Hun ble senere gift med sin onkel, keiser Claudius, som adopterte Nero med navnet Nero Claudius Cæsar og ble hans arving og etterfølger. Som Claudius ble Nero keiser med samtykke av pretorianergarden. Neros mor, Agrippina, var antagelig deltakende i Claudius’ død og Neros nominasjon som keiser. Hun dominerte Neros tidlige liv og beslutninger inntil han fortrengte henne og fem år inn i sitt styre fikk han henne myrdet. I løpet av sine første år som keiser var Nero tilfreds med å bli ledet av sin mor, sin lærer Lucius Annaeus Seneca og sin pretorianske prefekt, Sextus Afranius Burrus. Etter hvert som tiden gikk begynte han å delta mer aktivt og mer uavhengig i regjeringen og utenrikspolitikken. I løpet av hans styre utførte den respekterte general Corbulo en vellykket krig og forhandlet fram en fredsavtale med Partia. Hans general, Suetonius Paulinus, knuste et betydelig opprør i romersk Britannia, ledet av den britonske dronning Boudicca. Det bosporanske rike ble kortvarig under Romerriket, og den første jødisk-romerske krig begynte. Nero fokuserte mye av sin oppmerksomhet på diplomati, handel og rikets kulturelle liv, beordret teatre å bli bygget og promoterte atletiske leker. Han gjorde offentlige opptredener som skuespiller, poet, musiker og ved å kjøre stridsvogn. I øynene til tradisjonalister underminerte dette hans verdighet og autoritet som person, status og posisjon. Hans overdrevne program med offentlige og private byggverk over hele riket ble finansiert med økning av skattene, noe som ble sterkt mislikt av mellomklassen og de øverste samfunnsklassene. Ulike sammensvergelser mot hans liv ble avslørt, og lederne, de fleste av dem innenfor Neros eget hoff, ble henrettet. I 66 la han til tittelen imperator til navnet sitt. Nero synes å ha vært en ytterst eksentrisk keiser, som drepte flere nærmere slektninger, inkludert sin mor, sin bror Britannicus, minst én av sine koner - Poppaea Sabina, og hennes ufødte barn samt filosofen Seneca, som ble drevet til selvmord. Keiseren anså seg selv som en stor musiker og kunstner, og viste blant annet stor interesse for de greske olympiske leker, hvor han deltok i 67, gjerne i selvoppfunnede idretter som lyrespill, hvor han alltid vant. I 68 gjorde Vindex, guvernør i det galliske territoriet Gallia Lugdunensis, opprør. Han fikk støtte fra Galba, guvernør i Hispania Tarraconensis. Opprøret til Vindex feilet i sitt umiddelbare mål, men Nero flyktet fra Roma da byens misfornøyde sivile og militære myndigheter valgte Galba som ny keiser. Nero begikk selvmord den 9. juni 68 da han fikk vite at han hadde blitt dømt til døden in absentia som offentlig fiende. Det gjorde ham til den første romerske keiser som begikk selvmord. Hans siste ord skal ha vært «Hvilken kunstner verden mister i meg.» Elskerinnen, Claudia Acte, hadde ansvaret for begravelsen hans. Hans død avsluttet det julo-claudiske dynastiet og utløste en kortvarig periode med innbyrdeskrig kjent som året med de fire keiserne. Neros omdømme i ettertiden er dårlig, vanligvis assosiert med tyranni og dekadanse. De fleste romerske kilder, som Suetonius og Cassius Dio, har gitt gjennomgående negative bedømmelse av hans personlighet og styre; Tacitus hevdet at det romerske folket mente at han var undertrykkende og korrupt. Suetonius har fortalt at mange romere mente at den store brannen i Roma i 64 var utløst av Nero for å rydde vei for et stor keiserpalass, Domus Aurea. Ifølge Tacitus ble det sagt at Nero la skylden for brannen på de kristne og lot dem brenne levende som straff, tilsynelatende ikke motivert av offentlig rettferdighet, men av personlig ondskap. En del moderne historikere har stilt spørsmål ved påliteligheten til de antikke kildene om Neros tyranniske handlinger. Noen få kilder framstiller Nero i et mer fordelaktig lys. Det er bevis for hans popularitet blant vanlige folk, særlig i Romerrikets østlige provinser, hvor en folkelig legende oppsto at Nero ikke hadde dødd og ville komme tilbake. Minst tre ledere av kortvarige og mislykkede opprør framstilte seg som «den gjenfødte Nero» for å skaffe seg folkelig støtte.
Ny!!: L’incoronazione di Poppea og Nero · Se mer »
Opera
Mozarts opera''Tryllefløyten'' (1791) av Karl Friedrich Schinkel, ca. 1815 Opera er en teaterform der musikk er en grunnleggende komponent og dramatiske roller blir tatt av sangere, men er forskjellig fra musikkteater.
Ny!!: L’incoronazione di Poppea og Opera · Se mer »
Otho
Otho (latin: Marcus Salvius Otho Caesar Augustus; født 28. april 32, død 16. april 69) var romersk keiser i tre måneder, fra 15.
Ny!!: L’incoronazione di Poppea og Otho · Se mer »
Partitur
Partituret på dirgentens notestativ Karlheinz Stockhausens grav med partitur til Licht. Et partitur er et notehefte eller en noteoversikt der alle stemmene og instrumentene i et flerstemmig musikkstykke er vist samlet og ordnet under hverandre takt for takt.
Ny!!: L’incoronazione di Poppea og Partitur · Se mer »
Poppæa Sabina
Poppæa Sabina (også skrevet som Poppaea; ca. 30 – 65 e.Kr.), først kjent som Poppæa Sabina den yngre (for å skille henne fra hennes mor med samme navn) og etter 63 e.Kr.
Ny!!: L’incoronazione di Poppea og Poppæa Sabina · Se mer »
Richard Strauss
Den unge Richard Strauss Richard Strauss (født 11. juni 1864 i München i Tyskland, død 8. september 1949 i Garmisch-Partenkirchen) var en tysk komponist og dirigent.
Ny!!: L’incoronazione di Poppea og Richard Strauss · Se mer »
Rosenkavaleren
Rosenkavaleren (orig. Der Rosenkavalier) er en komisk opera i tre akter, som ble uroppført 26. januar 1911 i Semperoper i Dresden.
Ny!!: L’incoronazione di Poppea og Rosenkavaleren · Se mer »
Seneca
Navnet eller begrepet Seneca har flere betydninger.
Ny!!: L’incoronazione di Poppea og Seneca · Se mer »
Stattkus-Verzeichnis
Stattkus-Verzeichnis (forkortet SV) er en fortegnelse over verkene til den italienske komponisten Claudio Monteverdi publisert av Manfred H. Stattkus med tittelen Claudio Monteverdi: Verzeichnis der erhaltenen Werke (1985).
Ny!!: L’incoronazione di Poppea og Stattkus-Verzeichnis · Se mer »
Venezia
Venezia (tysk, dansk, svensk og foreldet norsk navn Venedig) er en italiensk by som ligger innerst i Adriaterhavet.
Ny!!: L’incoronazione di Poppea og Venezia · Se mer »
