Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Latakia

Index Latakia

Latakia eller Lattakia (arabisk اللَاذِقِيَّة, al-Lādhiqīyah) er den største havnebyen i Syria, i tillegg til å være hovedstaden i Lattakia-guvernementet.

122 relasjoner: Abbasidene, Aden, Ajjubidedynastiet, Akvedukt, Alawitter, Aleksander den store, Aleppo, Alexandria, Alexios I Komnenos, Alfabet, Antakya, Antiokia ved Orontes, Arabisk, Assyria, Augustus (tittel), Aurelianus, İskenderun, Østromerriket, Beirut, Biskop, Bispedømme, Bitumen, Bomull, Borgerkrigen i Syria, Constanța, Damaskus, Deir ez-Zor, Den ortodokse kirke i Hellas, Det franske mandatet for Syria og Libanon, Det osmanske rike, Det romerske keiserriket, Drusere, Elektroniske mottiltak, Eufrat, Famagusta, Fatimidene, Fønikia, Første verdenskrig, FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten, Fransk, Galilea, Gamal Abdel Nasser, Garving, Genova, Grekere, Gresk, Hama, Hellas, Homs, Ibn Battuta, ..., Idlib, Iran, Ismailitter, Israel, Italia, Izmir, Jaffa, Jøder, Jemen, Jerusalem, Jidda, Johanitterordenen, Jom kippur-krigen, Jordskjelv, Judea, Justinian I den store, Kairo, Karavanserai, Köppens klimaklassifisering, Korfu, Korstog, Kypros (øy), Latin, Lattakia (guvernement), Libanon, Mamelukk, Marcus Antonius, Maxime Weygand, Mersin, Middelhavsklima, Middelhavslekene 1987, Missil, Morbærslekten, Moské, Nord-Kypros, Palmyra, Pescennius Niger, Pinje, Pisa, Pompeius, Rimini, Riyadh, Robert I av Normandie, Roma, Romania, Saladin, Saudi-Arabia, Søylegang, Seldsjukkene, Selevkide-dynastiet, Selevkideriket, Selevkos I Nikator, Septimius Severus, Sharjah (by), Sousse, Sunniislam, Svamper, Syria, Tartus, Tetrapylon, Tonn, Tripoli, Triumfbue, Tunisia, Tyrkia, Tyrkisk, Ugarit, Umajjadene, Umar ibn al-Khattab, Venezia, Via Maris, Yaqut al-Hamawi. Utvid indeks (72 mer) »

Abbasidene

Abbasidenes kalifat ved sin største utstrekning hvor det kontrollerte det meste av dagens Midtøsten og Nord-Afrika Abbasidene er det dynastiske navnet som vanligvis gis kalifen i Bagdad, det andre av de to store muslimske kalifatene i det arabiske riket som fortrengte Umayyaddynastiet, bortsett fra al-Andalus.

Ny!!: Latakia og Abbasidene · Se mer »

Aden

Frimerke fra kronkolonien Aden 1953 Aden er en havneby i Jemen.

Ny!!: Latakia og Aden · Se mer »

Ajjubidedynastiet

Ayyubidedynastiet var et kurdisk dynasti bestående av arabere, kurdere, tyrkere, syrere og andre folkeslag fra Midtøsten.

Ny!!: Latakia og Ajjubidedynastiet · Se mer »

Akvedukt

romerske Gallia (dagens sørlige Frankrike). Den øverste vangen lukker en akvedukt som frakter vann til Nîmes i romersk tid; dens nedre vange ble utvidet på 1740-tallet for å bære en bred vei tvers over elven. Aqua Alexandrina hvor den krysser Viale Palmiro Togliatti og hvor dens bueganger er på sitt høyeste. En moderne akvedukt ved Haverud på Dalslands kanal. Akvedukt (latin: aquaeductus, «befordring av vann», fra aquae, genitiv av aqua, «vann» + ductus, «ledning», perfektum partisipp av ducere, «å lede, å føre») er en kunstig kanal som fører vann fra et sted til et annet.

Ny!!: Latakia og Akvedukt · Se mer »

Alawitter

Alawitter i Banyas, Syria, under en festival ca 1940 Alawitter (arabisk: علوية 'Alawīyyah), også kjent som nuṣayrī (arabisk: نصيريون), en-Naṣīriyyah og al-Anṣāriyyah, er en religiøs minoritet av sjiamuslimsk opprinnelse, som er utbredt i Syria.

Ny!!: Latakia og Alawitter · Se mer »

Aleksander den store

Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.

Ny!!: Latakia og Aleksander den store · Se mer »

Aleppo

Den omstridte frontlinjen mellom styrkene Aleppo (arabisk: حلب‎ Ḥalab) er en by i Syria, og hovedstad for guvernementet Aleppo, det mest folkerike syriske guvernementet.

Ny!!: Latakia og Aleppo · Se mer »

Alexandria

Alexandria (gresk Αλεξάνδρεια, koptisk: Rakotə, arabisk: الإسكندرية Al-ʼIskandariya), populært kalt «Middelhavets perle», er den nest største byen og et betydelig økonomisk senter i Egypt.

Ny!!: Latakia og Alexandria · Se mer »

Alexios I Komnenos

Alexios I Komnenos (gresk: Ἀλέξιος Αʹ Κομνηνός) (født 1048, død 15. august 1118) var keiser i Østromerriket fra 1081 til 1118.

Ny!!: Latakia og Alexios I Komnenos · Se mer »

Alfabet

Ikke-alfabetiske skriftsystemer Et alfabet er en ordnet rekke av bokstaver.

Ny!!: Latakia og Alfabet · Se mer »

Antakya

Provinsen Hatays beliggenhet i Tyrkia Antakya (arabisk: أنطاكيّة Antākiyyah, gresk: Ἀντιόχεια Antiókheia) er en by i søndre Tyrkia, nær grensen til Syria.

Ny!!: Latakia og Antakya · Se mer »

Antiokia ved Orontes

Antiokia ved Orontes (gresk: Ἀντιόχεια ἡ ἐπὶ Ὀρόντου, Antiókheia hē epì Oróntou) var en hellenistisk by i antikken i nordlige Syria ved elven Orontes omkring 30 km fra Middelhavet.

Ny!!: Latakia og Antiokia ved Orontes · Se mer »

Arabisk

Arabisk (اللغة العربي, al-luġatu l-ʿarabiya (klassisk arabisk utt.), eller العربية, al-ʿarabiya, eller enklere عربي, ʿarabī på standardarabisk eller selv ʿarbī) er et av verdens mest utbredte språk.

Ny!!: Latakia og Arabisk · Se mer »

Assyria

En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.

Ny!!: Latakia og Assyria · Se mer »

Augustus (tittel)

Augustus er latin for majestetisk eller ærverdig.

Ny!!: Latakia og Augustus (tittel) · Se mer »

Aurelianus

Aurelianus (latin: Lucius Domitius Aurelianus Augustus; engelsk og tysk: Aurelian, fransk: Aurélien; født 9. september 214 eller 215, død september eller oktober 275) var romersk keiser fra 270 til 275.

Ny!!: Latakia og Aurelianus · Se mer »

İskenderun

İskenderun er en by sør i Tyrkia med innbyggere i slutten av 2007.

Ny!!: Latakia og İskenderun · Se mer »

Østromerriket

Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.

Ny!!: Latakia og Østromerriket · Se mer »

Beirut

Beirut (بيروت) er hovedstaden, den største byen og en viktig havneby i Libanon.

Ny!!: Latakia og Beirut · Se mer »

Biskop

Den norske kirkes biskoper i oktober 2018 En biskop er en ordinert person med et spesifikt embete innen flere av de kristne kirker.

Ny!!: Latakia og Biskop · Se mer »

Bispedømme

Bispedømme (norrønt: biskupsdǿmi) er et kirkelig forvaltningsområde (administrativt og geografisk) der en biskop har sin virksomhet og er overhode for de lokale kirkene i trossamfunnet, innenfor de geografiske grensene.

Ny!!: Latakia og Bispedømme · Se mer »

Bitumen

Bitumen Bitumen er et svart, seigt hydrokarbon som i noen grad forekommer naturlig, men som oftest er fremskaffet som restprodukt etter destillasjon av råolje, hvor den fremstår som den tyngste fraksjonen med høyest kokepunkt.

Ny!!: Latakia og Bitumen · Se mer »

Bomull

* G. arboreum.

Ny!!: Latakia og Bomull · Se mer »

Borgerkrigen i Syria

Fabio Rodrigues Pozzebom / ABr Syriske demonstranter i Bāniyās, 6. mai 2011. Borgerkrigen i Syria, tidligere omtalt som opprøret i Syria, er en pågående borgerkrig i Syria som startet med demonstrasjoner mot Baath-regimet til Bashar al-Assad i mars 2011.

Ny!!: Latakia og Borgerkrigen i Syria · Se mer »

Constanța

Constanța (historisk navn: Tomis, tyrkisk: Kustendji, Kustendja, Köstence, gresk: Κωνστάντια eller Konstantia, tysk: Konstanza eller Konstanz) er den største havnebyen i Romania ved Svartehavet.

Ny!!: Latakia og Constanța · Se mer »

Damaskus

Damaskus (arabisk) er hovedstaden og den største byen i Syria, med Aleppo som den nest største.

Ny!!: Latakia og Damaskus · Se mer »

Deir ez-Zor

Deir ez-Zor er den syvende største by i Syria og den største i Syrias østlige del.

Ny!!: Latakia og Deir ez-Zor · Se mer »

Den ortodokse kirke i Hellas

Den ortodokse kirke i Hellas er en av de femten selvstendige ortodokse kirker.

Ny!!: Latakia og Den ortodokse kirke i Hellas · Se mer »

Det franske mandatet for Syria og Libanon

Flagget for det franske mandatet for Syria og Libanon, forslag 1922. Det franske mandatet for Syria og Libanon (fransk: Mandat français pour la Syrie et le Liban; الانتداب الفرنسي في سوريا و لبنان) var et mandatområde (1923−1946) som ble administrert på oppdrag fra Folkeforbundet og som ble forhandlet fram i årene 1920-1922.

Ny!!: Latakia og Det franske mandatet for Syria og Libanon · Se mer »

Det osmanske rike

Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.

Ny!!: Latakia og Det osmanske rike · Se mer »

Det romerske keiserriket

Det romerske keiserriket (latin: Imperium Romanum, gresk: Βασιλεία Ῥωμαίων) var et av de største og viktigste av alle oldtidsriker.

Ny!!: Latakia og Det romerske keiserriket · Se mer »

Drusere

Flagget til Jabal el Druze, en autonom region i Syria fra 1921 til 1936. Fargene representerer de fem drusiske prinsipper. Drusere (arabisk: دَرْزِيٌّ, darzī), som kaller seg al-Muwaḥḥidūn (bokstavelig «monoteistene» eller «unitaristene»), Doniger, Wendy (1999):.

Ny!!: Latakia og Drusere · Se mer »

Elektroniske mottiltak

Elektroniske mottiltak eller elektroniske angrep (en: electronic countermeasures, ECM) er elektroniske signaler som sendes ut for å forstyrre eller totalt blokkere radiosamband eller for eksempel radar, sonar, infrarøde instrumenter eller laser.

Ny!!: Latakia og Elektroniske mottiltak · Se mer »

Eufrat

Eufrat er en elv i Midtøsten, i det sydvestlige Asia.

Ny!!: Latakia og Eufrat · Se mer »

Famagusta

Famagusta Famagusta eller Ammókhostos (gresk: Αμμόχωστος, Ammóchōstos, tyrkisk: Gazimağusa) er en kommune og by på østkysten av Kypros, i distriktet Famagusta.

Ny!!: Latakia og Famagusta · Se mer »

Fatimidene

Fatimidekalifatet (arabisk: الفاطميون, al-Fāṭimiyyūn) var et sjia-kalifat, som strakk seg over store områder av Nord-Afrika, fra Rødehavet i øst til Atlanterhavet i vest.

Ny!!: Latakia og Fatimidene · Se mer »

Fønikia

Fønikia, fra gresk Φοινίκη, Phoiníkē var en sivilisasjon i Kanaan i oldtiden som dekket det meste av den vestlige kysten av Den fruktbare halvmåne.

Ny!!: Latakia og Fønikia · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Ny!!: Latakia og Første verdenskrig · Se mer »

FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten

FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten (engelsk: United Nations Relief and Works Agency for Palestine Refugees in the Near East; UNRWA) er et byrå underlagt FN som arbeider med å bedre forholdene til palestinske flyktninger som bor i Jordan, Libanon, Syria, samt på Vestbredden og på Gazastripen.

Ny!!: Latakia og FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten · Se mer »

Fransk

Fransk (fr. français) er et romansk språk med bakgrunn i latin som snakkes som førstespråk i Frankrike, regionen Romandie i Sveits, regionene Vallonia og Brussel i Belgia, fyrstedømmet Monaco, provinsen Québec og området Acadia i Canada, delstaten Louisiana i USA, og i flere andre samfunn.

Ny!!: Latakia og Fransk · Se mer »

Galilea

En frukthage i øvre Galilea. Gammel vei fra Rosh Pina til Safed i Galilea Galilea (hebraisk: הגליל, ha-Galil; (latin: Galileia; arabisk: الجليل al-Jaleel) er en stor region nord i Israel som overlapper med mye av det administrative norddistriktet av landet. Området blir tradisjonelt delt opp i øvre Galilea (hebraisk: גליל עליון,‎ Galil Elyon), nedre Galilea (hebraisk: גליל תחתון‎, Galil Tahton) og vestre Galilea (hebraisk: גליל מערבי,‎ Galil Ma'aravi), som strekker seg fra bibelske Tel Dan i nord ved foten av Hermonfjellet, strekker seg langs Libanonfjellene til fjellryggene til Karmelberget og Gilboafjellet i sør, og fra Jordandalen mot øst over slettene til Jisreeldalen og Akko, helt til kystlinjen ved Middelhavet og Israels strandområder i vest. Regionen utgjør en tredjedel av Israel.

Ny!!: Latakia og Galilea · Se mer »

Gamal Abdel Nasser

Gamal Abdel Nasser Hussein (født 15. januar 1918 i Alexandria, død 28. september 1970 i Kairo) var en egyptisk statsleder og offiser.

Ny!!: Latakia og Gamal Abdel Nasser · Se mer »

Garving

Tysk plansje som viser arbeid med skinn og huder på et garveri omkring 1880 Arbeid ved et tradisjonelt garveri og farveri i Fes i Marokko 2006 Garving er en metode for å gjøre rå dyrehuder og skinn myke og beskytte dem mot forråtnelse slik at en kan lage lær og holdbare, slitesterke skinnvarer.

Ny!!: Latakia og Garving · Se mer »

Genova

Genova (tysk Genua, genovesisk Zena (zay'nah), italiensk Genova, fransk Gênes) er en havneby i det nordlige Italia.

Ny!!: Latakia og Genova · Se mer »

Grekere

Grekere. Grekere, også kalt hellenere, er en nasjon og en etnisk gruppe som har befolket Hellas, fra en gang rundt 1600-tallet fvt.

Ny!!: Latakia og Grekere · Se mer »

Gresk

Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Ny!!: Latakia og Gresk · Se mer »

Hama

Hama (arabisk:, bibelsk Ḥamāth, «festning») er en viktig by i Syria nord for Damaskus som ligger ved bredden av elven Orontes.

Ny!!: Latakia og Hama · Se mer »

Hellas

Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.

Ny!!: Latakia og Hellas · Se mer »

Homs

Homs (arabisk) er en by i guvernementet Homs, sentralt i Syria, like nord for Libanons nordøstre grense.

Ny!!: Latakia og Homs · Se mer »

Ibn Battuta

Ibn Battuta. Abu Abdullah Muhammad Ibn Battuta (arabisk: أبو عبد الله محمد ابن بطوطة, født 24. februar 1304 i Tanger i Marokko, antageligvis død 1377 i Marokko) var en marokkansk vandringsmann og oppdager.

Ny!!: Latakia og Ibn Battuta · Se mer »

Idlib

Olivenlunder i utkanten av byen. Idlib er et stort senter for olivenproduksjon. Idlib (arabisk: ادلب, også skrevet Edlib eller Idleb) er en by nordvest i Syria og hovedstaden i Idlib guvernement, 59 km vest for Aleppo.

Ny!!: Latakia og Idlib · Se mer »

Iran

Den islamske republikk Iran (persisk: جمهوری اسلامی ایران), før 1935 kjent under navnet Persia, er en stat i Vest-Asia/Midtøsten. Landet grenser til Pakistan og Afghanistan i øst, Turkmenistan, Aserbajdsjan (Nakhitsjevan autonome republikk) og Armenia i nord og Tyrkia og Irak (Kurdistans regionale regjering) i vest. Iran har kystlinje langs Persiagulfen og Omanbukta i sør og Det kaspiske hav i nord.https://gov.krd/english/ -->.

Ny!!: Latakia og Iran · Se mer »

Ismailitter

Ismailittene (urdu: اسماعیلی Ismāʿīlī, arabisk: الإسماعيليون al-Ismāʿīliyyūn; persisk: اسماعیلیان Esmāʿīliyān) اسماعیلیان Esmâ'iliyân) gren av islam er den nest største sjia-retningen, etter imamittene («tolversekten») som er dominerende i Iran. Ismailittene finnes hovedsakelig på det indiske subkontinentet, Syria, Saudi-Arabia, Jemen, Kina, Tadsjikistan og Øst-Afrika men har i de senere årene utbredt seg til Europa og Nord-Amerika. Ismailittene og imamittene aksepterer begge de første imamene fra etterkommerne til Muhammed gjennom hans datter Fatima og deler derfor mye av sin tidlige historie. Men en uenighet om etterfølgelsen av den sjette imamen, Ja'far as-Sadiq dukket opp. Ismailittene ble de som aksepterte Ja'fars eldste sønn Ismail som den neste imamen, mens imamittene aksepterte en yngre sønn, Musa al-Kazim.

Ny!!: Latakia og Ismailitter · Se mer »

Israel

Israel, offisielt Staten Israel, er et land i Sørvest-Asia, på den sørøstlige middelhavskysten.

Ny!!: Latakia og Israel · Se mer »

Italia

Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.

Ny!!: Latakia og Italia · Se mer »

Izmir

Izmir (tyrkisk stavemåte: İzmir), eller det tidligere greske Smyrna (gresk: Σμύρνη), er en havneby i Vest-Tyrkia ved Egeerhavet.

Ny!!: Latakia og Izmir · Se mer »

Jaffa

Jaffa (hebraisk:, Yafo; arabisk: يافا, Yāfā) er en del av den israelske kommunen Tel Aviv-Jaffa og en historisk havneby ved Middelhavet.

Ny!!: Latakia og Jaffa · Se mer »

Jøder

Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.

Ny!!: Latakia og Jøder · Se mer »

Jemen

Jemen (arabisk: اليَمَن‎ al-Yaman), offisielt Republikken Jemen (arabisk: الجمهورية اليمنية‎ Al-Jumhūriyyah al-Yamaniyyah), tidligere skrevet Yemen, er en republikk sørvest på Den arabiske halvøy.

Ny!!: Latakia og Jemen · Se mer »

Jerusalem

Jerusalem er en by i det historiske landskapet som er kjent som Judea og Palestina.

Ny!!: Latakia og Jerusalem · Se mer »

Jidda

Jidda (arabisk: جدّة Ǧiddah) er en by ved Rødehavet i det vestlige Saudi-Arabia.

Ny!!: Latakia og Jidda · Se mer »

Johanitterordenen

Johannitterordenens kors Johannitterordenen var en kristen ridderorden med militære funksjoner som ble opprettet under korstogene.

Ny!!: Latakia og Johanitterordenen · Se mer »

Jom kippur-krigen

Jom kippur-krigen (oktoberkrigen) utspant seg i 1973 mellom Israel på den ene siden og Egypt og Syria på den andre.

Ny!!: Latakia og Jom kippur-krigen · Se mer »

Jordskjelv

FNs hovedkvarter slik det så ut etter jordskjelvet i Haiti 2010 jordskjelvet i Kashmir i oktober 2005. Dette jordskjelvet hadde magnitude 7,6 på Richters skala, og førte til at bygninger kollapset Skadene etter jordskjelvet i Kobe 1995 ble estimert til 10 billioner yen Jordskjelv er rystelser og bevegelser i bakken på grunn av plutselig utløste bevegelser i jordskorpen eller øvre del av mantelen, den såkalte litosfæren.

Ny!!: Latakia og Jordskjelv · Se mer »

Judea

Arad Samaria og Galilea). Judea, fra hebraisk: יהודה, Jəhuda; gresk: Ἰουδαία, Ioudaía; latin: Iudaea, يهودا, Jahudia) er oldtidens bibelske, romerske og det moderne navnet på et fjellrikt område løst tilsvarende den sørlige delen av Israel. Navnet har sin opprinnelse fra det hebraiske, kanaanittiske og senere nybabylonske og persiske navnet Jehudah eller Jehud for den bibelske israelittiske Judas stamme (Jehudah) og det assosierte kongedømmet Judea som Jewish Encyclopedia fra 1906 har datert fra 934 f.Kr. og fram til 586 f.Kr. Navnet på regionen fortsatte å bli benyttet under det babylonske fangenskap, persiske, hellenistiske, og romerske perioder som henholdsvis Jehud, Jehud Medinata (provinsen Judea), hasmoneiske Judea, og til sist Herodesdynastiets Judea og romerske Judea. Som en konsekvens av Bar Kokhba-opprøret i 135 e.Kr. ble regionen omdøpt og slått sammen med romersk Syria til opprettelse av Syria Palestina av den seirende romerske keiser Hadrian. En stor del av Judea ble inkludert i den jordanske okkupasjonen av Judea mellom 1948 og 1967 (det vil si Judea av kongeriket Jordan). begrepet Judea som en geografisk betegnelse ble gjenoppvekket av Israels regjering på 1900-tallet som en del av det israelske administrative distriktsnavnet Judea- og Samaria-området.

Ny!!: Latakia og Judea · Se mer »

Justinian I den store

Justinian I (latin: Flavius Petrus Sabbatius Justinianus; gresk: Φλάβιος Πέτρος Σαββάτιος Ἰουστινιανός) (født 483, død 13. eller 14. november 565), vanligvis kjent som Justinian I den store, var østromersk (bysantinsk) keiser fra 527 til 565.

Ny!!: Latakia og Justinian I den store · Se mer »

Kairo

Kairo (arabisk: al-Qāhira) er hovedstaden i Egypt, og en av de største byene i Afrika.

Ny!!: Latakia og Kairo · Se mer »

Karavanserai

Grunnplan over karavanserai Karavanserai i Karaj i Iran Et karavanserai, også skrevet karavane-serai, (tyrkisk: karvansary, persisk كاروانسرا; i arabisktalende land kalt khan eller funduq) var et vertshus og herberge for karavaner av kjøpmenn.

Ny!!: Latakia og Karavanserai · Se mer »

Köppens klimaklassifisering

Köppen-Geiger klimakart Köppens klimaklassifisering er et av de mest brukte klimaklassifiseringssystemene.

Ny!!: Latakia og Köppens klimaklassifisering · Se mer »

Korfu

Korfu, eller Kerkyra (gresk Κέρκυρα, Kérkyra, gammelgresk: Κέρκυρα eller Κόρκυρα; latin: Corcyra; italiensk Corfu), er en gresk øy i Det joniske hav.

Ny!!: Latakia og Korfu · Se mer »

Korstog

Korstog er i historisk forstand en serie felttog, de fleste godkjent av paven, som fant sted fra 11. til 13. århundre.

Ny!!: Latakia og Korstog · Se mer »

Kypros (øy)

Kypros er en øy i den østlige delen av Middelhavet, øst for Hellas, sør for Tyrkia, vest for Syria, Libanon og Israel og nord for Egypt.

Ny!!: Latakia og Kypros (øy) · Se mer »

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.

Ny!!: Latakia og Latin · Se mer »

Lattakia (guvernement)

Lattakia (arabisk) er et guvernement i vestre Syria, som grenser til Tyrkia i nord og Middelhavet i vest.

Ny!!: Latakia og Lattakia (guvernement) · Se mer »

Libanon

Republikken Libanon er et land i Midtøsten med kystlinje i vest mot Middelhavet.

Ny!!: Latakia og Libanon · Se mer »

Mamelukk

Tripoli i 1289. Mamelukkene var opprinnelig tyrkiske slavesoldater som dannet en herskerklasse i Egypt fra 1250 til 1517 Bokillustrasjon fra 1400-tallet som viser mamelukkene som beseirer armenerne i slaget ved Mari i 1266. Den ene av sønnene til den armenske kongen Hethum I blir drept, mens en annen, den framtidige kong Leo III av Armenia, blir tatt til fange. Mamelukk (på arabisk skrevet مملوك (i entall) og مماليك (i flertall), «eid», også transkribert som mamluk, mameluk, mameluke, mamaluke og mamluke) var en type livvaktsoldater og militær herskerklasse av tyrkisk eller tsjerkessisk opphav som virket i blant annet Egypt fra 1100-tallet til omkring 1800.

Ny!!: Latakia og Mamelukk · Se mer »

Marcus Antonius

Marcus Antonius (latin: M•ANTONIVS•M•F•M•N) (født 14. januar 83 f.Kr., død 1. august 30 f.Kr.) var en romersk politiker og general.

Ny!!: Latakia og Marcus Antonius · Se mer »

Maxime Weygand

Maxime Weygand (uttales) (født 21. januar 1867 i Brussel, død 28. januar 1965 i Paris) var en fransk offiser kjent for å ha kjempet mot den tyske invasjonen i 1940 og for senere å ha samarbeidet med det tyskvennlige Vichy-regimet.

Ny!!: Latakia og Maxime Weygand · Se mer »

Mersin

Mersin er en by og en havn på middelhavskysten av det sørlige Tyrkia.

Ny!!: Latakia og Mersin · Se mer »

Middelhavsklima

Områder med middelhavsklima «tørr sommertemperatur» (''Csb'') Middelhavsklima, også kalt subtropisk klima, er klima som ligner klimaet til landene rundt Middelhavet med varm, solrik sommer og regn om vinteren.

Ny!!: Latakia og Middelhavsklima · Se mer »

Middelhavslekene 1987

Middelhavslekene 1987.

Ny!!: Latakia og Middelhavslekene 1987 · Se mer »

Missil

USS «Essex» på en øvelse Et missil er et selvdrevet, styrbart, eksplosivt prosjektil som blir brukt som våpen mot et mål.

Ny!!: Latakia og Missil · Se mer »

Morbærslekten

Morbærslekten (Morus) er en planteslekt i morbærfamilien innenfor ordenen Rosales, og den omfatter 16-20 arter i tempererte og subtropiske deler av alle kontinenter, men med flest arter i Asia.

Ny!!: Latakia og Morbærslekten · Se mer »

Moské

C. Hill, 2007 En moské eller moske (arabisk مسجد masġid) er et muslimsk sakralbygg for bønn og koranstudium.

Ny!!: Latakia og Moské · Se mer »

Nord-Kypros

Nord-Kypros, eller Den tyrkiske republikken Nord-Kypros, omfatter den nordlige del av øya Kypros.

Ny!!: Latakia og Nord-Kypros · Se mer »

Palmyra

370px Utsyn over Palmyras ruiner Fra den tidligere araberlandsbyen inne i Baaltempelets ruiner Palmyra (gresk: Παλμυρα, «Palmebyen», arameisk: Tadmor, arabisk: ‏تدمر‎, Tadmur) er en ruinby fra antikken og et viktig arkeologisk funnsted i Syria cirka 215 km nordøst for hovedstaden Damaskus, i en oase i Den syriske ørken, rett inntil den moderne småbyen Tadmur.

Ny!!: Latakia og Palmyra · Se mer »

Pescennius Niger

Gaius Pescennius Niger (født ca. 135, død 194) var en general som fra 193 til 194 forsøkte å bli keiser i Romerriket.

Ny!!: Latakia og Pescennius Niger · Se mer »

Pinje

Pinje (Pinus pinea) er en furuart.

Ny!!: Latakia og Pinje · Se mer »

Pisa

Det skjeve tårn i Pisa. Pisa er en by i Toscana, Italia, ved elva Arno.

Ny!!: Latakia og Pisa · Se mer »

Pompeius

Gnaeus Pompeius Magnus (Latin: CN•POMPEIVS•CN•F•SEX•N•MAGNVS) (født 29. september 106 f.Kr., død 28. september 48 f.Kr.) var en fremstående og ambisiøs romersk militær leder, provinsguvernør og politiker i det 100-tallet f.Kr.. Han kom fra en rik italiensk provinsiell bakgrunn og hans far hadde vært den første som etablerte familien blant den romerske adelen. Pompeius' umiddelbare suksess som general mens han fortsatt var svært ung gjorde det mulig å avansere direkte til hans første konsulskap uten å møte de normale kravene for posisjonen. Pompeius utmerket seg første gang som militær leder under Sullas diktatorstyre. For sine militære triumfer fikk han tilnavnet «Magnus» («den store»). Han var konsul tre ganger og feiret tre triumfer. Pompeius bidro deretter til å slå ned Spartacus' slaveopprør. For å styrke sin stilling ytterligere allierte Pompeius seg med Julius Cæsar og Marcus Crassus i det første triumvirat. Avtalen ble forseglet da Pompeius giftet seg med Cæsars eneste datter, Julia. Triumviratet ble imidlertid kortvarig; etter at Crassus ble drept i slag i 53 f.Kr., prøvde Pompeius å utmanøvrere Cæsar for å få kontroll over republikken. Dette utløste en borgerkrig mellom Cæsar og Pompeius. Krigen endte i slaget ved Farsalos der Pompeius ble slått og måtte flykte til Egypt. Der ble Pompeius forrådt og drept av Ptolemaios XIII av Egypt.

Ny!!: Latakia og Pompeius · Se mer »

Rimini

Rimini er en italiensk by i regionen Emilia-Romagna.

Ny!!: Latakia og Rimini · Se mer »

Riyadh

Riyadh (الرياض, ar-Riyā&#7693) er hovedstaden i kongedømmet Saudi-Arabia og administrasjonssenter i provinsen Ar Riyad.

Ny!!: Latakia og Riyadh · Se mer »

Robert I av Normandie

Robert I av Normandie (født ca. 1000/1010, død 3. juli 1035 i Nikaia i Østromerriket), også kalt for «den praktfulle» (fransk «le Magnifique») på grunn av sin forkjærlighet for stas og pynt, men også kalt for «Djevelen», var sønn av Richard II av Normandie og Judith, datter av Conan I av Bretagne.

Ny!!: Latakia og Robert I av Normandie · Se mer »

Roma

Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.

Ny!!: Latakia og Roma · Se mer »

Romania

Romania er et land i det sørøstlige Mellom-Europa, som har vært regnet for å tilhøre både Øst-Europa og Balkan.

Ny!!: Latakia og Romania · Se mer »

Saladin

En kunstnerisk framstilling av Saladin Ṣalāḥ ad-Dīn Yūsuf ibn Ayyūb (kurdisk: سه‌لاحه‌دین ئه‌یوبی, Selahedînê Eyûbî født 1137/1138 i Tikrit, død 4. mars 1193 i Damaskus) mest kjent som Saladin var en muslimsk politisk og militær leder av kurdisk opprinnelseA number of contemporary sources make note of this.

Ny!!: Latakia og Saladin · Se mer »

Saudi-Arabia

Kongeriket Saudi-Arabia (arabisk:, al-Mamlaka al-ʻArabiyya as-Suʻūdiyya; egentlig det suʻūdiske kongedømmet Arabia, arabisk kortform as-Suʻūdiyya), vanligvis omtalt som Saudi-Arabia, er et land med geografisk beliggenhet i Midtøsten, og det største landet på Den arabiske halvøy.

Ny!!: Latakia og Saudi-Arabia · Se mer »

Søylegang

Søylegang ved Peterskirken En søylegang eller kolonnade er en lang rekke av søyler sammenføyet i entablementet, ofte frittstående, som de berømte elliptiske søylegangene Bernini la til fasaden av Peterskirken i Roma.

Ny!!: Latakia og Søylegang · Se mer »

Seldsjukkene

Seldsjukkenes rike, 1092 Seldsjukkene (tyrkisk: Selçuklular; persisk: آل سلجوق, Al-e Saljuq) var en oghuzisk stamme og et tyrkisk muslimsk dynasti som regjerte flere stater i Midtøsten og Sentral-Asia fra 1000- til 1300-tallet.

Ny!!: Latakia og Seldsjukkene · Se mer »

Selevkide-dynastiet

Selevkidedynastiet (fra gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk kongefamilie som hersket over Selevkideriket som ble grunnlagt av Selevkos I Nikator etter at Aleksander den stores veldige rike ble oppdelt etter hans død i 323 f.Kr..

Ny!!: Latakia og Selevkide-dynastiet · Se mer »

Selevkideriket

Selevkideriket (gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk stat som ble opprettet av Selevkos I Nikator i kjølvannet av fragmenteringen av Aleksander den stores veldige rike som fulgte hans død.

Ny!!: Latakia og Selevkideriket · Se mer »

Selevkos I Nikator

Selevkos I (gitt tilnavnet Nikator av senere generasjoner, gresk: Σέλευκος Νικάτωρ; Selevkos Viktor («Seierherre»); født ca. 358, død 281 f.Kr.) var en ledende makedonsk hærfører og offiser av Aleksander den stores koriniske forbund og en av diadokene. I diadokenes krig, som fant sted i kjølvannet av Aleksanders død i 323 f.Kr., etablerte Selevkos sin eget dynasti, Selevkidedynastiet, og sitt eget rike, Selevkideriket. Hans kongedømme ble en av de siste gjenværende delene av Aleksanders tidligere veldige rike som sto imot Romerrikets ekspansjon. Det var kun det ptolemeiske kongedømme i Egypt som varte lengre med rundt 34 år. Etter Aleksanders død ble Selevkos nominert som satrap av Babylon i 320 f.Kr. Han ble tvunget av Antigonos I Monofthalmos, en av de andre diadokene, til å flykte fra byen, men med støtte fra Ptolemaios I Soter i Egypt var han i 312 f.Kr. i stand til å komme tilbake. Selevkos' senere erobringer omfattet Persia og Media. Han ble beseiret av keiseren av India, Chandragupta Maurya, og aksepterte en ekteskapsallianse for 500 elefanter etter å ha avstått områder som ble betraktet som en del av India. Selevkos beseiret Antigonos i slaget ved Ipsos i 301 f.Kr. og Lysimakhos, en annen av diadokene, i slaget ved Korupedion i 281 f.Kr. Han ble myrdet av Ptolemaios Keraunos, konge av Makedonia, det samme året og ble etterfulgt av sin sønn Antiokos I Soter. Selevkos grunnla en rekke nye byer, blant dem Antiokia ved Orontes og Seleukia, begge i dag en del av henholdsvis Tyrkia og Irak.

Ny!!: Latakia og Selevkos I Nikator · Se mer »

Septimius Severus

Lucius Septimius Severus (født 11. april 146, død 4. februar 211) var romersk keiser fra 193 til 211, etter Didius Julianus.

Ny!!: Latakia og Septimius Severus · Se mer »

Sharjah (by)

Sharjah (arabisk: الشارقة‎) er hovedstaden i emiratet Sharjah i De forente arabiske emirater, og ligger på kysten av Persiagulfen, umiddelbart nord for storbyen Dubai som den er sammenvokst med.

Ny!!: Latakia og Sharjah (by) · Se mer »

Sousse

Sousse (arabisk سوسة Susa), 140 km sør for hovedstaden Tunis, ligger ved Hammametbukten på Tunisias østkyst, og er landets viktigste knutepunkt for landtransport.

Ny!!: Latakia og Sousse · Se mer »

Sunniislam

Sunniislam (arabisk: سنّة) er den største retningen innen islam.

Ny!!: Latakia og Sunniislam · Se mer »

Svamper

* Kalksvamper (Calcarea).

Ny!!: Latakia og Svamper · Se mer »

Syria

Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.

Ny!!: Latakia og Syria · Se mer »

Tartus

Tartus (arabisk طرطوس, Ṭarṭūs; også transkribert Tartous) er en by ved kysten av Middelhavet i Syria.

Ny!!: Latakia og Tartus · Se mer »

Tetrapylon

Den nordlige ''tetrapylon'' i Jerash i Jordan En av de mest kjente konstruksjonene er i Palmyra i Syria. Her markerer den et bruddpunkt i en kollonadegate. Tetrapylon i Aphrodisias Buen i Capera, Spania. En tetrapylon (gresk: Τετράπυλον, «fireport»), flertall tetrapyla, på latinsk kjent som en quadrifrons («fire fronter», «fire panner») er en type klassisk romersk monument av kubisk utforming, med en port på hver side: Vanligvis er de bygd ved et viktig gatekryss.

Ny!!: Latakia og Tetrapylon · Se mer »

Tonn

Et tonn (symbol: t) er det samme som 1000 kilogram (kg).

Ny!!: Latakia og Tonn · Se mer »

Tripoli

Tripoli (arabisk Tarābulus eller Tarābulus al-gharbiyya, libysk morsmål Ṭrābləs, avledet fra «Τρίπολη»; det greske ordet for «tre byer», på gresk Τρίπολις, Tripolis) er den største byen og hovedstaden i Libya.

Ny!!: Latakia og Tripoli · Se mer »

Triumfbue

Konstantinbuen i Roma Benh Lieu Song Triumfbuen ''Arc Héré'' i den franske byen Nancy, oppkalt etter arkitekten Emmanuel Héré de Corny Septimius Severus-buen i Roma Triumfbuen i Pyongyang, Nord-Korea Siegestor i München, Tyskland En triumfbue er et byggverk forma som en monumental port, som regel reist for å feire en seierrik krig.

Ny!!: Latakia og Triumfbue · Se mer »

Tunisia

Tunisia, offisielt Den tunisiske republikk, er en arabisk stat, og Afrikas nordligste land.

Ny!!: Latakia og Tunisia · Se mer »

Tyrkia

Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.

Ny!!: Latakia og Tyrkia · Se mer »

Tyrkisk

Tyrkisk er et tyrkisk språk som tales av tyrkerne i Tyrkia og også på Kypros, Bulgaria, Hellas, Irak, Nord-Makedonia og andre land i det tidligere osmanske riket, samt av millioner av tyrkiske utvandrere i EU.

Ny!!: Latakia og Tyrkisk · Se mer »

Ugarit

De utgravde ruinene etter kongeplasset i oldtidsbyen Ugarit i Syria. Utgravde ruiner ved Ras Shamra. Ugarit var en oldtidsby som befant seg på det nåværende stedet Ras Shamra i Syria.

Ny!!: Latakia og Ugarit · Se mer »

Umajjadene

Det umajjadiske dynasti (arabisk: الأمويون / بنو أمية. umawiyy; tyrkisk Emevi) var et arabisk kongedynasti fra 600- til 900-tallet e.Kr, som gjorde store erobringer, og som var det første kalifatet som ikke nedstammet direkte fra profeten Muhammed.

Ny!!: Latakia og Umajjadene · Se mer »

Umar ibn al-Khattab

`Umar ibn al-Khattāb (arabisk, عمر بن الخطاب) (født ca 586, død 3. november 644), var en følgesvenn av islams grunnlegger Muhammed, og han ble den andre statssjefen i Rashidun-kalifatet (den første muslimske stat).

Ny!!: Latakia og Umar ibn al-Khattab · Se mer »

Venezia

Venezia (tysk, dansk, svensk og foreldet norsk navn Venedig) er en italiensk by som ligger innerst i Adriaterhavet.

Ny!!: Latakia og Venezia · Se mer »

Via Maris

Kongeveien (rød), og andre handelsruter i Levanten ca. 1 300 f.Kr. Jisreeldalen med Via Maris i forgrunnen. Via Maris er det moderne navnet på en handelsrute tidlig i bronsealderen og antikken, mellom Egypt og de nordlige rikene i Syria, Anatolia og Mesopotamia — dagens Iran, Irak, Israel, Tyrkia og Syria.

Ny!!: Latakia og Via Maris · Se mer »

Yaqut al-Hamawi

Abdallah ibn Jakut, også kjent som Yaqut al-Hamawi (født i 1179, død i 1229) var en arabisk geograf.

Ny!!: Latakia og Yaqut al-Hamawi · Se mer »

Omdirigeringer her:

Lattakia.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »