Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Lough Swilly

Index Lough Swilly

Lough Swilly (irsk: Loch Súilí, «Skyggevannet» eller «Øynenes vann») Pierce (2011), Irish Times er en havinnløp som ligger på nordkysten av øya Irland, mellom den vestlige siden av halvøyene Inishowen og Fanad i grevskapet.

35 relasjoner: Amerikakrikkand, Andre verdenskrig, Bygdeborg, Den irske fristaten, Det irske opprøret 1798, Donegal (grevskap), Første verdenskrig, Fregatt, Fuglekikking, Fyr, Grågås, Gulflankedelfin, Hvitkinngås, Inishowen, Irland (øy), Irsk, Istid, Jarlenes flukt, Kjøkkenmødding, Londonderry, Lough Foyle, Martellotårn, Napoleonskrigene, Nise, Ringgås, Royal Navy, Sangsvane, Slaget ved Tory Island, Theobald Wolfe Tone, Tundragås, Uí Néill, Ulster, Våtmark, War Office, 1607.

Amerikakrikkand

Amerikakrikkand (vitenskapelig navn Anas carolinensis) er en fugl i andefamilien.

Ny!!: Lough Swilly og Amerikakrikkand · Se mer »

Andre verdenskrig

Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.

Ny!!: Lough Swilly og Andre verdenskrig · Se mer »

Bygdeborg

Lars Gustavsen Bygdeborger er steinsatte forsvarsverk fra forhistorisk tid, som oftest anlagt på strategiske steder som var lette å forsvare og vanskelige å angripe.

Ny!!: Lough Swilly og Bygdeborg · Se mer »

Den irske fristaten

Den irske frie staten (irsk: Saorstát Éireann; var en stat med status som dominion i Det britiske imperiet. Den omfattet 26 av de 32 grevskapene på øya Irland i årene 1922–1937. Den ble vedtatt opprettet gjennom den anglo-irske traktat, som ble signert i London 6. desember 1921, og utskilt fra Det forente kongerike Storbritannia og Irland den 6. desember 1922. Den erstattet den teoretiske enheten Sør-Irland og den ensidig opprettede irske republikken. Den anglo-irske traktaten avsluttet den tre år lange irske uavhengighetskrigen mellom styrkene til den irske republikken – den irske republikanske hæren (IRA) – og styrker fra den britiske kronen. Fristaten ble etablert som et dominion (herredømme) av det britiske imperiet. Det omfattet 26 av de 32 fylkene i Irland. Nord-Irland, som bestod av de resterende seks fylkene, brukte sin rett i henhold til traktaten til å melde seg ut av den nye staten. Fristatsregjeringen besto av generalguvernør – representanten for kongen – og eksekutivrådet (kabinettet), som erstattet både den revolusjonære Dáil-regjeringen og den provisoriske regjeringen som ble satt opp under traktaten. W.T. Cosgrave, som hadde ledet begge disse administrasjonene siden august 1922, ble den første presidenten for eksekutivrådet (statsminister). Oireachtas eller lovgiver besto av Dáil Éireann (underhuset) og Seanad Éireann (overhuset), også kjent som senatet. Medlemmer av Dáil ble pålagt å avlegge en troskapsed til fristatens grunnlov og erklære troskap til kongen. Eden var et avgjørende nøkkelspørsmål for motstandere av traktaten, som nektet å avlegge den og derfor ikke tok plass. Pro-traktatmedlemmer, som dannet Cumann na nGaedheal («Samfunnet av gælere») i 1923, hadde et effektivt flertall i Dáil fra 1922 til 1927 og styrte deretter som en minoritetsregjering til 1932. I 1931, med vedtakelsen av Westminster-statutten, ga parlamentet i Storbritannia fra seg nesten all sin gjenværende myndighet for å lovfeste for Fristaten og de andre dominionene. Det førte til at Fristaten fikk internasjonalt anerkjent uavhengighet. I de første månedene av Fristaten ble den irske borgerkrigen ført mellom den nyopprettede nasjonale hæren og anti-traktatens hær IRA, som nektet å anerkjenne staten. Borgerkrigen endte med seier for regjeringsstyrkene, og motstanderne dumpet våpnene i mai 1923. Det anti-traktatpolitiske partiet, Sinn Féin, nektet å ta plass i Dáil, og etterlot det relativt lille irske Arbeiderpartiet som eneste opposisjonspartiet. I 1926, da Sinn Féin-president Éamon de Valera ikke klarte å få denne politikken reversert, trakk han seg fra Sinn Féin og ledet det meste av medlemskapet inn i et nytt parti, Fianna Fáil, som gikk inn i Dáil etter stortingsvalget i 1927. Det dannet regjeringen etter stortingsvalget i 1932, da det ble det største partiet. De Valera avskaffet troskapseden og startet en økonomisk krig med Storbritannia. I 1937 utarbeidet han en ny grunnlov, som ble vedtatt av en folkeavstemning i juli samme år. Fristaten opphørte ved at den nye grunnloven trådte i kraft 29. desember 1937, da staten tok navnet «Irland».

Ny!!: Lough Swilly og Den irske fristaten · Se mer »

Det irske opprøret 1798

Det irske opprøret 1798 (irsk: Éiri Amach 1798; ulsterskotsk: The Hurries) var et stort opprør mot britisk styre av Irland.

Ny!!: Lough Swilly og Det irske opprøret 1798 · Se mer »

Donegal (grevskap)

Donegal (irsk: Contae Dhún na nGall) er et grevskap i provinsen Ulster i Irland.

Ny!!: Lough Swilly og Donegal (grevskap) · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Ny!!: Lough Swilly og Første verdenskrig · Se mer »

Fregatt

Journalist Todd Stevens (1997) En fregatt er et mellomstort krigsskip.

Ny!!: Lough Swilly og Fregatt · Se mer »

Fuglekikking

Fuglekikking i Finland Fuglekikking, er en hobby eller fritidsaktivitet som innebærer observasjon av fugler med kikkert, teleskop eller det blotte øye.

Ny!!: Lough Swilly og Fuglekikking · Se mer »

Fyr

Et fyr er et sjømerke med lys til hjelp for navigering på havet.

Ny!!: Lough Swilly og Fyr · Se mer »

Grågås

* vestlig grågås.

Ny!!: Lough Swilly og Grågås · Se mer »

Gulflankedelfin

Gulflankedelfin (Delphinus delphis) er et sjøpattedyr i slekten Delphinus, som er monotypisk.

Ny!!: Lough Swilly og Gulflankedelfin · Se mer »

Hvitkinngås

Hvitkinngås (Branta leucopsis) er en storvokst monotypisk kystbunden overflatebeitende sjøfugl og en våtmarkstilknyttet fugleart som tilhører gruppen gjess (Anserini) i andefamilien (Anatidae).

Ny!!: Lough Swilly og Hvitkinngås · Se mer »

Inishowen

Inishowen (irsk: Inis Eoghain, «Eoghans øy») er en stor halvøy helt nord på øya øya Irland.

Ny!!: Lough Swilly og Inishowen · Se mer »

Irland (øy)

Irland (irsk: Éire; ulster-gælisk: Airlann) er den tredje største øya i den nordlige delen av Atlanterhavet.

Ny!!: Lough Swilly og Irland (øy) · Se mer »

Irsk

Irsk (Gaeilge) er et keltisk språk som tales i Irland.

Ny!!: Lough Swilly og Irsk · Se mer »

Istid

Isdekket på Antarktis forteller at vi lever i en istid i glasiologisk forstand. Grafer som viser temperaturer, CO2-nivå og støvmengde på målestasjonen Vostok i Antarktis de siste 400 000 år, basert på boreprøver fra innlandsisen. Istid er et begrep innen geovitenskap og klimatologi som betegner en tidsperiode med lavere temperaturer, hvor større områder enn ellers er dekket av is.

Ny!!: Lough Swilly og Istid · Se mer »

Jarlenes flukt

Jarlenes flukt (irsk: Imeacht na nIarlaí) På irsk er det nøytrale begrepet Imeacht vanligvis benyttet i formen «Jarlenes avreise».

Ny!!: Lough Swilly og Jarlenes flukt · Se mer »

Kjøkkenmødding

Utsnitt av østersskall fra kjøkkenmødding. Skall-stratigrafi i Chiba, Japan. Kjøkkenmødding kommer fra dansk køkkenmødding og betyr en forhistorisk haug med kjøkkenavfall.

Ny!!: Lough Swilly og Kjøkkenmødding · Se mer »

Londonderry

Londonderry eller Derry (irsk: Doire, «eikelund») er den nest største byen i Nord-Irland og den femte største byen på øya Irland.

Ny!!: Lough Swilly og Londonderry · Se mer »

Lough Foyle

Lough Foyle (irsk: Loch Feabhail) er en stor bukt nord på øya Irland.

Ny!!: Lough Swilly og Lough Foyle · Se mer »

Martellotårn

Et Martellotårn i Balbriggan i Irland. Martellotårn er små forsvarstårn bygd i flere land av Det britiske imperiet på 1800-tallet fra tiden rundt Napoleonskrigene og utover.

Ny!!: Lough Swilly og Martellotårn · Se mer »

Napoleonskrigene

Napoleonskrigene (1803–1815) er betegnelsen på en serie store globale konflikter i kjølvannet av den franske revolusjon som satte det franske imperiet og dets allierte, ledet av Napoléon Bonaparte, opp mot en varierende rekke europeiske stater dannet i forskjellige koalisjoner.

Ny!!: Lough Swilly og Napoleonskrigene · Se mer »

Nise

Nise (Phocoena phocoena), eller vanlig nise og havnenise som den også kalles, er en liten tannhval som tilhører nisefamilien og er en av tre kjente arter i slekten med vanlige niser (Phocoena).

Ny!!: Lough Swilly og Nise · Se mer »

Ringgås

* se inndeling! Ringgås (Branta bernicla) er en kystbunden overflatebeitende sjøfugl og en våtmarkstilknyttet fugleart som tilhører gruppen gjess.

Ny!!: Lough Swilly og Ringgås · Se mer »

Royal Navy

Royal Navy (forkortet RN; norsk: Den kongelige marine) er Storbritannias marine og landets eldste forsvarsgren.

Ny!!: Lough Swilly og Royal Navy · Se mer »

Sangsvane

Sangsvane (Cygnus cygnus) er en våtmarkstilknyttet fugleart som tilhører andefamilien.

Ny!!: Lough Swilly og Sangsvane · Se mer »

Slaget ved Tory Island

Slaget ved Tory Island (noen ganger også referert til som slaget ved Donegal og slaget ved Lough Swilly) var et sjøslag under de franske revolusjonskrigene som ble utkjempet den 12. oktober 1798 mellom franske og britiske skvadroner utenfor nordvestkysten av grevskapet Donegal i det nordlige Irland.

Ny!!: Lough Swilly og Slaget ved Tory Island · Se mer »

Theobald Wolfe Tone

Theobald Wolfe Tone Theobald Wolfe Tone (født 20. juni 1763 i Dublin, død 19. november 1798 samme sted) var en irsk lærer og advokat som ledet opprøret i Irland i 1798, som blant annet resulterte i at Irish Republican Brotherhood (IRB) ble opprettet.

Ny!!: Lough Swilly og Theobald Wolfe Tone · Se mer »

Tundragås

Tundragås (vitenskapelig navn Anser albifrons) er en fugl i andefamilien som blir ca.

Ny!!: Lough Swilly og Tundragås · Se mer »

Uí Néill

Uí Néill (betydning «Néills etterkommere»)Uí betyr direkte oversatt sønnesønner/oldebarn var det fremste politiske dynastiet i Irland fra 600-tallet til slutten av 900-tallet.

Ny!!: Lough Swilly og Uí Néill · Se mer »

Ulster

Ulster (irsk: Ulaidh); ulsterskotsk: Ulstèr) er en av de tradisjonelle fire provinsene på øya Irland. Den dekker ni grevskap. Tre av disse, Cavan, Donegal og Monaghan, ligger i republikken Irland. De resterende seks, Antrim, Armagh, Down, Fermanagh, Londonderry og Tyrone danner Nord-Irland som fremdeles er underlagt Storbritannia. Navnet Ulster brukes av nordirske unionister (tilhengere av Nord-Irlands tilknytning til Storbritannia) oftest kun om de seks grevskapene i Nord-Irland; et alternativt navn som brukes av unionister og av mange i Storbritannia er «The Province».

Ny!!: Lough Swilly og Ulster · Se mer »

Våtmark

Tom Bjørnstad Våtmark i Sverige Våtmark eller våtmarksområde defineres på forskjellige måter, men kan i hovedsak hevdes å være mark der det finnes vann nær overflaten gjennom hele eller store deler av året.

Ny!!: Lough Swilly og Våtmark · Se mer »

War Office

Den tidligere bygningen for War Office, motsatt av Horse Guards Avenue. War Office (bokstavelig «Krigskontoret», det vil si Krigsministeriet) var et departement i den britiske regjeringen med ansvar for den britiske hæren fra 1600-tallet og frem til 1963, da oppgavene ble overført til Forsvarsministeriet.

Ny!!: Lough Swilly og War Office · Se mer »

1607

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Lough Swilly og 1607 · Se mer »

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »