Raskere tilgang enn browser!
41 relasjoner: Almohadene, Aristoteles, Córdoba (Spania), Egypt, Eklektisisme, Engelsk, Fez (Marokko), Filosofi, Fustat, Fysikk, Geometri, Halakhá, Harvard University, Hebraisk, Islam, Israel, Jødedom, Jerusalem, Kristendom, Lege, Marokko, Middelalderen, Misjná, Moses, Rabbiner, Saladin, Spania, Storvesir, Sultan, Synagoge, Tempelhøyden, Tiberias, Tora, Vitenskap, 1135, 1204, 13. desember, 14. århundre, 15. århundre, 1929, 30. mars.
Almohadene
Almohadene, Almohad-dynastiet eller Almohadriket (arabisk: الدولة الموحدية; Almohad fra arabisk الموحدون; al-Muwahhidūn, i.e. «monoteistene» eller «de unitære») var et berbersk, muslimsk dynasti av kalifer (islams høyeste politiske og religiøse tittel, også kalt Amīr al-Mu'minīn – de trofaste kommandant) grunnlagt i begynnelsen av 1100-tallet som erobret store deler av Nord-Afrika til så langt øst som Libya, og også al-Andalus, den da muslimske delen av Iberia som i dag er det sørlige Portugal og Spania. I sin regjeringsperiode fra 1130 til sin død i 1163 beseiret Abd al-Mu'min al-Kumi, den eneste berberen fra Nedroma i Tlemcen i den marokkanske almoravidhæren, det daværende almoraviddynastiet, og han utvidet også makten sin til større deler av Maghreb og andre deler av det nordlige Afrika, og han ble i 1149 amir av Marrakech. Almohadene var mer fundamentalistisk islamske enn sine forgjengere, og behandlet religiøse minoriteter, dhimmiene, svært dårlig. Al-Andalus, det mauriske Iberia, ble styrt fra Nord-Afrika til almohadene flyttet sin hovedstad fra Marrakech til Sevilla i 1170. I 1212 ble riktignok kalifen Muhammad an-Nasir beseiret av en kristen allianse av kongedømmene Castilla, Aragón, Navarra og Portugal med europeiske allierte i slaget ved Las Navas de Tolosa i Sierra Morena-fjellene i det sørlige Spania, og dette katastrofale nederlaget ble slutten på almohadenes dominans. Nesten alle de mauriske besittelsene på Den iberiske halvøy gikk tapt kort tid senere, og de store muslimske byene Córdoba og Sevilla ble erobret av kristne i 1236 og 1248. Almohadene fortsatte å styre i sine afrikanske besittelser, helt til disse litt etter litt ble tapt på grunn av stamme- og regionopprør, som førte til at det rivaliserende dynastiet marinidene ble grunnlagt i 1215, og disse endte opp med å ta over de fleste av almohadenes landområder. Den siste almohadkalifen, Abu al-Ula al-Wathiq Idris, mistet alle sine landområder unntatt Marrakech, hvor han i 1269 ble myrdet av en slave. I dag er almohadenes hellige sted og graver bevart i Marokko, likeså også gravene til deres rivaler og fiender almoravidene.
Ny!!: Maimonides og Almohadene · Se mer »
Aristoteles
Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.
Ny!!: Maimonides og Aristoteles · Se mer »
Córdoba (Spania)
Córdoba med romersk bru og katedralen i bakgrunnen Córdoba er en by med omtrent innbyggere sør i Spania.
Ny!!: Maimonides og Córdoba (Spania) · Se mer »
Egypt
Egypt, offisielt Den arabiske republikk(en) Egypt, er et land i Nordøst-Afrika, og delvis i Midtøsten på grunn av den tilhørende Sinaihalvøya.
Ny!!: Maimonides og Egypt · Se mer »
Eklektisisme
Eklektisisme (av gresk eklektikos «utvelgende») er en form for stilblanding.
Ny!!: Maimonides og Eklektisisme · Se mer »
Engelsk
Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.
Ny!!: Maimonides og Engelsk · Se mer »
Fez (Marokko)
Fez (arabisk: فاس – Fās; berbisk: ⴼⴰⵙ – Fas; fransk: Fès) er en by i Marokko.
Ny!!: Maimonides og Fez (Marokko) · Se mer »
Filosofi
«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.
Ny!!: Maimonides og Filosofi · Se mer »
Fustat
Fustat (arabisk: الفسطاط), også kjent som Fostat, Al Fustat, Misr al-Fustat og Fustat-Misr, var Egypts første hovedstad under arabisk styre.
Ny!!: Maimonides og Fustat · Se mer »
Fysikk
En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
Ny!!: Maimonides og Fysikk · Se mer »
Geometri
Geometri (gresk γεωμετρία; geo.
Ny!!: Maimonides og Geometri · Se mer »
Halakhá
Tekst fra Talmud, en del av grunnlaget for halakhá, Halakhá (hebraisk:, eller bare, hălākhā, «livsførsel», fra halakh, «å gå, vandre») er den kollektive mengden jødiske, religiøse lover, avlevert fra den skriftlige Tora og muntlige Tora.
Ny!!: Maimonides og Halakhá · Se mer »
Harvard University
Memorial Hall, som fungerer som teatersal og spisesal for førsteårsstudenter. Harvard Yard med studentboliger i bakgrunnen Harvard University, egentlig President and Fellows of Harvard College, er et privat universitet i Cambridge i Massachusetts.
Ny!!: Maimonides og Harvard University · Se mer »
Hebraisk
Hebraisk (, ‘ivrit) er et semittisk språk i den afro-asiatiske språkfamilien.
Ny!!: Maimonides og Hebraisk · Se mer »
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Ny!!: Maimonides og Islam · Se mer »
Israel
Israel, offisielt Staten Israel, er et land i Sørvest-Asia, på den sørøstlige middelhavskysten.
Ny!!: Maimonides og Israel · Se mer »
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.
Ny!!: Maimonides og Jødedom · Se mer »
Jerusalem
Jerusalem er en by i det historiske landskapet som er kjent som Judea og Palestina.
Ny!!: Maimonides og Jerusalem · Se mer »
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Ny!!: Maimonides og Kristendom · Se mer »
Lege
«Legen», maleri av Luke Fildes (utsnitt)I 1949 ble Fildes' maleri benyttet av American Medical Association i en kampanje mot et forslag for å nasjonalisere medisinsk behandling som var lagt fram av president Harry S. Truman. Bildet ble benyttet på plakater og brosjyrer sammen med slagordet «Keep Politics Out of this Picture», ''«Hold politikken ute av dette bildet»'', ved således å antyde at regjeringens engasjement i medisinsk behandling ville ha negativ effekt på omsorgen. 65 000 plakater av «Legen» ble vist og bidro til å øke offentlighetens skepsis for et statlig helsekampanje. Lege er en person som utøver faget medisin, eller mer spesifikt humanmedisin, det vil si har som yrke å forebygge, diagnostisere og behandle sykdommer hos mennesker.
Ny!!: Maimonides og Lege · Se mer »
Marokko
Marokko er et monarki i Nord-Afrika.
Ny!!: Maimonides og Marokko · Se mer »
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Ny!!: Maimonides og Middelalderen · Se mer »
Misjná
Jødisk bokrull med lovtekster. Misjná (også Mishna, Mischná eller Mishná; hebraisk, «studier ved gjentakelse») er en av jødedommens religiøse tekstsamlinger, og inngår som en av to deler av Talmud.
Ny!!: Maimonides og Misjná · Se mer »
Moses
Moses (מֹשֶׁה, Móshe; gresk: Mωϋσῆς, Mōÿsēs; latin: Moyses; arabisk Mûsa) var ifølge fortellingene i de fem Mosebøkene (kalt Tora på hebraisk) en jødisk profet, religiøs leder og lovgiver som grunnla den israelittiske nasjonen.
Ny!!: Maimonides og Moses · Se mer »
Rabbiner
En rabbiner er en skriftlærd person innen jødedommen, og ofte religiøst overhode i en jødisk menighet.
Ny!!: Maimonides og Rabbiner · Se mer »
Saladin
En kunstnerisk framstilling av Saladin Ṣalāḥ ad-Dīn Yūsuf ibn Ayyūb (kurdisk: سهلاحهدین ئهیوبی, Selahedînê Eyûbî født 1137/1138 i Tikrit, død 4. mars 1193 i Damaskus) mest kjent som Saladin var en muslimsk politisk og militær leder av kurdisk opprinnelseA number of contemporary sources make note of this.
Ny!!: Maimonides og Saladin · Se mer »
Spania
Spania, offisielt Kongeriket Spania, er et land på Den iberiske halvøy i Sør-Europa.
Ny!!: Maimonides og Spania · Se mer »
Storvesir
Storvesiren gir audiens «under hvelvingen» Storvesir, Sadr-ı Azam (Sadrazam) eller Serdar-ı Ekrem (på osmantyrkisk صدر اعظمeller وزیر اعظم), opprinnelig fra persiske ordet «vesir» (وزير), var den øverste ministeren til sultanen i Det osmanske rike og hadde absolutte fullmakter.
Ny!!: Maimonides og Storvesir · Se mer »
Sultan
Ḥusayn Kāmil, sultan av Egypt 1914-1917. Sultan (arabisk: سلطان) er en muslimsk tittel, med mange historiske betydninger.
Ny!!: Maimonides og Sultan · Se mer »
Synagoge
Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Neue Synagoge i Berlin Synagoge (fra gresk συναγωγή) er den generelle termen for jødiske bønne- og forsamlingshus.
Ny!!: Maimonides og Synagoge · Se mer »
Tempelhøyden
Tempelhøyden (Har haBáyit, (al-haram al-qudsī ash-sharīf, også kalt Tempelberget, er et religiøst høydeområde i Gamlebyen i Jerusalem. Stedet har i tusener av år hatt stor betydning for jødedommen, kristendommen og islam, og er derfor et av de mest omstridte religiøse stedene i verden. Det nåværende stedet er en flat plass omgitt av støttemurer, inkludert Vestmuren eller Klagemuren, som ble bygget under tiden til Herodes den store for en utvidelse av tempelet. Plassen er dominert av tre monumentale strukturer fra islamsk tid: al-Aqsa-moskeen, Klippedomen og Kjededomen, foruten også fire minareter. Murer og porter fra Herodes’ tid, med tillegg fra sen bysantinsk og tidlig islamsk tid, kappet av flankene til Tempelhøyden. Ankomsten er på 2010-tallet kun gjennom 11 porter, ti av disse er reservert kun for muslimer, mens det er én for alle andre. Det er vaktposter bemannet av israelsk politi i nærheten av hver av disse. I henhold til bibelske kilder sto de jødiske templene på Tempelhøyden. I henhold til jødisk tradisjon og skrifter ble det første tempelet bygget av kong Salomo, sønn av kong David i 957 f.Kr. og ødelagt av babylonere i 586 f.Kr. Det andre tempelet ble bygget under ledelse av Serubabel i 516 f.Kr. og ødelagt av Romerriket i 70 e.Kr. Jødisk tradisjon fastholder at et tredje og siste tempel også vil komme til å bli bygd. Lokaliseringen er det helligste stedet i jødedommen og er det sted som jøder vender seg mot under bønn. Grunnet dets ekstreme hellighet er det mange jøder som ikke vil gå på selve Tempelhøyden for å unngå at de uforvarende tråkker på det stedet hvor det aller helligste var, ettersom en del aspekter av guddommelig tilstedeværelse i henhold til rabbinsk lov fortsatt vil være til stede ved stedet. For sunnimuslimer er Tempelhøyden det tredje mest hellige stedet i islam ettersom Muhammed hevdet at han fløy dit i løpet av en natt en gang rundt 621 e.Kr. Reisen er kortfattet beskrevet i Koranen, som ikke nevner Jerusalem ved navn, men byen er anerkjent som et hellig sted i senere islamsk litteratur som Hadith. Etter den muslimske erobringen av Jerusalem bestilte umajjadekalifene byggingen av al-Aqsa-moskeen og Klippedomen på stedet.Nicolle, David (1994): Yarmuk AD 636: The Muslim Conquest of Syria. Osprey Publishing. Klippedomen var fullført i 692 e.Kr., noe som gjør den til en av de eldste bevarte islamske bygningene i verden. al-Aqsa-moskeen står på den sørligste siden av Tempelhøyden vendt mot Mekka. Klippedomen står i midten på det stedet hvor det jødiske tempelet i sin tid lå.Rizwi Faizer (1998):, Rizwi's Bibliography for Medieval Islam. Arkivert fra den 10. februar 2002 I lys av at både jødedommen og islam gjør krav på Tempelhøyden, er stedet et av de mest omstridte religiøse stedene i verden. Siden korsfarertiden har det muslimske samfunn i Jerusalem administrert stedet som en Waqf. Tempelhøyden er innenfor Gamlebyen i Jerusalem, som har vært kontrollert av Israel siden 1967. Etter Seksdagerskrigen den 5.–10. juni 1967 ga Israel kontrollen tilbake til Waqf, men beholdt israelsk sikkerhetskontroll. Den forble et betent område i Midtøsten-konflikten. I et forsøk på å holde på status quo innførte den israelske regjeringen et kontroversielt forbud mot bønn fra alle, unntatt muslimer, noe som har opprørt både jøder og kristne.
Ny!!: Maimonides og Tempelhøyden · Se mer »
Tiberias
Tiberias (hebraisk:, Tveria; gresk: Τιβεριάς, Tiberias; arabisk: طبرية, Tabariyyah) er en by i Israel med 42 610 innbyggere (2015).
Ny!!: Maimonides og Tiberias · Se mer »
Tora
Torarull ved Glockengasse-synagogen (rekonstruksjon), Köln Tora (hebraisk) er det hebraiske navnet for de fem Mosebøkene, og jødenes hellige skrifter.
Ny!!: Maimonides og Tora · Se mer »
Vitenskap
Vitenskap er et systematisk foretak som gjennom kritisk undersøkelse organiserer kunnskap og metoder, og inneholder et sett med prinsipper og kriterier for hvordan både metoder og observasjoner skal forstås.
Ny!!: Maimonides og Vitenskap · Se mer »
1135
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Maimonides og 1135 · Se mer »
1204
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Maimonides og 1204 · Se mer »
13. desember
13.
Ny!!: Maimonides og 13. desember · Se mer »
14. århundre
Europa i 14. århundre.
Ny!!: Maimonides og 14. århundre · Se mer »
15. århundre
oppdagelser i øst og vest.
Ny!!: Maimonides og 15. århundre · Se mer »
1929
1929 (MCMXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Maimonides og 1929 · Se mer »
30. mars
30.
Ny!!: Maimonides og 30. mars · Se mer »
Omdirigeringer her:
Maimonides (død 13. desember 1204), Maimonides (født 30. mars 1135), Moses Maimonides, Rambam.
