Raskere tilgang enn browser!
33 relasjoner: Øst-Europa, Belarus, Den katolske kirke, Det russiske keiserdømmet, Erkebispedømme, Første verdenskrig, Katarina II av Russland, Katedral, Katolisisme, Kaunas erkebispedømme, Kirkeprovins, Litauen, Lviv erkebispedømme, Mahiljow, Minsk, Personalunion, Polen, Polen-Litauens tre delinger, Russland, Sede vacante, St. Petersburg, Suffraganbispedømme, Ukraina, Vilnius erkebispedømme, 1773, 1782, 1783, 1798, 1869, 1917, 1925, 1991, 1999.
Øst-Europa
Øst-Europa kan defineres geografisk som området mellom Sentral-Europa i vest og Uralfjellene som Europas grense i øst. Digital gjengivelse av Europa, fokusert over kontinentets østlige del. Øst-Europa er er en underregion av det europeiske kontinentet som utgjør den østlige delen av Europa.
Ny!!: Minsk-Mahiljow erkebispedømme og Øst-Europa · Se mer »
Belarus
Belarus, offisielt Republikken Belarus, frem til 2022 Hviterussland på norsk, er et land i Øst-Europa.
Ny!!: Minsk-Mahiljow erkebispedømme og Belarus · Se mer »
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Ny!!: Minsk-Mahiljow erkebispedømme og Den katolske kirke · Se mer »
Det russiske keiserdømmet
Det russiske keiserdømmet, eller Det russiske imperiet (russisk: Российская Империя, Rossijskaya Imperija) var en statsdannelse som etterfulgte Tsar-Russland.
Ny!!: Minsk-Mahiljow erkebispedømme og Det russiske keiserdømmet · Se mer »
Erkebispedømme
Et erkebispedømme er et bispedømme som på grunn av sin størrelse, geografiske plassering eller historiske betydning er gitt en fremtredende posisjon i den kirkelige struktur.
Ny!!: Minsk-Mahiljow erkebispedømme og Erkebispedømme · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Minsk-Mahiljow erkebispedømme og Første verdenskrig · Se mer »
Katarina II av Russland
Katarina II, keiserinne av Russland. Fedor Rokotov, 1770. Katarina II av Russland (russisk: Екатерина II Алексеевна; kjent som Katarina den store; født i Stettin, død i Tsarskoje Selo) var tsarina av Det russiske keiserriket fra 1762 til hun døde i 1796.
Ny!!: Minsk-Mahiljow erkebispedømme og Katarina II av Russland · Se mer »
Katedral
En katedral er den kirken hvor en biskop har sitt sete, og dermed hovedkirken i et bispedømme.
Ny!!: Minsk-Mahiljow erkebispedømme og Katedral · Se mer »
Katolisisme
Katolisisme er et begrep som viser til Den katolske kirkes tro i sin helhet, herunder kirkens teologi og dogmatikk, etikk, spiritualitet og organisering.
Ny!!: Minsk-Mahiljow erkebispedømme og Katolisisme · Se mer »
Kaunas erkebispedømme
Kaunas erkebispedømme er et av Litauens to romersk-katolske erkebispedømmer.
Ny!!: Minsk-Mahiljow erkebispedømme og Kaunas erkebispedømme · Se mer »
Kirkeprovins
En kirkeprovins er i Den romersk-katolske kirke et område med felles erkebiskop eller metropolitt (i oldkirken en betegnelse for en biskop i en provinshovedstad).
Ny!!: Minsk-Mahiljow erkebispedømme og Kirkeprovins · Se mer »
Litauen
Republikken Litauen er et land som regnes til Nord-Europa.
Ny!!: Minsk-Mahiljow erkebispedømme og Litauen · Se mer »
Lviv erkebispedømme
Lviv erkebispedømme kan betegne flere ulike erkebispedømmer med sete i Lviv.
Ny!!: Minsk-Mahiljow erkebispedømme og Lviv erkebispedømme · Se mer »
Mahiljow
Mahiljow (belarusisk), eller Mogiljov (russisk), er en by i det østlige Belarus.
Ny!!: Minsk-Mahiljow erkebispedømme og Mahiljow · Se mer »
Minsk
Minsk (belarusisk: Мінск (Менск); russisk: Минск) er hovedstad og største by i Belarus med 1,9 millioner innbyggere.
Ny!!: Minsk-Mahiljow erkebispedømme og Minsk · Se mer »
Personalunion
Fra 1814 til 1905 var Norge og Sverige forent i en personalunion. Strategen bak unionen var franske Jean Baptiste Bernadotte, konge av Norge som Karl III Johan, her til hest for å inspisere paraderende tropper. Personalunion er en union hvor to eller flere stater har et felles statsoverhode som regjerer over alle statene, men hvor hver enkelt stat er uavhengig av hverandre og derfor regnes som selvstendige.
Ny!!: Minsk-Mahiljow erkebispedømme og Personalunion · Se mer »
Polen
Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).
Ny!!: Minsk-Mahiljow erkebispedømme og Polen · Se mer »
Polen-Litauens tre delinger
Polens tre delinger; russiske deler i rødt, østerrikske deler i grønt, prøyssiske deler i blått Polen-Litauens tre delinger er hvordan monarki-republikken Polen-Litauen mot slutten av 1700-tallet ble delt mellom Preussen, Russland og Østerrike.
Ny!!: Minsk-Mahiljow erkebispedømme og Polen-Litauens tre delinger · Se mer »
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Ny!!: Minsk-Mahiljow erkebispedømme og Russland · Se mer »
Sede vacante
Våpen for paveembetet under sedesvakans Sede vacante eller sedesvakans er en betegnelse på perioden hvor et embetssete står tomt (vakant) i påvente av valg eller oppnevnelse av en ny person.
Ny!!: Minsk-Mahiljow erkebispedømme og Sede vacante · Se mer »
St. Petersburg
St.
Ny!!: Minsk-Mahiljow erkebispedømme og St. Petersburg · Se mer »
Suffraganbispedømme
Suffraganbispedømme, ofte omtalt bare som suffragan, er et bispedømme som er underlagt et metropolitanerkebispedømme og som således er del av en kirkeprovins.
Ny!!: Minsk-Mahiljow erkebispedømme og Suffraganbispedømme · Se mer »
Ukraina
Ukraina er et land i Øst-Europa.
Ny!!: Minsk-Mahiljow erkebispedømme og Ukraina · Se mer »
Vilnius erkebispedømme
Vilnius erkebispedømme er et av Litauens to romersk-katolske erkebispedømmer.
Ny!!: Minsk-Mahiljow erkebispedømme og Vilnius erkebispedømme · Se mer »
1773
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Minsk-Mahiljow erkebispedømme og 1773 · Se mer »
1782
Et jordskjelv i Sørkinahavet utløser en tsunami som krevde 40 000 menneskeliv.
Ny!!: Minsk-Mahiljow erkebispedømme og 1782 · Se mer »
1783
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Minsk-Mahiljow erkebispedømme og 1783 · Se mer »
1798
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Minsk-Mahiljow erkebispedømme og 1798 · Se mer »
1869
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Minsk-Mahiljow erkebispedømme og 1869 · Se mer »
1917
1917 (MCMXVII) var et år uten skuddag som begynte på en mandag i den gregorianske kalender og på en tirsdag i den julianske kalender.
Ny!!: Minsk-Mahiljow erkebispedømme og 1917 · Se mer »
1925
1925 (MCMXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Minsk-Mahiljow erkebispedømme og 1925 · Se mer »
1991
1991 (MCMXCI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Minsk-Mahiljow erkebispedømme og 1991 · Se mer »
1999
1999 (MCMXCIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Minsk-Mahiljow erkebispedømme og 1999 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Bispedømmet Mahiljou, Bispedømmet Mahiljoŭ, Bispedømmet Minsk, Bispedømmet Minsk-Mahiljou, Bispedømmet Minsk-Mahiljoŭ, Bispedømmet Minsk-Mogiljov, Bispedømmet Mogiljov, Erkebispedømmet Mahiljou, Erkebispedømmet Mahiljoŭ, Erkebispedømmet Minsk-Mahiljou, Erkebispedømmet Minsk-Mahiljoŭ, Erkebispedømmet Minsk-Mogiljov, Erkebispedømmet Mogiljov, Mahiljou bispedømme, Mahiljou erkebispedømme, Mahiljow bispedømme, Mahiljoŭ bispedømme, Mahiljoŭ erkebispedømme, Minsk bispedømme, Minsk-Mahiljou bispedømme, Minsk-Mahiljou erkebispedømme, Minsk-Mahiljoŭ bispedømme, Minsk-Mahiljoŭ erkebispedømme, Minsk-Mogiljov bispedømme, Minsk-Mogiljov erkebispedømme, Mogiljov bispedømme, Mogiljov erkebispedømme.
