30 relasjoner: Aktivisme, Augusta av Sachsen-Weimar-Eisenach, Barnehage, Berlin, Bertha von Suttner, Den østerriksk-prøyssiske krig, Den fransk-tyske krig, Det tyske fredsselskap, Friedrich Wilhelm August Fröbel, Jødedom, Jüdischer Friedhof Berlin-Weißensee, Rotes Rathaus, Wrocław, 16. desember, 1830, 1848, 1854, 1857, 1859, 1861, 1866, 1868, 1869, 1870, 1874, 1896, 1897, 1909, 25. november, 4. juli.
Aktivisme
klimaspørsmålet. Kvinneaktivister i Storbritannia 1908 Aktivisme er en overlagt handling for å skape sosial eller politisk forandring.
Ny!!: Lina Morgenstern og Aktivisme · Se mer »
Augusta av Sachsen-Weimar-Eisenach
Byste av keiserinne Augusta i Baden-Baden, utført av Joseph von Knopf Augusta Marie Luise Katharina av Sachsen-Weimar-Eisenach (født 30. september 1811 i Weimar, død 7. januar 1890 i Berlin) var som Vilhelm Is hustru dronning av Preussen og keiserinne av Tyskland.
Ny!!: Lina Morgenstern og Augusta av Sachsen-Weimar-Eisenach · Se mer »
Barnehage
Barnehave Barnehage, eller barnehave, (av tysk Kindergarten) er en institusjon for barn som er under skolepliktig alder.
Ny!!: Lina Morgenstern og Barnehage · Se mer »
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Ny!!: Lina Morgenstern og Berlin · Se mer »
Bertha von Suttner
Bertha Sophie Felicitas baronesse von Suttner (født 9. juni 1843 i Praha, død 21. juni 1914 i Wien), født grevinne Kinsky von Wchinitz und Tettau, var en østerriksk radikal pasifist og første kvinnelige mottager av Nobels fredspris i 1905.
Ny!!: Lina Morgenstern og Bertha von Suttner · Se mer »
Den østerriksk-prøyssiske krig
Den østerriksk-prøyssiske krig, også kalt den tyske krig, den tyske brødrekrig eller samlingskrigen, ble utkjempet i 1866 mellom Keiserriket Østerrike og kongeriket Preussen om lederskapet i Det tyske forbund.
Ny!!: Lina Morgenstern og Den østerriksk-prøyssiske krig · Se mer »
Den fransk-tyske krig
Den fransk-tyske krig, også kalt den fransk-prøyssiske krig (tysk: Deutsch-Französischer Krieg; fransk: Guerre franco-allemande) og i Frankrike kjent som 1870-krigen, ble utkjempet mellom Frankrike og Det nordtyske forbund under Preussens ledelse, sammen med de sørtyske statene Baden, Bayern, og Württemberg, samt Storhertugdømmet Hessen mellom 19. juli 1870 og 10. mai 1871.
Ny!!: Lina Morgenstern og Den fransk-tyske krig · Se mer »
Det tyske fredsselskap
Lucia Ames Mead, Benjamin J. Trueblood, Anna B. Eckstein, Robert Treat Paine. Stående rekke: Mathilde Bajer (hinter Eduard de Neufville), Frederik Bajer (bak Bertha von Suttner), Margarethe Quidde (bak Ludwig Quidde), Henri La Fontaine (t.h. for henne), Therese Vollandt (bak Edwin D. Mead) A. H. Fried (bak Lucia Ames Mead). Det tyske fredsselskap (Deutsche Friedensgesellschaft – Vereinigte KriegsdienstgegnerInnen, Det tyske fredsselskap – Forente krigsmotstandere) ble grunnlagt i Berlin i november 1892, og er dermed Tysklands eldste fredsorganisasjon.
Ny!!: Lina Morgenstern og Det tyske fredsselskap · Se mer »
Friedrich Wilhelm August Fröbel
Friedrich Wilhelm August Fröbel (født 21. april 1782 i Oberweißbach (Thüringer Wald), død 21. juni 1852 i Marienthal (ved Bad Liebenstein)) var en tysk pedagog, og elev av Pestalozzi.
Ny!!: Lina Morgenstern og Friedrich Wilhelm August Fröbel · Se mer »
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.
Ny!!: Lina Morgenstern og Jødedom · Se mer »
Jüdischer Friedhof Berlin-Weißensee
Graver Overvokst mausoleum Jüdischer Friedhof Berlin-Weißensee (Den jødiske gravlunden i Weissensee) er en jødisk gravlund i Weissensee, Berlin, som ble åpnet i 1880.
Ny!!: Lina Morgenstern og Jüdischer Friedhof Berlin-Weißensee · Se mer »
Rotes Rathaus
Rotes Rathaus (det røde rådhuset) er det mest brukte, men uoffisielle, navnet på Berlins rådhus som offisielt heter Berliner Rathaus.
Ny!!: Lina Morgenstern og Rotes Rathaus · Se mer »
Wrocław
Wrocław (tsjekkisk Vratislav, historisk ungarsk Boroszló, tysk og historisk norsk Breslau) er en av de største og eldste byer i Polen.
Ny!!: Lina Morgenstern og Wrocław · Se mer »
16. desember
16.
Ny!!: Lina Morgenstern og 16. desember · Se mer »
1830
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Lina Morgenstern og 1830 · Se mer »
1848
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Lina Morgenstern og 1848 · Se mer »
1854
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Lina Morgenstern og 1854 · Se mer »
1857
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Lina Morgenstern og 1857 · Se mer »
1859
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Lina Morgenstern og 1859 · Se mer »
1861
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Lina Morgenstern og 1861 · Se mer »
1866
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Lina Morgenstern og 1866 · Se mer »
1868
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Lina Morgenstern og 1868 · Se mer »
1869
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Lina Morgenstern og 1869 · Se mer »
1870
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Lina Morgenstern og 1870 · Se mer »
1874
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Lina Morgenstern og 1874 · Se mer »
1896
1896 (MDCCCXCVI) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en onsdag.
Ny!!: Lina Morgenstern og 1896 · Se mer »
1897
1897 (MDCCCXCVII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Lina Morgenstern og 1897 · Se mer »
1909
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Lina Morgenstern og 1909 · Se mer »
25. november
25.
Ny!!: Lina Morgenstern og 25. november · Se mer »
4. juli
4.
Ny!!: Lina Morgenstern og 4. juli · Se mer »
Omdirigeringer her:
Lina Morgenstern (død 16. desember 1909), Lina Morgenstern (født 25. november 1830).