Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Langfredag

Jesus på korset. Maleri av Diego Velázquez (1599-1660) Langfredag (engelsk: Good Friday, egentlig hellig fredag) markerer i kristen tradisjon dagen da Jesus Kristus døde på korset, og markeres fredag før påske.

26 relasjoner: Bevegelige merkedager, Bot, Den katolske kirke, Den ortodokse kirke, Engelsk, Faste, Golgata, Helligdag, Jerusalem, Jesus Kristus, Kristendom, Liturgi, Liturgisk farge, Messe (katolsk), Messeklær, Nattverd, Palmesøndag, Påske, Påskeaften, Roma, Skjærtorsdag, Via Dolorosa, 20. mars, 23. april, 4. århundre, 7. århundre.

Bevegelige merkedager

Bevegelige merkedager er forskjellige merkedager som ikke faller på samme dato fra det ene året til det neste.

Ny!!: Langfredag og Bevegelige merkedager · Se mer »

Bot

En bot er en straffereaksjon der den siktede pålegges å betale et bestemt beløp til det offentlige.

Ny!!: Langfredag og Bot · Se mer »

Den katolske kirke

Den katolske kirke (av gresk: καθολικός, katholikos: allmenn eller universell), også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.

Ny!!: Langfredag og Den katolske kirke · Se mer »

Den ortodokse kirke

Den (østlige) ortodokse kirke er det nest største kirkesamfunnet i verden. Den oppfatter seg også som den eldste kristne kirke idet den står i en ubrutt historisk tradisjon tilbake til apostlene og idet den anser Den katolske kirke som brutt ut av Den ortodokse kirke. Å kalle kirken østlig er egentlig misvisende siden det finnes flere ortodokse bispeseter og kirker i Vest-Europa og Amerika. Den ortodokse kirke er en fellesbetegnelse på de kristne kirker i Romerriket før det store skisma i 1054 og i det bysantinske kulturområdet etter skismaet. Man taler undertiden om «de ortodokse kirker» i flertall – Den gresk-ortodokse kirke, Den russisk-ortodokse kirke, Den serbisk-ortodokse kirke og så videre – fordi Den ortodokse kirke organisatorisk består av selvstendige eller selvstyrte kirker uten for eksempel en pave som binder dem sammen. Når de allikevel kan omtales i éntall, er det fordi de åndelig sett oppfatter seg som én kirke. Denne enheten kommer til uttrykk i en felles tro som jo er det vesentlige for et trossamfunn, det vil si felles kommunion (feiring av nattverd) og gjensidig anerkjennelse. Kirkesamfunnene som regnes med i gruppen, aksepterer de syv første økumeniske konsiler som autoritative, og deler mange felles tradisjoner og har samme trosbekjennelse (den Nikenske fra 381). Den anerkjenner den økumeniske patriark i Konstantinopel som den første blant likemenn i bispekollegiet. Den er historisk knyttet til patriarkatene i Konstantinopel, Alexandria, Antiokia og Jerusalem. Disse var, i tillegg til Roma, de opprinnelige patriarkatene. I dag finnes langt flere ortodokse patriarkater (se listen nedenfor). De største av de ortodokse kirkene er den russisk-ortodokse kirke og den rumensk-ortodokse kirke. Alle de ortodokse kirker kan spore sitt opphav tilbake til ett av de fem oldkirkelige patriarkater, det vil si de fire som er nevnt ovenfor og Roma. Betegnelsen «ortodokse kirker» brukes også om de kirkesamfunn som brøt med resten av kirken allerede etter konsilet i Kalkedon i 451. Disse kalles Orientalske ortodokse kirker og tilhører ikke ovennevnte kommunion. Man skiller derfor mellom de orientalske ortodokse kirker (eller pre-kalkedonske kirker) og de østlige ortodokse kirker. Språklig sett er dette en kunstig konstruksjon, da 'orientalsk' betyr 'østlig'.

Ny!!: Langfredag og Den ortodokse kirke · Se mer »

Engelsk

Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.

Ny!!: Langfredag og Engelsk · Se mer »

Første nyttårsdag

Rob Chandler Første nyttårsdag, eller bare nyttårsdag, viser til den første dagen i det nye året etter den gregorianske kalenderen, 1. januar.

Ny!!: Langfredag og Første nyttårsdag · Se mer »

Faste

Statue som viser en fastende buddha. Faste (norrønt: fasta) er vanlig innen ulike religioner som en tid av refleksjon, bønn, åndelig fornyelse, rensende prosess, botgjøring med mer.

Ny!!: Langfredag og Faste · Se mer »

Golgata

Det stedet som tradisjonelt er antatt å være Golgata med «Den hellige gravs kirke» Et alternativt sted for Golgata, øst for Jerusalem Golgata er det norske navnet på stedet hvor Jesus ble korsfestet.

Ny!!: Langfredag og Golgata · Se mer »

Helligdag

En helligdag er en dag som man tradisjonelt sett skal holdes hellig, ved å gå i gudstjeneste og ikke arbeide.

Ny!!: Langfredag og Helligdag · Se mer »

Jerusalem

Jerusalem (hebraisk, Yerushalayim el., arabisk, transkr. al-Quds, norsk historisk navn Jórsalir eller Jórsalaborg) er en by i det historiske landskapet som er kjent som Judea, Palestina og er i dag (juridisk sett) delt mellom Israel og Palestina, selv om hele byen i praksis styres av Israel.

Ny!!: Langfredag og Jerusalem · Se mer »

Jesus Kristus

Jesus (ca. 4 f.Kr.–30/33 e.Kr.), også referert til som Jesus fra Nasaret, Jesus Galileeren, og Jesus Kristus, var en jødisk predikant og religiøs leder.

Ny!!: Langfredag og Jesus Kristus · Se mer »

Jul

Jesu Kristi fødsel. Bildet viser Albrecht Dürers maleri «Jesu fødsel» fra 1503. Julenissen har blitt det fremste folkereligiøse og ikkereligiøse symbolet på og personifikasjonen av vestlig julefeiring. Tegningen er fra 1800-tallet og viser en gammeldags ''Father Christmas'' med granbar eller kristtorn i håret, julemat og et barn i armene, ridende på en julebukk i et vinterlandskap. Jul er den tidligere norrøne feiringen av midtvinterdagen 12.

Ny!!: Langfredag og Jul · Se mer »

Julaften

Tradisjonell norsk julefeiring med sanger og juletregang ved Vesterheim Norwegian-American Museum i Iowa i USA «Julaftonen», akvarelltegning av den svenske kunstneren Carl Larsson viser tradisjonell svensk julaften og julemat 1904. juletrær dekoreres fremdeles med levende lys på julaften. Julaften, eller julekvelden, er den 24. desember, dagen før er lille julaften og dagen etter er første juledag.

Ny!!: Langfredag og Julaften · Se mer »

Kristendom

Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen.

Ny!!: Langfredag og Kristendom · Se mer »

Liturgi

Messefeiring i et katolsk presteseminar Langfredagsliturgi i Stift Heiligenkreuz Liturgi, fra gresk leitourgia (λειτουργία), «offentlig arbeid», er den i vestlige språk vanligste betegnelse for gudstjeneste og religiøse seremonier.

Ny!!: Langfredag og Liturgi · Se mer »

Liturgisk farge

Liturgisk farge er de farger som brukes i forskjellige kristne kirker på de ulike dagene i kirkeåret.

Ny!!: Langfredag og Liturgisk farge · Se mer »

Messe (katolsk)

Messen er Den katolske kirkes viktigste form for gudstjeneste.

Ny!!: Langfredag og Messe (katolsk) · Se mer »

Messeklær

En moderne messehagel Messeklær er spesielle klær som brukes i forbindelse med messe i kirken.

Ny!!: Langfredag og Messeklær · Se mer »

Nattverd

Maleri av Juan de Juanes fra 1500-tallet. Nattverd (opprinnelig et uttrykk for kveldsmat) eller eukaristi (gresk: εὐχαριστία, eukharistia, fra verbet εὐχαριστέω, eukharisteo, «gi takksigelse») er en kristen liturgisk handling basert på Jesu Kristi siste måltid med disiplene før korsfestelsen.

Ny!!: Langfredag og Nattverd · Se mer »

Nyttår

Nyttår betegner feiringen av starten på et nytt år og er en gammel tradisjon.

Ny!!: Langfredag og Nyttår · Se mer »

Nyttårsaften

Fyrverkerioppskyting i Sydney. Nyttårsaften, den 31. desember, er årets siste dag og markerer slutten på det gregorianske kalenderåret og begynnelsen på et nytt, som innledes med 1. nyttårsdag.

Ny!!: Langfredag og Nyttårsaften · Se mer »

Palmesøndag

Ikon fra Ukraina som viser Jesu inntog i Jerusalem. Palmesøndag er i kristen tradisjon feiringen av Jesu inntog i Jerusalem søndagen før korsfestelsen.

Ny!!: Langfredag og Palmesøndag · Se mer »

Påske

Jesu død og oppstandelse, med oppstandelsesfesten som selve høyde­punktet. Bildet viser den korsfestede Jesus og er malt av Diego Velázquez (1599-1660). Påsken er den mest sentrale av de kristne høytidene i kirkeåret, både for den romersk-katolske, den ortodokse og de protestantiske kirkene.

Ny!!: Langfredag og Påske · Se mer »

Påskeaften

Markering av påskeaften i Brasil. Påskeaften (latin Sabbatum Sanctum, «Hellige lørdag») er dagen før påskedag.

Ny!!: Langfredag og Påskeaften · Se mer »

Roma

Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstad i Italia og i tillegg hovedstad for Den hellige stol og Malteserordenen, som begge er suverene.

Ny!!: Langfredag og Roma · Se mer »

Skjærtorsdag

Skjærtorsdag er den kristne feiringen av Jesu siste måltid med disiplene før korsfestelsen, og dermed innføringen av nattverden.

Ny!!: Langfredag og Skjærtorsdag · Se mer »

Via Dolorosa

4. stasjon - Jesus møter sin mor. Via Dolorosa (latin, «smertens vei») er en gate i Gamlebyen i Jerusalem.

Ny!!: Langfredag og Via Dolorosa · Se mer »

20. mars

20.

Ny!!: Langfredag og 20. mars · Se mer »

2018

2018 (MMXVIII) i den gregorianske kalenderen er et normalår som begynte på en mandag.

Ny!!: Langfredag og 2018 · Se mer »

2019

2019 (MMXIX) i den gregorianske kalenderen er et normalår som begynner på en tirsdag.

Ny!!: Langfredag og 2019 · Se mer »

23. april

23.

Ny!!: Langfredag og 23. april · Se mer »

4. århundre

Romerrikets inndeling i prefekturer år 395. 4.

Ny!!: Langfredag og 4. århundre · Se mer »

7. århundre

7.

Ny!!: Langfredag og 7. århundre · Se mer »

Omdirigeringer her:

Good Friday, Langfredagsdramaet.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »