Raskere tilgang enn browser!
153 relasjoner: Akamenidedynastiet, Alaşehir, Aleksander den store, Alkaios, Alyattes II av Lydia, Anatolia, Anatoliske språk, Antikken, Apostlenes gjerninger, Arameisk, Argolida, Artemis, Arzawa, Assyria, Attaliddynastiet, Aydın, Aydın (provins), İzmir (provins), İznik, Øks (symbol), Østromerriket, Æneiden, Babylonia, Bakkantinnene, Balkan, Büyük Menderes, Bellerofon, Bibelen, Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus), Bulgaria, De joniske øyer, Det fjerde korstog, Det nye testamentet, Det osmanske rike, Diodorus Siculus, Diokletian, Dionysios fra Halikarnassos, Dionysos, Efesos, Egeerhavet, Eksarkat, Eksonym og endonym, Elamittisk, Elektrum, Emirat, Eponym, Esekiels bok, Etiologi, Etruskere, Etruskisk, ..., Eventyr, Evripides, Frygia, Gammelpersisk, Gediz, Genetikk, Gog og Magog, Gresk, Gresk mytologi, Gull, Gyges, Hebraisk, Helt, Herakleidene, Herakles, Herodot, Hettittenes historie, Hettittisk, Hierokles (forfatter av Synekdemos), Hippolytus av Roma, Hispania, Homer, Iliaden, Indoeuropeiske språk, Islam, Jøder, Jeremias bok, Jernalderen, Johannes’ åpenbaring, Jonia, Josefus, Kappadokia, Karia, Karisk, Károly Kerényi, Kızılırmak, Kobber, Kongeriket Makedonia, Konsilet i Nikea, Konstantinopel, Krøsus, Kristendom, Kyros den store, Legende, Legering, Limnos, Luvisk, Lydia (navn), Lydisk, Lykia, Lykisk, Manisa (provins), Medere, Metropolitt, Midas, Mynt, Mysia, Mytologi, Ninos, Numismatikk, Omfale, Orienten, Ovid, Pausanias (geograf), Pengenes historie, Pergamon, Perserriket, Plinius den eldre, Prefiks, Promagistrat, Richmond Lattimore, Romerriket, Romersk Asia, Sadyattes, Sakarya, Sardis, Sart Çayı, Satrap, Selendi, Selevkideriket, Sem (bibelsk person), Slangebæreren, Solformørkelse, Stater, Stele, Strabon, Syria, Tantalos, Theben (Hellas), Theme (Det bysantinske rike), Thyatira, Toscana, Troas, Tyrkia, Tyrrenhavet, Verdens syv underverker, Vergil, Vesten, Vicarius, 1390, 296, 325, 4. århundre. Utvid indeks (103 mer) »
Akamenidedynastiet
Akamenide-dynastiet var et kongedynasti i oldtidens Perserriket og bestod blant andre av Kyros II den store, Dareios den store og Xerxes I. På høyden av sin makt styrte akamenide-herskerne av Persia over territorium som besto av deler av dagens Irak, Egypt, Syria, Pakistan, Jordan, Israel, Libanon, Armenia, Sentral-Asia, Kaukasus og den asiatiske delen av Tyrkia.
Ny!!: Lydia og Akamenidedynastiet · Se mer »
Alaşehir
Church of St John, Alaşehir Provinsen Manisas distrikter Alaşehir (i antikken og middelalderen kalt Filadelfia (gresk Φιλαδέλφεια) er en by og et distrikt i provinsen Manisa i Egeerregionen i Tyrkia. Den ligger i Kuzuçaydalen ved foten av Bozdağ. Byen ligger 105 km langs jernbanen fra İzmir. Den er delvist omgitt av bymur, og har et folketall på 46 544 innbyggere. Den ligger på en stor og frodig slette ved Gedizelven. En av mineralkildene ved byen produserer et populært vann i Tyrkia.
Ny!!: Lydia og Alaşehir · Se mer »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Lydia og Aleksander den store · Se mer »
Alkaios
Alkaios fra Mytilene (gresk Ἀλκαῖος) (født ca. 620 f.Kr., død 500-tallet f.Kr.) var en lyrisk poet fra øya Lesbos i Egeerhavet.
Ny!!: Lydia og Alkaios · Se mer »
Alyattes II av Lydia
Alyattes II var en konge av Lydia som regjerte 619–560 f.Kr.
Ny!!: Lydia og Alyattes II av Lydia · Se mer »
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Ny!!: Lydia og Anatolia · Se mer »
Anatoliske språk
Anatoliske språk er en utdødd gruppe innen de indoeuropeiske språkene.
Ny!!: Lydia og Anatoliske språk · Se mer »
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Ny!!: Lydia og Antikken · Se mer »
Apostlenes gjerninger
Lukas, som blir regnet som forfatteren av Apostlenes gjerninger Apostlenes gjerninger (Acta) er den femte boken i Det nye testamente i Bibelen.
Ny!!: Lydia og Apostlenes gjerninger · Se mer »
Arameisk
Skrifteksempel i gammelsyrisk håndskrift fra Katarina-klosteret i Egypt, ca. 1000-tallet. I Schøyen-samlingen. Arameisk er et nærmest utdødd språk som tilhører de semittiske språk, og er dermed beslektet med hebraisk og arabisk.
Ny!!: Lydia og Arameisk · Se mer »
Argolida
Argolida eller Argolis (gresk: Αργολίδα, Argolída, gammelgresk: Ἀργολίς, Argolís) var en regional enhet i administrative distrikt Peloponnes.
Ny!!: Lydia og Argolida · Se mer »
Artemis
Artemis (gresk: Ἄρτεμις) er jaktens, skogens og dyrenes gudinne i gresk mytologi.
Ny!!: Lydia og Artemis · Se mer »
Arzawa
Inskripsjonen på hellerisningen Karabel i fyrstekrigermonumentet i fjellet Nif er blitt tolket som tilskrevet til ''«Tarkasnawa, kongedømmet Mira»'', som var en del av kongedømmet Arzawa. Arzawa var en område og en politisk enhet (et «kongerike» eller et forbund av lokale småriker) i det vestlige Anatolia fra rundt slutten av 1400-tallet f.Kr.
Ny!!: Lydia og Arzawa · Se mer »
Assyria
En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.
Ny!!: Lydia og Assyria · Se mer »
Attaliddynastiet
Lysimakhos' tetradrakme i sølv. Attaliddynastiet var et hellenistisk dynasti som hersket over byen Pergamon etter at Lysimakhos døde, en av Aleksander den stores generaler.
Ny!!: Lydia og Attaliddynastiet · Se mer »
Aydın
Aydin Aydın (gresk: Αϊδίνιο) er en by i vest-Tyrkia og sete for den tyrkiske provinsen med samme navn.
Ny!!: Lydia og Aydın · Se mer »
Aydın (provins)
Aydın er en av Tyrkias 81 provinser.
Ny!!: Lydia og Aydın (provins) · Se mer »
İzmir (provins)
İzmir er en av Tyrkias 81 provinser.
Ny!!: Lydia og İzmir (provins) · Se mer »
İznik
İznik er en tyrkisk by og et administrativt distrikt i provinsen Bursa.
Ny!!: Lydia og İznik · Se mer »
Øks (symbol)
Økser har hatt en symbolsk funksjon i mange kulturer gjennom historien, ofte som tegn på makt og myndighet, bl.a. som strafferedskap.
Ny!!: Lydia og Øks (symbol) · Se mer »
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Ny!!: Lydia og Østromerriket · Se mer »
Æneiden
«Aineias flykter fra Troja»Federico Barocci, 1598; Galleria Borghese, Roma. «Didos død»Heinrich Friedrich Füger, 1792. Æneiden, Eneiden, eller Aeneiden er et romersk nasjonalepos med utgangspunkt i den trojanske sagnkrets, skrevet av Vergil ca.
Ny!!: Lydia og Æneiden · Se mer »
Babylonia
Babylonia var et oldtidsrike i Mesopotamia (det moderne Irak).
Ny!!: Lydia og Babylonia · Se mer »
Bakkantinnene
Bakkantinnene (gresk:, Bakchai) er en tragedie av den greske dramatikeren Evripides.
Ny!!: Lydia og Bakkantinnene · Se mer »
Balkan
Topografisk kart over Balkanhalvøya Balkan eller Balkanhalvøya er en halvøy i Europa som ligger i og danner det som vanligvis defineres som Sørøst-Europa.
Ny!!: Lydia og Balkan · Se mer »
Büyük Menderes
Büyük Menderes er ei elv i sørvestlige Anatolia i Tyrkia.
Ny!!: Lydia og Büyük Menderes · Se mer »
Bellerofon
Bellerofon og Pegasus. Bellerofon dreper Kimæren på oppdrag fra Iobates. Bellerofon (gresk: Βελλεροφῶν) eller Bellerofontes (Βελλεροφόντης) var en av den greske mytologiens helter eller heroer.
Ny!!: Lydia og Bellerofon · Se mer »
Bibelen
Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.
Ny!!: Lydia og Bibelen · Se mer »
Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)
Bibliotheca (gresk: Βιβλιοθήκη, Bibliothēkē, «bibliotek»), i tre bøker, gir et omfattende sammendrag av tradisjonell gresk mytologi og heroiske legender, «det mest verdifulle mytologiske verk som har blitt bevart fra antikken», skrev forskeren Aubrey Diller, og hvis «lammende hensikt» var pent uttrykt i epigram bekjentgjort av patriark Fotios I av Konstantinopel: Den korte og enkelt uttrykte redegjørelser av greske myter i Bibliotheca har ført til at enkelte kommentatorer har foreslått at selv verkets komplette seksjoner er et sammendrag fra et tapt verk.
Ny!!: Lydia og Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus) · Se mer »
Bulgaria
Bulgaria, offisielt Republikken Bulgaria, er en parlamentarisk republikk i det sørøstlige Europa.
Ny!!: Lydia og Bulgaria · Se mer »
De joniske øyer
De joniske øyer markert i gult De joniske øyer (nygresk: Ιόνια νησιά, Ionia nisia; gammelgresk: Ἰόνιοι Νῆσοι, Ionioi Nēsoi; italiensk: Isole Ionie) er en øygruppe i Hellas.
Ny!!: Lydia og De joniske øyer · Se mer »
Det fjerde korstog
Det fjerde korstog (1202–1204) hadde opprinnelig som mål å erobre det muslimske Jerusalem ved en invasjon via Egypt.
Ny!!: Lydia og Det fjerde korstog · Se mer »
Det nye testamentet
Det nye testamentet, eller NT, er den andre delen av Bibelen og består av 27 skrifter forfattet på gresk av de eldste kristne.
Ny!!: Lydia og Det nye testamentet · Se mer »
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Ny!!: Lydia og Det osmanske rike · Se mer »
Diodorus Siculus
Diodorus Siculus (latinsk for Diodoros fra Sicilia; gresk Διόδωρος Σικελιώτης), var en gresk historiker som levde omkring Kristi fødsel.
Ny!!: Lydia og Diodorus Siculus · Se mer »
Diokletian
Gaius Aurelius Valerius Diocletianus (født 22. desember 236, død 3. desember 311), født Diocles, var romersk keiser som Diokletian fra november 284 til 1. mai 305.
Ny!!: Lydia og Diokletian · Se mer »
Dionysios fra Halikarnassos
Dionysios fra Halikarnassos (gresk: Διονύσιος ἈλεξάνδρουἉλικαρνᾱσσεύς, Dionysios sønn av Aléxandros, av Halikarnassós) (født ca. 60 f.Kr., død etter 7 f.Kr.) var en gresk historiker og lærer i retorikk som levde og virket på den romerske herskeren Augustus' tid.
Ny!!: Lydia og Dionysios fra Halikarnassos · Se mer »
Dionysos
Dionysus British Museum, London --> Dionysos - hos romerne kalt Bacchus - var gud for vin, vinhøst og ekstase i gresk mytologi.
Ny!!: Lydia og Dionysos · Se mer »
Efesos
Utsikt over Efesos med Artemistempelet. Amfiteateret i Efesos. Efesos (gresk: Ἔφεσος) var i oldtiden en viktig havneby på Lilleasias vestkyst med omkring 250 000 innbyggere.
Ny!!: Lydia og Efesos · Se mer »
Egeerhavet
Kart over Egeerhavet. Egeerhavet (gresk: Αιγαίον Πέλαγος, Aigaion Pelagos) er en arm av Middelhavet som ligger mellom den greske halvøya og Anatolia (Lilleasia, nå en del av Tyrkia).
Ny!!: Lydia og Egeerhavet · Se mer »
Eksarkat
Eksarkat er både et verdslig som religiøst begrep for et myndighetsområde.
Ny!!: Lydia og Eksarkat · Se mer »
Eksonym og endonym
Et eksonym er et stedsnavn eller et demonym på et annet språk enn det som blir brukt av innbyggerne på stedet eller folket selv.
Ny!!: Lydia og Eksonym og endonym · Se mer »
Elamittisk
Elamittisk er et utdødd språk som ble snakket i oldtidens rike Elam i dagens sydvestlige Iran omkring 3000 - 300 f.Kr. Elamittisk var et offisielt språk i Perserriket fra 6.
Ny!!: Lydia og Elamittisk · Se mer »
Elektrum
Øks av elektrum og sølv med kileskrift, 1300-tallet f.Kr. Tidlig mynt av elektrum fra 500-tallet f.Kr. i Lydia, en tredjedels stater benevnelse) Elektrum eller elektron er en naturlig forekommende legering av sølv og gull, og med spor av kobber og andre metaller.
Ny!!: Lydia og Elektrum · Se mer »
Emirat
Et emirat (arabisk إمارة; imarah) er et land eller et område der statssjefen har tittelen emir.
Ny!!: Lydia og Emirat · Se mer »
Eponym
Eponym er et ord som er konstruert etter et personnavn.
Ny!!: Lydia og Eponym · Se mer »
Esekiels bok
Esekiels visjoner, maleri av Marten de Vos, 1500-tallet Esekiel (hebraisk: – Yĕḥæzqêl) er den tredje av de senere profetene i den hebraiske Bibelen og Det gamle testamentet.
Ny!!: Lydia og Esekiels bok · Se mer »
Etiologi
Etiologi (av gresk aitia, «årsak») er læren om årsaker.
Ny!!: Lydia og Etiologi · Se mer »
Etruskere
Etruskerne var et kulturfolk i antikkens Italia og Korsika fra 700-tallet f.Kr.
Ny!!: Lydia og Etruskere · Se mer »
Etruskisk
Etruskisk er et utdødd oldtidsspråk i Italia som ble snakket og skrevet av den etruskiske sivilisasjon i oldtidsregionen EtruriaRenfrew, Colin (1992), s. 76 (dagens Toscana, foruten vestlige Umbria og nordlige Latium) og i deler av Lombardia, Veneto, og Emilia-Romagna (hvor etruskerne ble fortrengt av gallere/keltere).
Ny!!: Lydia og Etruskisk · Se mer »
Eventyr
Peter Christen Asbjørnsens ''Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn'' med typisk romantisk praktbind i gulltrykk på brun sjirting Eventyr er fantasifulle fortellinger om mennesker, dyr og overnaturlige vesener.
Ny!!: Lydia og Eventyr · Se mer »
Evripides
Evripides eller Euripides (gresk: Εὐριπίδης – Eurīpídēs; født ca. 485, død ca. 406 f.Kr.) var den siste av de tre store tragediedikterne i antikkens Hellas, etter Aiskhylos og Sofokles.
Ny!!: Lydia og Evripides · Se mer »
Frygia
En griff, sfinks, og kentaurer, detaljer fra en frygisk bygning. Frygiske soldater, fra utgravningene i Gordion Frygia (gresk: Φρυγία; tyrkisk: Frigya) var et kongedømme i den vestlige delen av Anatolia (Lilleasia) i hva som i dag er Tyrkia, sentrert rundt elven Sakarya (gresk: Σαγγάριος; latin: Sangarius).
Ny!!: Lydia og Frygia · Se mer »
Gammelpersisk
Gammelpersisk er et utdødd språk som ble snakket i Iran fra ca.
Ny!!: Lydia og Gammelpersisk · Se mer »
Gediz
Gediz er en by med 49 569 innbyggere (2017) i den tyrkiske provinsen Kütahya.
Ny!!: Lydia og Gediz · Se mer »
Genetikk
Gregor Mendel regnes som opphavet til den moderne genlæren. Genetikk (av gresk genetikos, som betyr «fruktbar, produktiv»), er læren om arv og gener, en gren av biologien.
Ny!!: Lydia og Genetikk · Se mer »
Gog og Magog
En iransk miniatyr fra 1500-tallet hvor Dhul-Qarnayn ved hjelp av djinner bygget en mur av jern for å holde barbarene Gog og Magog borte fra siviliserte folk. Gog og Magog (hebraisk גּוֹג וּמָגוֹג Gog u-Magog; arabisk يَأْجُوج وَمَأْجُوج Yaʾjūj wa-Maʾjūj) er navnene som opptrer hovedsakelig i jødiske, kristne og muslimske skrifter, foruten også i tallrike senere referanser i andre verker.
Ny!!: Lydia og Gog og Magog · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Lydia og Gresk · Se mer »
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Ny!!: Lydia og Gresk mytologi · Se mer »
Gull
Gull er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Au (av latin: aurum) og atomnummer 79.
Ny!!: Lydia og Gull · Se mer »
Gyges
''Kandaules, konge av Lydia, viser sin avkledde kone til Gyges, mens hun går til sengs'', maleri av William Etty, 1820. Dette pikante motivet illustrerer Herodots versjon av fortellingen om Gyges som i det skjulte ser dronningens nakenhet, men som selv blir sett når han sniker seg ut. Grunnet emnets pikante ble det yndet motiv i billedkunsten fra renessansen og framover, blant annet av Dosso Dossi som i dag er i Galleria Borghesehttp://books.google.co.il/books?id.
Ny!!: Lydia og Gyges · Se mer »
Hebraisk
Hebraisk (, ‘ivrit) er et semittisk språk i den afro-asiatiske språkfamilien.
Ny!!: Lydia og Hebraisk · Se mer »
Helt
Sir Galahad, detalj fra et maleri av George Frederic Watts Helt eller heltinne er en betegnelse på en særdeles beundringsverdig person som har utført en stordåd og som av den grunn har vunnet stor heder og ære, eller som i fare og motgang, fra en svakere posisjon fremviser mot og viljen til selvoppofrelse, det vil si heltemot, for et større gode.
Ny!!: Lydia og Helt · Se mer »
Herakleidene
Herakleidene (gammelgresk: Ἡρακλεῖδαι) er i gresk mytologi de tallrike etterkommerne av Herakles, og i snevrere forstand etterkommerne av Hyllos, den eldste sønnen av Herakles og Deianeira.
Ny!!: Lydia og Herakleidene · Se mer »
Herakles
Herakles (gresk: Ἡρακλῆς, Hēraklês, «Heras ære/stolhet») var en gudommelig helt (hero) i gresk mytologi.
Ny!!: Lydia og Herakles · Se mer »
Herodot
Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.
Ny!!: Lydia og Herodot · Se mer »
Hettittenes historie
Hettittisk stridsvogn fra et egyptisk relieff. Hettittenes historie er om oldtidsfolket hettittene som snakket et indoeuropeisk språk og etablerte et kongedømme i Hattusa i nordlige Kaukasus fra 18.
Ny!!: Lydia og Hettittenes historie · Se mer »
Hettittisk
Et av Amarnabrevene. Hettittisk (opprinnelig nešili, « til Neša») er et utdødd anatolisk språk som en gang ble talt av hettittene, et folk og en bronsealdersivilisasjon som skapte et rike sentrert ved Hattusa, oldtidshovedstad i Hettitterriket i nordlige og sentrale Anatolia (dagens Tyrkia).
Ny!!: Lydia og Hettittisk · Se mer »
Hierokles (forfatter av Synekdemos)
Hierokles (gresk Ἱεροκλῆς) var en bysantinsk geograf fra 500-tallet e.Kr.
Ny!!: Lydia og Hierokles (forfatter av Synekdemos) · Se mer »
Hippolytus av Roma
Hippolytus av Roma, eller Hippolyt eller Hippolytos, (født ca. 170 i Roma, død 235 på Sardinia) var en av den tidligste kristendoms betydeligste skribenter.
Ny!!: Lydia og Hippolytus av Roma · Se mer »
Hispania
Den iberiske halvøy, dagens Portugal og Spania: erobringen av Hispania fra 220 f.Kr. til 19 f.Kr. og provinsgrensene. De territoriale framgangene og provinsgrensene er ikke nøyaktige, men illustrative. Hispania var det romerske navnet på Den iberiske halvøy det som er de moderne statene Portugal og Spania.
Ny!!: Lydia og Hispania · Se mer »
Homer
Denne marmorbysten av Homer er utstilt i Louvre.Homer (gresk Homēros / Ὅμηρος) var en gresk forfatter som antas å ha levd rundt år 800 f.Kr. og som tradisjonen har navngitt som forfatter av to sentrale verker i den vestlige kulturkrets, de klassiske eposene Odysseen og Iliaden.
Ny!!: Lydia og Homer · Se mer »
Iliaden
Iliaden (gresk: Ἰλιάς, Ilias) er et epos om en episode under den trojanske krig, og er ved siden av Odysseen et av de to store episke dikt som tilskrives Homer, en blind jonisk dikter.
Ny!!: Lydia og Iliaden · Se mer »
Indoeuropeiske språk
1921 Indoeuropeiske språk er en språkfamilie som inneholder hundrevis av språk, inklusive de fleste store språk i Europa og mange språk på det indiske subkontinent (Sør-Asia), det iranske høylandet (Sørvest-Asia) og Sentral-Asia.
Ny!!: Lydia og Indoeuropeiske språk · Se mer »
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Ny!!: Lydia og Islam · Se mer »
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Ny!!: Lydia og Jøder · Se mer »
Jeremias bok
«Jeremia jamrer seg over Jerusalems ødeleggelse», maleri av Rembrandt van Rijn, ca. 1630 Jeremia (hebraisk: – Yirmĕyā́hû, også – Yirmĕyâ; gresk: – Ieremías; i bibeloversettelsen fra 1930 Jeremias) er den andre av de senere profetier i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) og den følger etter Jesajaboken og den foregående Esekiels bok og Tolvprofetboken.
Ny!!: Lydia og Jeremias bok · Se mer »
Jernalderen
Jernalderøks fra Gotland. Jernalderen er i arkeologien regnet som den tids- eller utviklingsepoken der bruken av jern er framtredende i produksjonen av våpen og redskap i et samfunn.
Ny!!: Lydia og Jernalderen · Se mer »
Johannes’ åpenbaring
Albrecht Dürers tresnitt «Apokalypsens fire ryttere» fra 1497-1498 viser skikkelser fra Johannes' åpenbaring, kristendommens apokalyptiske fortelling om Guds plan for jordas undergang formidlet til evangelisten Johannes i symbolske, profetiske syner. Rytterne representerer jærtegn og katastrofer som angivelig skal skje i endetiden før Kristus kommer tilbake og Gud holder dom over gode og onde mennesker. Johannes’ åpenbaring (eller apokalypsen) er det siste skriftet i Det nye testamente, den andre delen av kristendommens hellige skrift Bibelen.
Ny!!: Lydia og Johannes’ åpenbaring · Se mer »
Jonia
Lokaliseringen av '''''Jonia''''' Jonia (gresk Ιωνία) var en gammel region i det sørvestlige kystområdet til Anatolia i dagens Tyrkia, regionen nærmest Izmir, ved Egeerhavet.
Ny!!: Lydia og Jonia · Se mer »
Josefus
Josefus eller Titus Flavius Josefus (hebraisk:, Yosef ben Matitjahu; gresk: Φλάβιος Ἰώσηπος; født i 37, død ca. 100 e.Kr.), var en jødisk-romersk lærd, historiker og hagiograf.
Ny!!: Lydia og Josefus · Se mer »
Kappadokia
Kart over østlige Middelhavet og avgrensende land, med Kappadokia markert i grønt. Üçhisar, en typisk fjellby i Kappadokia som i dag har fått en moderne bebyggelse ved fjellets fot. Turiststeder i Kappadokia Kappadokia (gresk: Kappadokia, latin: Cappadocia, gammelpersisk: Katpatuka) var et oldtidsrike og landskap i innlandet i det midtre og østlige Lilleasia (Tyrkia).
Ny!!: Lydia og Kappadokia · Se mer »
Karia
Beliggenheten til Karia Kart fra 15. århundre som viser Karia Karia var et oldtidsrike lengst sørvest i Anatolia – det nåværende Tyrkia.
Ny!!: Lydia og Karia · Se mer »
Karisk
Karisk var et av de anatoliske språk og ble talt av befolkningen i Karia sørvest i Lilleasia.
Ny!!: Lydia og Karisk · Se mer »
Károly Kerényi
Károly Kerényi, også gjengitt som Karl Kerenyi (født 19. januar 1897, død 14. april 1973) var en opprinnelig ungarsk, siden sveitsisk, forsker innenfor klassisk filologi og en av grunnleggerne av moderne studier av antikkens greske mytologi.
Ny!!: Lydia og Károly Kerényi · Se mer »
Kızılırmak
Kızılırmak (tyrkisk for «Rød elv»), også kalt Halys (fra gresk: Ἅλυς), er den lengste elva som i sin helhet ligger i Tyrkia.
Ny!!: Lydia og Kızılırmak · Se mer »
Kobber
Kobber eller kopper er et grunnstoff med atomsymbol Cu (av latin: cuprum) og atomnummer 29.
Ny!!: Lydia og Kobber · Se mer »
Kongeriket Makedonia
Filip II, konge av Makedonia Kongeriket Makedonia (på gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i antikken, på slutten av 300-tallet f.Kr., sentrert i den nordøstlige delen av den greske halvøya i Hellas.
Ny!!: Lydia og Kongeriket Makedonia · Se mer »
Konsilet i Nikea
Det første konsilet i Nikea ble avholdt i 325 i Nikea i Bitynia.
Ny!!: Lydia og Konsilet i Nikea · Se mer »
Konstantinopel
Kart over Konstantinopel Konstantinopel (gresk: Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé) var fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia.
Ny!!: Lydia og Konstantinopel · Se mer »
Krøsus
attisk rødfigur amfora, Louvre (G 197) Krøsus (gresk: Κροίσος, Kroisos) var konge i oldtidsriket Lydia i dagens Tyrkia.
Ny!!: Lydia og Krøsus · Se mer »
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Ny!!: Lydia og Kristendom · Se mer »
Kyros den store
Kyros II den store (gammelpersisk: 𐎤𐎢𐎽𐎢𐏁, Kūruš; nypersisk: کوروش, Kuruš;, Kōréš; født ca. 600, død 530 f.Kr.) var konge av Perserriket ved å være grunnlegger av Akamenidedynastiet som etablerte det første persiske rike.
Ny!!: Lydia og Kyros den store · Se mer »
Legende
En side i ''Legenda aurea''. Legende (latin: «som bør leses») betegner opprinnelig en oppbyggelig fortelling om hellige menn og kvinner eller andre forbilder, legendariske skikkelser som Holger Danske, kong Arthur og Wilhelm Tell.
Ny!!: Lydia og Legende · Se mer »
Legering
En legering er en kombinasjon av to eller flere grunnstoffer, hvorav minst ett skal være et metall.
Ny!!: Lydia og Legering · Se mer »
Limnos
Limnos (gresk: Λήμνος, Limnos) er en øy i den nordlige delen av Egeerhavet.
Ny!!: Lydia og Limnos · Se mer »
Luvisk
Luvisk er et utdødd språk fra den anatoliske grenen i den indoeuropeiske språkfamilien.
Ny!!: Lydia og Luvisk · Se mer »
Lydia (navn)
Lydia er et kvinnenavn etter oldtidsriket Lydia.
Ny!!: Lydia og Lydia (navn) · Se mer »
Lydisk
Lydisk var språket i oldtidsriket Lydia i Lilleasia.
Ny!!: Lydia og Lydisk · Se mer »
Lykia
Kart over dagens provins Muğla, en del av antikkens Lykia Lykia (lykisk: Trm̃mis; gresk: Λυκία) var en geografisk og politisk region i Anatolia i oldtiden og antikken i det som i dag er provinsene Antalya og Muğla på sørkysten av Tyrkia og provinsen Burdur i innlandet.
Ny!!: Lydia og Lykia · Se mer »
Lykisk
Lykisk er et utdødd anatolisk språk som ble talt i Lykia i Anatolia i dagens Tyrkia.
Ny!!: Lydia og Lykisk · Se mer »
Manisa (provins)
Manisa er en av Tyrkias 81 provinser.
Ny!!: Lydia og Manisa (provins) · Se mer »
Medere
Mederne var et iransk oldtidsfolk av indo-iransk opprinnelse som bodde i Media, nord for Persia i den vestlige og nordvestlige del av dagens Iran.
Ny!!: Lydia og Medere · Se mer »
Metropolitt
Metropolitt er en geistlig tittel som forekommer i flere kristne kirker.
Ny!!: Lydia og Metropolitt · Se mer »
Midas
Midas gjør av vanvare sin datter om til gull (Walter Crane, 1893) Midas sagnkonge av Frygia som var berømt for sin rikdom.
Ny!!: Lydia og Midas · Se mer »
Mynt
Mynter Mynt (via angelsaksisk mynet eller middelnedertysk munte, fra latin moneta, «myntverksted, mynt») er en preget skive av metall, som ved lov har en fastsatt økonomisk verdi, slik at den kan brukes som tvangsmessig betalingsmiddel.
Ny!!: Lydia og Mynt · Se mer »
Mysia
Mysia (gresk: Μυσία, tyrkisk: Misya) var en region i nordvestlige delen av oldtidens Lilleasia eller Anatolia (dagens Tyrkia).
Ny!!: Lydia og Mysia · Se mer »
Mytologi
En portalvokter i form av en bevinget okse, halv menneske og halvt dyr (lamassu), i Nimrud fra mesopotamisk mytologi. Mytologi (fra gresk μυθολογία, mythología, i betydningen «en hellig fortelling, en historiefortelling, en legendarisk lærdom, å fortelle en historie») refererer til en mengde folkeminner, myter, sagn og legender som ofte har overnaturlige trekk, og tolker naturlige hendelser for å forklare universet og menneskeheten.
Ny!!: Lydia og Mytologi · Se mer »
Ninos
Ninos fra ''Promptuarii Iconum Insigniorum'' Ninos (gresk: Νίνος) er i henhold til gresk historikere som skrev i den hellenistiske perioden og senere, den eponymiske grunnleggeren av Ninive (også kalt for Νίνουπόλις «Ninos' by» på gresk), oldtidens hovedstad i Assyria, men han synes ikke å representere noen person som er kjent i moderne historie og er mer sannsynligvis en sammensmelting av flere virkelige og oppdiktede figurer i antikken.
Ny!!: Lydia og Ninos · Se mer »
Numismatikk
Mynter fra Romerriket, attraktive for numismatikere Numismatikk er læren om mynter, pengesedler og medaljer, og fritidsinteressen myntsamling.
Ny!!: Lydia og Numismatikk · Se mer »
Omfale
Amasonedronningen Omfale kjøpte Herakles som slave, og lot ham karde ull, spinne og veve. Bartholomäus Spranger. Omfale (gresk: Ὀμφάλη, «navle») var i henhold til gresk mytologi dronning eller prinsesse av Lydia.
Ny!!: Lydia og Omfale · Se mer »
Orienten
Orienten, latin for «Østerlandene», er en geografisk gruppering av land i deler av Midtøsten og Asia.
Ny!!: Lydia og Orienten · Se mer »
Ovid
Publius Ovidius Naso Publius Ovidius Naso (født 20. mars 43 f.Kr., død 2. januar 17), gjerne kalt Ovid, var en romersk poet som sammen med Vergil, Horats, Propertius og Tibullus regnes til den augusteiske tidens store diktere.
Ny!!: Lydia og Ovid · Se mer »
Pausanias (geograf)
Pausanias (gresk: Παυσανίας, Pausanías; født ca. 110, død ca. 180 e.Kr.) var en gresk reisende og geograf på 100-tallet e.Kr.
Ny!!: Lydia og Pausanias (geograf) · Se mer »
Pengenes historie
Kinesiske «Pu-penger» gjort av bronse i Wang Mang-perioden av Han-dynastiet. Pengenes historie strekker seg over tusener av år.
Ny!!: Lydia og Pengenes historie · Se mer »
Pergamon
Ruinene av det rekonstruerte tempelet til Trajan i Pergamon Restene av teateret i Pergamon Pergamon (gresk: Πέργαμον eller Πέργαμος), eller Pergamum, var en gresk oldtidsby i landskapet Mysia ved kysten i Anatolia (Lilleasia) i dagens Tyrkia, i dag lokalisert rundt 26 km fra Egeerhavet på en høyde på nordsiden av elven Kaïkos (dagens Bakırçay).
Ny!!: Lydia og Pergamon · Se mer »
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Ny!!: Lydia og Perserriket · Se mer »
Plinius den eldre
Gaius eller Caius Plinius Secundus (født 23 e.Kr., død 25. august 79 e.Kr.), bedre kjent som Plinius den eldre (latin: Plinius Maior), var en romersk forfatter, naturforsker, fysiker og i tillegg også militær kommandant og admiral av en viss betydning, og en personlig venn av keiser Vespasian.
Ny!!: Lydia og Plinius den eldre · Se mer »
Prefiks
Prefiks er en (ofte) uselvstendig del av et ord som settes foran ordet.
Ny!!: Lydia og Prefiks · Se mer »
Promagistrat
En promagistrat var en person i antikkens Roma som hadde autoritet og kapasitet lik en magistrat, men som ikke hadde en magistratstilling.
Ny!!: Lydia og Promagistrat · Se mer »
Richmond Lattimore
Richmond Alexander Lattimore (født 6. mai 1906 i Paotingfu i Kina, død 26. februar 1984 i Rosemont i Pennsylvania i USA) var en amerikansk dikter og oversetter til engelsk, kjent for sine oversettelser av Det nye testamente og av flere av de greske klassikere, særlig for sine versjoner av Iliaden og Odysseen.
Ny!!: Lydia og Richmond Lattimore · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Lydia og Romerriket · Se mer »
Romersk Asia
Romerriket ca. 125 e.Kr. med provinsen Asia framhevet. Asia eller Asiana (gresk: Ἀσία eller Ἀσιανή; i bysantinsk tid kalt for Frygia) var en romersk provins i den senrepublikanske tid.
Ny!!: Lydia og Romersk Asia · Se mer »
Sadyattes
Sadyattes (gresk: Σαδυάττης) var konge i oldtidsriket Lydia i Anatolia (i dagens Tyrkia fra 637 f.Kr. til 635 f.Kr. Han tilhørte Mermnade-dynastiet og var sønn av kong Ardys og sønnesønn av dynastiets grunnlegger, kong Gyges. Han benevnes noen ganger som Sadyattes II ettersom Gyges’ forgjenger i noen kilder kalles kong Kandaules og i andre kilder kong Sadyattes (I). Navnet Sadyattes er utledet fra ordene sâdu og atta som i luvisk språk kan bety «sterke far».
Ny!!: Lydia og Sadyattes · Se mer »
Sakarya
Sakarya (tyrkisk Sakarya Nehri, gresk Σαγγάριος, Sangarios) er den tredje lengste elva i Tyrkia.
Ny!!: Lydia og Sakarya · Se mer »
Sardis
Levninger av bysantinske butikker i Sardis Sardis, eller Sardes (lydisk: Sfard; gresk: Σάρδεις, Sardeis; persisk: سارد, Sārd) var en oldtidsby på samme lokalisering som dagens Salihli (Sartmahmut før 19. oktober 2005) i Tyrkias provins Manisa.
Ny!!: Lydia og Sardis · Se mer »
Sart Çayı
Sart Çayı (i antikken Paktolos) er en elv i Tyrkia, nær den egeiske kysten.
Ny!!: Lydia og Sart Çayı · Se mer »
Satrap
Satrap (gresk σατράπης satrápēs, fra gammelpersisk xšaθrapā(van), dvs «beskytter av landet») var navnet som ble gitt til guvernørene i provinsene i de antikke persiske Akamenide- og Sassanideimperiene.
Ny!!: Lydia og Satrap · Se mer »
Selendi
Selendi er en by med 20 334 innbyggere (2017) i den tyrkiske provinsen Manisa.
Ny!!: Lydia og Selendi · Se mer »
Selevkideriket
Selevkideriket (gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk stat som ble opprettet av Selevkos I Nikator i kjølvannet av fragmenteringen av Aleksander den stores veldige rike som fulgte hans død.
Ny!!: Lydia og Selevkideriket · Se mer »
Sem (bibelsk person)
Ham og Jafet'', illustrasjon ved James Tissot, 1904. Sem (hebraisk: – Šēm; gresk: – Sḗm; arabisk: سام– Sām; betydning: «navn», eller «ry, velstand») er i Det gamle testamentet i Bibelen, tilsvarende også i islamsk litteratur, navnet på en av Noahs sønner, i henhold til tradisjonen den eldste, skjønt andre henviser til den nest eldste.
Ny!!: Lydia og Sem (bibelsk person) · Se mer »
Slangebæreren
Slangebæreren (fra latin Ophiuchus) er et stjernebilde ved ekvator på himmelhvelvingen.
Ny!!: Lydia og Slangebæreren · Se mer »
Solformørkelse
Foto tatt fra Frankrike under den totale solformørkelsen i 1999 Animasjon av solformørkelsen 29. mars 2006 En solformørkelse forekommer når månen passerer mellom solen og jorden slik at solen dekkes helt (total formørkelse) eller delvis.
Ny!!: Lydia og Solformørkelse · Se mer »
Stater
Stater (gresk: στατήρ, bokstavelig betydning «vekt») var i antikken en gresk myntenhet som tilsvarte to drakmer (iblant fire etter enkelte kilder).
Ny!!: Lydia og Stater · Se mer »
Stele
Suleimania, kurdiske Irak. Stele (fra gresk: στήλη, stēlē, flertall stelai; norrønt: stela, «stående blokk, minnestein») er en stein- eller treplate, som generelt er høyere enn det er bredt.
Ny!!: Lydia og Stele · Se mer »
Strabon
Strabon (gresk: Στράβων, Strábōn; født 64/63 f.Kr., død ca. 24 e.Kr.) var en gresk geograf, filosof og historiker.
Ny!!: Lydia og Strabon · Se mer »
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Ny!!: Lydia og Syria · Se mer »
Tantalos
Francisco de Goya: ''Tantalo'' Tantalos (gresk: Τάνταλος; latin Tantalus) er i gresk mytologi stamfaren til tantalidene.
Ny!!: Lydia og Tantalos · Se mer »
Theben (Hellas)
Plantegning av Theben. Theben (gammelgresk: Θῆβαι Thēbai, nygresk: Θήβα Thíva) er en by i Hellas som ligger nord for fjellkjeden Kithairon og som skiller Boiotia fra Attika, og ved den sørlige enden av den boiotiske sletten.
Ny!!: Lydia og Theben (Hellas) · Se mer »
Theme (Det bysantinske rike)
Bysantinske ''themata'' i Anatolia, ca. 750. Theme, eller themata, (gresk: θέμα; flertall: θέματα, thema) var de fremste administrative enhet fra 600-tallet i det bysantinske rike (Østromerriket).
Ny!!: Lydia og Theme (Det bysantinske rike) · Se mer »
Thyatira
Ruiner av det gamle Thyatira Apostelen Paulus' tredje reise Thyateira eller Thyatira (gresk: τὰ Θυάτειρα) er det antikke navn på den tyrkiske byen Akhisar.
Ny!!: Lydia og Thyatira · Se mer »
Toscana
Toscana er en region i sentrale Italia som dekker et areal på rundt 23 000 km², og har en befolkning på rundt 3,7 millioner innbyggere (2013).
Ny!!: Lydia og Toscana · Se mer »
Troas
Troas (gresk: Τρωας) er det historiske navnet på Bigahalvøya i det nordvestlige hjørnet av Tyrkia.
Ny!!: Lydia og Troas · Se mer »
Tyrkia
Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.
Ny!!: Lydia og Tyrkia · Se mer »
Tyrrenhavet
Tyrrenhavets beliggenhet i Middelhavet (''Tyrrhenian Sea'') Tyrrenhavet, eller Det tyrrenske hav (italiensk: Mar Tirreno), er en del av Middelhavet vest for det italienske fastlandet.
Ny!!: Lydia og Tyrrenhavet · Se mer »
Verdens syv underverker
syv underverk (fra venstre til høyre, topp til bunn): Kheopspyramiden, Babylons hengende hager, Artemistempelet i Efesos, Zevsstatuen i Olympia, Mausoleet i Halikarnassos, Kolossen på Rhodos og Fyrtårnet på Faros ved Alexandria som beskrevet på 1600-tallet av den nederlandske maler Maarten van Heemskerck. Verdens syv underverker (eller egentlig Antikkens syv underverker) er en liste over syv menneskeskapte klassiske byggverk: Kheopspyramiden, Babylons hengende hager, Kolossen på Rhodos, Zevsstatuen i Olympia, Mausoleet i Halikarnassos, Artemistempelet i Efesos og Fyrtårnet på Faros ved Alexandria.
Ny!!: Lydia og Verdens syv underverker · Se mer »
Vergil
Publius Vergilius Maro, alminnelig kjent som Vergil (født 15. oktober 70 f.Kr., død 21. september 19 f.Kr.), var en romersk poet i antikken under Augustus’ periode.
Ny!!: Lydia og Vergil · Se mer »
Vesten
Vesten, vesterlandene eller den vestlige verden, også Oksidenten (av latin occidens: «solnedgang», «vest») eller Aftenlandet (av tysk Abendland), betegner alt etter sammenhengen forskjellige land særlig i Europa og Amerika tatt under ett, ofte med grunnlag i noe som verdimessig, kulturelt eller åndshistorisk, forfatningsmessig eller økonomisk, stormakt- eller geopolitisk menes å angå, karakterisere eller ha utspring i disse landene.
Ny!!: Lydia og Vesten · Se mer »
Vicarius
Vicarius var i antikkens Roma den «som trer i stedet for», tilsvarende med det som i dag kaller -vise (stedfortreder, som for eksempel visepresident), og er opphavet til dagens norske begrep vikar og engelske vicar, «sogneprest».
Ny!!: Lydia og Vicarius · Se mer »
1390
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Lydia og 1390 · Se mer »
296
Kategori:296.
Ny!!: Lydia og 296 · Se mer »
325
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Lydia og 325 · Se mer »
4. århundre
Romerrikets inndeling i prefekturer år 395. 4.
Ny!!: Lydia og 4. århundre · Se mer »
Omdirigeringer her:
Lydere, Lyderne, Lydiere, Maeonia, Mæonia.
