51 relasjoner: Addisjon, Algebra, Algebraens fundamentalteorem, Algebraisk geometri, Algoritme, Andregradsligning, Évariste Galois, Bijeksjon, Cramers regel, Derivasjon, Differensialligning, Diofantisk ligning, Divisjon (matematikk), Eksponentialfunksjon, Følge (matematikk), Formel (vitenskap), Funksjon (matematikk), Funksjonalligning, Fysikk, Gauss-eliminasjon, Injektiv, Integral (matematikk), Invers funksjon, Jean le Rond d'Alembert, Konvergens, Kropp (matematikk), Kuberingssetningene, Kvadratsetningene, Likhetstegn, Linearitet, Logaritme, Matematikk, Matrise, Mengde, Multiplikasjon, N-te-rot, Naturlig tall, Newtons metode, Niels Henrik Abel, Numerisk analyse, Partielle differensialligninger, Polynom, Reelt tall, Rekursjon, Rot til en ligning, Skalar, Subtraksjon, Transcendent funksjon, Trigonometriske funksjoner, Vektor, ..., Vektorrom. Utvid indeks (1 mer) »
Addisjon
Addisjon er en matematisk operasjon som representerer det totale antall objekter i en samling.
Ny!!: Ligning (matematikk) og Addisjon · Se mer »
Algebra
Algebra (fra arabisk: al-jabr «forening, kombinasjon») er en gren innen matematikken som kan beskrives som en generalisering og utvidelse av aritmetikken.
Ny!!: Ligning (matematikk) og Algebra · Se mer »
Algebraens fundamentalteorem
Algebraens fundamentalteorem sier at ethvert polynom i én variabel med komplekse koeffisienter har minst ett komplekst nullpunkt.
Ny!!: Ligning (matematikk) og Algebraens fundamentalteorem · Se mer »
Algebraisk geometri
Hyperbolsk paraboloide. Algebraisk geometri er en gren av matematikk som studerer geometriske objekter som har algebraisk struktur.
Ny!!: Ligning (matematikk) og Algebraisk geometri · Se mer »
Algoritme
I matematikk og informatikk er en algoritme en presis beskrivelse av en endelig serie operasjoner som skal utføres for å løse et problem eller flere problemer.
Ny!!: Ligning (matematikk) og Algoritme · Se mer »
Andregradsligning
Grafen til et vilkårlig andregradspolynom, en parabel. En andregradsligning, eller en kvadratisk ligning, er en matematisk ligning på formen Ligningen har tre koeffisienter a, b og c, samt en ukjent x, som alle representerer reelle eller komplekse tall.
Ny!!: Ligning (matematikk) og Andregradsligning · Se mer »
Évariste Galois
Evariste Galois (født 25. oktober 1811 i Bourg-la-Reine i Frankrike, død 31. mai 1832 i Paris) var en fransk matematiker.
Ny!!: Ligning (matematikk) og Évariste Galois · Se mer »
Bijeksjon
Eksempel på en bijeksjon: Hvert av tallene 1, 2, 3 og 4 avbildes til én av bokstavene A, B, C og D, og hver av bokstavene A, B, C og D har en unik invers blant tallene 1, 2, 3 og 4. I matematikk er en bijeksjon, en bijektiv funksjon eller en en-til-en-korrespondanse en funksjon f: A → B som er slik at hvert element i A er knyttet til ett unikt element i B, og motsatt.
Ny!!: Ligning (matematikk) og Bijeksjon · Se mer »
Cramers regel
I lineær algebra er Cramers regel et teorem som gir uttrykk for løsningen til et lineært ligningssystem med like mange ukjente som ligninger, i tilfeller der en entydig løsning eksisterer.
Ny!!: Ligning (matematikk) og Cramers regel · Se mer »
Derivasjon
Derivasjon er en operasjon i matematikk der en bestemmer den deriverte av en funksjon.
Ny!!: Ligning (matematikk) og Derivasjon · Se mer »
Differensialligning
En differensialligning er en ligning der det inngår en ukjent funksjon og deriverte av denne.
Ny!!: Ligning (matematikk) og Differensialligning · Se mer »
Diofantisk ligning
I matematikk er en diofantisk ligning en ligning med heltallige koeffisienter, hvor løsningen også skal være heltallig.
Ny!!: Ligning (matematikk) og Diofantisk ligning · Se mer »
Divisjon (matematikk)
Divisjon eller deling er innenfor matematikk, spesielt elementær aritmetikk, en regneart som er motsatsen til multiplikasjon.
Ny!!: Ligning (matematikk) og Divisjon (matematikk) · Se mer »
Eksponentialfunksjon
e''). Eksponentialfunksjonen er, i matematikken, den inverse funksjon til logaritmefunksjonen.
Ny!!: Ligning (matematikk) og Eksponentialfunksjon · Se mer »
Følge (matematikk)
En følge er i matematikk en ordnet liste av objekter i en mengde.
Ny!!: Ligning (matematikk) og Følge (matematikk) · Se mer »
Formel (vitenskap)
En formel er i matematikk og naturvitenskap et uttrykk for en sammenheng, en definisjon eller et resultat, skrevet i et formelt symbolsk språk.
Ny!!: Ligning (matematikk) og Formel (vitenskap) · Se mer »
Funksjon (matematikk)
En funksjon ƒ tar inn ''x'', og fører det ut som ƒ(''x''). En metafor beskriver hvordan en maskin gjør om data inn og ut. I matematikk er en funksjon en relasjon mellom to mengder, slik at det til ethvert element i den første mengden (funksjonsargument, uavhengig variabel, x-verdi) blir tilordnet ett element i den andre mengden (funksjonsverdi, avhengig variabel, y-verdi).
Ny!!: Ligning (matematikk) og Funksjon (matematikk) · Se mer »
Funksjonalligning
En funksjonalligning er en ligning som uttrykker et forhold mellom verdien til en funksjon (eller funksjoner) i et punkt med verdier i andre punkter.
Ny!!: Ligning (matematikk) og Funksjonalligning · Se mer »
Fysikk
En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
Ny!!: Ligning (matematikk) og Fysikk · Se mer »
Gauss-eliminasjon
Gauss-eliminasjon er en algoritme til å løse et sett med lineære ligninger.
Ny!!: Ligning (matematikk) og Gauss-eliminasjon · Se mer »
Injektiv
En injektiv funksjon. En annen injektiv funksjon.En ikke-injektiv funksjon. En funksjon \phi:A\to B er injektiv, hvis forskjellige elementer i A gir forskjellige funksjonsverdier i B. Mer eksakt er φ injektiv når \forall a,b\in A: a\ne b \Rightarrow \phi(a) \ne \phi(b).
Ny!!: Ligning (matematikk) og Injektiv · Se mer »
Integral (matematikk)
Det bestemte integralet av ''f''(''x'') i intervallet ''a'',''b'' er lik arealet ''S'' mellom kurva og x-aksen. Integralet av en funksjon har i matematikk to ulike, men relaterte betydninger: Det ubestemte integralet til en reell funksjon er en ny funksjon med egenskapen at den deriverte er lik den opprinnelige funksjonen.
Ny!!: Ligning (matematikk) og Integral (matematikk) · Se mer »
Invers funksjon
En invers funksjon er en funksjon som «opphever virkningen av» en annen funksjon.
Ny!!: Ligning (matematikk) og Invers funksjon · Se mer »
Jean le Rond d'Alembert
Jean-Baptiste le Rond d'Alembert (født 16. november 1717 i Paris, død 29. oktober 1783 samme sted) var en fransk matematiker, fysiker og filosof.
Ny!!: Ligning (matematikk) og Jean le Rond d'Alembert · Se mer »
Konvergens
Konvergens betyr samling, sammenfall som antonym til divergens (spredning).
Ny!!: Ligning (matematikk) og Konvergens · Se mer »
Kropp (matematikk)
I matematikken betegner en kropp (på engelsk field) en mengde av elementer (for eksempel tall) hvor man kan utføre operasjonene addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon.
Ny!!: Ligning (matematikk) og Kropp (matematikk) · Se mer »
Kuberingssetningene
Kuberingsreglene er regler innen algebra om hvordan man løser uttrykkene \ (a+b)^3 og \ (a-b)^3: Dette er spesialtilfeller av den mer generelle binomialformelen.
Ny!!: Ligning (matematikk) og Kuberingssetningene · Se mer »
Kvadratsetningene
(a+b)².
Ny!!: Ligning (matematikk) og Kvadratsetningene · Se mer »
Likhetstegn
Likhetstegn, symbol.
Ny!!: Ligning (matematikk) og Likhetstegn · Se mer »
Linearitet
Et eksempel på en lineær funksjon i matematikk Linearitet (latinsk linea, «linje») er en egenskap som kan ha forskjellig betydnig avhengig av hvor begrepet blir brukt, denne egenskapen er av rettlinjet natur.
Ny!!: Ligning (matematikk) og Linearitet · Se mer »
Logaritme
Logaritmefunksjonen med ulike grunntall. Rød bruker grunntall 2, grønn bruker grunntall ''e'', blå grunntall 10 og cyan bruker grunntall ½. Logaritmen med grunntall b til et tall a er den eksponenten c som grunntallet må opphøyes i for å gi tallet: Grunntallet kalles også basis for logaritmen.
Ny!!: Ligning (matematikk) og Logaritme · Se mer »
Matematikk
Euklid blir av mange regnet som geometriens far, her i et maleri av Rafael. Matematikken har sitt utgangspunkt i undersøkelsen av figurer og regning med tall, og den har utviklet seg videre gjennom bruken av abstrahering og logiske slutninger.
Ny!!: Ligning (matematikk) og Matematikk · Se mer »
Matrise
''n'' × ''m''-matrise med elementer a_ij En matrise i matematikk er et rektangulært sett av elementer ordnet i rader og kolonner.
Ny!!: Ligning (matematikk) og Matrise · Se mer »
Mengde
En mengde er i matematikk en veldefinert samling ulike objekter, betraktet som en helhet.
Ny!!: Ligning (matematikk) og Mengde · Se mer »
Multiplikasjon
Multiplikasjon eller ganging er en av de fire grunnleggende regneartene (operasjonene) innenfor aritmetikken.
Ny!!: Ligning (matematikk) og Multiplikasjon · Se mer »
N-te-rot
I matematikk er n-te-rot til et tall a et tall b som multiplisert med seg selv n ganger gir tallet a. Dersom a er et reelt tall bruker en ofte symbolet \sqrt for n-te-roten.
Ny!!: Ligning (matematikk) og N-te-rot · Se mer »
Naturlig tall
Et naturlig tall er i matematikken enten et positivt heltall (1, 2, 3,...) eller ikkenegativt heltall (0, 1, 2,...). Den første definisjonen brukes oftest i tallteorien mens den siste brukes innenfor predikatlogikk, mengdelære og datateknologi.
Ny!!: Ligning (matematikk) og Naturlig tall · Se mer »
Newtons metode
Newtons metode, også kjent som Newton-Raphson-metoden, er en metode for å finne nullpunkter for funksjoner.
Ny!!: Ligning (matematikk) og Newtons metode · Se mer »
Niels Henrik Abel
Niels Henrik Abel (født 5. august 1802 i Nedstrand eller på Finnøy i Ryfylke, død 6. april 1829 på Froland verk i Aust-Agder) var en norsk matematiker.
Ny!!: Ligning (matematikk) og Niels Henrik Abel · Se mer »
Numerisk analyse
Numerisk analyse er en gren av matematikk der en studerer metoder og algoritmer for å utføre beregninger med tall.
Ny!!: Ligning (matematikk) og Numerisk analyse · Se mer »
Partielle differensialligninger
Partielle differensialligninger er en type differensialligning som inneholder en ukjent funksjon (eller funksjoner) av flere uavhengige variabler og funksjonens partiellderiverte med hensyn på disse variablene.
Ny!!: Ligning (matematikk) og Partielle differensialligninger · Se mer »
Polynom
Et polynom er i matematikk en sum av et endelig antall ledd der hvert ledd er en konstant multiplisert med en eller flere variabler opphøyd i positive heltalseksponenter.
Ny!!: Ligning (matematikk) og Polynom · Se mer »
Reelt tall
De reelle tallene svarer til alle punktene på en tallinje, og inkluderer tall som både 1/2 og π. Reelle tall betegnes i matematikken R eller \mathbb, og er mengden av de tall som tilsvarer alle punkter på en uendelig lang tallinje.
Ny!!: Ligning (matematikk) og Reelt tall · Se mer »
Rekursjon
Rekursjon er (periodisk) gjentakelse, det vil si at noe gjentar seg eller vender tilbake.
Ny!!: Ligning (matematikk) og Rekursjon · Se mer »
Rot til en ligning
I matematikk er roten til en ligning der den ukjente er et reelt eller et komplekst tall det samme som løsningen av ligningen.
Ny!!: Ligning (matematikk) og Rot til en ligning · Se mer »
Skalar
En skalar er et matematisk objekt som kun har størrelse, men ikke retning.
Ny!!: Ligning (matematikk) og Skalar · Se mer »
Subtraksjon
Subtraksjon er en av de grunnleggende regneartene (operasjonene) innenfor aritmetikken.
Ny!!: Ligning (matematikk) og Subtraksjon · Se mer »
Transcendent funksjon
En transcendent funksjon er en ikke-algebraisk matematisk funksjon.
Ny!!: Ligning (matematikk) og Transcendent funksjon · Se mer »
Trigonometriske funksjoner
I matematikken er trigonometriske funksjoner funksjoner av en vinkel.
Ny!!: Ligning (matematikk) og Trigonometriske funksjoner · Se mer »
Vektor
Vektor kommer av latin ve'ctor, «bærer».
Ny!!: Ligning (matematikk) og Vektor · Se mer »
Vektorrom
Et vektorrom eller et lineært rom er i matematikk en struktur med en mengde av elementer kalt vektorer og en tilhørende mengde av skalarer, sammen med operasjoner som gjør at vektorene kan skaleres og adderes.
Ny!!: Ligning (matematikk) og Vektorrom · Se mer »
Omdirigeringer her:
Algebraisk løsning, Ligningsregler, Likning (matematikk), Likning (mattematikk), Likningsregler.