Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Merkur

Index Merkur

Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager.

239 relasjoner: Abū Ishāq Ibrāhīm al-Zarqālī, Akkresjon, Aksehelning, Al-Andalus, Albedo, Albert Einstein, Antarktika, Antikkens Hellas, Antipode, Aphelium, Apollodorus (krater), Apollon, Arecibo-observatoriet, Argentina, Ariane 5, Assyria, Assyro-babylonsk litteratur, Asteroide, Astronomisk passasje, Astronomiske symboler, Atmosfære, Atom, Avempace, Babylon, Babylonsk mytologi, Bane, Baneeksentrisitet, Baneresonans, Beethoven (krater), Begeret, BepiColombo, Budha, Bueminutt, Buesekund, Bundet rotasjon, Calorisbassenget, Cape Canaveral, Dal, De fem elementene, Deklinasjon (astronomi), Delta II, Den europeiske romfartsorganisasjon, Den generelle relativitetsteorien, Den nordlige halvkule, Den sydlige halvkule, Det russiske vitenskapsakademi, Det sene tunge bombardementet, Diameter, Diffusjon, Dipol, ..., Dorsum, Dvergplanet, Dynamo, Ekliptikken, Eksentrisitet, Eksosfæren, Ekvator, Elongasjon, Energi, Episyklus, Erosjon (astronomi), Eugène Michel Antoniadi, Fjell, Flux transfer event, Fossa (geologi), Friedrich Wilhelm Bessel, Galileo Galilei, Gammastråling, Ganymedes (måne), Geolog, Germansk religion, Gigameter, Giovanni Battista Zupi, Giovanni Schiaparelli, Giuseppe Colombo, Gordon Pettengill, Gravitasjonsslynge, Greenwich-observatoriet, Hastighet, Høyland, Helium, Hermes, Hesiod, Himmelekvator, Hinduistisk mytologi, Hohmann-bane, Hubble-teleskopet, Hydrogen, Hydroksid, Hypotese, India, Infrarød stråling, Instituttet for radioteknikk og elektronikk, Interferometri, Is, Islamsk astronomi, Japan, Jern, Johann Hieronymus Schröter, Johannes Kepler, John Bevis, Jorden, Jordens magnetfelt, Jordskorpen, Jupiter, Kalium, Kalsium, Kaosteori, Kelvin, Kerala-skolen for astronomi og matematikk, Kileskrift, Kilometer, Kinetisk energi, Klaudios Ptolemaios, Komet, Kondritt, Kosmos, Kristi fødsel, Kyoto, Lava, Lucky imaging, Magma, Magnesium, Magnetfelt, Magnetisk omkobling, Magnetometer, Magnetosfære, Mantelen, Maragha-observatoriet, Mariner 10, Mars (planet), Mayakulturen, Månefase, Månehav, Månen, Meridian (astronomi), Merkur (gud), Merkurpassasje, Merkurstav, MESSENGER, Metall, Mikrobølge, Mikrometeoroide, Molekyl, Mount Wilson Observatory, MUL.APIN, NASA, Natrium, Nature, Naturlig satellitt, Nebo, Nedslagskrater, Nedslagsteorien, Neptun (planet), New Zealand, Newtons bevegelseslover, Nilakantha Somayaji, Odin, Okkultasjon, Oksygen, Omløpshastighet, Omløpstid, Onsdag, Perihelium, Perturbasjon, Pierre Gassendi, Pinjekjerne, Planet, Planetarisk fase, Planetesimal, Planetkjerne, Pluto, Potensialbrønn, Potensiell energi, Presesjon, Protostjerne, Puerto Rico, Qotb al-Din Shirazi, Radar, Radioaktivitet, Radioastronomi, Radioteleskop, Radius, Røntgenstråling, Regolitt, Retrograd og prograd bevegelse, Romerriket, Romersk mytologi, Romsonde, Rotasjon, Science, Siderisk tid, Silikat, Silisium, Sirius, Sjokkbølge, Slette, Soldøgn, Solen, Solflekk, Solformørkelse, Solnedgang, Soloppgang, Solseil, Solsystemet, Solvind, Sovjetunionen, Spektrometer, Stjerne, Stjernetåke, Sublimasjon, Sumeriske skrifter, Surya Siddhanta, Svovel, Teleskop, Terrestrisk planet, Tesla, The New York Times, Tidekraft, Tilsynelatende størrelsesklasse, Titan (måne), Tolstoj (krater), Tusi-par, Tussmørke, Tycho Brahe, Tychonisk system, Tyngdekraft, Ultrafiolett stråling, Unnslipningshastighet, Uranus, Urbain Le Verrier, Venus, Venuspassasje, Very Large Array, Vinkeldiameter, Vladimir Kotelnikov, Vulkan, Vulkan (planet), 1566 Icarus. Utvid indeks (189 mer) »

Abū Ishāq Ibrāhīm al-Zarqālī

Abū Isḥāq Ibrāhīm ibn Yaḥyā al-Naqqāsh al-Zarqālī (født 1029 i Toledo, død 1087 i Sevilla), latinisert som Arzachel, var en instrumentmaker og en ledende astronom innen teoretisk og anvendt astronomi på sin tid.

Ny!!: Merkur og Abū Ishāq Ibrāhīm al-Zarqālī · Se mer »

Akkresjon

Innen astrofysikk blir betegnelsen akkresjon brukt i minst to atskilte prosesser.

Ny!!: Merkur og Akkresjon · Se mer »

Aksehelning

Aksehelningen varierer mellom 24,5° og 22,1°. Aksehelning (også kalt oblikvitet) er den vinkelen som en tenkt eller virkelig akse har mot en tenkt linje som står vinkelrett på et referanseplan.

Ny!!: Merkur og Aksehelning · Se mer »

Al-Andalus

al-Andalus er det arabiske navnet på de delene av Iberia som var under muslimsk styre fra 711 til 1492.

Ny!!: Merkur og Al-Andalus · Se mer »

Albedo

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Merkur og Albedo · Se mer »

Albert Einstein

Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.

Ny!!: Merkur og Albert Einstein · Se mer »

Antarktika

Antarktika Antarktis i grønt Et sammensatt bilde av Antarktika tatt av satellitt Antarktika, også kalt Sydpolfastlandet eller Det antarktiske kontinent, er jordens sydligste kontinent.

Ny!!: Merkur og Antarktika · Se mer »

Antikkens Hellas

Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.

Ny!!: Merkur og Antikkens Hellas · Se mer »

Antipode

Verdenskart hvor det røde feltet viser antipodepunkter som har sitt punkt på det gule feltet Antipode (fra Gresk anti «motsatt» og pous «fot».) Et hvert punkt på Jorden har sitt antipodepunkt.

Ny!!: Merkur og Antipode · Se mer »

Aphelium

Jordens bane rundt solen. Aphelium, eller aphel eller solfjerne, er det punkt i en planets, komets eller romsondes elliptiske solbane som er lengst fra solen (helios).

Ny!!: Merkur og Aphelium · Se mer »

Apollodorus (krater)

Apollodorus er et nedslagskrater på Merkur.

Ny!!: Merkur og Apollodorus (krater) · Se mer »

Apollon

Apollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom.

Ny!!: Merkur og Apollon · Se mer »

Arecibo-observatoriet

Arecibo-teleskopet Satellittfoto fra NASA som viser Arecibo-teleskopet fra lufta Arecibo-observatoriet var et radioteleskop i nærheten av byen Arecibo i Puerto Rico.

Ny!!: Merkur og Arecibo-observatoriet · Se mer »

Argentina

Republikken Argentina er et land i den sørlige kjegle i Sør-Amerika, beliggende mellom Andesfjellene i vest og Atlanterhavet i øst og sør.

Ny!!: Merkur og Argentina · Se mer »

Ariane 5

Modell (1:1) av Ariane 5 bærerakett Ariane 5 er den siste, og hittil kraftigste, bæreraketten utviklet av Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA.

Ny!!: Merkur og Ariane 5 · Se mer »

Assyria

En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.

Ny!!: Merkur og Assyria · Se mer »

Assyro-babylonsk litteratur

Fragment av fortellingen om syndfloden, Gilgamesjeposet, på akkadisk. Stele med Hammurabis lov, 1700-tallet f.Kr. Del av Atrahasiseposet; liertavle nå i British Museum Et av Amarnabrevene i kileskrift risset inn på en leirtavle. Assyro-babylonisk litteratur er litteraturen i Babylonia og Assyria fra ca 2000 f.Kr. til 539 f.Kr. forfattet på akkadisk og vanligvis nedtegnet med kileskrift.

Ny!!: Merkur og Assyro-babylonsk litteratur · Se mer »

Asteroide

NASA/NEAR Shoemaker-sonden. Asteroider er småplaneter, spesielt de som befinner seg i det indre solsystemet.

Ny!!: Merkur og Asteroide · Se mer »

Astronomisk passasje

Et bilde av Venus som passerer Jupiter, slik det kunne ha sett ut 3. januar 1818. En astronomisk passasje er en begivenhet hvor to himmellegemer passerer hverandre sett fra et bestemt punkt.

Ny!!: Merkur og Astronomisk passasje · Se mer »

Astronomiske symboler

Kinesiske stjernesymbol på et antikk bronsespeil. Astronomiske symboler er symboler som blir brukt til å representere ulike himmellegemer, teoretiske utledninger og observerende hendelser innen astronomi.

Ny!!: Merkur og Astronomiske symboler · Se mer »

Atmosfære

Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.

Ny!!: Merkur og Atmosfære · Se mer »

Atom

Innen kjemi og fysikk er et atom en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.

Ny!!: Merkur og Atom · Se mer »

Avempace

Abū-Bakr Muhammad ibn Yahya ibn al-Sāyigh (arabisk), kjent som Ibn Bājjah var en andalusisk polyhistor; en astronom, filosof, lege, fysiker, poet og vitenskapsmann.

Ny!!: Merkur og Avempace · Se mer »

Babylon

Babylon (akkadisk: Babili(m),: Vol. 1, Part 1. sumerisk logogram KÁ.DINGIR.RAKI hebraisk: בָּבֶל, Bābel, gresk: Βαβυλών, Babylōn) var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.

Ny!!: Merkur og Babylon · Se mer »

Babylonsk mytologi

Kong Esarhaddon av Assyria og hans mor Naqi'a-Zakutu i tempelet til guden Marduk. Relieff som minnes gjenreising av Babylonia av Esarhaddon. Bronse (opprinnelig gullplatet), ca. 681-669 f.Kr. Babylonsk mytologi består av en rekke fortellinger som avbilder handlingene til de babylonske guddommer, helter, og mytologiske vesener.

Ny!!: Merkur og Babylonsk mytologi · Se mer »

Bane

To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.

Ny!!: Merkur og Bane · Se mer »

Baneeksentrisitet

Baneeksentrisiteten til et astronomisk legeme er den størrelsen som dens bane avviker fra en perfekt sirkel, hvor 0 er helt sirkulært og 1,0 er en parabel og ikke lenger en lukket bane.

Ny!!: Merkur og Baneeksentrisitet · Se mer »

Baneresonans

Skjematisk fremstilling av baneresonans med Jupiter og dets måner Baneresonans oppstår innen himmelmekanikken når to kretsende himmellegemer påvirker hverandre på en vanlig periodisk måte, vanligvis fordi at deres omløpstider er relaterte til forholdet mellom to små heltall.

Ny!!: Merkur og Baneresonans · Se mer »

Beethoven (krater)

Bethoven er et nedslagskrater på Merkur.

Ny!!: Merkur og Beethoven (krater) · Se mer »

Begeret

Begeret (latin Crater) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.

Ny!!: Merkur og Begeret · Se mer »

BepiColombo

Animation des BepiColombo-Fluges (Sonde: rosa) BepiColombo er en romsonde fra Den europeiske romfartsorganisasjon (ESA) og Japan Aerospace Exploration Agency (JAXA) som 20.

Ny!!: Merkur og BepiColombo · Se mer »

Budha

Budha Innen hinduistisk mytologi er Budha (sanskrit: बुध) navnet på planeten Merkur, en sønn av Chandra (månen) med Tara eller Rohini.

Ny!!: Merkur og Budha · Se mer »

Bueminutt

Bueminutt er en enhet for måling av vinkler.

Ny!!: Merkur og Bueminutt · Se mer »

Buesekund

Et buesekund er et mål for vinkler tilsvarende av ett bueminutt, av én grad og av én full sirkel.

Ny!!: Merkur og Buesekund · Se mer »

Bundet rotasjon

Månen i venstre figur er rotasjonelt bundet og viser same side mot planeten hele tiden. Månen i høyre figur roterer ikke i hele tatt, og viser dermed gradvis fram hele overflaten til planeten. Bundet rotasjon betegner innen astronomien det spesielle tilfelle at et himmellegeme under sitt omløp om et annet himmellegeme dreier seg nøyaktig en gang om sin egen akse.

Ny!!: Merkur og Bundet rotasjon · Se mer »

Calorisbassenget

Calorisbassenget også kalt Caloris Planitia er den største kjente formasjonen på Merkurs overflate.

Ny!!: Merkur og Calorisbassenget · Se mer »

Cape Canaveral

Cape Canaveral er en landremse i Brevard County langs Floridas atlanterhavskyst.

Ny!!: Merkur og Cape Canaveral · Se mer »

Dal

Dalføre En dal eller et dalføre er en langstrakt fordypning i landskapet.

Ny!!: Merkur og Dal · Se mer »

De fem elementene

De fem elementene (kinesisk: 五行, pinyin: wú xing), også omtalt som De faser, De fem bevegelser, De fem stadier og De fem planeter,Zai, J. (2015):, Ultravisum er de fem grunnelementene i kinesisk filosofi som den synlige virkeligheten er bygd opp av; tre (木 mù), ild (火 huǒ), jord (土 tǔ), metall (金 jīn), og vann (水 shuǐ).

Ny!!: Merkur og De fem elementene · Se mer »

Deklinasjon (astronomi)

Deklinasjon Deklinasjon (forkortet DEC eller δ) betegner innen astronomi breddegrad i himmelkoordinater, projisert på himmelhvelvingen.

Ny!!: Merkur og Deklinasjon (astronomi) · Se mer »

Delta II

Oppskytingen av romsonden Themis fra Cape Canaveral. Delta II er en rakett som opprinnelig ble konstruert og bygd av McDonnell Douglas og har vært i bruk siden 1989.

Ny!!: Merkur og Delta II · Se mer »

Den europeiske romfartsorganisasjon

Den europeiske romfartsorganisasjon (European Space Agency, ESA; Agence spatiale européenne, ASE) er en samarbeidsorganisasjon mellom 22 europeiske land med utforskning av verdensrommet som formål.

Ny!!: Merkur og Den europeiske romfartsorganisasjon · Se mer »

Den generelle relativitetsteorien

Albert Einstein i 1921, vel et år etter hans generelle relativitetsteori viste seg å være riktig. Den generelle relativitetsteorien er en geometrisk teori som beskriver hvordan materie former egenskapene til tidrommet den befinner seg i og hvordan denne beveger seg i dette.

Ny!!: Merkur og Den generelle relativitetsteorien · Se mer »

Den nordlige halvkule

Den nordlige halvkule. Den nordlige halvkule er den delen av jordens overflate som er nord for ekvator.

Ny!!: Merkur og Den nordlige halvkule · Se mer »

Den sydlige halvkule

Den sydlige halvkule. Den sydlige halvkule markert med gul farge. (Antarktis er ikke inntegnet.) Plakat med legenden "Ushuaia, verdens ende". Ushuaia i Argentina er den sørligste byen i verden. Den sydlige halvkule er den delen av jordens overflate som er syd for ekvator.

Ny!!: Merkur og Den sydlige halvkule · Se mer »

Det russiske vitenskapsakademi

Akademiets hovedkvarter i Moskva. Det første hovedkvarteret til Det keiserlige vitenskapsakademi - Kunstkammer i St. Petersburg. Det russiske vitenskapsakademi (russisk: Российская академия наук (РАН), Rossijskaja akademija nauk (RAN) består av Russlands nasjonalakademi, og et nettverk av vitenskapelige institutter fra hele Russland, som er opptatt av forskning, så vel som støtteinsitusjoner som vitenskapelige biblioteker og forlag. Akademiet har sitt hovedkvarter i Moskva, og er en sivil, selvstyrt, ikke-kommersiell organisasjon. opprettet av den russiske regjeringen Akademiets president er Alexander Sergeev (siden 2017).

Ny!!: Merkur og Det russiske vitenskapsakademi · Se mer »

Det sene tunge bombardementet

En kunstners fremstilling av månen under det sene tunge bombardementet og i dag Det sene tunge bombardementet (STB) var en periode for rundt 3.8 till 4 milliarder år siden, da månen, jorden, Merkur, Venus og Mars var gjenstand for en rekke nedslag fra verdensrommet.

Ny!!: Merkur og Det sene tunge bombardementet · Se mer »

Diameter

Sirkelillustrasjon med omkretsen (C) i svart, diameteren (D) i turkis, radius i rødt og senter, eller origo, (O) i lilla. I geometri er diameter i en sirkel eller kule lengden av et rett linjesegment som går gjennom sentrum og hvor begge endepunktene ligger på omkretsen eller kulens overflate.

Ny!!: Merkur og Diameter · Se mer »

Diffusjon

Grått og svart spres i hverandre. Et adatoms egentransport på en overflate av krystall. Diffusjon betyr spredning og kommer av det latinske verbet «diffundere» som betyr «utbre» eller «spre», og brukes om det at noe sprer seg.

Ny!!: Merkur og Diffusjon · Se mer »

Dipol

Dipolmomentet '''p''' er en vektor som går fra den negative (blå) til den positive (rød) ladningen. En dipol (gresk δίς (dis).

Ny!!: Merkur og Dipol · Se mer »

Dorsum

riller langs dets venstre side. En dorsum (latinsk for rygg, i flertall dorsa) er en lav, slynget høyderygg som befinner seg på overflaten av en måne eller en planet.

Ny!!: Merkur og Dorsum · Se mer »

Dvergplanet

Dawn i mai 2015. Det er den eneste dvergplaneten i asteroidebeltet. Pluto fotografert av romsonden New Horizons 13. juli 2015 Namaka. En kunstners fremstilling av Makemake Eris sett med Hubble-teleskopet En dvergplanet er i henhold til Den internasjonale astronomiske unions (IAU) definisjon et himmellegeme i direkte bane rundt solen, og som har tilstrekkelig masse til at formen kontrolleres av gravitasjonskrefter snarere enn mekaniske krefter (og dermed er en ellipsoide), men som ikke har ryddet sin egen naboregion for andre legemer.

Ny!!: Merkur og Dvergplanet · Se mer »

Dynamo

Dynamo og Dinamo kan vise til.

Ny!!: Merkur og Dynamo · Se mer »

Ekliptikken

Tegning som viser ekliptikken. Ekliptikken er den imaginære sirkelen på himmelkulen som solen beveger seg over i løpet av ett år.

Ny!!: Merkur og Ekliptikken · Se mer »

Eksentrisitet

Eksentrisiteten definerer hvor nær en ideell sirkel en bane er.

Ny!!: Merkur og Eksentrisitet · Se mer »

Eksosfæren

Lagene i atmosfæren. Eksosfæren er det øverste laget av jordens atmosfære.

Ny!!: Merkur og Eksosfæren · Se mer »

Ekvator

Verdenskart som viser ekvator markert med en rød strek. Ekvator er en av de fem viktige parallell­sirklene på jordoverflaten.

Ny!!: Merkur og Ekvator · Se mer »

Elongasjon

Diagrammet viser elongasjonen (vinkelen) mellom jorden, et gitt objekt og solen Elongasjon er i astronomien en planets tilsynelatende vinkelavstand fra solen, sett fra jorden.

Ny!!: Merkur og Elongasjon · Se mer »

Energi

akustisk energi, røntgenstråling, gammastråling og lys. Energi (fra gresk ενέργεια (energeia), styrke) er evnen til å utføre arbeid, hvor arbeid er definert som kraft anvendt gjennom en strekning.

Ny!!: Merkur og Energi · Se mer »

Episyklus

ptolemeiske systemet; planeten beveger seg over en episyklus A hvis midtpunkt kretser over en deferent C rundt ekvanten B som ligger midt imot jorden (blå) En episyklus er en sirkelbevegelse rundt et middelpunkt som i sin tur beveger seg lang periferien på en annen, vanligvis større, sirkel.

Ny!!: Merkur og Episyklus · Se mer »

Erosjon (astronomi)

Erosjon er et begrep for en rekke prosesser som virker på alle legemer som utsettes for det tøffe miljøet i verdensrommet.

Ny!!: Merkur og Erosjon (astronomi) · Se mer »

Eugène Michel Antoniadi

Eugène Michel Antoniadi (født 1. mars 1870 i Konstantinopel, død 10. februar 1944), eller Eugenios Mikhail Antoniadis (gresk Ευγένιος Μιχαήλ Αντωνιάδης), var en gresk astronom som i store deler av sitt liv oppholdt seg i Frankrike.

Ny!!: Merkur og Eugène Michel Antoniadi · Se mer »

Fjell

Stetind ligger over tregrensen og har en høy primærfaktor. Den er dermed et ''fjell''. Himmelbjerget i Danmark er blant de lavere høyder som har blitt kategorisert som fjell. Fjell er en større landskapsformasjon, en landskapstype eller geografisk område.

Ny!!: Merkur og Fjell · Se mer »

Flux transfer event

En kunstners fremstilling av flux transfer event. Flux transfer event (FTE) oppstår når en magnetisk portal åpner seg i jordens magnetosfære hvor høyenergetiske partikler fra solen strømmer gjennom.

Ny!!: Merkur og Flux transfer event · Se mer »

Fossa (geologi)

NASA Fossa er betegnelsen for en lang, smal forsenkning på et himmellegeme, som for eksempel Mars.

Ny!!: Merkur og Fossa (geologi) · Se mer »

Friedrich Wilhelm Bessel

Friedrich Wilhelm Bessel (født 22. juli 1784 i Minden, Westfalen, død 17. mars 1846 i Königsberg, Østpreussen) var en av tysk matematiker og astronom.

Ny!!: Merkur og Friedrich Wilhelm Bessel · Se mer »

Galileo Galilei

Galileo Galilei (født 15. februar 1564 i Pisa i Den florentinske republikk, død 8. januar 1642 i Arcetri utenfor Firenze) var en filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen.

Ny!!: Merkur og Galileo Galilei · Se mer »

Gammastråling

alt.

Ny!!: Merkur og Gammastråling · Se mer »

Ganymedes (måne)

Ganymedes, eller Jupiter III, er en av Jupiters måner.

Ny!!: Merkur og Ganymedes (måne) · Se mer »

Geolog

jura ved Makhtesh Gadol i Israel. Geolog er en naturviter som studerer geologien hos en terrestrisk planet.

Ny!!: Merkur og Geolog · Se mer »

Germansk religion

Nøkken som en blakk hest i sommernatta tegnet av Theodor Kittelsen 1909. Gamle historier om vannvetter som skaper seg om til en hest finnes i flere land. Romerske Tacitus vitnet om at germanerne holdt hvite hester som hellige dyr i hellige lunder. Frøya i dvergenes hule, illustrasjon fra 1800-tallet. Germansk religion refererer til de førkristne trosforestillingene til germanske folk.

Ny!!: Merkur og Germansk religion · Se mer »

Gigameter

Gigameter er en avledet SI-enhet for avstand.

Ny!!: Merkur og Gigameter · Se mer »

Giovanni Battista Zupi

Krateret Zupus på månen er oppkslt etter Zupi. Giovanni Battista Zupi eller Zupus (født 2. november 1589 (eller 1590) i Catanzaro i kongedømmet Napoli, død 26. august 1667 i Napoli) var en italiensk astronom, matematiker og katolsk prest tilhørende jesuittordenen.

Ny!!: Merkur og Giovanni Battista Zupi · Se mer »

Giovanni Schiaparelli

Giovanni Virginio Schiaparelli (født 14. mars 1835 i Savigliano ved Cuneo, død 4. juli 1910 i Milano) var en italiensk astronom.

Ny!!: Merkur og Giovanni Schiaparelli · Se mer »

Giuseppe Colombo

Giuseppe «Bepi» Colombo (født 2. oktober 1920 i Padova i Italia, død 20. februar 1984) var en italiensk vitenskapsmann, matematiker og ingeniør ved Universitetet i Padova i Italia.

Ny!!: Merkur og Giuseppe Colombo · Se mer »

Gordon Pettengill

Gordon Pettengill (født 1926 i Providence, Rhode Island) er en amerikansk radioastronom og planetfysiker.

Ny!!: Merkur og Gordon Pettengill · Se mer »

Gravitasjonsslynge

Gravitasjonsslynge (engelsk gravity assist, også kalt Fly bys) er et begrep som brukes om et romfartøys utnyttelse av tyngdekraften fra de himmellegemer de passerer til akselerasjon.

Ny!!: Merkur og Gravitasjonsslynge · Se mer »

Greenwich-observatoriet

Royal Observatory, Greenwich Greenwich-observatoriet, formelt Royal Observatory Greenwich (ROG), «Det kongelige observatorium»,Higgitt, Rebekah (6. september 2012):, BSHS Travel Guide - A Travel Guide to Scientific Sites.

Ny!!: Merkur og Greenwich-observatoriet · Se mer »

Hastighet

Hastighet er i fysikk definert som endring av posisjon per tid og det vil si at «hastighet» bekriver både «fart» og «retning» selv om «hastighet» normalt tillegges samme betydning som «fart » i dagligtalen.

Ny!!: Merkur og Hastighet · Se mer »

Høyland

Høyland er innen fysisk geografi et sammenhengende landområde som ligger minst 200 meter over havet.

Ny!!: Merkur og Høyland · Se mer »

Helium

Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.

Ny!!: Merkur og Helium · Se mer »

Hermes

Hermes som orator, men fortsatt med sin karakteristiske petasos-hjelm. Kunstneren antas å ha vært Feidias.Hermes (gresk: Ἑρμῆς) er i gresk mytologi gudenes budbringer, og gud for handel, tyveri, husdyrhold, veier, reise, herolder, gjestfrihet, diplomati, språk, skrift, overtalelse og lureri, idrett og idrettskonkurranser, treningssteder, astronomi og astrologi.

Ny!!: Merkur og Hermes · Se mer »

Hesiod

Romersk bronsebyste, den såkalte «Pseudo-Seneca», nå muligens identifisert som Hesiod Hesiodi Ascraei quaecumque exstant, 1701 Hesiod (gresk: Ἡσίοδος Hesiodos) var en tidlig gresk poet, rhapsod og bonde fra Boiotia, som kan ha levd omkring 700 f.Kr.-600 f.Kr..

Ny!!: Merkur og Hesiod · Se mer »

Himmelekvator

jordaksens helling, jordens rotasjonsakse og baneplan. Himmelekvator er en storsirkel på den tenkte himmelkulen, i det samme planet som jordens ekvator.

Ny!!: Merkur og Himmelekvator · Se mer »

Hinduistisk mytologi

Hinduistisk mytologi er den store mengde av mytologi som er relatert til hinduisme, særlig den som finnes innenfor litteraturen på sanskrit slik som epikk på sanskrit og Puranaene.

Ny!!: Merkur og Hinduistisk mytologi · Se mer »

Hohmann-bane

En Hohmann-bane er en av de mest brennstoffbesparende, men samtidig også den langsomste «reiseruten» for et romfartøy som skal ferdes mellom to (omtrent) sirkelformede omløpsbaner rundt det samme sentrale himmellegemet.

Ny!!: Merkur og Hohmann-bane · Se mer »

Hubble-teleskopet

Atlantis'' (STS-125). Hubble-teleskopet (engelsk: Hubble Space Telescope, forkortet HST) er et speilteleskop oppkalt etter den amerikanske astronomen Edwin P. Hubble.

Ny!!: Merkur og Hubble-teleskopet · Se mer »

Hydrogen

Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.

Ny!!: Merkur og Hydrogen · Se mer »

Hydroksid

Hydroksid er navnet på kompleksionet som er bygget opp av ett hydrogenatom og ett oksygenatom (OH-). Det er et ion med minusladning fordi det har et elektron "for mye".

Ny!!: Merkur og Hydroksid · Se mer »

Hypotese

En hypotese er en usikker teori (en forhåndsforestilling som ikke er undersøkt nærmere) om sammenhenger som lar seg teste empirisk.

Ny!!: Merkur og Hypotese · Se mer »

India

Republikken India (hindi: Bharat) er det største landet i Sør-Asia.

Ny!!: Merkur og India · Se mer »

Infrarød stråling

Bilde av en liten hund tatt i mid-infrarødt ("termisk") lys (uekte farge) Infrarød (IR) stråling er elektromagnetisk stråling av bølgelengder lengre enn synlig lys, men kortere enn mikrobølger.

Ny!!: Merkur og Infrarød stråling · Se mer »

Instituttet for radioteknikk og elektronikk

Instituttet for radioteknikk og elektronikk. Institutter i Frjazino.Instituttet for radioteknikk og elektronikk (russisk) ved det russiske vitenskapsakademiet er et institutt i Moskva som foretar fundamental forskning innen feltene radiofysikk, radioteknikk, fysikalsk og kvanteelektronikk.

Ny!!: Merkur og Instituttet for radioteknikk og elektronikk · Se mer »

Interferometri

Nøyaktigheten til ulike interferometre. Interferometri er teknikken for bestemme egenskapene til to eller flere bølger ved å studere mønsteret for interferens skapt av deres superposisjon.

Ny!!: Merkur og Interferometri · Se mer »

Is

---- Snøfnugg av Wilson Bentley, 1902 En isblokk. Is på en høyde nær Alta dannet ved temperaturer under −30°C Is er et mineral av oksidklassen som er fellesnevneren for de 14 kjente faste fasene av vann.

Ny!!: Merkur og Is · Se mer »

Islamsk astronomi

Islamsk astronomi, eller arabisk astronomi, er en del av astronomiens historie og viser til de framskritt innen astronomien som ble gjort av den muslimske verden, spesielt i den islamske gullalderen (700-tallet til 1400-tallet).

Ny!!: Merkur og Islamsk astronomi · Se mer »

Japan

Japan (Nippon eller Nihon: 日 (sol) 本 (opphav), bokstavelig «solens opphav») er et land med nesten 125 millioner innbyggere i Øst-Asia.

Ny!!: Merkur og Japan · Se mer »

Jern

Jern er et grunnstoff med kjemisk symbol Fe (fra latin ferrum), det er et metall og har atomnummer 26.

Ny!!: Merkur og Jern · Se mer »

Johann Hieronymus Schröter

Johann Hieronymus Schröter (eller Schroeter, født 30. august 1745 i Erfurt, død 29. august 1816 samme sted) var en tysk astronom.

Ny!!: Merkur og Johann Hieronymus Schröter · Se mer »

Johannes Kepler

Johannes Kepler (født 27. desember 1571 i den frie riksstad Weil der Stadt nær Stuttgart, død 15. november 1630 i Regensburg) var en tysk matematiker, astronom og astrolog.

Ny!!: Merkur og Johannes Kepler · Se mer »

John Bevis

John Bevis (født 31. oktober 1693 eller 10. november 1695 i Old Sarum, Wiltshire, død 6. november 1771) var en engelsk lege og astronom, best kjent for å ha oppdaget krabbetåken i 1731.

Ny!!: Merkur og John Bevis · Se mer »

Jorden

Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden eller jorda (latin: Tellus eller Terra) er den planeten hvor vi mennesker oppstod og bor på, og er den tredje planeten i vårt solsystem regnet fra solen.

Ny!!: Merkur og Jorden · Se mer »

Jordens magnetfelt

Skjematisk tegning over feltlinjene tilhørende jordens magnetfelt. Jordens magnetfelt er kan tilnærmes ved en magnetisk dipol med den ene polen nære den geografiske nordpolen og den andre polen nær den geografiske sydpolen.

Ny!!: Merkur og Jordens magnetfelt · Se mer »

Jordskorpen

Tverrsnitt av jordens indre, med den ytre jordskorpa angitt i brunt og grått. Jordskorpen er den ytre del av Jorden og inngår sammen med øvre del av øvre mantel i litosfæren.

Ny!!: Merkur og Jordskorpen · Se mer »

Jupiter

Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.

Ny!!: Merkur og Jupiter · Se mer »

Kalium

Kalium eller kali (foreldet form) er et grunnstoff med kjemisk symbol K og atomnummer 19.

Ny!!: Merkur og Kalium · Se mer »

Kalsium

Kalsium er et grunnstoff med kjemisk symbol Ca og atomnummer 20.

Ny!!: Merkur og Kalsium · Se mer »

Kaosteori

Plott av trajektorier i et Lorenzsystem for verdier ''r''.

Ny!!: Merkur og Kaosteori · Se mer »

Kelvin

Kelvin er den grunnleggende SI-enheten for måling av temperatur, og er en av de syv grunnenhetene i SI-systemet.

Ny!!: Merkur og Kelvin · Se mer »

Kerala-skolen for astronomi og matematikk

Kerala-skolen for astronomi og matematikk var en skole for matematikk og astronomi dannet av Madhava av Sangamagrama i Kerala, Sør-India.

Ny!!: Merkur og Kerala-skolen for astronomi og matematikk · Se mer »

Kileskrift

Kileskrift er et av de eldste skrifter og skrivesystem i verden og ble oppfunnet i Sumer.

Ny!!: Merkur og Kileskrift · Se mer »

Kilometer

Skilt ved motorvei i Kina, navnet på veien er oppgitt med kinesiske tegn, mens latinske bokstaver benyttes for kilometer Kilometer er en avledet SI-enhet for avstand.

Ny!!: Merkur og Kilometer · Se mer »

Kinetisk energi

patronen. Kinetisk energi er i fysikken den energi som er knyttet til et legemes bevegelse, derav ofte kalt for bevegelsesenergi.

Ny!!: Merkur og Kinetisk energi · Se mer »

Klaudios Ptolemaios

Klaudios Ptolemaios (gresk: Κλαύδιος Πτολεμαίος Klaudios Ptolemaios; latin: Claudius Ptolemaeus) (født ca. 100, død 168) var en gresk-romersk borger av Egypt som skrev på gresk.

Ny!!: Merkur og Klaudios Ptolemaios · Se mer »

Komet

Kometen Hale-Bopp Kometen McNaught En komet (fra, astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne.

Ny!!: Merkur og Komet · Se mer »

Kondritt

Eksempel på en ordinær kondritt Phnom Penh Kondritt L6 - 1868 «Saint Sauveur» Enstatittkondritt EH5 Kondritter er de eldste og mest primitive av meteorittene.

Ny!!: Merkur og Kondritt · Se mer »

Kosmos

Hildegard von Bingens fremstilling av Kosmos eller Universet Kosmos er i vanlig forstand et ordnet eller harmonisk system.

Ny!!: Merkur og Kosmos · Se mer »

Kristi fødsel

Dionysius Exiguus utarbeidet tidsregningen basert på Kristi fødsel for å beregne tidspunktet for påske Kristi fødsel er utgangspunktet for den tidsregningen som brukes i det meste av verden, og har sitt utspring i kristendommen.

Ny!!: Merkur og Kristi fødsel · Se mer »

Kyoto

Kart over Kyotoprefekturet, med byen Kyoto merket med blått Kyoto (japansk: 京都市; Kyōto-shi) er en by i prefekturet Kyoto i Japan.

Ny!!: Merkur og Kyoto · Se mer »

Lava

Glødende varm lava Lava er smeltet stein som er kommet ut av en vulkan.

Ny!!: Merkur og Lava · Se mer »

Lucky imaging

M15-kjernen Lucky imaging er en fototeknikk brukt for å fotografere astronomiske objekt ved å benytte et hurtig kamera med kort eksponeringstid (under 100 ms eller mindre) slik at endringene i Jordens atmosfære er minimal under eksponeringen.

Ny!!: Merkur og Lucky imaging · Se mer »

Magma

Magma strømmer opp til jordoverflaten via en vulkan. Magma er smeltet stein som befinner seg under jordskorpen.

Ny!!: Merkur og Magma · Se mer »

Magnesium

Magnesium er et grunnstoff med kjemisk symbol Mg og atomnummer 12.

Ny!!: Merkur og Magnesium · Se mer »

Magnetfelt

Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.

Ny!!: Merkur og Magnetfelt · Se mer »

Magnetisk omkobling

Magnetisk omkobling (engelsk magnetic reconnection) er i plasmafysikken en prosess hvor energi bundet i et magnetfelt frigjøres og omvandles til bevegelsesenergi og varme.

Ny!!: Merkur og Magnetisk omkobling · Se mer »

Magnetometer

Magnetometer i bruk fra båt, 2004 En magnetometer er et vitenskapelig måleinstrument som benyttes for å måle styrken og/eller retningen hos magnetfeltet rundt instrumentet.

Ny!!: Merkur og Magnetometer · Se mer »

Magnetosfære

Illustrasjon av jordens magnetosfære under påvirkning av solvinden. En magnetosfære er et område rundt et himmellegeme hvor legemets magnetfelt har en dominerende innvirkning på bevegelsen til innkommende plasma og plasma dannet i himmellegemets egen atmosfære (ionisert av solvinden).

Ny!!: Merkur og Magnetosfære · Se mer »

Mantelen

Illustrasjon av jordens lag, med mantelen angitt i lyst og mørkt oransje. Mantelen, som betyr kappe, ligger under jordskorpa og over jordens kjerne.

Ny!!: Merkur og Mantelen · Se mer »

Maragha-observatoriet

Maragha-observatoriet i dag Maragha-observatoriet (persisk:رصدخانه مراغه) er et tidligere astronomisk observatorium etablert i 1259 av Nasir al-Din al-Tusi, en iransk vitenskapsmann og astronom.

Ny!!: Merkur og Maragha-observatoriet · Se mer »

Mariner 10

Mariner 10 Mariner 10 var den siste romsonden i det amerikanske Mariner-programmet.

Ny!!: Merkur og Mariner 10 · Se mer »

Mars (planet)

Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.

Ny!!: Merkur og Mars (planet) · Se mer »

Mayakulturen

Mayakulturen var en mesoamerikansk sivilisasjon, kjent for å være den eneste som hadde et fullt utviklet skriftspråk i det førkolumbiske Amerika, foruten også kjent for sin kunst, arkitektur, og matematiske og astronomiske systemer.

Ny!!: Merkur og Mayakulturen · Se mer »

Månefase

Månefasen avhenger av månens posisjon i sin bane rundt jorda, og jordas posisjon i sin bane rundt sola. Dette diagrammet ser ned på jorda fra nord. Jordas rotasjon og månens omløpsretning er begge mot klokka her. Sollys kommer inn fra høyre, som markert med de gule pilene. Fra dette diagrammet kan vi se, for eksempel, at fullmånen alltid vil stå opp ved solnedgang. Månefase viser til forskjellen i utseendet på den synlige delen av månen sett fra jorda.

Ny!!: Merkur og Månefase · Se mer »

Månehav

Navnet på de største månehavene og noen kratre på månens fremside. Månehav er mørke felt på månen som har blitt dannet ved vulkanutbrudd der store mengder lava har trengt opp gjennom månens indre og dekt store områder.

Ny!!: Merkur og Månehav · Se mer »

Månen

Månen er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.

Ny!!: Merkur og Månen · Se mer »

Meridian (astronomi)

Meridianen er den oransje sirkelen som går gjennom Z (senit), Z' (nadir) og P og P' (himmelpolene). O er observatøren. På himmelen er en meridian en tenkt storsirkel på himmelkulen.

Ny!!: Merkur og Meridian (astronomi) · Se mer »

Merkur (gud)

Statue av Merkur laget av Artus Quellinus (1609–1668). Merkur er utstyrt med merkurstav (''caduceus''), rund, bevinget petasos (solhatt) og talaria (vingesko). Skikkelsen er også iført khlamys, en vandringskappe for menn). Merkur er i romersk mytologi guden for handel, reising og inntjening, og tilsvarte i gresk mytologi til Hermes (gudenes budbringer).

Ny!!: Merkur og Merkur (gud) · Se mer »

Merkurpassasje

Merkurpassasje er når man fra jorden kan se planeten Merkur bevege seg over solskiven som et lite svart punkt.

Ny!!: Merkur og Merkurpassasje · Se mer »

Merkurstav

Den allegoriske merkurstaven i en moderne utforming. Merkurstav, også kalt caduceus på latin, hermesstav og kērukeion på gresk, er en stav eller et septer som blant annet er kjent fra billedkunsten i antikken.

Ny!!: Merkur og Merkurstav · Se mer »

MESSENGER

En grafisk bilde av MESSENGER og instrumentene ombord MESSENGER var en amerikansk romsonde som utforsket solsystemets innerste planet, Merkur.

Ny!!: Merkur og MESSENGER · Se mer »

Metall

Metallet zirkonium Metall er en fellesbetegnelse for metalliske grunnstoffer eller legeringer av disse.

Ny!!: Merkur og Metall · Se mer »

Mikrobølge

Mikrobølger er et trivialnavn for elektromagnetiske bølger med bølgelengder i området 1 mm–30 cm, altså i den korte enden av radiobølgeområdet.

Ny!!: Merkur og Mikrobølge · Se mer »

Mikrometeoroide

En mikrometeoroide er en liten meteoroide; en liten partikkel av stein i verdensrommet, vanligvis med en vekt på mindre enn et gram.

Ny!!: Merkur og Mikrometeoroide · Se mer »

Molekyl

2D (høyre) representasjon av terpenoid-molekylet atisan. Vannmolekyl Eksempel på et makromolekyl: humant hemoglobin. De fire polypeptidsubenhetene er markert med rødt og blått. De jernholdinge heme-gruppene er farget grønne. Et molekyl er en elektrisk nøytral enhet som består av minst to atomer.

Ny!!: Merkur og Molekyl · Se mer »

Mount Wilson Observatory

Mount Wilson Observatory er et astronomisk observatorium nordøst for Los Angeles i California, USA.

Ny!!: Merkur og Mount Wilson Observatory · Se mer »

MUL.APIN

MUL.APIN er den konvensjonelle tittelen gitt til et babylonsk kompendium som omhandler mange ulike aspekter av babylonsk astrologi.

Ny!!: Merkur og MUL.APIN · Se mer »

NASA

National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og luftfart.

Ny!!: Merkur og NASA · Se mer »

Natrium

Symbol: Na Modell av et natriumion. Et natriumion er et elektrisk positivt ladet natriumatom Symbol: Na+ Natrium er et grunnstoff med kjemisk symbol Na og atomnummer 11.

Ny!!: Merkur og Natrium · Se mer »

Nature

Nature er et britisk naturvitenskapelig tidsskrift med høyt renommé.

Ny!!: Merkur og Nature · Se mer »

Naturlig satellitt

Utvalgte måner sammenlignet med Jorden og jordens egen måne. satellittene til Uranus. En naturlig satellitt, måne eller drabant er et himmellegeme som går i bane rundt en planet, dvergplanet eller asteroide.

Ny!!: Merkur og Naturlig satellitt · Se mer »

Nebo

Nabu, tegning av statue på British Museum. Nebo eller Nabu var en gud i Mesopotamia som omtales som visdommens og skrivekunstens gud.

Ny!!: Merkur og Nebo · Se mer »

Nedslagskrater

NASA Nedslagskrater, meteorittkrater, krater, er vanligvis en sirkelforma fordypning på overflata til en planet, en måne eller en asteroide som har blitt forårsaka av et kosmisk nedslag, for eksempel med en meteoritt.

Ny!!: Merkur og Nedslagskrater · Se mer »

Nedslagsteorien

En kunstners forestilling av sammenstøtet som man antar kan ha stått for dannelsen av månen. Nedslagsteorien framstiller månens dannelse som et resultat av en kollisjon mellom en ung jord og et Mars-lignende objekt.

Ny!!: Merkur og Nedslagsteorien · Se mer »

Neptun (planet)

Neptun er den åttende og ytterste planeten i solsystemet regnet fra solen, og den eneste planeten det er umulig å se fra jorden med det blotte øyet.

Ny!!: Merkur og Neptun (planet) · Se mer »

New Zealand

New Zealand, eller Ny-Zealand, er en uavhengig stat og en del av Kongeriket New Zealand.

Ny!!: Merkur og New Zealand · Se mer »

Newtons bevegelseslover

Newtons første og andre lov på latin, fra originalutgaven av ''Philosophiæ naturalis principia mathematica''. Newtons bevegelseslover omfatter tre grunnleggende prinsipper i fysikken som danner basis for den klassiske mekanikken.

Ny!!: Merkur og Newtons bevegelseslover · Se mer »

Nilakantha Somayaji

Kelallur Nilakantha Somayaji (hindi) (født 14. juni 1444, død 1544) (også referert til som Kelallur Comatiri) var en stor indisk matematiker og astronom fra Kerala-skolen for astronomi og matematikk.

Ny!!: Merkur og Nilakantha Somayaji · Se mer »

Odin

Odin på Sleipner avbildet på en norrøn billedstein fra Gotland. Den enøyde Odin med ravnene Hugin og Munin framstilt i et islandsk manuskript fra 1700-tallet. ''Odin som vandringsman'' av Georg von Rosen 1886 Odin (norrønt: Óðinn) er ifølge norrøn mytologi den mektigste og klokeste av gudene.

Ny!!: Merkur og Odin · Se mer »

Okkultasjon

Planeten Saturn blir okkultert av månen Cassini. Okkultasjon er et astronomiuttrykk for når et himmellegeme passerer fremfor et annet slik at hele eller deler av det bakre legemet blir dekket.

Ny!!: Merkur og Okkultasjon · Se mer »

Oksygen

Oksygen (fra gresk ὀξύς, oxys, «syre», bokstavelig «skarp», fra smaken av syrer, og -γενής, -genēs, «produsent», bokstavelig «opphav»), eldre betegnelse surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.

Ny!!: Merkur og Oksygen · Se mer »

Omløpshastighet

Omløpshastighet hos et objekt, generelt sett en planet, måne, satellitt eller dobbelstjerne, er den hastighet hvis objektet ferdes rundt et felles tyngdepunkt (massesentrum) hos to eller flere objekt.

Ny!!: Merkur og Omløpshastighet · Se mer »

Omløpstid

Omløpstid er tiden et objekt i bane bruker på én runde rundt en sentral masse.

Ny!!: Merkur og Omløpstid · Se mer »

Onsdag

Onsdag (norrønt: óðinsdagr, «Odins dag»), Bokmålsordboka er ukas tredje dag i land som regner mandag som ukens første dag.

Ny!!: Merkur og Onsdag · Se mer »

Perihelium

Jordens bane rundt solen. Perihelium eller perihel er det punktet i en planets, asteroides, komets eller romsondes bane som ligger nærmest solen (helios).

Ny!!: Merkur og Perihelium · Se mer »

Perturbasjon

Pertubasjon er et begrep som brukes innen astronomi for å beskrive hvordan et himmellegemes omløpsbane påvirkes av andre legemers gravitasjon.

Ny!!: Merkur og Perturbasjon · Se mer »

Pierre Gassendi

Pierre Gassendi på tiden ved katedralen i Digne Pierre Gassendi (født 22. januar 1592 i Champtercier ved Digne, død 24. oktober 1655 i Paris) var en fransk katolsk prest, naturforsker og filosof.

Ny!!: Merkur og Pierre Gassendi · Se mer »

Pinjekjerne

Kongle med pinjekjerner Pinjekjerner er store frø fra konglen på furutrær som vokser ved Middelhavet.

Ny!!: Merkur og Pinjekjerne · Se mer »

Planet

En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.

Ny!!: Merkur og Planet · Se mer »

Planetarisk fase

En planetarisk fase er betegnelsen som brukes for å beskrive tilsynekomsten av den belyste delen av en planet.

Ny!!: Merkur og Planetarisk fase · Se mer »

Planetesimal

Planetesimal er et asteroidelignende himmellegeme.

Ny!!: Merkur og Planetesimal · Se mer »

Planetkjerne

Steinplanetenes indre En planetkjerne er de innerste lagene av en planet.

Ny!!: Merkur og Planetkjerne · Se mer »

Pluto

Bilde New Horizons tok 15 minutter etter å ha passert Pluto Pluto (formell betegnelse 134340 Pluto) er en dvergplanet i vårt solsystem.

Ny!!: Merkur og Pluto · Se mer »

Potensialbrønn

right En potensialbrønn er det området som omgir et lokalt minimum av potensiell energi (posisjonsenergi).

Ny!!: Merkur og Potensialbrønn · Se mer »

Potensiell energi

Potensiell energi eller stillingsenergi er den energien et fysisk systemet har på grunn av dets posisjon.

Ny!!: Merkur og Potensiell energi · Se mer »

Presesjon

Et gyroskops presesjon. Et enkelt demonstrasjonsgyroskop som preseserer. Når svinghjulet roterer raskt nok, vil det ikke som man ellers skulle tro, falle ned, men presesere langs banen angitt med svart farge. Blå pil.

Ny!!: Merkur og Presesjon · Se mer »

Protostjerne

Spitzer Space Telescope. En protostjerne er et forstadium i en stjernes utvikling, der skyer av hydrogen, helium og kosmisk støv konsentreres inntil den når den såkalte hovedserien.

Ny!!: Merkur og Protostjerne · Se mer »

Puerto Rico

Puerto Rico, offisielt Asociado de Puerto Rico (engelsk: Commonwealth of Puerto Rico), er en øygruppe i Karibia, med 3 944 259 innbyggere.

Ny!!: Merkur og Puerto Rico · Se mer »

Qotb al-Din Shirazi

Qotb al-Din Shirazi eller Qutb al-Din al-Shirazi (født 1236 i Kazerun, død 7. februar 1311 i Tabriz) var en persisk muslimsk polyhistorSayyed ʿAbd-Allāh Anwār, Encyclopedia Iranica, "QOṬB-AL-DIN ŠIRĀZI, Maḥmud b. Żiāʾ-al-Din Masʿud b. Moṣleḥ", og poet som bidro innen astronomi, matematikk, medisin, fysikk, musikkteori, filosofi og sufisme.

Ny!!: Merkur og Qotb al-Din Shirazi · Se mer »

Radar

Radar ved John F. Kennedy Space Center i Florida, USA. Radar (et akronym for RAdio Detection And Ranging) er en anordning som bruker radiobølger for å måle retning og avstand til andre objekter.

Ny!!: Merkur og Radar · Se mer »

Radioaktivitet

Internasjonalt faresymbol for ioniserende stråling. Radioaktivitet beskriver spontane omdanninger i atomkjerner.

Ny!!: Merkur og Radioaktivitet · Se mer »

Radioastronomi

Radioteleskopet ved Parkes Observatory i Australia. Det finnes 27 radioteleskoper ved Very Large Array. Radioastronomi er den delen av astronomien som ser på radiostråling som stammer fra fysiske prosesser i verdensrommet.

Ny!!: Merkur og Radioastronomi · Se mer »

Radioteleskop

Radioteleskopet ved Parkes Observatory i Australia Radioteleskop er et teleskop som benytter seg av radiobølger fra verdensrommet.

Ny!!: Merkur og Radioteleskop · Se mer »

Radius

M.

Ny!!: Merkur og Radius · Se mer »

Røntgenstråling

Et røntgenbilde av hånden til en ti år gammel gutt med seks fingre. Røntgenstråling er elektromagnetisk stråling eller fotoner med en bølgelengde mellom 0,01 og 10 nm.

Ny!!: Merkur og Røntgenstråling · Se mer »

Regolitt

Fotspor i måneregolitt. Bildet viser den fine pulverteksturen til måneregolitten. Regolitt er en betegnelse for ikke-sammenhengende masser, f.eks.

Ny!!: Merkur og Regolitt · Se mer »

Retrograd og prograd bevegelse

Retrograd bevegelse er et uttrykk som brukes i astronomien og betyr at en planet, måne, asteroide eller en komet roterer motsatt vei av det som er vanlig rotasjonsretning i et solsystem.

Ny!!: Merkur og Retrograd og prograd bevegelse · Se mer »

Romerriket

No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.

Ny!!: Merkur og Romerriket · Se mer »

Romersk mytologi

Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.

Ny!!: Merkur og Romersk mytologi · Se mer »

Romsonde

Romsonder er ubemannede romfartøy som blir sendt bort fra jorden.

Ny!!: Merkur og Romsonde · Se mer »

Rotasjon

Rotasjon kan referere til.

Ny!!: Merkur og Rotasjon · Se mer »

Science

Science (engelsk vitenskap) er tidsskriftet til American Association for the Advancement of Science (AAAS).

Ny!!: Merkur og Science · Se mer »

Siderisk tid

Siderisk tid eller stjernetid er et mål for jordens posisjon i rotasjonen om sin egen akse, eller tid målt ved hjelp av den tilsynelatende daglige bevegelsen av vårjevnsdøgnspunktet, som er meget nær, men ikke helt likt, stjernenes bevegelse.

Ny!!: Merkur og Siderisk tid · Se mer »

Silikat

Silikat er i kjemien ethvert medlem av en familie av anioner som består av silisium og oksygen, vanligvis med den generelle formelen n, hvor 0 ≤ x.

Ny!!: Merkur og Silikat · Se mer »

Silisium

Silisium (tidligere gjerne kalt kisel) er et grunnstoff med kjemisk symbol Si og atomnummer 14.

Ny!!: Merkur og Silisium · Se mer »

Sirius

Sirius eller hundestjernen (bayerbetegnelse alfa Canis majoris – α CMa) er den lyseste stjernen på nattehimmelen.

Ny!!: Merkur og Sirius · Se mer »

Sjokkbølge

Schlierenfotografi av en sjokkbølge ved et legeme i overlydsfart. En sjokkbølge er en slags forstyrrelse som forplanter seg.

Ny!!: Merkur og Sjokkbølge · Se mer »

Slette

afrikansk savanne. Slette eller sletteland er et fellesuttrykk for åpne landområder, som i all vesentlighet er bevokst av ulike grasarter, kratt, buskas og småtrær.

Ny!!: Merkur og Slette · Se mer »

Soldøgn

Et middelsoldøgn er 24 timer.

Ny!!: Merkur og Soldøgn · Se mer »

Solen

Solen, eller Sola, er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.

Ny!!: Merkur og Solen · Se mer »

Solflekk

Solflekker i juni 2004 En solflekk er et temporært fenomen på solens synlige overflate (fotosfæren) som innenfor det synlige spektrum opptrer som mørkere enn områdene omkring.

Ny!!: Merkur og Solflekk · Se mer »

Solformørkelse

Foto tatt fra Frankrike under den totale solformørkelsen i 1999 Animasjon av solformørkelsen 29. mars 2006 En solformørkelse forekommer når månen passerer mellom solen og jorden slik at solen dekkes helt (total formørkelse) eller delvis.

Ny!!: Merkur og Solformørkelse · Se mer »

Solnedgang

Solnedgang. Solnedgang er den tiden på døgnet da solen går ned bak horisonten i vest.

Ny!!: Merkur og Solnedgang · Se mer »

Soloppgang

Soloppgang på New Zealand. Soloppgang i Florida. En GIF-animasjon av solens gang. Soloppgang ved Stearns Wharf, Santa Barbara, California. Soloppgang er det tidspunktet solen dukker opp i horisonten i øst.

Ny!!: Merkur og Soloppgang · Se mer »

Solseil

Test med solseil Et solseil er en type fremdriftsmetode for romsonder.

Ny!!: Merkur og Solseil · Se mer »

Solsystemet

Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.

Ny!!: Merkur og Solsystemet · Se mer »

Solvind

Nordlys, som blir skapt når solvind når jorden. Diagram som viser hvordan ionehalen (blå) på en komet alltid er rettet vekk fra sola. En solvind er en strøm av ladde partikler/plasma som blir slynget ut av den ytterste atmosfæren rundt en stjerne.

Ny!!: Merkur og Solvind · Se mer »

Sovjetunionen

Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet (russisk: Сою́з Сове́тскихСоциалисти́ческихРеспу́блик, Unionen av sosialistiske rådsrepublikker; i dagligtalen ofte bare kalt Sovjet) var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.

Ny!!: Merkur og Sovjetunionen · Se mer »

Spektrometer

Spektroskop med prisme. Gitterspektrometer, der lys fra en kilde A kommer via inngangsspalten B og hullspeil C parallelt inn på et vribart refleksjonsgitter D. De ulike bølgelengdene fokuseres av hullspeil E på utgangsspalten F. Spektrometer er et optisk instrument for å dele opp lys i dets spektrum for å kunne analysere hvilke bølgelengder det inneholder.

Ny!!: Merkur og Spektrometer · Se mer »

Stjerne

En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.

Ny!!: Merkur og Stjerne · Se mer »

Stjernetåke

Hestehodetåken En stjernetåke består av interstellart støv og forskjellige typer gass.

Ny!!: Merkur og Stjernetåke · Se mer »

Sublimasjon

Små biter tørris sublimerer i luften. Sublimasjon er betegnelsen på overgangen fra fast form til gassform uten å være flytende i mellomtiden.

Ny!!: Merkur og Sublimasjon · Se mer »

Sumeriske skrifter

Inanna var gudinne for kjærlighet, grøde og krigføring. Her er hun sammen med sin ektefelle, hyrden Dumuzi. Reproduksjon av en sumerisk skulptur. Sumeriske skrifter er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Jens Braarvig og utgitt i 2006.

Ny!!: Merkur og Sumeriske skrifter · Se mer »

Surya Siddhanta

Sūrya Siddhānta (devanagari: सूर्यसिद्धान्त) er en indisk tekst på sanskrit fra det 5.

Ny!!: Merkur og Surya Siddhanta · Se mer »

Svovel

Svovel er et grunnstoff med kjemisk symbol S og atomnummer 16.

Ny!!: Merkur og Svovel · Se mer »

Teleskop

Prinsipp for enkelt linseteleskop (refraktor) Et teleskop (fra gresk tele (fjern) og skopein (å se eller betrakte)) er et instrument og et optisk hjelpemiddel for å observere fjerntliggende objekter.

Ny!!: Merkur og Teleskop · Se mer »

Terrestrisk planet

De indre planetene med innbyrdes størrelsesforhold. En terrestrisk planet, tellurisk planet eller steinplanet er en planet som hovedsakelig er oppbygd av silikatbergarter.

Ny!!: Merkur og Terrestrisk planet · Se mer »

Tesla

Tesla er en avledet SI-enhet for måling av magnetisk flukstetthet, oppkalt etter Nikola Tesla.

Ny!!: Merkur og Tesla · Se mer »

The New York Times

The New York Times er en amerikansk avis som blir utgitt i New York og distribuert over hele USA og i mange andre land.

Ny!!: Merkur og The New York Times · Se mer »

Tidekraft

Illustrasjon av retningen til tidekraften i et sirkulært område utenfor en masse ''M'' til høyre. Tidekrefter oppstår i et inhomogent gravitasjonsfelt.

Ny!!: Merkur og Tidekraft · Se mer »

Tilsynelatende størrelsesklasse

Tilsynelatende størrelsesklasse brukes i astronomien og gir et mål for hvor sterkt lyset som når oss fra en gitt stjerne er.

Ny!!: Merkur og Tilsynelatende størrelsesklasse · Se mer »

Titan (måne)

Titan (eller Saturn VI) er planeten Saturns største måne.

Ny!!: Merkur og Titan (måne) · Se mer »

Tolstoj (krater)

Tolstjoj Tolstoj er et stort og gammelt nedslagskrater på Merkur Det ble oppkalt etter Leo Tolstoj.

Ny!!: Merkur og Tolstoj (krater) · Se mer »

Tusi-par

Tusis diagram for Tusi-par Tusi-par er et matematisk verktøy der en liten sirkel roterer inne i en større sirkel med to ganger diameteren til den lille sirkelen.

Ny!!: Merkur og Tusi-par · Se mer »

Tussmørke

''Der Abend'' (1820) av Caspar David Friedrich Skumring over Lake Crescent i Washington Neon- og gatelys er en del av den moderne opplevelsen av skumring. Skumring i Sheung Shui i Kina. Skumring i Midtvesten i USA, med Venus som en strålende aftenstjerne og månen Tussmørke er tiden før soloppgang, som kalles demring, og tiden etter solnedgang, som kalles skumring.

Ny!!: Merkur og Tussmørke · Se mer »

Tycho Brahe

1662 Tycho Brahe (født Tyge Ottesen Brahe; 14. desember 1546, død; også Tyge Brahe) var en dansk vitenskapsmann som er kjent for sine grundige observasjoner av stjernene og planetene og som grunnlegger av den moderne observerende astronomien.

Ny!!: Merkur og Tycho Brahe · Se mer »

Tychonisk system

Det tychoniske system var en modell for solsystemet utgitt av Tycho Brahe mot slutten av det 16.

Ny!!: Merkur og Tychonisk system · Se mer »

Tyngdekraft

fjærvekt. Tyngdekraften eller tyngden til en masse er kraften den er utsatt for i et gravitasjonsfelt.

Ny!!: Merkur og Tyngdekraft · Se mer »

Ultrafiolett stråling

Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).

Ny!!: Merkur og Ultrafiolett stråling · Se mer »

Unnslipningshastighet

Banen til et legeme med 5 forskjellige hastigheter. Laveste hastighet A og B fører til at legemet faller tilbake til jorden. C og D havner i bane, mens E har unnslipningshastighet og forlater kloden Unnslipningshastighet eller parabolsk hastighet er minimumshastigheten et legeme må ha for å unnslippe gravitasjonsfeltet til et annet legeme.

Ny!!: Merkur og Unnslipningshastighet · Se mer »

Uranus

Uranus er den syvende planeten fra solen.

Ny!!: Merkur og Uranus · Se mer »

Urbain Le Verrier

Urbain Jean Joseph Le Verrier (født 11. mars 1811 i Saint-Lô, død 23. september 1877 i Paris) var en fransk matematiker og astronom med celest mekanikk som spesialfelt, best kjent for sin rolle i oppdagelsen av Neptun.

Ny!!: Merkur og Urbain Le Verrier · Se mer »

Venus

Venus er den andre planeten fra solen og den tredje minste i solsystemet.

Ny!!: Merkur og Venus · Se mer »

Venuspassasje

Venuspassasjen i 2012 fotografert fra Minneapolis. nl En venuspassasje oppstår når planeten Venus passerer mellom solen og jorden slik at Venus fra jorden fremstår som en liten svart flekk som beveger seg over solskiven.

Ny!!: Merkur og Venuspassasje · Se mer »

Very Large Array

Et bilde av Very Large Array. VLA sett fra rommet. Very Large Array (VLA) er et radioteleskopisk observatorium som ligger i området ved San Agustin i New Mexico.

Ny!!: Merkur og Very Large Array · Se mer »

Vinkeldiameter

Vinkeldiameteren til et objekt, sett fra en gitt posisjon, er den «visuelle diameteren» til objektet målt som en vinkel.

Ny!!: Merkur og Vinkeldiameter · Se mer »

Vladimir Kotelnikov

Vladimir Aleksandrovitsj Kotelnikov (russisk født 6. september 1908 i Kazan, død 11. februar 2005 i Moskva) var en russisk pioner innen informasjonsteori og radarastronomi.

Ny!!: Merkur og Vladimir Kotelnikov · Se mer »

Vulkan

Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.

Ny!!: Merkur og Vulkan · Se mer »

Vulkan (planet)

Vulkan var en liten planet som var antatt å eksistere i en bane mellom Merkur og solen.

Ny!!: Merkur og Vulkan (planet) · Se mer »

1566 Icarus

Icarus, eller 1566 Icarus, er en asteroide.

Ny!!: Merkur og 1566 Icarus · Se mer »

Omdirigeringer her:

Merkur (planet).

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »