Raskere tilgang enn browser!
66 relasjoner: Akamenidedynastiet, Albania (Kaukasus), Aleksander den store, Anatolia, Antigonos I Monofthalmos, Antiokos I Soter, Antiokos III den store, Appian, Araks, Ariere, Arkeolog, Arkeologi, Arrianos, Aserbajdsjan, Assyria, Astyages, Avestisk, Babylonia, Barbar, Dagestan, Dareios I av Persia, Dareios III av Persia, Deiokes, Demetrios I Soter, Det iranske høylandet, Diadokene, Ekbatana, Fars, Gammelpersisk, Gresk, Hellenisme, Herodot, Hest, Irak, Iran, Iranske språk, Jonisk gresk, Junianus Justinus, Kavaleri, Kimmeriere, Klaudios Ptolemaios, Kyaxares, Kyros den store, Medere, Middelpersisk, Mitridates I av Partia, Nabonidus-krøniken, Nahavand, Oldtidens kongedømme Armenia, Oldtidens Makedonia, ..., Perserriket, Plinius den eldre, Polybios, Rayy, Salmanassar III, Sargon II, Sasanideriket, Satrap, Selevkideriket, Selevkos I Nikator, Skytia, Strabon, Tabaristan, Urartu, Xenofon, Zagrosfjellene. Utvid indeks (16 mer) »
Akamenidedynastiet
Akamenide-dynastiet var et kongedynasti i oldtidens Perserriket og bestod blant andre av Kyros II den store, Dareios den store og Xerxes I. På høyden av sin makt styrte akamenide-herskerne av Persia over territorium som besto av deler av dagens Irak, Egypt, Syria, Pakistan, Jordan, Israel, Libanon, Armenia, Sentral-Asia, Kaukasus og den asiatiske delen av Tyrkia.
Ny!!: Media (region) og Akamenidedynastiet · Se mer »
Albania (Kaukasus)
Kart over kaukasisk Albania og nabolandene i det 5. og 6. århundre med hovedsteder, byer og regioner markert Albania eller Aghbania var et historisk kongerike i Kaukasus.
Ny!!: Media (region) og Albania (Kaukasus) · Se mer »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Media (region) og Aleksander den store · Se mer »
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Ny!!: Media (region) og Anatolia · Se mer »
Antigonos I Monofthalmos
Antigonos I Monofthalmos (gresk: Ἀντίγονος ὁ Μονόφθαλμος, «Antigonos den enøyde», 382 f.Kr. – 301 f.Kr.), sønn av Filip fra Elimeia, var en makedonsk adelsmann, hærfører og satrap under Aleksander den store.
Ny!!: Media (region) og Antigonos I Monofthalmos · Se mer »
Antiokos I Soter
Antiokos I Soter (gresk: Αντίοχος Αʹ Σωτήρ, «Antiokos Befrieren»; født ca. 324/323 f.Kr., død 261 f.Kr.) var den andre kongen av det hellenistiske Selevkideriket.
Ny!!: Media (region) og Antiokos I Soter · Se mer »
Antiokos III den store
Antiokos III den store (gresk: Ἀντίoχoς Μέγας; født ca. 241, død 187 f.Kr.) var konge av det hellenistiske Selevkideriket, og styrte fra 223 f.Kr. til 187 f.Kr. Han var den sjette herskeren av et rike som omfattet dagens Syria og store deler av Anatolia, mot slutten av 200-tallet f.Kr. Han kom på tronen som attenårig i 223 f.Kr., etter at hans bror Selevkos III Keraunos ble myrdet av egne folk i hæren. Antiokos første krigføring mot det ptolemeiske kongedømme i Egypt var i begynnelsen ikke vellykket, men i de påfølgende årene fikk han flere militære seire. Hans tradisjonelle tilnavn som «den store» reflekterte et epitet han kortvarig benyttet. Han tok også tittelen «Basileos Megas» (gresk for «store konge») og sjah, den tradisjonelle tittelen for de persiske kongene. Sammenlignet med flere svake konger i Selevkideriket var ikke tittelen som «den store» helt ufortjent. Han erklærte seg som «forkjemper for gresk frihet mot romersk herredømme», og erklærte krig mot den romerske republikk på det greske fastlandet høsten 192 f.Kr.,Wilson. Nigel Guy (2006): Encyclopedia of Ancient Greece. Routledge. ISBN 978-0-415-97334-2. s. 58. Sitat: «Seleucid king Antiochus III the Great was the sixth king (223-187 BC)... Antiochus landed on the mainland of Greece posing as a champion of Greek freedom against the Romans (192 BC).».
Ny!!: Media (region) og Antiokos III den store · Se mer »
Appian
Appian av Alexandria (født ca. 95, død ca. 165 e.Kr.) var en gresk historiker som var aktiv i tiden til keiserne Trajan, Hadrian og Antoninus Pius.
Ny!!: Media (region) og Appian · Se mer »
Araks
Araks eller Aras (ارس) er ei stor elv i Transkaukasia og Det armenske høyland.
Ny!!: Media (region) og Araks · Se mer »
Ariere
vediske periode ca. 1500 f.Kr. Betegnelsen ''arier'' har blitt brukt med ulik betydning i moderne historie. Dette kartet fra 1891 viser «veksten av arisk dominans» (''The Growth of Aryan Predominance'') i verden. Arier (sanskrit: Ārya, «nobel», gammelpersisk: aryan, «iraner») er en betegnelse med ulik betydning i moderne historie og vitenskap, men brukes særlig som samlebetegnelse på folkeslag som snakker indoeuropeiske språk i India og Iran.
Ny!!: Media (region) og Ariere · Se mer »
Arkeolog
En arkeolog er en person som jobber innen fagfeltet arkeologi.
Ny!!: Media (region) og Arkeolog · Se mer »
Arkeologi
Arkeologi (fra gresk αρχαίος.
Ny!!: Media (region) og Arkeologi · Se mer »
Arrianos
Begynnelsen på Arrianos' ''Periplous Euxeinou Pontou'', trykt utgave i Basel fra 1533 Arrianos (gresk: Ἀρριανός; latin: Lucius Flavius Arrianus; født ca 86-96, død 160 eller 175 e.Kr.) var gresk historiker og filosof i den romerske perioden og skrev hovedsakelig på gresk i attisk dialekt.
Ny!!: Media (region) og Arrianos · Se mer »
Aserbajdsjan
Aserbajdsjan (aserbajdsjansk: Azərbaycan), offisielt Republikken Aserbajdsjan (aserbajdsjansk: Azərbaycan Respublikası), er en republikk i Kaukasus.
Ny!!: Media (region) og Aserbajdsjan · Se mer »
Assyria
En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.
Ny!!: Media (region) og Assyria · Se mer »
Astyages
Astyages (avsatt 550 f.Kr.) var den siste mediske kongen.
Ny!!: Media (region) og Astyages · Se mer »
Avestisk
Avestisk er et østiransk språk som døde ut om lag 800 år f.Kr.
Ny!!: Media (region) og Avestisk · Se mer »
Babylonia
Babylonia var et oldtidsrike i Mesopotamia (det moderne Irak).
Ny!!: Media (region) og Babylonia · Se mer »
Barbar
Moderne framstilling av hunere som barbarer og ville horder. Barbarer refererer til en person som ble oppfattet som usivilisert.
Ny!!: Media (region) og Barbar · Se mer »
Dagestan
Kart over Dagestan Dagestan («Fjellandet») er en av Russlands republikker og ligger ved Kaspihavet i det nordlige Kaukasus.
Ny!!: Media (region) og Dagestan · Se mer »
Dareios I av Persia
Dareios den store (gammelpersisk: Dārayawuš «som holder det gode fast»; persisk: داریوش Dâriûsh, født 550 f.Kr., død november 486 f.Kr.) var persisk konge fra 521 f.Kr. til 486 f.Kr.. Han var sønn av Hystaspes. Han var den tredje kongen av det persiske akamenidedynastiet. Han hersket over Perserriket på dets høydepunkt da det omfattet det meste av vestlige Asia, Kaukasus, Sentral-Asia, deler av Balkan (Bulgaria-Pannonia), deler av nordlige og nordøstlige Afrika, inkludert Egypt (Mudrâya), østlige Libya, kysten av Sudan, Eritrea, foruten også det meste av Pakistan, øyene i Egeerhavet, og nordlige Hellas/Trakia/Makedonia. Dareios er også nevnt i Bibelen, i Tredje Esra i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente). Dareios kom på den persiske tronen ved å styrte Gaumata, den påståtte ''magus'' og usurpator (tronraner) av Bardiya med støtte fra seks andre persiske familier. Dareios ble kronet den følgende morgen. Den nye kongen møtte opprør over hele kongedømmet og knuste dem hver gang. En betydelig hendelse var hans militære ekspedisjon for å straffe de greske byene Athen og Eretria for deres støtte til det joniske opprøret, og samtidig underkaste Hellas. Dareios utvidet sitt rike ved å erobre Trakia og Makedonia, og invaderte Skytia, hvor skyterne bodde og som hadde invadert Media og tidligere drept Kyros den store. Dareios organiserte sitt rike ved å dele det inn i provinser og plassere satraper (guvernører) til å administrere dem. Han organiserte et nytt ensartet pengesystem og gjorde arameisk til det offisielle språket i riktet. Dareios arbeidet også med byggeprosjekter gjennom hele riket, fokuserte på Susa, Pasargadae, Persepolis, Babylon og i Egypt. Dareios sørget for et kodifisering av lover i Egypt. Han lot også Behistuninnskriften hogges ut, en samling kileinnskrifter og skulpturer på en bergvegg i byen Behistun i dagens Iran, inkludert en selvbiografi av stor lingvistisk betydning. Han påbegynte også en rekke store arkitektoniske prosjekter, blant annet storslåtte palasser i Persepolis og Susa.
Ny!!: Media (region) og Dareios I av Persia · Se mer »
Dareios III av Persia
Dareios III eller Codomannus (født ca. 380 f.Kr., død 330 f.Kr.), var den siste kongen i Akamenide-dynastiet i Persia fra 336 f.Kr. til 330 f.Kr..
Ny!!: Media (region) og Dareios III av Persia · Se mer »
Deiokes
Deiokes var den første kongen av mederne, et iransk oldtidsfolk av indo-iransk opprinnelse i den historiske regionen Media innenfor dagens Iran.
Ny!!: Media (region) og Deiokes · Se mer »
Demetrios I Soter
Demetrios I Soter (gresk: Δημήτριος Αʹ Σωτήρ; født 185 f.Kr., død 150 f.Kr.) var en konge av det hellenistiske Selevkideriket i tiden 161–150 f.Kr..
Ny!!: Media (region) og Demetrios I Soter · Se mer »
Det iranske høylandet
Det iranske høyland, eller Det iranske platå, er en geologisk formasjon i Sørvest-Asia, Sør-Asia og Kaukasus-området.
Ny!!: Media (region) og Det iranske høylandet · Se mer »
Diadokene
Aleksander den store Diadokene er en samlebetegnelse for de hærførerne og statsmennene som etterfulgte Aleksander den store i begynnelsen av den hellenistiske perioden i antikken.
Ny!!: Media (region) og Diadokene · Se mer »
Ekbatana
Ekbatana (gammelpersisk: Haŋgmatana; gresk: Ἀγβάτανα, Agbatana hos Aiskhylos og Herodotos, andre steder Ἐκβάτανα, Ekbatana; Agámtanu hos Nabonidos; og Agamatanu i Behistuninskripsjonen; bokstavelig betydning er «Samlingssted», hebraisk:; latin: Ecbatana), tilsvarer dagens Hamadan i Iran, 400 km sørvest for Teheran og ligger 1 800 meter over havnivået.
Ny!!: Media (region) og Ekbatana · Se mer »
Fars
Distriktene i Fars Fars (persisk: استان فارس, Ostān-e Fārs, opprinnelig stavet Pars, پارس Pārs; gresk navn i antikken var Persis) er en av de trettien provinsene i Iran.
Ny!!: Media (region) og Fars · Se mer »
Gammelpersisk
Gammelpersisk er et utdødd språk som ble snakket i Iran fra ca.
Ny!!: Media (region) og Gammelpersisk · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Media (region) og Gresk · Se mer »
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Ny!!: Media (region) og Hellenisme · Se mer »
Herodot
Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.
Ny!!: Media (region) og Herodot · Se mer »
Hest
* Liste over hesteraser Hest eller tamhest (Equus ferus caballus) er en underart av villhest (Equus ferus), som er en art i hestefamilien (Equidae).
Ny!!: Media (region) og Hest · Se mer »
Irak
Irak, offisielt Republikken Irak, er et land i Midtøsten.
Ny!!: Media (region) og Irak · Se mer »
Iran
Den islamske republikk Iran (persisk: جمهوری اسلامی ایران), før 1935 kjent under navnet Persia, er en stat i Vest-Asia/Midtøsten. Landet grenser til Pakistan og Afghanistan i øst, Turkmenistan, Aserbajdsjan (Nakhitsjevan autonome republikk) og Armenia i nord og Tyrkia og Irak (Kurdistans regionale regjering) i vest. Iran har kystlinje langs Persiagulfen og Omanbukta i sør og Det kaspiske hav i nord.https://gov.krd/english/ -->.
Ny!!: Media (region) og Iran · Se mer »
Iranske språk
De iranske språkene utgjør en undergruppe av den indoiranske språkgrenen innenfor de indoeuropeiske språkene.
Ny!!: Media (region) og Iranske språk · Se mer »
Jonisk gresk
Spredning av antikke dialekter. Jonisk gresk var en gammelgresk dialekt som ble snakket særlig i Jonia på vestkysten av Anatolia og på de fleste øyene i Egeerhavet.
Ny!!: Media (region) og Jonisk gresk · Se mer »
Junianus Justinus
Junianus Justinus eller Marcus Junianus Justinus eller Justinus Frontinus var en romersk historiker i det 3. århundre.
Ny!!: Media (region) og Junianus Justinus · Se mer »
Kavaleri
Fransk tungt kavaleri, såkalte kyrassérer iført brystpanser og blanke fjærhjelmer, i Paris august 1914 Kavaleri er en våpenart underlagt en armé.
Ny!!: Media (region) og Kavaleri · Se mer »
Kimmeriere
Kimmeriere (akkadisk: gimirru; gresk: Κιμμέριοι, Kimmérioi) var nomadisk rytterfolk fra oldtiden av indoeuropeisk opprinnelse.
Ny!!: Media (region) og Kimmeriere · Se mer »
Klaudios Ptolemaios
Klaudios Ptolemaios (gresk: Κλαύδιος Πτολεμαίος Klaudios Ptolemaios; latin: Claudius Ptolemaeus) (født ca. 100, død 168) var en gresk-romersk borger av Egypt som skrev på gresk.
Ny!!: Media (region) og Klaudios Ptolemaios · Se mer »
Kyaxares
Medias imperium under Kyaxares styre Kyaxares eller Hvakhshathra Keyxusru kurdisk (regjerte 625–585 f.Kr.) var den mest handlingsdyktige kongen i Media.
Ny!!: Media (region) og Kyaxares · Se mer »
Kyros den store
Kyros II den store (gammelpersisk: 𐎤𐎢𐎽𐎢𐏁, Kūruš; nypersisk: کوروش, Kuruš;, Kōréš; født ca. 600, død 530 f.Kr.) var konge av Perserriket ved å være grunnlegger av Akamenidedynastiet som etablerte det første persiske rike.
Ny!!: Media (region) og Kyros den store · Se mer »
Medere
Mederne var et iransk oldtidsfolk av indo-iransk opprinnelse som bodde i Media, nord for Persia i den vestlige og nordvestlige del av dagens Iran.
Ny!!: Media (region) og Medere · Se mer »
Middelpersisk
Middelpersisk var et iransk språk i det sørvestlige Iran, som under Sasanidedynastiet i tiden 224-654 e.Kr.
Ny!!: Media (region) og Middelpersisk · Se mer »
Mitridates I av Partia
Mitridates I (partisk: Mihrdat, persisk: مهرداديکم, Mehrdād), (født ca. 195 f.Kr., død 138 f.Kr.) var konge av Partia fra 165 f.Kr.
Ny!!: Media (region) og Mitridates I av Partia · Se mer »
Nabonidus-krøniken
Nabonidus-krøniken Nabonidus-krøniken beskriver kong Nabonidus' regjeringstid; han var den siste av kongene av det nybabylonske rike, og regjerte i 17 år.
Ny!!: Media (region) og Nabonidus-krøniken · Se mer »
Nahavand
Nahāvand (persisk: نهاوند) er en by i vestre Iran.
Ny!!: Media (region) og Nahavand · Se mer »
Oldtidens kongedømme Armenia
Det armenske kongedømmet under sin største utbredelse. Oldtidens kongedømme Armenia var et uavhengig monarki fra 331 f.Kr. til 428 e.Kr.
Ny!!: Media (region) og Oldtidens kongedømme Armenia · Se mer »
Oldtidens Makedonia
Inngangen til de kongelige makedonske gravkamre ved Vergina, markert som verdensarv av UNESCO. Oldtidens Makedonia (gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i oldtiden og antikken, sentrert i nordøstlige delen av den greske halvøya, grenset mot Epirus i vest, Paionia i nord, regionen Trakia i øst og Thessalia i sør.
Ny!!: Media (region) og Oldtidens Makedonia · Se mer »
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Ny!!: Media (region) og Perserriket · Se mer »
Plinius den eldre
Gaius eller Caius Plinius Secundus (født 23 e.Kr., død 25. august 79 e.Kr.), bedre kjent som Plinius den eldre (latin: Plinius Maior), var en romersk forfatter, naturforsker, fysiker og i tillegg også militær kommandant og admiral av en viss betydning, og en personlig venn av keiser Vespasian.
Ny!!: Media (region) og Plinius den eldre · Se mer »
Polybios
Polybios (gresk: Πολύβιος, Polýbios; født ca. 200, død ca. 118 f.Kr.) var en gresk historiker fra Arkadia, sønn av lederen for det akhaiske forbund og kjent for sitt verk Historier i 40 bind (bokruller), der bare de fem første er bevart i sin helhet, men resten i såpass store utdrag at en tredjedel av hans verk anses bevart.
Ny!!: Media (region) og Polybios · Se mer »
Rayy
Tuğrul Bey i Ray (12. århundre) Rayy, Ray, Rey, eller den nåværende skrivemåten Šahr-e-Rey (persisk|شهر رى) er en tidligere ruinby og nåværende industriby i Iran.
Ny!!: Media (region) og Rayy · Se mer »
Salmanassar III
Salmanassar III (akkadisk: Šulmānu-ašarēdu, « Salmānu er fremst») var konge av Assyria i den nyassyriske periode fra 859 f.Kr til 824 f.Kr.
Ny!!: Media (region) og Salmanassar III · Se mer »
Sargon II
Sargon II av Assyria (akkadisk: Šarru-ukin, «han gjorde kongen urokkelig/hard», styrte 722 – 705 f.Kr.) var en assyrisk konge.
Ny!!: Media (region) og Sargon II · Se mer »
Sasanideriket
Sasanideriket eller det nypersiske riket, kjent blant dets innbyggere som Ērānshahr Pahlaviskrift stavet: og på middelpersisk som Ērān, var det siste persiske (iranske) riket før islam.
Ny!!: Media (region) og Sasanideriket · Se mer »
Satrap
Satrap (gresk σατράπης satrápēs, fra gammelpersisk xšaθrapā(van), dvs «beskytter av landet») var navnet som ble gitt til guvernørene i provinsene i de antikke persiske Akamenide- og Sassanideimperiene.
Ny!!: Media (region) og Satrap · Se mer »
Selevkideriket
Selevkideriket (gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk stat som ble opprettet av Selevkos I Nikator i kjølvannet av fragmenteringen av Aleksander den stores veldige rike som fulgte hans død.
Ny!!: Media (region) og Selevkideriket · Se mer »
Selevkos I Nikator
Selevkos I (gitt tilnavnet Nikator av senere generasjoner, gresk: Σέλευκος Νικάτωρ; Selevkos Viktor («Seierherre»); født ca. 358, død 281 f.Kr.) var en ledende makedonsk hærfører og offiser av Aleksander den stores koriniske forbund og en av diadokene. I diadokenes krig, som fant sted i kjølvannet av Aleksanders død i 323 f.Kr., etablerte Selevkos sin eget dynasti, Selevkidedynastiet, og sitt eget rike, Selevkideriket. Hans kongedømme ble en av de siste gjenværende delene av Aleksanders tidligere veldige rike som sto imot Romerrikets ekspansjon. Det var kun det ptolemeiske kongedømme i Egypt som varte lengre med rundt 34 år. Etter Aleksanders død ble Selevkos nominert som satrap av Babylon i 320 f.Kr. Han ble tvunget av Antigonos I Monofthalmos, en av de andre diadokene, til å flykte fra byen, men med støtte fra Ptolemaios I Soter i Egypt var han i 312 f.Kr. i stand til å komme tilbake. Selevkos' senere erobringer omfattet Persia og Media. Han ble beseiret av keiseren av India, Chandragupta Maurya, og aksepterte en ekteskapsallianse for 500 elefanter etter å ha avstått områder som ble betraktet som en del av India. Selevkos beseiret Antigonos i slaget ved Ipsos i 301 f.Kr. og Lysimakhos, en annen av diadokene, i slaget ved Korupedion i 281 f.Kr. Han ble myrdet av Ptolemaios Keraunos, konge av Makedonia, det samme året og ble etterfulgt av sin sønn Antiokos I Soter. Selevkos grunnla en rekke nye byer, blant dem Antiokia ved Orontes og Seleukia, begge i dag en del av henholdsvis Tyrkia og Irak.
Ny!!: Media (region) og Selevkos I Nikator · Se mer »
Skytia
Antatt utstrekning av Skytia og skytisk språk (oransje) på 100-tallet f.Kr. Skytia (gammelgresk: Σκυθική, Skythikē) var et område i Eurasia, befolket i antikken av iransktalende nomader, kjent som skytere.
Ny!!: Media (region) og Skytia · Se mer »
Strabon
Strabon (gresk: Στράβων, Strábōn; født 64/63 f.Kr., død ca. 24 e.Kr.) var en gresk geograf, filosof og historiker.
Ny!!: Media (region) og Strabon · Se mer »
Tabaristan
Akamedidisk gullbeger fra Kalardasht i Mazandaran Tabaristan er en gammel region i Iran som nå tilsvarer provinsene Mazandaran og Golestan.
Ny!!: Media (region) og Tabaristan · Se mer »
Urartu
Urartu (assyrisk: māt Urarṭu; hebraisk: Ararat; babylonsk: Urashtu; urartisk: Biai, Biainili) var i oldtiden et kongedømme i tidlig jernalder på det armenske høylandet i østlige Anatolia (Lilleasia), sentrert rundt de fjellrike regionene ved Vansjøen.
Ny!!: Media (region) og Urartu · Se mer »
Xenofon
Xenofon (født ca. 430 f.Kr. i Athen, død ca. 355 f.Kr.) var en gresk hærfører, forfatter og historiker.
Ny!!: Media (region) og Xenofon · Se mer »
Zagrosfjellene
Zagrosfjellene sett fra verdensrommet, september 1992. Zagrosfjellene (på kurdisk: زنجیرەچیای زاگرۆس) er en fjellkjede i Kurdistan (Iran, Irak og sørøst i Tyrkia).
Ny!!: Media (region) og Zagrosfjellene · Se mer »
