Raskere tilgang enn browser!
128 relasjoner: Africa (romersk provins), Afrika, Agrippina den yngre, Aleksander Helios, Alexandria, Anatolia, Antigonos Mattathias, Antikkens Hellas, Antonia (gens), Antonia den yngre, Aristobulos II, Armenere, Armenia, Athen, Augur, Augustus, Aulus Hirtius, Aydın, Caligula, Casus belli, Catilina, Cæsarion, Cæsars borgerkrig, Censor, Claudius, Decimus Junius Brutus Albinus, Den romerske republikk, Den romerske republikkens siste krig, Det andre triumvirat, Det bosporanske rike, Det ptolemeiske kongedømme, Det romerske keiserriket, Diadem, Diktator (romersk), Dionysos, Egypt, Farsalos, Gaius Cassius Longinus, Gallerkrigen, Gallia, Gallia Cisalpina, General, Germania, Herodes den store, Hispania, Italia, Jerusalem, Johannes Hyrkanos II, Juba II, Judea, ..., Julius Cæsar, Julo-claudiske dynasti, Kavaleri, Kilikia, Kleopatra, Kleopatra Selene II, Kvestor, Kyrenaika, Latin, Legatus, Libya, Livia, Lucius Cæsar, Magister equitum, Marcus Aemilius Lepidus, Marcus Antonius Orator, Marcus Junius Brutus, Marcus Livius Drusus Claudianus, Marcus Tullius Cicero, Massemedier, Mauretania, Middelhavet, Modena, Mos maiorum, Narbonne, Nero, Nero Claudius Drusus Germanicus, Numidia, Octavia den yngre, Pakores I av Partia, Palmyra, Partia, Pastisj, Plebeier, Plutark, Pompeius, Pretor, Prinsipatet, Propaganda, Proskripsjon, Ptolemaios XII Auletes, Retorikk, Roma, Romersk konsul, Rubicon, Sicilia, Sikyon, Sjørøveri, Slaget ved Actium, Slaget ved Farsalos, Slaget ved Filippi, Slaget ved Forum Gallorum, Slaget ved Mutina, Spania, Syria, Taranto, Tarsus, Tiberius, Toga, Tribun, Valeria Messalina, Veto, Zenobia, 1. august, 14. januar, 14. mars, 15. mars, 27 f.Kr., 30 f.Kr., 31 f.Kr., 33 f.Kr., 41 f.Kr., 43 f.Kr., 44 f.Kr., 54 f.Kr., 63 f.Kr., 7. desember, 83 f.Kr.. Utvid indeks (78 mer) »
Africa (romersk provins)
Romerriket ca. år 120 med provinsen Africa framhevet i rødt.Africa var navnet på en provins i Romerriket i keisertiden som omfattet deler av det nåværende Tunisia og Libya.
Ny!!: Marcus Antonius og Africa (romersk provins) · Se mer »
Afrika
Afrika Kart over det afrikanske kontinentet Afrika er en verdensdel som strekker seg i alt km fra nord til sør med ekvator omtrent på midten og med hav på alle kanter bortsett fra ved Suezkanalen i Egypt.
Ny!!: Marcus Antonius og Afrika · Se mer »
Agrippina den yngre
Agrippina den yngre (født 5. november 15 e.Kr. i Oppido ubiorum, død 17. mars 59) var datter av Germanicus og Agrippina den eldre og niese av Claudius og hans andre hustru.
Ny!!: Marcus Antonius og Agrippina den yngre · Se mer »
Aleksander Helios
Aleksander Helios (gresk: Ἀλέξανδρος Ἥλιος, født 25. desember 40 f.Kr. — død en gang mellom 29-25 f.Kr.) var en ptolemeisk prins og var den eldste sønnen til den gresk-ptolemeisk dronningen Kleopatra VII av Egypt og den romerske triumvir Marcus Antonius.
Ny!!: Marcus Antonius og Aleksander Helios · Se mer »
Alexandria
Alexandria (gresk Αλεξάνδρεια, koptisk: Rakotə, arabisk: الإسكندرية Al-ʼIskandariya), populært kalt «Middelhavets perle», er den nest største byen og et betydelig økonomisk senter i Egypt.
Ny!!: Marcus Antonius og Alexandria · Se mer »
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Ny!!: Marcus Antonius og Anatolia · Se mer »
Antigonos Mattathias
Mynt preget av Antigonos. Antigonos Mattathias (gresk: Αντίγονος, Antigonos; latin: Antigonus), var den siste kongen av makkabeernes ætt.
Ny!!: Marcus Antonius og Antigonos Mattathias · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Marcus Antonius og Antikkens Hellas · Se mer »
Antonia (gens)
The Tragedy Of Anthonie, and Cleopatra'' (1606/1607). Antonius eller gens Antonia er navnet til en romersk plebeisk slekt av etruskisk opprinnelse.
Ny!!: Marcus Antonius og Antonia (gens) · Se mer »
Antonia den yngre
Antonia Minor, også kjent som Julia Antonia Minor, og Antonia den yngre (født 31. januar 36 f.Kr., død 37 e.Kr. tradisjonelt antatt 1. mai) var den yngste av de to døtrene til Markus Antonius og Octavia Minor.
Ny!!: Marcus Antonius og Antonia den yngre · Se mer »
Aristobulos II
Aristobulos II fra «Promptuarii Iconum Insigniorum» Det hasmoneiske kongedømme under Aristobulos II Aristobulos II (født ca. 100 f.Kr., død 49 f.Kr.) var yppersteprest og konge av Judea 66-63 f.Kr., og tilhørte det hasmoneiske dynasti, en av makkabeerne.
Ny!!: Marcus Antonius og Aristobulos II · Se mer »
Armenere
Armenere (armensk: Հայեր – Hajer) er et folkeslag med opprinnelse i Kaukasus og Det armenske høylandet, hvor det en stor del av dem fremdeles bor, spesielt i Armenia, men armenere finnes også spredt over hele verden.
Ny!!: Marcus Antonius og Armenere · Se mer »
Armenia
Republikken Armenia er en stat i Sør-Kaukasus i den nordlige delen av Vest-Asia, mellom Svartehavet og Kaspihavet.
Ny!!: Marcus Antonius og Armenia · Se mer »
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Ny!!: Marcus Antonius og Athen · Se mer »
Augur
En augur Augur var en prest og embetsmann i antikken, særlig i etruskernes områder og i Romerriket.
Ny!!: Marcus Antonius og Augur · Se mer »
Augustus
Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.
Ny!!: Marcus Antonius og Augustus · Se mer »
Aulus Hirtius
Aulus Hirtius (født ca. 90 f.Kr., død 43 f.Kr.) var en av konsulene i antikkens Roma rett etter drapet på Julius Cæsar.
Ny!!: Marcus Antonius og Aulus Hirtius · Se mer »
Aydın
Aydin Aydın (gresk: Αϊδίνιο) er en by i vest-Tyrkia og sete for den tyrkiske provinsen med samme navn.
Ny!!: Marcus Antonius og Aydın · Se mer »
Caligula
Gaius Julius Caesar Augustus Germanicus (født 12, død 41 e.Kr.), mest kjent som Caligula, var den tredje keiseren av Romerriket, i fire år fra 37 til 41.
Ny!!: Marcus Antonius og Caligula · Se mer »
Casus belli
Casus belli (latin, «krigsanledning», «årsak til krig») er en hendelse som anses å gi grunnlag for å føre krig mot en stat.
Ny!!: Marcus Antonius og Casus belli · Se mer »
Catilina
''Cicero fordømmer Catilina'' av Cesare Maccari. Lucius Sergius Catilina (født 108, død 62 f.Kr.) var en romersk politiker i det første århundre f.Kr. Catilina var av gammel patriserslekt og tilhørte således Romas adel.
Ny!!: Marcus Antonius og Catilina · Se mer »
Cæsarion
Cæsarion (gresk: Καισαρίων; «lille Cæsar»), fulle navn og titler var Ptolemaios XV Filopator Filometor Cæsar (gresk: Πτολεμαῖος ΙΕʹ Φιλοπάτωρ Φιλομήτωρ Καῖσαρ; født 23. juni 47, død august 30 f.Kr.) var formelt den siste konge og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt fra 2.
Ny!!: Marcus Antonius og Cæsarion · Se mer »
Cæsars borgerkrig
Cæsars borgerkrig (49–45 f.Kr.), også kalt for Den store romerske borgerkrigen, var en av de siste konfliktene i den romerske republikk før etableringen av det romerske prinsipatet (keiserdømmet).
Ny!!: Marcus Antonius og Cæsars borgerkrig · Se mer »
Censor
Censorene førte liste over borgerne i antikkens Roma.
Ny!!: Marcus Antonius og Censor · Se mer »
Claudius
Tiberius Claudius Nero Drusus Germanicus (Kjent som Claudius, født 1. august 10 f.Kr., død 13. oktober 54) var romersk keiser fra 24. januar 41 til sin død 13.
Ny!!: Marcus Antonius og Claudius · Se mer »
Decimus Junius Brutus Albinus
Decimus Junius Brutus Albinus (født 85 f.Kr., død 43 f.Kr.) var en romersk politiker og general.
Ny!!: Marcus Antonius og Decimus Junius Brutus Albinus · Se mer »
Den romerske republikk
Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.
Ny!!: Marcus Antonius og Den romerske republikk · Se mer »
Den romerske republikkens siste krig
Den romerske republikkens siste krig, også betegnet som Antonius' borgerkrig, eller krigen mellom Antonius og Octavius, var den siste av de romerske borgerkrigene under republikken, utkjempet av Kleopatra, dronning av Egypt, støttet av Marcus Antonius, og mot Octavius i Roma.
Ny!!: Marcus Antonius og Den romerske republikkens siste krig · Se mer »
Det andre triumvirat
Det andre triumvirat er en betegnelse som historikere har gitt til den offisielle politiske alliansen mellom Gaius Julius Cæsar Octavianus (senere «Cæsar Augustus»), Marcus Aemilius Lepidus og Marcus Antonius, dannet den 27. november 43 f.Kr..
Ny!!: Marcus Antonius og Det andre triumvirat · Se mer »
Det bosporanske rike
Tidlige greske kolonier på nordsiden av Svartehavet Det bosporanske rike, også kjent som Kongeriket kimmeriske Bosporos (gresk: Βασίλειον τοῦ Κιμμερικοῦ Βοσπόρου, Basileion tou Kimmerikou Bosporou) var en gresk statsdannelse på østsiden av Krim og på Tamanhalvøya, på hver side av Kertsjstredet, som romerne kjente som Bosporus Cimmerius, fra dets greske navn, Κιμμέριος Βόσπορος, Kimmérios Bosporos.
Ny!!: Marcus Antonius og Det bosporanske rike · Se mer »
Det ptolemeiske kongedømme
Et noe forenklet tysk kart over det ptolemeiske kongedømme. Kleopatra VII av Egypt kledd som farao ofrer til Isis, 51 f.Kr. Stele dedikert av grekeren Onnophris. Det ptolemeiske kongedømme (gresk: Πτολεμαϊκὴ βασιλεία) var et gresk-makedonsk hellenistisk kongedømme i oldtidens Egypt som ble etablert av Ptolemaios I Soter og som skjedde som en følge av Aleksander den stores død i 323 f.Kr..
Ny!!: Marcus Antonius og Det ptolemeiske kongedømme · Se mer »
Det romerske keiserriket
Det romerske keiserriket (latin: Imperium Romanum, gresk: Βασιλεία Ῥωμαίων) var et av de største og viktigste av alle oldtidsriker.
Ny!!: Marcus Antonius og Det romerske keiserriket · Se mer »
Diadem
Mynt med Antiokos III den store, 197 f.Kr. (Altes Museum Berlin) Diadem er en betegnelse for utsmykkede hodeplagg som har form som ringer eller kranser som settes på hodet.
Ny!!: Marcus Antonius og Diadem · Se mer »
Diktator (romersk)
Diktator (latin: «en som dikterer» (gir ordre); formen er en frekventativ av dicere, «å si» med et nomen agentis (et ord som er avledet av et annet som betegner en handling), det vil si «en som sier/befaler gjentatte ganger». I den romerske republikk var det en ekstraordinær magistratstilling. Andre magistrater ble underordnet vedkommende og retten til plebeiernes tribuner til å nedlegge veto mot hans beslutninger var meget begrenset. Diktatoren ble offisielt betegnet som Magister Populi, «herren over folket», Praetor Maximus, «den suverene pretor», og Magister Peditum, «herren over infanteriet». Diktatoren ble utnevnt i krisetider i stilling som gav ham absolutt makt i republikken, makt lik keiseren fikk i Romerriket. Forskjellen lå i at diktatoren kun hadde regjeringstid (imperium) i seks måneder. Diktatoren var unntaket av kollegialitetet (hver magistrat hadde en eller flere likestilte kollegaer med lik makt), som var en av grunnstenene i den romerske republikken. Det kunne aldri være mer enn én diktator utnevnt, og diktatoren kunne ikke bli stilt til rettslig ansvar for sine handlinger. Imidlertid, for å forhindre diktaturet fra å true selve staten ble det også pålagt klare begrensninger på diktatorens makt: en diktator kunne bare handle innenfor hans påtenkte sfære av autoritet, og han var forpliktet til å oppgi sin posisjon straks hans utnevnte oppgave hadde blitt oppnådd, eller at maktposisjonen uansett ble avsluttet innen seks måneder. Diktatorer ble jevnlig utnevnt fra republikkens eldste perioder og fram til andre punerkrig. Posisjonen gikk da inn i bero uten innehaver for mer enn et århundre fram til det ble gjenopptatt i en betydelig endret form, først ved Sulla og deretter av Julius Cæsar. Posisjonen som diktator ble formelt avskaffet ved Cæsars død og ikke gjenopptatt under det romerske keiserriket.
Ny!!: Marcus Antonius og Diktator (romersk) · Se mer »
Dionysos
Dionysus British Museum, London --> Dionysos - hos romerne kalt Bacchus - var gud for vin, vinhøst og ekstase i gresk mytologi.
Ny!!: Marcus Antonius og Dionysos · Se mer »
Egypt
Egypt, offisielt Den arabiske republikk(en) Egypt, er et land i Nordøst-Afrika, og delvis i Midtøsten på grunn av den tilhørende Sinaihalvøya.
Ny!!: Marcus Antonius og Egypt · Se mer »
Farsalos
Farsalos (gammelgresk: Φάρσαλος; latin Pharsalus, nygresk Φάρσαλα, Farsala) er en by i Thessalia-distriktet i Nord-Hellas.
Ny!!: Marcus Antonius og Farsalos · Se mer »
Gaius Cassius Longinus
Gaius Cassius Longinus på en denarius (42 f.Kr.). Militærmynt i Smyrna. Gaius Cassius Longinus (født før 85 f.Kr., død oktober 42 f.Kr.) var en romersk senator og en av hovedmennene blant Liberatores, mennene som sto bak attentatet mot Julius Cæsar.
Ny!!: Marcus Antonius og Gaius Cassius Longinus · Se mer »
Gallerkrigen
Cæsars kampanje i Gallia Gallerkrigen var en serie med trefninger mellom Den romerske republikk og stammer i Gallia i det første århundre f.Kr.
Ny!!: Marcus Antonius og Gallerkrigen · Se mer »
Gallia
Gallia (Latin: Gallia, gresk: Galatia) var på sitt meste et område i Vest-Europa, som i dag er Frankrike, Belgia, i tillegg til de vestlige deler av Sveits, Po-sletten i Nord-Italia, og delene av Nederland og Tyskland på vestsiden av Rhinen.
Ny!!: Marcus Antonius og Gallia · Se mer »
Gallia Cisalpina
Gallia Cisalpina (latin: «Gallia på denne siden av Alpene») var en provins i den romerske republikk, i Emilia og Lombardia i dagens nordlige Italia.
Ny!!: Marcus Antonius og Gallia Cisalpina · Se mer »
General
Norges forsvarssjef fra 1994 til 1999 Arne Solli med generals distinksjoner General er i de fleste land den høyeste offisersgraden i hæren, i noen land også i flyvåpenet.
Ny!!: Marcus Antonius og General · Se mer »
Germania
Romerriket med dets provinser, og Germania (inkludert germanske stammer) nord for dets yttergrense i år 100 e.Kr. Germania var den romerske betegnelsen på det geografiske området på andre siden av Alpene, i nordlige og sentrale Europa, og som var befolket med germanske folk.
Ny!!: Marcus Antonius og Germania · Se mer »
Herodes den store
Herodes (hebraisk: – Hordos; gresk: – Hērṓidēs), også kjent som Herodes den store (født 73 eller 74 f.Kr., død 4 f.Kr. i Jeriko) var en romersk klientkonge av Judea.
Ny!!: Marcus Antonius og Herodes den store · Se mer »
Hispania
Den iberiske halvøy, dagens Portugal og Spania: erobringen av Hispania fra 220 f.Kr. til 19 f.Kr. og provinsgrensene. De territoriale framgangene og provinsgrensene er ikke nøyaktige, men illustrative. Hispania var det romerske navnet på Den iberiske halvøy det som er de moderne statene Portugal og Spania.
Ny!!: Marcus Antonius og Hispania · Se mer »
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Ny!!: Marcus Antonius og Italia · Se mer »
Jerusalem
Jerusalem er en by i det historiske landskapet som er kjent som Judea og Palestina.
Ny!!: Marcus Antonius og Jerusalem · Se mer »
Johannes Hyrkanos II
Johannes Hyrkanos II var jødisk yppersteprest og konge av Judea på 100-tallet f.Kr.
Ny!!: Marcus Antonius og Johannes Hyrkanos II · Se mer »
Juba II
Kong Juba II av Numidia (52 f.Kr. — 23 e.Kr.) var gift med Kleopatra Selene II, som var datter av Marcus Antonius og Kleopatra.
Ny!!: Marcus Antonius og Juba II · Se mer »
Judea
Arad Samaria og Galilea). Judea, fra hebraisk: יהודה, Jəhuda; gresk: Ἰουδαία, Ioudaía; latin: Iudaea, يهودا, Jahudia) er oldtidens bibelske, romerske og det moderne navnet på et fjellrikt område løst tilsvarende den sørlige delen av Israel. Navnet har sin opprinnelse fra det hebraiske, kanaanittiske og senere nybabylonske og persiske navnet Jehudah eller Jehud for den bibelske israelittiske Judas stamme (Jehudah) og det assosierte kongedømmet Judea som Jewish Encyclopedia fra 1906 har datert fra 934 f.Kr. og fram til 586 f.Kr. Navnet på regionen fortsatte å bli benyttet under det babylonske fangenskap, persiske, hellenistiske, og romerske perioder som henholdsvis Jehud, Jehud Medinata (provinsen Judea), hasmoneiske Judea, og til sist Herodesdynastiets Judea og romerske Judea. Som en konsekvens av Bar Kokhba-opprøret i 135 e.Kr. ble regionen omdøpt og slått sammen med romersk Syria til opprettelse av Syria Palestina av den seirende romerske keiser Hadrian. En stor del av Judea ble inkludert i den jordanske okkupasjonen av Judea mellom 1948 og 1967 (det vil si Judea av kongeriket Jordan). begrepet Judea som en geografisk betegnelse ble gjenoppvekket av Israels regjering på 1900-tallet som en del av det israelske administrative distriktsnavnet Judea- og Samaria-området.
Ny!!: Marcus Antonius og Judea · Se mer »
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.
Ny!!: Marcus Antonius og Julius Cæsar · Se mer »
Julo-claudiske dynasti
Det julo-claudiske dynasti henviser til de fem første keiserne i Romerriket: Augustus, Tiberius, Caligula, Claudius og Nero.
Ny!!: Marcus Antonius og Julo-claudiske dynasti · Se mer »
Kavaleri
Fransk tungt kavaleri, såkalte kyrassérer iført brystpanser og blanke fjærhjelmer, i Paris august 1914 Kavaleri er en våpenart underlagt en armé.
Ny!!: Marcus Antonius og Kavaleri · Se mer »
Kilikia
Kart over Anatolia, inkludert anvisning av Kilikia Provinsen Kilikia 125 e.Kr. Kilikia (gresk: Κιλικία; tyrkisk: Kilikya; armensk: Կիլիկիա, middelpersisk: klkyʾy; partisk: kylkyʾ) var den sørlige kystregionen av Anatolia (Lilleasia), sør for det sentrale anatoliske platå, i dagens Adana, Osmaniye og Mersin.
Ny!!: Marcus Antonius og Kilikia · Se mer »
Kleopatra
Kleopatra VII Filopator (gresk: Κλεοπάτρα Φιλοπάτωρ; født i slutten av 69 f.Kr. i Alexandria, død 12. august 30 f.Kr. i Alexandria), kjent i historien som kun Kleopatra, var den siste dronning og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt og styrte fra 51 f.Kr. til 30 f.Kr. Faren hennes var Ptolemaios XII Auletes og hennes mor var antagelig Auletes' søster, Kleopatra V Tryfaena. Navnet Kleopatra er gresk og betyr «til fars ære». Hennes fulle navn «Kleopatra Thea Filopator» som betyr «gudinnen Kleopatra, elsket av sin far». Hun var medlem av det hellenistiske ptolemeiske dynasti, en familie av gresk opprinnelse som hadde styrt Egypt etter Aleksander den stores død. Dynastiets grunnlegger er Ptolemaios I Soter. Ptolemeerne var i all deres tid grekere som snakket gresk og nektet å snakke egyptisk, med noen unntak. Dette var også årsaken til at gresk som egyptisk språk ble benyttet på offisielle hoffdokumenter som blant annet Rosettastenen. Kleopatra var dog blant de ptolemeerne som lærte seg å snakke egyptisk og representerte seg selv som reinkarnasjon av den egyptiske gudinnen Isis. Kleopatra regjerte i begynnelsen sammen med sin far Ptolemaios XII Auletes, og senere sammen med sine to brødre Ptolemaios XIII og Ptolemaios XIV, som hun giftet seg med i henhold til egyptisk skikk for de kongelige, men hun ble til sist enehersker. Som farao hadde hun en kjærlighetsaffære med romerske Julius Cæsar som sikret hennes grep om den egyptiske tronen og forhindret total romersk annektering av Egypt. Hun opphøyde senere sin sønn med Cæsar, Cæsarion, til å bli medhersker, men kun i navnet. Etter mordet på Cæsar i 44 f.Kr. allierte hun seg med Marcus Antonius i opposisjon til Cæsars lovmessige arving, Gaius Julius Cæsar Octavianus, senere kjent som Augustus. Med Antonius fødte hun tvillingene Kleopatra Selene II og Aleksander Helios, og enda en sønn, Ptolemaios Filadelfos (hennes ekteskap med sine brødre hadde ikke resultert i noen barn). Etter å ha tapt slaget ved Actium i september 31 f.Kr. til Octavianus' styrker, begikk Antonius selvmord. Kleopatra fulgte etter, i henhold til tradisjonen ved å drepe seg selv med et bitt fra giftslange den 12. august 30 f.Kr. Hun ble kortvarig overlevd av Cæsarion som ble erklært farao av sine tilhengere, men ble snart drept på ordre av Octavianus. Egypt ble deretter den romerske provinsen Aegyptus. Til denne dag har Kleopatra forblitt en populær figur i vestlig kultur. Hennes arv har overlevd i tallrike kunstverker og i mange dramatiseringer av hennes historie i litteraturen, film og andre media, inkludert William Shakespeares Antonius og Kleopatra (1606-1607), Jules Massenets opera Cléopâtre (1914), og Hollywood-filmen Cleopatra (1963), der hun spilles av Elizabeth Taylor. I de fleste beskrivelser er Kleopatra framstilt som en stor skjønnhet og hennes følgende erobringer av verdens mektigste menn er sett på som bevis på hennes estetiske og seksuelle tiltrekning.
Ny!!: Marcus Antonius og Kleopatra · Se mer »
Kleopatra Selene II
Kleopatra Selene II (gresk: η Κλεοπάτρα Σελήνη; født 25. desember 40 f.Kr. – død ukjent) var en ptolemeisk prinsesse og var den eneste datteren til den gresk-ptolemeisk dronningen Kleopatra VII av Egypt og den romerske triumvir Marcus Antonius. Hun var tvillingsøster med Aleksander Helios. Hans navn Helios betyr på gresk «sol», mens hennes navn Selene betyr «måne». Hun hadde også en yngre bror i Ptolemaios Filadelfos, og en eldre bror i Cæsarion, Kleopatras sønn med Julius Cæsar. Hun var som sine brødre av gresk-makedonsk og romersk avstamning. Kleopatra Selene (tidvis karakterisert som Kleopatra VIII) ble født i Alexandria, Egypts hovedstad, hvor hun vokste opp og fikk sin utdannelse. I slutten av 34 f.Kr., under den religiøs-politiske avtalen som kalles for donasjonen i Alexandria, gjorde hennes mor og far henne (i navnet) til hersker av Kyrenaika og Libya, landområdene som lå umiddelbart vest for oldtidens Egypt.
Ny!!: Marcus Antonius og Kleopatra Selene II · Se mer »
Kvestor
Kvestor (latin: quaestor, etterforsker) var en offentlig embetsmann i antikkens Roma.
Ny!!: Marcus Antonius og Kvestor · Se mer »
Kyrenaika
Romerriket ca. år 120, med provinsen Kyrenaika i rødt. De tradisjonelle distriktene i Libya, Kyrenaika til høyre. Kyrenaika (gresk: Κυρηναϊκή, etter byen Kyrene; arabisk:: برقة; Barqah; berbisk: Berqa) er den østlige kystregionen av Libya.
Ny!!: Marcus Antonius og Kyrenaika · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Marcus Antonius og Latin · Se mer »
Legatus
Legatus (legat, som opprinnelig betydde som betyr utsending, sendemann) var i romersk tid en embetstittel for en militær leder, tilsvarende dagens generaloffiser, i den romerske hær.
Ny!!: Marcus Antonius og Legatus · Se mer »
Libya
Libya (arabisk: ليبيا Lībiyā), offisielt Staten Libya (arabisk: دولة ليبيا Dawlat Lībiyā), er et land i Nord-Afrika.
Ny!!: Marcus Antonius og Libya · Se mer »
Livia
Livia Drusilla (latin: LIVIA•DRVSILLA, LIVIA•AVGVSTA).
Ny!!: Marcus Antonius og Livia · Se mer »
Lucius Cæsar
Lucius Julius Cæsar (født 17 f.Kr., død 20. august 2 e.Kr.), mest vanlig kjent som Lucius Cæsar, var den andre sønnen til Marcus Vipsanius Agrippa og Julia den eldre.
Ny!!: Marcus Antonius og Lucius Cæsar · Se mer »
Magister equitum
Magister equitum var en embetstittel som ble valgt av, og fjernet med, diktatoren i Den romerske republikk.
Ny!!: Marcus Antonius og Magister equitum · Se mer »
Marcus Aemilius Lepidus
Marcus Aemilius Lepidus (latin: M·AEMILIVS·M·F·Q·N·LEPIDVS) var en romersk politiker i det 1. århundre f.Kr..
Ny!!: Marcus Antonius og Marcus Aemilius Lepidus · Se mer »
Marcus Antonius Orator
Marcus Antonius (død 87 f.kr.) var en romersk politiker fra antonierslekten og en av de mest anerkjente romerske talere i sin tid.
Ny!!: Marcus Antonius og Marcus Antonius Orator · Se mer »
Marcus Junius Brutus
Marcus Junius Brutus Marcus Junius Brutus Caepio (født i juni 85 f.Kr., død 23. oktober 42 f.Kr) eller kjent som kun Brutus, var en romersk senator og hærfører mot slutten av den romerske republikken.
Ny!!: Marcus Antonius og Marcus Junius Brutus · Se mer »
Marcus Livius Drusus Claudianus
Marcus Livius Drusus Claudianus (født 92 f.Kr., død 42 f.Kr.) var faren til den romerske keiserinnen Livia Drusilla.
Ny!!: Marcus Antonius og Marcus Livius Drusus Claudianus · Se mer »
Marcus Tullius Cicero
Marcus Tullius Cicero (ble sannsynligvis uttalt /ˈkikeroː/ på klassisk latin; født 3. januar 106 f.Kr., død 7. desember 43 f.Kr.) var en romersk politiker, jurist, taler og skribent, alminnelig ansett som den største latinske prosaist.
Ny!!: Marcus Antonius og Marcus Tullius Cicero · Se mer »
Massemedier
Internett som kom for alvor i 1995, er en formidlingskanal for internasjonal massekommunikasjon med et tilnærmet uendelig antall budskap. Aviser er en del av mediene. TV-mediet er direkte og aktuell kommunikasjon på en nær måte, eksempelvis i direktesendinger Massemedier, ofte bare omtalt som media eller mediene, er midler for massekommunikasjon, det vil si kommunikasjonskanaler eller meddelelsesmidler som gjør det mulig å spre et budskap til mange mennesker over et stort område på kort tid.
Ny!!: Marcus Antonius og Massemedier · Se mer »
Mauretania
Mauretania CæsariensisMauretania TingitanaMauretania var i antikken opprinnelig et uavhengig berbersk kongedømme på Middelhavets sørlige kyst i det nordlige Afrika i et område som i dag tilsvarer det vestlige Algerie og det nordlige Marokko.
Ny!!: Marcus Antonius og Mauretania · Se mer »
Middelhavet
Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca.
Ny!!: Marcus Antonius og Middelhavet · Se mer »
Modena
Modena (lat. Mutina) er en norditaliensk universitetsby på sørsiden av Posletten.
Ny!!: Marcus Antonius og Modena · Se mer »
Mos maiorum
Den romerske familie var en av måtene som ''mos maiorum'' ble formidlet gjennom generasjonene. Mos maiorum («forfedrenes skikk» eller «de eldres måte», flertall mores, med maiorum er genitiv flertall) er de grunnleggende, uskrevne tradisjonene, eller normene, i Romerriket.
Ny!!: Marcus Antonius og Mos maiorum · Se mer »
Narbonne
Narbonne er en kommune i departementet Aude i regionen Occitanie sør i Frankrike.
Ny!!: Marcus Antonius og Narbonne · Se mer »
Nero
Nero (latin: Claudius Cæsar Augustus Germanicus (født 15. desember 37, død 9. juni 68), I Hieronymus' krønike heter det at Nero satt ved makten i tretten år, syv måneder og 28 dager, slik at en regjeringstid som begynner 13. oktober 54 ender 9. juni 68, eller 11. juni; Cassius Dio, og Flavius Josefus: Den jødiske krig, 4, 9, 491, oppgir tretten år og åtte måneders varighet. født Lucius Domitius Ahenobarbus, også kalt (50–54 e.Kr.) Nero Claudius Drusus Germanicus, var den femte og siste keiseren av det julo-claudiske dynastiet. Jarus, Owen (8. oktober 2013):, Live Science Den 25. februar i 50 ble han arving til tronen etter sin grandonkel og stefar Claudius. Nero var sønn av Agrippina den yngre, søster av keiser Caligula, i hennes ekteskap med Gnaeus Domitius Ahenobarbus. Hun ble senere gift med sin onkel, keiser Claudius, som adopterte Nero med navnet Nero Claudius Cæsar og ble hans arving og etterfølger. Som Claudius ble Nero keiser med samtykke av pretorianergarden. Neros mor, Agrippina, var antagelig deltakende i Claudius’ død og Neros nominasjon som keiser. Hun dominerte Neros tidlige liv og beslutninger inntil han fortrengte henne og fem år inn i sitt styre fikk han henne myrdet. I løpet av sine første år som keiser var Nero tilfreds med å bli ledet av sin mor, sin lærer Lucius Annaeus Seneca og sin pretorianske prefekt, Sextus Afranius Burrus. Etter hvert som tiden gikk begynte han å delta mer aktivt og mer uavhengig i regjeringen og utenrikspolitikken. I løpet av hans styre utførte den respekterte general Corbulo en vellykket krig og forhandlet fram en fredsavtale med Partia. Hans general, Suetonius Paulinus, knuste et betydelig opprør i romersk Britannia, ledet av den britonske dronning Boudicca. Det bosporanske rike ble kortvarig under Romerriket, og den første jødisk-romerske krig begynte. Nero fokuserte mye av sin oppmerksomhet på diplomati, handel og rikets kulturelle liv, beordret teatre å bli bygget og promoterte atletiske leker. Han gjorde offentlige opptredener som skuespiller, poet, musiker og ved å kjøre stridsvogn. I øynene til tradisjonalister underminerte dette hans verdighet og autoritet som person, status og posisjon. Hans overdrevne program med offentlige og private byggverk over hele riket ble finansiert med økning av skattene, noe som ble sterkt mislikt av mellomklassen og de øverste samfunnsklassene. Ulike sammensvergelser mot hans liv ble avslørt, og lederne, de fleste av dem innenfor Neros eget hoff, ble henrettet. I 66 la han til tittelen imperator til navnet sitt. Nero synes å ha vært en ytterst eksentrisk keiser, som drepte flere nærmere slektninger, inkludert sin mor, sin bror Britannicus, minst én av sine koner - Poppaea Sabina, og hennes ufødte barn samt filosofen Seneca, som ble drevet til selvmord. Keiseren anså seg selv som en stor musiker og kunstner, og viste blant annet stor interesse for de greske olympiske leker, hvor han deltok i 67, gjerne i selvoppfunnede idretter som lyrespill, hvor han alltid vant. I 68 gjorde Vindex, guvernør i det galliske territoriet Gallia Lugdunensis, opprør. Han fikk støtte fra Galba, guvernør i Hispania Tarraconensis. Opprøret til Vindex feilet i sitt umiddelbare mål, men Nero flyktet fra Roma da byens misfornøyde sivile og militære myndigheter valgte Galba som ny keiser. Nero begikk selvmord den 9. juni 68 da han fikk vite at han hadde blitt dømt til døden in absentia som offentlig fiende. Det gjorde ham til den første romerske keiser som begikk selvmord. Hans siste ord skal ha vært «Hvilken kunstner verden mister i meg.» Elskerinnen, Claudia Acte, hadde ansvaret for begravelsen hans. Hans død avsluttet det julo-claudiske dynastiet og utløste en kortvarig periode med innbyrdeskrig kjent som året med de fire keiserne. Neros omdømme i ettertiden er dårlig, vanligvis assosiert med tyranni og dekadanse. De fleste romerske kilder, som Suetonius og Cassius Dio, har gitt gjennomgående negative bedømmelse av hans personlighet og styre; Tacitus hevdet at det romerske folket mente at han var undertrykkende og korrupt. Suetonius har fortalt at mange romere mente at den store brannen i Roma i 64 var utløst av Nero for å rydde vei for et stor keiserpalass, Domus Aurea. Ifølge Tacitus ble det sagt at Nero la skylden for brannen på de kristne og lot dem brenne levende som straff, tilsynelatende ikke motivert av offentlig rettferdighet, men av personlig ondskap. En del moderne historikere har stilt spørsmål ved påliteligheten til de antikke kildene om Neros tyranniske handlinger. Noen få kilder framstiller Nero i et mer fordelaktig lys. Det er bevis for hans popularitet blant vanlige folk, særlig i Romerrikets østlige provinser, hvor en folkelig legende oppsto at Nero ikke hadde dødd og ville komme tilbake. Minst tre ledere av kortvarige og mislykkede opprør framstilte seg som «den gjenfødte Nero» for å skaffe seg folkelig støtte.
Ny!!: Marcus Antonius og Nero · Se mer »
Nero Claudius Drusus Germanicus
Nero Claudius Drusus Germanicus, født Decimus Claudius Drusus, ofte kalt Drusus, Drusus I, eller Drusus den eldre (født 38 f.Kr., død 9 f.Kr.) var den yngste sønnen til Livia, konen til Augustus, og hennes første ektemann Tiberius Claudius Nero, og var derfor en patrisisk claudier på begge sidene.
Ny!!: Marcus Antonius og Nero Claudius Drusus Germanicus · Se mer »
Numidia
Kart over Numidia 220 f.Kr. Numidia (berbisk: Inumiden) var et berberrike i Nord-Afrika i antikken, i tiden 202 f.Kr.
Ny!!: Marcus Antonius og Numidia · Se mer »
Octavia den yngre
Octavia den yngre (født 69 f.Kr., død 11 f.Kr.), eller bare Octavia, var søsteren til Romas første keiser, Augustus.
Ny!!: Marcus Antonius og Octavia den yngre · Se mer »
Pakores I av Partia
Pakores (persisk: پاکور دوم; gresk: Πακοροσ; født ca. 63 f.Kr., død 38 f.Kr.) var prins av Partia og muligens medkonge sammen med sin far Orodes II for i det minste en del av hans fars styre.
Ny!!: Marcus Antonius og Pakores I av Partia · Se mer »
Palmyra
370px Utsyn over Palmyras ruiner Fra den tidligere araberlandsbyen inne i Baaltempelets ruiner Palmyra (gresk: Παλμυρα, «Palmebyen», arameisk: Tadmor, arabisk: تدمر, Tadmur) er en ruinby fra antikken og et viktig arkeologisk funnsted i Syria cirka 215 km nordøst for hovedstaden Damaskus, i en oase i Den syriske ørken, rett inntil den moderne småbyen Tadmur.
Ny!!: Marcus Antonius og Palmyra · Se mer »
Partia
Partia (gammelpersisk: 𐎱𐎼𐎰𐎺, Parθava; partisk: 𐭐𐭓𐭕𐭅, Parθaw; middelpersisk: 𐭯𐭫𐭮𐭥𐭡𐭥, Pahlaw) er en historisk region lokalisert i nordøstlige Iran.
Ny!!: Marcus Antonius og Partia · Se mer »
Pastisj
Pastisj er et begrep innen kunst om en stilistisk kopi eller etterligning av eldre kunstverk, framstilt i en tidligere epokes stilart, men gjort i en senere tid.
Ny!!: Marcus Antonius og Pastisj · Se mer »
Plebeier
Plebeier (fra latin av plebs «allmennhet», «folket») var i Romerriket betegnelsen på en borger som i svært begrenset grad hadde anledning til å delta i det politiske og militære samfunnsliv; i motsetning til patrisiere.
Ny!!: Marcus Antonius og Plebeier · Se mer »
Plutark
Plutark (ca. 46-120) skrev ''Moralia'' og flere andre verk innen historie og biografi. Plutark (gresk: Πλούταρχος; født ca. 45, død ca. 120) var en gresk historiker, biograf og essayist.
Ny!!: Marcus Antonius og Plutark · Se mer »
Pompeius
Gnaeus Pompeius Magnus (Latin: CN•POMPEIVS•CN•F•SEX•N•MAGNVS) (født 29. september 106 f.Kr., død 28. september 48 f.Kr.) var en fremstående og ambisiøs romersk militær leder, provinsguvernør og politiker i det 100-tallet f.Kr.. Han kom fra en rik italiensk provinsiell bakgrunn og hans far hadde vært den første som etablerte familien blant den romerske adelen. Pompeius' umiddelbare suksess som general mens han fortsatt var svært ung gjorde det mulig å avansere direkte til hans første konsulskap uten å møte de normale kravene for posisjonen. Pompeius utmerket seg første gang som militær leder under Sullas diktatorstyre. For sine militære triumfer fikk han tilnavnet «Magnus» («den store»). Han var konsul tre ganger og feiret tre triumfer. Pompeius bidro deretter til å slå ned Spartacus' slaveopprør. For å styrke sin stilling ytterligere allierte Pompeius seg med Julius Cæsar og Marcus Crassus i det første triumvirat. Avtalen ble forseglet da Pompeius giftet seg med Cæsars eneste datter, Julia. Triumviratet ble imidlertid kortvarig; etter at Crassus ble drept i slag i 53 f.Kr., prøvde Pompeius å utmanøvrere Cæsar for å få kontroll over republikken. Dette utløste en borgerkrig mellom Cæsar og Pompeius. Krigen endte i slaget ved Farsalos der Pompeius ble slått og måtte flykte til Egypt. Der ble Pompeius forrådt og drept av Ptolemaios XIII av Egypt.
Ny!!: Marcus Antonius og Pompeius · Se mer »
Pretor
Pretor (latin: Praetor, av praeire, «gå foran») var en tittel gitt i den romerske republikk i antikken til embetsmenn i en av to offisielle posisjoner: som kommandant av en hær (på slagmarken eller, mer ofte, før hæren ble mønstret); eller som en valgt ''magistratus'' (øvrighetsperson), utnevnt til ulike plikter (som varierte ved forskjellige perioder i Romas historie).
Ny!!: Marcus Antonius og Pretor · Se mer »
Prinsipatet
Prinsipatet (latin: principatus; av latin princeps, flertall: principes; «første», «fornemste», «fyrste», «høvding» «første i rekken», eller «den eminente») var den betegnelse som tidvis ble benyttet på det romerske keiserdømme fra begynnelsen av styret til Augustus i 27 f.Kr.
Ny!!: Marcus Antonius og Prinsipatet · Se mer »
Propaganda
Propaganda er påvirkningsarbeid gjennom massemedier for å utbre ideologiske idéer. Den amerikanske anti-nazistiske propagandaplakaten fra andre verdenskrig viser Hitler i underbuksa og er eksempel på latterliggjørende propaganda. Skremselspropaganda på italiensk, fascistisk propagandaplakat fra andre verdenskrig. Plakaten framstiller amerikanske «frigjørere» som terrorbombere. Propaganda er påvirkningsarbeid for å utbre ideologiske idéer, ofte gjennom massemedier eller institusjoner.
Ny!!: Marcus Antonius og Propaganda · Se mer »
Proskripsjon
''Den proskriberte rojalist, 1651'', maleri av John Everett Millais ca. 1853, hvor en kvinne tilhørende puritanismen skjuler en flyktende rojalistisk proskript i et hult tre under den engelske borgerkrigen. Proskripsjon (av latin proscriptio) er en fredløs.
Ny!!: Marcus Antonius og Proskripsjon · Se mer »
Ptolemaios XII Auletes
Ptolemaios XII Auletes (gresk: Πτολεμαῖος Αὐλητής; født ca. 112 f.Kr. - død 51 f.Kr.) var konge og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt i to omganger, fra 80 til 58 f.Kr. og fra 55 til 51 f.Kr. Hans fulle navn og formelle titler var Ptolemaios Neos Dionysos Theos Filopator Theos Filadelfos (gresk: Πτολεμαῖος Νέος Διόνυσος Θεός Φιλοπάτωρ Θεός Φιλάδελφος, hvilket betød «Den nye Dionysos, gud elsket av sin far, gud elsket av sin bror»), men han var generelt kjent under sitt epitet Auletes (gresk: Αὐλητής, «fløytisten») eller «Nothos» (gresk: Νόθος, «bastarden»). Førstnevnte refererte til kongens kjærlighet til fløytemusikk, og den andre til det faktum at han var ikke en legitim sønn, men født utenfor ekteskapet. Ptolemaios styrte i den hellenistiske tid. Han er antatt å ha vært en illegitime sønn av Ptolemaios IX Lathyros og en ukjent, kanskje egyptisk kvinne.Dodson, Aidan & Hilton, Dyan (2004): The Complete Royal Families of Ancient Egypt. Thames & Hudson. ISBN 0-500-05128-3.
Ny!!: Marcus Antonius og Ptolemaios XII Auletes · Se mer »
Retorikk
Aristoteles (384–322 f. Kr.), grunnleggeren av den systematiske retorikken. Cicero taler til det romerske senatet. Maleri av Cesare Maccari. Retorikk er læren om talekunst (gresk ρητωρ, rhêtôr, tale, og techne, kunst).
Ny!!: Marcus Antonius og Retorikk · Se mer »
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Ny!!: Marcus Antonius og Roma · Se mer »
Romersk konsul
Konsul (latin consul, forkortelse cos.) var den høyeste valgte embetsmann i antikkens Roma under republikken.
Ny!!: Marcus Antonius og Romersk konsul · Se mer »
Rubicon
Rubicon (lat. Rubico, it: Rubicone, til 1933 kalt Fiumicino) er navnet på en grunn elv i Nord-Italia.
Ny!!: Marcus Antonius og Rubicon · Se mer »
Sicilia
Sicilia (italiensk: Regione Siciliana; siciliansk: Sicilia) er en autonom region i Italia, og Middelhavets største øy.
Ny!!: Marcus Antonius og Sicilia · Se mer »
Sikyon
Sikyon (gresk: Σικυών) var en antikk gresk by i det nordlige Peloponnes mellom Korint og Akhaia.
Ny!!: Marcus Antonius og Sikyon · Se mer »
Sjørøveri
Det tradisjonelle piratflagget, på engelsk kalt «Jolly Roger». Det romantiske bildet av en sjørøver. Mange av legendene om piratlivet har oppstått via piratenes kulturelle ikonstatus. Romaner og filmer har gjennom tidene ofte spilt på uhistoriske myter som den ikke dokumenterte straffen «å gå planken». Illustrasjon av Howard Pyle. Piraten Stede Bonnet fra England, hengt for piratvirksomhet i 1718. Sjørøveri er overfall på skip med den hensikt å plyndre dem.
Ny!!: Marcus Antonius og Sjørøveri · Se mer »
Slaget ved Actium
Slaget ved Actium var et sjøslag mellom Octavius og Marcus Antonius.
Ny!!: Marcus Antonius og Slaget ved Actium · Se mer »
Slaget ved Farsalos
Slaget ved Farsalos var et avgjørende slag i Cæsars borgerkrig.
Ny!!: Marcus Antonius og Slaget ved Farsalos · Se mer »
Slaget ved Filippi
Slaget ved Filippi var det siste og avgjørende slaget i krigen under det andre triumvirat.
Ny!!: Marcus Antonius og Slaget ved Filippi · Se mer »
Slaget ved Forum Gallorum
Slaget ved Forum Gallorum ble utkjempet i en landsby i det Nord-Italia, sannsynligvis i nærheten av dagens Castelfranco Emilia, 14.
Ny!!: Marcus Antonius og Slaget ved Forum Gallorum · Se mer »
Slaget ved Mutina
Slaget ved Mutina (dagens Modena) ble utkjempet, 21. april 43 f.Kr., mellom Marcus Antonius og Aulus Hirtius, som var en medhjelper til en av Cæsars attentatsmenn, Decimus Brutus.
Ny!!: Marcus Antonius og Slaget ved Mutina · Se mer »
Spania
Spania, offisielt Kongeriket Spania, er et land på Den iberiske halvøy i Sør-Europa.
Ny!!: Marcus Antonius og Spania · Se mer »
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Ny!!: Marcus Antonius og Syria · Se mer »
Taranto
Taranto (latin Tarentum, lokal dialekt Tarde) er en by i sørlige Italia med 203 257 (2013) innbyggere.
Ny!!: Marcus Antonius og Taranto · Se mer »
Tarsus
Moské og biler i Tarsus. Andre betydninger – se hase. Tarsus er en by i Tyrkia, på slettelandet ved elva Seyhans utløp innerst i Middelhavet.
Ny!!: Marcus Antonius og Tarsus · Se mer »
Tiberius
Tiberius (latin: Tiberius Caesar Dīvī Augustī Fīlius Augustus; født 16. november 42 f.Kr., død 16. mars 37 e.Kr.) var en romersk keiser fra 14 e.Kr. til 37 e.Kr. Han ble født som Tiberius Claudius Nero, tilhørende slekten Claudia, som sønn av Tiberius Claudius Nero og Livia Drusilla.
Ny!!: Marcus Antonius og Tiberius · Se mer »
Toga
Statue av keiser Augustus som Pontifex Maximus iført toga samt tegning av hvordan en halvsirkelformet toga draperes omkring kroppen: Figurene med skjematiske fargebånd viser hvordan togaen kan løftes opp i en hette bakfra og en liten fold (''umbo'') som trekkes fram over den store hovedfolden foran (''sinus''), eller bæres med belte. Under togaen ble det båret en enkel tunika med korte ermer. Helgener framstilt med togaer på mosaikk av «Kristus med engler og helgener» fra før 526 i basilikakirken Sant’Apollinare Nuovo i Ravenna i Italia. Toga er en omfangsrik kappe som ble båret utenpå en tunika som det viktigste klesplagget for frie, mannlige borgere i det gamle Roma.
Ny!!: Marcus Antonius og Toga · Se mer »
Tribun
En tribun, eller folketribun, var en tillitsvalgt romersk embetsmann.
Ny!!: Marcus Antonius og Tribun · Se mer »
Valeria Messalina
Valeria Messalina, eller bare Messalina, (født ca. 17/20, død 48 e.Kr.) var en romersk keiserinne og keiser Claudius tredje kone.
Ny!!: Marcus Antonius og Valeria Messalina · Se mer »
Veto
Veto kommer fra Latin og betyr «jeg forbyr» og er en spesiell form for stemme som har utsettende eller blokkerende effekt for en beslutning innenfor en gitt ramme.
Ny!!: Marcus Antonius og Veto · Se mer »
Zenobia
Zenobia (gresk Ζηνοβία; arameisk Znwbya bat Zabbai, kjent som Xenobia eller Septimia Zenobia etter giftermålet med Septimius Odaenathus; født ca. 240, død ca. 275) var en dronning av det palmyrenske riket med hovedstad i Palmyra i nåværende Syria.
Ny!!: Marcus Antonius og Zenobia · Se mer »
1. august
1.
Ny!!: Marcus Antonius og 1. august · Se mer »
14. januar
14.
Ny!!: Marcus Antonius og 14. januar · Se mer »
14. mars
14.
Ny!!: Marcus Antonius og 14. mars · Se mer »
15. mars
15.
Ny!!: Marcus Antonius og 15. mars · Se mer »
27 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Marcus Antonius og 27 f.Kr. · Se mer »
30 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Marcus Antonius og 30 f.Kr. · Se mer »
31 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Marcus Antonius og 31 f.Kr. · Se mer »
33 f.Kr.
033.
Ny!!: Marcus Antonius og 33 f.Kr. · Se mer »
41 f.Kr.
041.
Ny!!: Marcus Antonius og 41 f.Kr. · Se mer »
43 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Marcus Antonius og 43 f.Kr. · Se mer »
44 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Marcus Antonius og 44 f.Kr. · Se mer »
54 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Marcus Antonius og 54 f.Kr. · Se mer »
63 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Marcus Antonius og 63 f.Kr. · Se mer »
7. desember
7.
Ny!!: Marcus Antonius og 7. desember · Se mer »
83 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Marcus Antonius og 83 f.Kr. · Se mer »
Omdirigeringer her:
Mark Antonius, Markus Antonius.
