Raskere tilgang enn browser!
68 relasjoner: Adolf Hitler, Adolf von Harnack, Albert Einstein, Andre slesvigske krig, Astronomi, Berlin, Christian-Albrechts-Universität zu Kiel, Copleymedaljen, Den evangelisk-lutherske kirke, Den spesielle relativitetsteorien, Diffusjon, Energiprinsippet, Entropi, Erwin Planck, Første verdenskrig, Foton, Fysikalsk kjemi, Fysikk, Fysisk konstant, Göttingen, Georg-August-Universität Göttingen, Gestapo, Gustav Hertz, Gustav Kirchhoff, Habilitasjon, Harvard University Press, Hermann von Helmholtz, Hertugdømmet Holstein, Humboldt-Universität zu Berlin, Isotropi, Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft, Karl Weierstrass, Kiel, Kvant, Kvantemekanikk, Lise Meitner, Ludwig-Maximilians-Universität München, Max Abraham, Max von Laue, Max-Planck-Gesellschaft, Nasjonalsosialisme, Niedersachsen, Nobelprisen i fysikk, Otto Hahn, Planck-tid, Plancks konstant, Plancks strålingslov, Platina, Rettsvitenskap, Rudolf Clausius, ..., Svart legeme, Teologi, Teoretisk fysikk, Termodynamikk, Termodynamikkens andre hovedsetning, Tuberkulose, Tyskland, Varmestråling, Verdun, Vitenskapsåret 1918, Vitenskapsåret 1929, Walther Bothe, 1858, 1918, 1947, 20. juli-attentatet, 23. april, 4. oktober. Utvid indeks (18 mer) »
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Ny!!: Max Planck og Adolf Hitler · Se mer »
Adolf von Harnack
Adolf von Harnack (født i Dorpat i Estland i Tsarrussland, død 10. juni 1930 i Heidelberg i Tyskland) var en tysk baltisk protestantisk teolog og kirkehistoriker.
Ny!!: Max Planck og Adolf von Harnack · Se mer »
Albert Einstein
Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.
Ny!!: Max Planck og Albert Einstein · Se mer »
Andre slesvigske krig
Andre slesvigske krig ble utkjempet av Danmark mot Østerrike og Preussen i tidsrommet 1. februar til 20. juli 1864.
Ny!!: Max Planck og Andre slesvigske krig · Se mer »
Astronomi
Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).
Ny!!: Max Planck og Astronomi · Se mer »
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Ny!!: Max Planck og Berlin · Se mer »
Christian-Albrechts-Universität zu Kiel
Christian-Albrechts-Universität zu Kiel (CAU) er et universitet i Kiel i Schleswig-Holstein.
Ny!!: Max Planck og Christian-Albrechts-Universität zu Kiel · Se mer »
Copleymedaljen
Copleymedaljen ble innstiftet i 1731 og er en utmerkelse som deles ut årlig av det britiske vitenskapsakademiet Royal Society.
Ny!!: Max Planck og Copleymedaljen · Se mer »
Den evangelisk-lutherske kirke
Den evangelisk-lutherske kirke er de kirkesamfunn som bygger på den protestantiske reformasjon av den katolske kirke i 1517 som ble initiert av den tyske munken og teologen Martin Luther (1483–1546).
Ny!!: Max Planck og Den evangelisk-lutherske kirke · Se mer »
Den spesielle relativitetsteorien
Albert Einstein på den tiden da han utviklet den spesielle relativitetsteorien. Den spesielle relativitetsteorien danner grunnlaget for all moderne fysikk.
Ny!!: Max Planck og Den spesielle relativitetsteorien · Se mer »
Diffusjon
Grått og svart spres i hverandre. Et adatoms egentransport på en overflate av krystall. Diffusjon betyr spredning og kommer av det latinske verbet «diffundere» som betyr «utbre» eller «spre», og brukes om det at noe sprer seg.
Ny!!: Max Planck og Diffusjon · Se mer »
Energiprinsippet
Joules apparat for måling av varmens mekaniske ekvivalent. En fallende vekt festet til en tråd får en åre nedsenket i vann til å rotere. Energiprinsippet, loven om at energi er konstant; sier at energi ikke kan skapes eller tilintetgjøres.
Ny!!: Max Planck og Energiprinsippet · Se mer »
Entropi
Når is smelter i et glass vann i et varmt rom, øker entropien. Dette eksemplet ble for første gang benyttet av Clausius i 1862. Entropi ble definert av den tyske fysiker Rudolf Clausius i 1864 for å beskrive kvantitativt hvordan varme kan omgjøres til nyttig arbeid.
Ny!!: Max Planck og Entropi · Se mer »
Erwin Planck
Erwin Planck (født 12. mars 1893 i Charlottenburg ved Berlin, død 23. januar 1945 i Plötzenseefengselet i Berlin) var en tysk politiker og tidligere offiser som var motstander av det tredje rike.
Ny!!: Max Planck og Erwin Planck · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Max Planck og Første verdenskrig · Se mer »
Foton
Lys fra lasere er stråler av koherente fotoner med samme frekvens. Her i forskjellige farger. Foton er i kvantemekanikken et kvant av elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Max Planck og Foton · Se mer »
Fysikalsk kjemi
Fysikalsk kjemi er et vitenskapelig felt som befinner seg i overgangen mellom kjemi og fysikk.
Ny!!: Max Planck og Fysikalsk kjemi · Se mer »
Fysikk
En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
Ny!!: Max Planck og Fysikk · Se mer »
Fysisk konstant
I naturvitenskapen er en fysisk konstant en størrelse hvis numeriske verdi ikke endres.
Ny!!: Max Planck og Fysisk konstant · Se mer »
Göttingen
Göttingen (plattysk Chöttingen) er en by i Regierungsbezirk Braunschweig i det sydlige Niedersachsen.
Ny!!: Max Planck og Göttingen · Se mer »
Georg-August-Universität Göttingen
Det gamle Auditorium Maximum Nybygget til det niedersachsiske statsbiblioteket Georg-August-Universität ligger i Göttingen, og ble grunnlagt 1734 av Georg II, kurfyrste av Hannover og konge av Storbritannia.
Ny!!: Max Planck og Georg-August-Universität Göttingen · Se mer »
Gestapo
Tyskland under nasjonalsosialismen og områdene landet okkuperte under andre verdenskrig Prinz-Albrecht-Straße nr. 8 i Berlin i 1933 Døde fanger fengslet av Gestapo, funnet i konsentrasjonsleiren Lager Nordhausen april 1945. Gestapo ble beryktet for sin brutalitet og hensynsløshet. Geheime Staatspolizei («hemmelig statspoliti»), forkortet Gestapo, var det offisielle sikkerhetspolitiet i Tyskland under nasjonalsosialismen og i de okkuperte områdene under andre verdenskrig.
Ny!!: Max Planck og Gestapo · Se mer »
Gustav Hertz
Gustav Ludwig Hertz (født 22. juli 1887 i Hamburg, død 30. oktober 1975 i Berlin) var en tysk fysiker, professor og nobelprisvinner.
Ny!!: Max Planck og Gustav Hertz · Se mer »
Gustav Kirchhoff
Gustav Robert Kirchhoff (født 12. mars 1824 i Königsberg, død 17. oktober 1887 i Berlin) var en tysk fysiker.
Ny!!: Max Planck og Gustav Kirchhoff · Se mer »
Habilitasjon
Habilitasjon (Habilitation) er et begrep som brukes i universitetssystemet på store deler av det europeiske kontinentet, og som innebærer at man kvalifiserer seg til de øverste stillingene ved universitetene (dvs. får professorkompetanse).
Ny!!: Max Planck og Habilitasjon · Se mer »
Harvard University Press
Harvard University Press (forkortet HUP) er et amerikansk akademisk forlag som eies av Harvard University.
Ny!!: Max Planck og Harvard University Press · Se mer »
Hermann von Helmholtz
Heimholtz, 1848 Helmholtz-resonator (''i'') og instrumentering. Hermann Ludwig Ferdinand von Helmholtz (født 31. august 1821 i Potsdam, død 8. september 1894 i Berlin-Charlottenburg) var en tysk lege og fysiker.
Ny!!: Max Planck og Hermann von Helmholtz · Se mer »
Hertugdømmet Holstein
Hertugdømmet Holstein (dansk: Holsten) var en stat som lå mellom Eider og Elben.
Ny!!: Max Planck og Hertugdømmet Holstein · Se mer »
Humboldt-Universität zu Berlin
Humboldt-Universität zu Berlin (Humboldt-universitetet i Berlin) er Berlins eldste universitet.
Ny!!: Max Planck og Humboldt-Universität zu Berlin · Se mer »
Isotropi
Isotropi (av gresk: iso (lik) og tropos (retning)) innebærer identiske egenskaper uansett retning.
Ny!!: Max Planck og Isotropi · Se mer »
Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft
Freie Universität i Dahlem utenfor Berlin. Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft zur Förderung der Wissenschaften (KWG) var en tysk vitenskapelig institusjon etablert i 1911.
Ny!!: Max Planck og Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft · Se mer »
Karl Weierstrass
Av R. von Voigtländer Av Conrad Fehr Av Conrad Fehr Karl Theodor Wilhelm Weierstrass (tysk Weierstraß, født 31. oktober 1815 i Ostenfelde i Münsterland som i dag er en del av Nordrhein-Westfalen, død 19. februar 1897 i Berlin) var en tysk matematiker som først og fremst er kjent for å ha gitt analysen et logisk fundament.
Ny!!: Max Planck og Karl Weierstrass · Se mer »
Kiel
Kiel (uttales "k-il") er en havneby nord i Tyskland med 246 306 innbyggere (2016).
Ny!!: Max Planck og Kiel · Se mer »
Kvant
I fysikken er et kvant (fra latin av quantus) den minste enheten av energi som finnes.
Ny!!: Max Planck og Kvant · Se mer »
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Ny!!: Max Planck og Kvantemekanikk · Se mer »
Lise Meitner
Lise Meitner (født 7. november 1878, død 27. oktober 1968) var en svensk kjernefysiker av østerriksk opphav.
Ny!!: Max Planck og Lise Meitner · Se mer »
Ludwig-Maximilians-Universität München
LMU Ludwig-Maximilians-Universität (LMU) er et av Tysklands største universiteter og ligger i Bayerns hovedstad München.
Ny!!: Max Planck og Ludwig-Maximilians-Universität München · Se mer »
Max Abraham
Max Abraham (født 3. juni 1831 i Danzig, død 8. desember 1900 i Leipzig) var sjef for Peters forlag i Leipzig.
Ny!!: Max Planck og Max Abraham · Se mer »
Max von Laue
Max von Laue (født 9. oktober 1879, død 24. april 1960) var en tysk fysiker.
Ny!!: Max Planck og Max von Laue · Se mer »
Max-Planck-Gesellschaft
Max-Planck-Gesellschaft (MPG) er en tysk, almennyttig forskningsorganisasjon finansiert både av den føderale regjeringen og av delstatsregjeringene.
Ny!!: Max Planck og Max-Planck-Gesellschaft · Se mer »
Nasjonalsosialisme
Nasjonalsosialisme (nazisme) (av tysk Nationalsozialismus, kortform Nazismus, ofte brukt nedsettende), er en politisk ideologi eller verdensanskuelse.
Ny!!: Max Planck og Nasjonalsosialisme · Se mer »
Niedersachsen
Niedersachsen (Nedre Sachsen, Nedersachsen) er en delstat i det nordvestlige Tyskland.
Ny!!: Max Planck og Niedersachsen · Se mer »
Nobelprisen i fysikk
Wilhelm Conrad Röntgen (1845–1923), den første mottakeren av nobelprisen i fysikk. Nobelprisen i fysikk er en av de fem opprinnelige nobelprisene og tildeles årlig av Kungliga Vetenskapsakademien til én eller flere personer som har gitt fremragende bidrag til fysikken.
Ny!!: Max Planck og Nobelprisen i fysikk · Se mer »
Otto Hahn
Otto Hahn (født 8. mars 1879 i Frankfurt am Main, død 28. juli 1968 i Göttingen) var en tysk kjemiker.
Ny!!: Max Planck og Otto Hahn · Se mer »
Planck-tid
Planck-tid (oppkalt etter Max Planck), eller elementærtid, er tiden det tar å tilbakelegge en Planck-lengde med lysfarten.
Ny!!: Max Planck og Planck-tid · Se mer »
Plancks konstant
Universitetet i Berlin, Unter den Linden. Plancks konstant (symbol h) er en fysisk konstant som karakteriserer et kvant eller en liten størrelse i kvantemekanikken.
Ny!!: Max Planck og Plancks konstant · Se mer »
Plancks strålingslov
Energispekteret til et svart legeme ved ulike temperaturer. Plancks strålingslov ble funnet av den tyske fysiker Max Planck i slutten av året 1900.
Ny!!: Max Planck og Plancks strålingslov · Se mer »
Platina
Platina er et grunnstoff med atomsymbol Pt og atomnummer 78.
Ny!!: Max Planck og Platina · Se mer »
Rettsvitenskap
250px Rettsvitenskap, også kalt juss eller jura, er læren om rettsregler og juridisk metode.
Ny!!: Max Planck og Rettsvitenskap · Se mer »
Rudolf Clausius
Rudolf Julius Emanuel Clausius (født 2. januar 1822 i Köslin, død 24. august 1888 i Bonn) var en tysk fysiker.
Ny!!: Max Planck og Rudolf Clausius · Se mer »
Svart legeme
Utstråling fra svarte legemer av ulik temperatur. Et svart legeme betegner i fysikken et legeme som absorberer alt lys og all elektromagnetisk stråling som treffer det uavhengig av frekvens eller innfallsvinkel.
Ny!!: Max Planck og Svart legeme · Se mer »
Teologi
Teologi var fram til 1700-tallet stort sett beskrevet som læren om Gud.
Ny!!: Max Planck og Teologi · Se mer »
Teoretisk fysikk
Sorte hull er et begrep man har kommet frem til gjennom teoretisk fysikk. Teoretisk fysikk er en gren av fysikken som bruker matematiske modeller og abstraksjon av fysikk i et forsøk på å forklare naturfenomener og prøve ut teorier.
Ny!!: Max Planck og Teoretisk fysikk · Se mer »
Termodynamikk
Termodynamikk er en gren av fysikken som ble utviklet på 1800-tallet i forbindelse med at varmekraftmaskinen gjorde det mulig å omdanne høy temperatur til mekanisk arbeid.
Ny!!: Max Planck og Termodynamikk · Se mer »
Termodynamikkens andre hovedsetning
Skjematisk fremstilling av en dampmaskin, dens funksjon er basert på termodynamikkens andre hovedsetning Termodynamikkens andre hovedsetning sier at entropien S aldri kan minke for noen spontan prosess.
Ny!!: Max Planck og Termodynamikkens andre hovedsetning · Se mer »
Tuberkulose
Tuberkulose (TB), tidligere kalt tæring, er en sykdom som forårsakes av bakteriene Mycobacterium tuberculosis, Mycobacterium africanum eller Mycobacterium bovis.
Ny!!: Max Planck og Tuberkulose · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Max Planck og Tyskland · Se mer »
Varmestråling
Varmt metall hos en smed. Den gul-oransje fargen er den synlige delen av varmestrålingen som blir stråling ut frå metallet på grunn av høy temperatur. Alt annet på bildet lyser med varmestråling også, men mye svakere og ved lengre bølgelengder enn det menneskeøyet kan se. Et infrarødt kamera vil kunne se dette. Varmestråling er elektromagnetisk stråling som er i termisk likevekt med omgivelsene ved en gitt temperatur.
Ny!!: Max Planck og Varmestråling · Se mer »
Verdun
Verdun (fransk uttale:, også kalt Verdun-sur-Meuse, tysk Wirten) er en by og kommune i departementet Meuse i regionen Grand Est øst i Frankrike.
Ny!!: Max Planck og Verdun · Se mer »
Vitenskapsåret 1918
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Max Planck og Vitenskapsåret 1918 · Se mer »
Vitenskapsåret 1929
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Max Planck og Vitenskapsåret 1929 · Se mer »
Walther Bothe
Walther Wilhelm Georg Bothe (født 8. januar 1891, død 8. februar 1957) var en tysk fysiker.
Ny!!: Max Planck og Walther Bothe · Se mer »
1858
Forsiden i første nummer av tidsskriftet ''Dølen''.
Ny!!: Max Planck og 1858 · Se mer »
1918
1918 (MCMXVIII) var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag i den gregorianske kalender og på en onsdag i den julianske kalender.
Ny!!: Max Planck og 1918 · Se mer »
1947
1947 (MCMXLVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Max Planck og 1947 · Se mer »
20. juli-attentatet
Deutsches Bundesarchiv 20.
Ny!!: Max Planck og 20. juli-attentatet · Se mer »
23. april
23.
Ny!!: Max Planck og 23. april · Se mer »
4. oktober
4.
Ny!!: Max Planck og 4. oktober · Se mer »
Omdirigeringer her:
Max Planck (død 4. oktober 1947), Max Planck (født 23. april 1858), Planck.
