Raskere tilgang enn browser!
21 relasjoner: Østerrike, Østerrike-Ungarn, Den katolske kirke, Eksempsjon, Erkebispedømme, Første verdenskrig, Jugoslavia, Kärnten, Koper bispedømme, Krain, Ljubljana, Maribor erkebispedømme, Metropolitt, Patriarkatet Aquileia, Pave, Slovenia, Slovensk, Suffraganbispedømme, Trieste bispedømme, Tysk, 1461.
Østerrike
Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.
Ny!!: Ljubljana erkebispedømme og Østerrike · Se mer »
Østerrike-Ungarn
Det østerriksk-ungarske monarki, kort Østerrike-Ungarn, uformelt også kalt det keiserlige og kongelige dobbeltmonarki, var en realunion i Habsburg-rikets siste fase i Mellom- og Sørøst-Europa i tidsrommet mellom 1867 og 1918.
Ny!!: Ljubljana erkebispedømme og Østerrike-Ungarn · Se mer »
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Ny!!: Ljubljana erkebispedømme og Den katolske kirke · Se mer »
Eksempsjon
I den katolske kirke innebærer eksempsjon at en institusjon eller en person blir løst (eksemptert) fra biskopens eller metropolittens kirkerettslige overhøyhet.
Ny!!: Ljubljana erkebispedømme og Eksempsjon · Se mer »
Erkebispedømme
Et erkebispedømme er et bispedømme som på grunn av sin størrelse, geografiske plassering eller historiske betydning er gitt en fremtredende posisjon i den kirkelige struktur.
Ny!!: Ljubljana erkebispedømme og Erkebispedømme · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Ljubljana erkebispedømme og Første verdenskrig · Se mer »
Jugoslavia
Jugoslavia etter oppdelingen Jugoslavia blir brukt om tre etterfølgende, men separate stater som eksisterte i størstedelen av det 20. århundre på Balkan i Europa.
Ny!!: Ljubljana erkebispedømme og Jugoslavia · Se mer »
Kärnten
Kärnten (slovensk Koroška, italiensk Carinzia) er den sørligste delstaten i Østerrike.
Ny!!: Ljubljana erkebispedømme og Kärnten · Se mer »
Koper bispedømme
Koper bispedømme er et romersk-katolsk bispedømme i det sydvestlige Slovenia.
Ny!!: Ljubljana erkebispedømme og Koper bispedømme · Se mer »
Krain
Krain merket med nr 4 innen Østerrike-Ungarn Krain (slovensk: Kranjska; italiensk: Carniola; ungarsk: Krajna) er et navn for en historisk region som utgjør deler av dagens Slovenia.
Ny!!: Ljubljana erkebispedømme og Krain · Se mer »
Ljubljana
Katedralen i Ljubljana Ljubljana (tysk Laibach, italiensk Lubiana) er hovedstaden i Slovenia og ligger i den sentrale delen av landet ved utløpet av elven Ljubljanica, mellom Alpene og Middelhavet.
Ny!!: Ljubljana erkebispedømme og Ljubljana · Se mer »
Maribor erkebispedømme
Maribor erkebispedømme er siden opphøyelsen til erkebispedømme i 2006 et av Slovenias to romersk-katolske erkebispedømmer (ved siden av Ljubljana).
Ny!!: Ljubljana erkebispedømme og Maribor erkebispedømme · Se mer »
Metropolitt
Metropolitt er en geistlig tittel som forekommer i flere kristne kirker.
Ny!!: Ljubljana erkebispedømme og Metropolitt · Se mer »
Patriarkatet Aquileia
Patriarkatet Aquileia var et erkebispedømme i Friuli i det nordlige Italia.
Ny!!: Ljubljana erkebispedømme og Patriarkatet Aquileia · Se mer »
Pave
Frans Paven er biskop av Roma og er i egenskap av dette både leder av Den katolske kirke og monark i Vatikanstaten.
Ny!!: Ljubljana erkebispedømme og Pave · Se mer »
Slovenia
Slovenia, offisielt Republikken Slovenia, er et land i det sørlige Sentral-Europa som grenser til Italia i vest, Adriaterhavet i sørvest, Kroatia i sør og øst, Ungarn i nordøst og Østerrike i nord.
Ny!!: Ljubljana erkebispedømme og Slovenia · Se mer »
Slovensk
Slovensk er et sørslavisk språk som snakkes av rundt 2 millioner mennesker, hovedsakelig i Slovenia, men også i Østerrike, Ungarn, Italia og Kroatia.
Ny!!: Ljubljana erkebispedømme og Slovensk · Se mer »
Suffraganbispedømme
Suffraganbispedømme, ofte omtalt bare som suffragan, er et bispedømme som er underlagt et metropolitanerkebispedømme og som således er del av en kirkeprovins.
Ny!!: Ljubljana erkebispedømme og Suffraganbispedømme · Se mer »
Trieste bispedømme
Trieste bispedømme er et romersk-katolsk bispedømme med sete i den nordøst-italienske havnebyen Trieste.
Ny!!: Ljubljana erkebispedømme og Trieste bispedømme · Se mer »
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Ny!!: Ljubljana erkebispedømme og Tysk · Se mer »
1461
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Ljubljana erkebispedømme og 1461 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Bispedømmet Laibach, Bispedømmet Ljubljana, Erkebispedømmet Ljubljana, Laibach bispedømme, Ljubljana bispedømme.
