Raskere tilgang enn browser!
75 relasjoner: Andre verdenskrig, Areal, Arkitekt, Aveny, Barokken, Bergen Handelsgymnasium, Bergen hovedbrannstasjon, Bergen Offentlige Bibliotek, Bergen rådhus, Bergen stasjon, Bergen Storsenter, Bergenhus, Bergens Tidende, Bergensbrannen 1916, Brønn, Brostein, Buekorps, Byplanlegging, Danckert Krohns stiftelse, Ekspropriasjon, Første verdenskrig, Ferskvann, Fjellet (Bergen), Forsikring, Fortidsminneforeningen, Fyllingsdalen, Georg C.C.W. Prahl, Grunnkrets, Havn, Høyhus, Kaigaten (Bergen), Kalfaret, Kjøpesenter, Kommunal- og distriktsdepartementet, Kommunestyre, Kong Oscars gate (Bergen), Kontor, Kunst- og designhøgskolen i Bergen, Lepramuseet, Lille Lungegårdsvannet, Markens Bataljon, Motorvei, Nattland, Nonneseter klosterkapell, Norden, Oasen bydelssenter, Olav Kyrre, Parkering, Sankt Jacobs kirkegård, Sankt Jørgen kirke, ..., Seminarium Fredericianum, Sentrum (Bergen), Sosiologisk institutt (UiB), Stadsporten, Store Lungegårdsvannet, Strøk i Bergen, Strømgaten, Tryg, Trykking, Vågsbunnen (Bergen), Veikryss, Verksted, Zander Kaaes stiftelse, 1250, 1907, 1908, 1946, 1953, 1955, 1961, 1964, 1967, 1970, 1972, 1974. Utvid indeks (25 mer) »
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Ny!!: Marken (Bergen) og Andre verdenskrig · Se mer »
Areal
Areal, flatemål eller flateinnhold er et mål på størrelsen på overflaten til en gjenstand.
Ny!!: Marken (Bergen) og Areal · Se mer »
Arkitekt
Francesco Borromini er en kjent barokkarkitekt Arkitekt ved tegnebordet. Publisert i Teknisk ukeblad 25. mai 1893 Arkitekt er en yrkestittel som er avledet av det latinske architectus og det greske arkhitekton og kan oversettes med 'øverste byggmester'.
Ny!!: Marken (Bergen) og Arkitekt · Se mer »
Aveny
Concorde-plassen En aveny (av fransk avenue (fra avenir.
Ny!!: Marken (Bergen) og Aveny · Se mer »
Barokken
Et typisk barokkinteriør (Universitetet i Wrocław) Barokk og barokken er navnet både på en stilart og en epoke innen europeisk kunst, og regnes i hovedsak til 1600- og 1700-tallet.
Ny!!: Marken (Bergen) og Barokken · Se mer »
Bergen Handelsgymnasium
Bergen Handelsgymnasium (BHG) var en fylkeskommunal videregående skole i Kalfarveien i Bergen sentrum.
Ny!!: Marken (Bergen) og Bergen Handelsgymnasium · Se mer »
Bergen hovedbrannstasjon
Bergen hovedbrannstasjon er Bergen brannvesens hovedkvarter og ligger på Nygårdstangen ved Store Lungegårdsvann, sentralt plassert ved et trafikknutepunkt i Bergen.
Ny!!: Marken (Bergen) og Bergen hovedbrannstasjon · Se mer »
Bergen Offentlige Bibliotek
Interiør viktigste rom Bergen Offentlige Bibliotek er Norges nest største folkebibliotek.
Ny!!: Marken (Bergen) og Bergen Offentlige Bibliotek · Se mer »
Bergen rådhus
Bergen rådhus er Bergen kommunes nåværende rådhus.
Ny!!: Marken (Bergen) og Bergen rådhus · Se mer »
Bergen stasjon
Bergen stasjon er Bane NORs navn på jernbanestasjonen i Bergen sentrum og endestasjon for Bergensbanen.
Ny!!: Marken (Bergen) og Bergen stasjon · Se mer »
Bergen Storsenter
Bergen Storsenter (Busstasjonen, Bystasjonen) er et kjøpesenter i Bergen, eid av Thon Eiendom siden 1997.
Ny!!: Marken (Bergen) og Bergen Storsenter · Se mer »
Bergenhus
Bergenhus er både en bydel og et strøk i Bergen.
Ny!!: Marken (Bergen) og Bergenhus · Se mer »
Bergens Tidende
Bergens Tidende (BT) er en dagsavis som blir utgitt i Bergen i Vestland.
Ny!!: Marken (Bergen) og Bergens Tidende · Se mer »
Bergensbrannen 1916
Bergensbrannen 1916 var en bybrann som fant sted 15. til 16. januar 1916 da store deler av byen Bergen brant.
Ny!!: Marken (Bergen) og Bergensbrannen 1916 · Se mer »
Brønn
Bøtte av lær som løfter opp vann fra en brønn. håndpumpe suger opp grunnvannet fra brønnen gjennom et rør med filter ved hjelp av undertrykk. Brønn (norrønt: brunnr), Bokmålsordboka er vannkilde fra et utgravd eller boret hull der det samler seg grunnvann fra vannførende sjikt.
Ny!!: Marken (Bergen) og Brønn · Se mer »
Brostein
Brostein lagt i buemønster, en type brolegning som ble oppfunnet i Tyskland i 1885, ''Kleinpflaster'' eller chaussébrolegning. Brukt i Oslo fra 1910. Brostein er naturlig eller tilhogd stein som brukes til å lage brolegning, en renslig, solid og slitesterk overflate på veier, fortau, torv og andre plasser.
Ny!!: Marken (Bergen) og Brostein · Se mer »
Buekorps
Buekorps er en organisasjon for og av barn der eksersis, marsjering, idrett, turer og utflukter er vesentlige elementer og hvor offiserene er støtter for de unge soldatene.
Ny!!: Marken (Bergen) og Buekorps · Se mer »
Byplanlegging
Byplanlegging av urbane bosetninger, fra småbyer til store megabyer, her illustrert ved Hongkong fra det vestlige distriktet med utsikt over Kowloon over Victoriahavnen. Byplanlegging er en prosess for å styre den fysiske utviklingen i byer.
Ny!!: Marken (Bergen) og Byplanlegging · Se mer »
Danckert Krohns stiftelse
Danckert Krohns stiftelse ligger i Kong Oscarsgate 54 i Bergen.
Ny!!: Marken (Bergen) og Danckert Krohns stiftelse · Se mer »
Ekspropriasjon
Ekspropriasjon, også kalt oreigning, er å fjerne et stykke privat eiendom fra kontroll av eieren.
Ny!!: Marken (Bergen) og Ekspropriasjon · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Marken (Bergen) og Første verdenskrig · Se mer »
Ferskvann
Kran fra ferskvannskilde i Sveits. Nok ferskvann er vitalt viktig for de fleste planter og dyr. Ferskvann eller ferskvatn er vann med bare et minimalt innhold av oppløste salter, spesielt natriumklorid, til forskjell fra saltvann og brakkvann.
Ny!!: Marken (Bergen) og Ferskvann · Se mer »
Fjellet (Bergen)
Fjellet er et strøk i Bergen i bydelen Bergenhus.
Ny!!: Marken (Bergen) og Fjellet (Bergen) · Se mer »
Forsikring
Bilforsikring reklame Forsikring er en måte å sikre seg økonomisk ved tap av eiendeler ved skade eller tap på et forsikringsobjekt eller helse.
Ny!!: Marken (Bergen) og Forsikring · Se mer »
Fortidsminneforeningen
Fortidsminneforeningen, egentlig Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring, er en norsk organisasjon som arbeider for bevaring av fortidsminner og kulturminner, særlig bygninger og bygningsmiljøer.
Ny!!: Marken (Bergen) og Fortidsminneforeningen · Se mer »
Fyllingsdalen
Panorama over Fyllingsdalen Fyllingsdalen er en bydel i Bergen.
Ny!!: Marken (Bergen) og Fyllingsdalen · Se mer »
Georg C.C.W. Prahl
Georg Carl Christian Wedel Prahl (født 28. september 1798 i Grimstad, død 29. mars 1883 i Bergen) var en norsk litograf og militær.
Ny!!: Marken (Bergen) og Georg C.C.W. Prahl · Se mer »
Grunnkrets
I Norge er grunnkrets en mindre geografisk enhet som brukes for å arbeide med og presentere regionalstatistikk.
Ny!!: Marken (Bergen) og Grunnkrets · Se mer »
Havn
Oslo havn Le Havre havn En havn er et område i hav, sjø eller elv som er naturlig eller kunstig skjermet – som regel av en molo, øy eller av bølgebrytere – mot bølger eller tidevann for ankrede skip.
Ny!!: Marken (Bergen) og Havn · Se mer »
Høyhus
Kjetil Ree Høyhus i Stavanger sentrum. Stavanger er blant byene i Norge som er preget av mange høyhus. Høyhus er i Norge en betegnelse på bygninger over 12 etasjer eller 35 meter, men definisjonen er ikke entydig.
Ny!!: Marken (Bergen) og Høyhus · Se mer »
Kaigaten (Bergen)
Kaigaten er en gate i Bergen.
Ny!!: Marken (Bergen) og Kaigaten (Bergen) · Se mer »
Kalfaret
Kalfarveien Kalfaret er et strøk i Bergen i Bergenhus bydel, like sørøst for byens sentrum, som ble bebygget ved begynnelsen av det 20. århundre.
Ny!!: Marken (Bergen) og Kalfaret · Se mer »
Kjøpesenter
dobbeltarkaden Galleria Vittorio Emanuele II i Milano i Italia i 1891. Dette galleriet var større enn tidligere handlegater og ble en av forløperne for mange moderne kjøpesentre. Et kjøpesenter eller handlesenter er en samling av butikker på ett sted som markedsføres som en enhet under et eget navn.
Ny!!: Marken (Bergen) og Kjøpesenter · Se mer »
Kommunal- og distriktsdepartementet
Alejandro Decap Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) er et norsk departement med ansvar for blant annet IKT, kommunal-, regional- og distriktspolitikk, lokalforvaltning, kommuneøkonomi og boligpolitikk.
Ny!!: Marken (Bergen) og Kommunal- og distriktsdepartementet · Se mer »
Kommunestyre
Kommunestyret er det øverste politiske organet i en kommune.
Ny!!: Marken (Bergen) og Kommunestyre · Se mer »
Kong Oscars gate (Bergen)
Kong Oscars gate (1-61, 2-68) er en gate i bydelen Bergenhus i Bergen sentrum.
Ny!!: Marken (Bergen) og Kong Oscars gate (Bergen) · Se mer »
Kontor
Eldre kontor (fotograf ukjent, bildet er tatt en gang mellom 1876 og 1913) Kontorlandskap (foto: VeronicaTherese 2009) NAV kontor (foto: Ssu (2013)) Kontor kan vise til et fysisk lokale, en organisatorisk enhet eller en gruppe mennesker som arbeider på et kontor.
Ny!!: Marken (Bergen) og Kontor · Se mer »
Kunst- og designhøgskolen i Bergen
Arkitekt Schak Bulls aldershjem i Marken 37 (1884) benyttes idag av Kunst- og designhøgskolen i Bergen Kunst- og designhøgskolen i Bergen - Avdeling for kunst, C. Sundts gate 53 og 55 Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB), tidligere Kunsthøgskolen i Bergen, også kalt Bergen Kunsthøgskole, var en vitenskapelig høgskole i Bergen som tilbød høyere utdanning innen visuell kunst og design.
Ny!!: Marken (Bergen) og Kunst- og designhøgskolen i Bergen · Se mer »
Lepramuseet
Lepramuseet, også benevnt St.
Ny!!: Marken (Bergen) og Lepramuseet · Se mer »
Lille Lungegårdsvannet
Lille Lungegårsvannet 2009 Lille Lungegårdsvannet / Smålungeren er et karakteristisk åttekantet vann med fontene beliggende sentralt i Bergens bybilde.
Ny!!: Marken (Bergen) og Lille Lungegårdsvannet · Se mer »
Markens Bataljon
Markens Bataljon Markens Bataljon Markens Bataljon er et bergensk buekorps (gutter) stiftet 3. juni 1854 Buekorpset er et søndagskorps, som betyr at det var et buekorps for allmuen og hadde eksersis på søndager.
Ny!!: Marken (Bergen) og Markens Bataljon · Se mer »
Motorvei
Norsk skilt som angir at veien blir motorvei. Skiltet må ifølge en FN-konvensjon ha blå eller grønn bakgrunn.tr En motorvei, motorveg eller autostrada er en vei som er beregnet for sikker kjøring i høy hastighet, og for å øke kapasiteten for biltrafikken.
Ny!!: Marken (Bergen) og Motorvei · Se mer »
Nattland
Strøk og boligområder i Bergen kommune. Nattland eller Natland er et strøk i bydelen Årstad i Bergen.
Ny!!: Marken (Bergen) og Nattland · Se mer »
Nonneseter klosterkapell
Nonneseter klosterkapell er et kapell fra ca.
Ny!!: Marken (Bergen) og Nonneseter klosterkapell · Se mer »
Norden
Norden er et geografisk og kulturelt område som utgjøres av de nordeuropeiske landene Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island.
Ny!!: Marken (Bergen) og Norden · Se mer »
Oasen bydelssenter
mars 2018 Oasen bydelssenter er et kjøpesenter i Fyllingsdalen bydel i Bergen.
Ny!!: Marken (Bergen) og Oasen bydelssenter · Se mer »
Olav Kyrre
Olav Kyrre (norrønt: Óláfr kyrri), født ca.
Ny!!: Marken (Bergen) og Olav Kyrre · Se mer »
Parkering
Parkering av biler og mopeder på gate i Roma Parkering er, i dagligtale, å stoppe et fremkomstmiddel man selv fører og forlate det.
Ny!!: Marken (Bergen) og Parkering · Se mer »
Sankt Jacobs kirkegård
Sankt Jacobs kirkegård eller Markekirkegården i Bergen ligger like nord for Stadsporten og Assistentkirkegården, mellom Kong Oscars gate og Domkirkehjemmet.
Ny!!: Marken (Bergen) og Sankt Jacobs kirkegård · Se mer »
Sankt Jørgen kirke
Sankt Jørgen kirke, eller Hospitalskirken, er en kirke i tre konstruert i en kvadratisk form, fra 1706 i Bergen kommune i Vestland fylke.
Ny!!: Marken (Bergen) og Sankt Jørgen kirke · Se mer »
Seminarium Fredericianum
Seminarium Fredericianum eller Bergens barneasyl, ligger på Asylplass 2 i bydelen Bergenhus i Bergen og huser i dag Norges eldste barnehage.
Ny!!: Marken (Bergen) og Seminarium Fredericianum · Se mer »
Sentrum (Bergen)
Sentrum er et strøk i Bergen, i bydelen Bergenhus, og grenser mot strøkene Vågsbunnen, Strandsiden, Nøstet, Engen, Sydnes, Nygård og Marken.
Ny!!: Marken (Bergen) og Sentrum (Bergen) · Se mer »
Sosiologisk institutt (UiB)
Sosiologisk institutt holder til i Rosenbergsgaten 39, kalt Ørjar Øyens hus. Sosiologisk institutt er et institutt ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen.
Ny!!: Marken (Bergen) og Sosiologisk institutt (UiB) · Se mer »
Stadsporten
Klebersteinsdetaljering på Stadsportens fasade mot syd. Stadsportens fasade mot nord (Kong Oscars gate). Detalj av Johan Georg Müllers prospekt fra 1769 med bønder fra Fana ved Stadsporten. Stadsporten er en toetasjes murbygning i Bergen som markerer overgangen mellom Kong Oscars gate og Kalfarveien og grensen mellom strøkene Marken og Kalfaret.
Ny!!: Marken (Bergen) og Stadsporten · Se mer »
Store Lungegårdsvannet
Store Lungegårdsvannet er en våg i Bergen kommune i Hordaland.
Ny!!: Marken (Bergen) og Store Lungegårdsvannet · Se mer »
Strøk i Bergen
Kart over Bergen fra 1877 som viser byens grenser den gangen Strøk i Bergen er tradisjonelle boligstrøk eller byområder i Bergen som i hovedsak var etablert før byen ble utvidet i 1877, men innbefatter også enkelte boligstrøk etter 1877.
Ny!!: Marken (Bergen) og Strøk i Bergen · Se mer »
Strømgaten
Strømgaten er en sentral bygate i Bergen, og har sitt navn etter Lillestrømmen som inntil 1926 forbandt Store og Lille Lungegårdsvannet.
Ny!!: Marken (Bergen) og Strømgaten · Se mer »
Tryg
Tryg ⅍ (tidligere Vesta og TrygVesta) er et dansk skade­forsikrings­selskap med hovedkontor i København.
Ny!!: Marken (Bergen) og Tryg · Se mer »
Trykking
Schibstedt trykk Nydalen, Oslo Firefarge arkoffsetmaskin Trykking er en industriell eller håndverksmessig prosess for å produsere og mangfoldiggjøre tekst og bilder, typisk med trykkfarge på papir ved hjelp av en trykkpresse.
Ny!!: Marken (Bergen) og Trykking · Se mer »
Vågsbunnen (Bergen)
Tidligere Bergens Kreditbanks bygning på Vågsallmenningen Vågsbunnen er et strøk i Bergen i bydelen Bergenhus, beliggende i området sør for Vågen.
Ny!!: Marken (Bergen) og Vågsbunnen (Bergen) · Se mer »
Veikryss
Victor Vizu (2011) Et veikryss er et sted der minst to forskjellige veier forbindes på en eller annen måte.
Ny!!: Marken (Bergen) og Veikryss · Se mer »
Verksted
Et verksted Et verksted er et lokale hvor det håndverksmessig utføres konstruksjons- eller reparasjonsarbeid.
Ny!!: Marken (Bergen) og Verksted · Se mer »
Zander Kaaes stiftelse
J. J. Reichborn tegning fra 1768 hovedbygningens fasade mot Kong Oscarsgate Sidefløyer Zander Kaaes stiftelse er en bygning i senbarokk byggestil i Kong Oscars gate 67 i Bergen som opprinnelig ble bygget som bolig for «eldre trengende».
Ny!!: Marken (Bergen) og Zander Kaaes stiftelse · Se mer »
1250
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Marken (Bergen) og 1250 · Se mer »
1907
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Marken (Bergen) og 1907 · Se mer »
1908
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Marken (Bergen) og 1908 · Se mer »
1946
1946 (MCMXLVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Marken (Bergen) og 1946 · Se mer »
1953
1953 (MCMLIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Marken (Bergen) og 1953 · Se mer »
1955
1955 (MCMLV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Marken (Bergen) og 1955 · Se mer »
1961
1961 (MCMLXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Marken (Bergen) og 1961 · Se mer »
1964
1964 (MCMLXIV) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en onsdag.
Ny!!: Marken (Bergen) og 1964 · Se mer »
1967
1967 (MCMLXVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Marken (Bergen) og 1967 · Se mer »
1970
1970 (MCMLXX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Marken (Bergen) og 1970 · Se mer »
1972
1972 (MCMLXXII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en lørdag.
Ny!!: Marken (Bergen) og 1972 · Se mer »
1974
1974 (MCMLXXIV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Marken (Bergen) og 1974 · Se mer »
