Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Langfredag

Index Langfredag

Jesus på korset. Maleri av Diego Velázquez (1599-1660) Langfredag (latin: Dies Passionis Domini, egentlig Herrens lidelsesdag) markerer i kristen tradisjon dagen da Jesus Kristus døde på korset, og markeres fredag før påske.

26 relasjoner: Bevegelige merkedager, Bot, Den katolske kirke, Den ortodokse kirke, Faste, Golgata, Helligdag, Jerusalem, Jesus Kristus, Kristendom, Latin, Liturgi, Liturgisk farge, Messe (katolsk), Messeklær, Nattverd, Palmesøndag, Påske, Påskeaften, Roma, Skjærtorsdag, Via Dolorosa, 20. mars, 23. april, 4. århundre, 7. århundre.

Bevegelige merkedager

Bevegelige merkedager er forskjellige merkedager som ikke faller på samme dato fra det ene året til det neste.

Ny!!: Langfredag og Bevegelige merkedager · Se mer »

Bot

En syklist i Berlin får bot for brudd på veitrafikkloven. En bot er en straffereaksjon der den siktede pålegges å betale et bestemt beløp til det offentlige.

Ny!!: Langfredag og Bot · Se mer »

Den katolske kirke

Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.

Ny!!: Langfredag og Den katolske kirke · Se mer »

Den ortodokse kirke

Den ortodokse kirke, også omtalt som den østlige ortodokse kirke, er det nest største kirkesamfunnet i verden med omtrent 220 millioner døpte medlemmer. Brien, Joanne O.; Palmer, Martin (2007):. University of California Press. ISBN 978-0-520-24917-2. s. 22. Sitat: «There are over 220 million Orthodox Christians worldwide.», BBC Religion Den ortodokse kirke oppfatter seg også som den eldste kristne kirke, ettersom den står i en ubrutt historisk tradisjon tilbake til apostlene, og at den anser den Romerskkatolske kirke som brutt ut av den ortodokse kirke. Åkalle kirken østlig, som var dens opphav, er egentlig blitt misvisende ettersom det finnes flere ortodokse bispeseter og kirker på det afrikanske kontinent, i Vest-Europa og i Nord-Amerika. Den fungerer som et fellesskap av autokefale kirker, hver styrt av sine biskoper via lokale synoder. Kirken har ingen sentral doktrinær eller statlig autoritet analog med lederen av den romersk-katolske kirke, som er paven, men den økumeniske patriark av Konstantinopel er anerkjent av dem som primus inter pares («først blant likeverdige») og betraktet som den åndelige lederen av mange av de østlige kristne sognene. Som en av de eldste overlevende religiøse institusjonene i verden, har den østlige ortodokse kirken spilt en framtredende rolle i historien og kulturen til Øst- og Sørøst-Europa, Kaukasus og det nære østen. Den østlige ortodokse kirke kaller seg offisielt den ortodokse katolske kirke., Encyclopædia Britannica Online. Sitat: «Eastern Orthodoxy, official name, used in British English as well, is Orthodox Catholic Church, one of the three major doctrinal and jurisdictional groups of Christianity.»Ellwood, Robert S.; Alles, Gregory D. (2007):. ISBN 978-1-4381-1038-7. s. 128. Sitat: «The Eastern Orthodox Churches are properly known as the "Orthodox Catholic Church» Den ortodokse kirke er en fellesbetegnelse på de kristne kirker i Romerriket før det store skisma i 1054, og i det bysantinske kulturområdet etter skismaet. Begrepet «de ortodokse kirker» i flertall – den gresk-ortodokse kirke, den russisk-ortodokse kirke, den serbisk-ortodokse kirke etc. er dette trosmessig feil: organisatorisk består kirken av en flat struktur med selvstendige eller selvstyrte kirker uten en organisatorisk pyramide-struktur med øverste leder på toppen som den romersk-katolske kirke har med paven som binder dem sammen. Når kirken likevel omtales i entall, er det fordi de åndelig sett er én kirke. Denne enheten kommer til uttrykk i en felles tro, felles kommunion (feiring av nattverd) og gjensidig anerkjennelse. Den ortodokse kirke er bygget på de syv første autorative økumeniske konsiler og tradisjoner. Trosbekjennelse er Den nikenske trosbekjennelse (gresk: Σύμβολον τῆς Νικαίας) fra 325).

Ny!!: Langfredag og Den ortodokse kirke · Se mer »

Faste

Statue som viser en fastende buddha. Faste (norrønt: fasta) er vanlig innen ulike religioner som en tid av refleksjon, bønn, åndelig fornyelse, rensende prosess, botgjøring med mer.

Ny!!: Langfredag og Faste · Se mer »

Golgata

2005 Et alternativt sted for Golgatas beliggenhet er øst for Jerusalem Golgata er den norske navneformen for stedet i Jerusalem der Jesus Kristus ble korsfestet ifølge de fire evangeliene i Bibelen.

Ny!!: Langfredag og Golgata · Se mer »

Helligdag

En helligdag er en dag som man tradisjonelt holder hellig ved å feire gudstjeneste og ikke arbeide.

Ny!!: Langfredag og Helligdag · Se mer »

Jerusalem

Jerusalem er en by i det historiske landskapet som er kjent som Judea og Palestina.

Ny!!: Langfredag og Jerusalem · Se mer »

Jesus Kristus

Jesus (ca. 4 f.Kr.–30/33 e.Kr.), også omtalt som Jesus fra Nasaret, Jesus Galileeren, og Jesus Kristus, var en jødisk predikant og religiøs leder.

Ny!!: Langfredag og Jesus Kristus · Se mer »

Kristendom

Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.

Ny!!: Langfredag og Kristendom · Se mer »

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.

Ny!!: Langfredag og Latin · Se mer »

Liturgi

Messefeiring i et katolsk presteseminar Langfredagsliturgi i Stift Heiligenkreuz Liturgi, fra gresk leitourgia (λειτουργία), «offentlig arbeid», er den i vestlige språk vanligste betegnelse for gudstjeneste og religiøse seremonier.

Ny!!: Langfredag og Liturgi · Se mer »

Liturgisk farge

Liturgisk farge er de farger som brukes i forskjellige kristne kirker på de ulike dagene i kirkeåret.

Ny!!: Langfredag og Liturgisk farge · Se mer »

Messe (katolsk)

Messen er Den katolske kirkes viktigste form for gudstjeneste.

Ny!!: Langfredag og Messe (katolsk) · Se mer »

Messeklær

En moderne messehagel Messeklær er spesielle klær som brukes i forbindelse med messe i kirken.

Ny!!: Langfredag og Messeklær · Se mer »

Nattverd

Maleri av Juan de Juanes fra 1500-tallet. Nattverd (av norrønt náttverðr, «kveldsmåltid, kveldsmat», sammensatt av nátt, «natt» og verðr, «måltid, mat» «aftensmåltid») eller eukaristi (gresk: εὐχαριστία, eukharistia, fra verbet εὐχαριστέω, eukharisteo, «gi takksigelse») er en kristen liturgisk handling som bygger på Jesu Kristi siste måltid med disiplene før korsfestelsen.

Ny!!: Langfredag og Nattverd · Se mer »

Palmesøndag

Ikon fra Ukraina som viser Jesu inntog i Jerusalem. Palmesøndag er i kristen tradisjon feiringen av Jesu inntog i Jerusalem søndagen før korsfestelsen.

Ny!!: Langfredag og Palmesøndag · Se mer »

Påske

Jesu død og oppstandelse, med oppshystandelsesshyfesten som selve høyde­punktet. Bildet viser den korsfestede Jesus og er malt av Diego Velázquez (1599–1660). Påsken er den mest sentrale av de kristne høytidene i kirkeåret, både for den romersk-katolske, den ortodokse og de protestantiske kirkene.

Ny!!: Langfredag og Påske · Se mer »

Påskeaften

Markering av påskeaften i Brasil. Påskeaften (latin Sabbatum Sanctum, «Hellige lørdag») er dagen før påskedag.

Ny!!: Langfredag og Påskeaften · Se mer »

Roma

Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.

Ny!!: Langfredag og Roma · Se mer »

Skjærtorsdag

Skjærtorsdag er den kristne feiringen av Jesu siste måltid med disiplene før korsfestelsen, og dermed innføringen av nattverden.

Ny!!: Langfredag og Skjærtorsdag · Se mer »

Via Dolorosa

4. stasjon - Jesus møter sin mor. Via Dolorosa (latin, «smertens vei») er en gate i Gamlebyen i Jerusalem.

Ny!!: Langfredag og Via Dolorosa · Se mer »

20. mars

20.

Ny!!: Langfredag og 20. mars · Se mer »

23. april

23.

Ny!!: Langfredag og 23. april · Se mer »

4. århundre

Romerrikets inndeling i prefekturer år 395. 4.

Ny!!: Langfredag og 4. århundre · Se mer »

7. århundre

7.

Ny!!: Langfredag og 7. århundre · Se mer »

Omdirigeringer her:

Good Friday, Langfredagsdramaet.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »