Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Middelalderens filosofi

Index Middelalderens filosofi

de syv frie kunstartene, bilde fra ''Hortus deliciarum'' av Herrad von Landsberg, 1100-tallet. Middelalderens filosofi er begrenset til filosofien i Europa i den tiden som kalles for middelalderen, en periode som løselig strekker seg fra det vestlige Romerrikets sammenbrudd på 500-tallet e.Kr.

148 relasjoner: Abbo av Fleury, Abraham (bibelsk person), Adam og Eva, Albertus Magnus, Alkuin av Tours, Allegori, Anselm av Canterbury, Antikken, Antikkens filosofi, Antikkens Hellas, Apostelen Paulus, Aristoteles, Astronomi, Augustin av Hippo, Autoritet, Averroës, Avicenna, Østromerriket, Barbar, Benedikt av Nursia, Bibelen, Boëthius, Bonaventura, Bysants, De syv dødssynder, Den arabiske halvøy, Den hellige stol, Den karolingiske renessanse, Den katolske kirke, Det gamle testamentet, Det nye testamentet, Det ondes problem, Det ontologiske gudsbevis, Dialektikk, Dominikanerordenen, Dominikus, Empiri, Engel, England, Erkjennelsesteori, Euklid, Euklids Elementer, Europa, Faste, Filosofi, Filosofiens trøst, Flandern, Fornuft, Forsoning (kristendom), Frankrike, ..., Frans av Assisi, Fransiskanerordenen, Fri vilje, Gregor I den store, Gresk, Gud, Gudsbevis, Høymiddelalderen, Hedenskap, Hermeneutikk, Herrad von Landsberg, Humanisme, Immateriell, Irland, Isak, Italia, Jakob (stamfar), Jesus Kristus, Johannes Scotus Eriugena, John Duns Scotus, John Wycliffe, Jomfru Maria, Karl den store, Kausalitet, Kirkefedre, Kloster, Klosterskole, Kontekst, Kristendom, Latin, Logikk, Luca della Robbia, Martianus Capella, Matematikk, Maurere, Metafysikk, Middelalderen, Modallogikk, Mystikk, Nattverd, Natur, Naturfilosofi, Nord-Afrika, Normannere, Nyplatonisme, Oldtiden, Ontologi, Orienten, Peter Abelard, Peter Damian, Platon, Porfyrios, Pseudo-Dionysius Areopagitten, Rasjonalisme, Religionsfilosofi, Renessansen, Roma, Romerriket, Semantikk, Seneca den yngre, Sicilia, Sjel, Skjebne, Skolastikk, Spania, Syllogisme, Teologi, Thomas Aquinas, Tidlig middelalder, Tidlig moderne tid, Type/ting-distinksjon, Typologi, Universaliestrid, Universitet, Vest-Europa, Virkelighet, Vitenskap, Vitenskapsteori, William av Ockham, 10. århundre, 1033, 11. århundre, 1109, 1165, 1209, 1215, 13. århundre, 14. århundre, 17. århundre, 354, 430, 480, 525, 6. århundre, 787, 815, 862, 877. Utvid indeks (98 mer) »

Abbo av Fleury

Abbo av Fleury, fransk Abbon de Fleury, latin Abbo Floriacensis (født 940 eller 945 i Orléanais; død 13. november 1004 i La Réole i dagens departement Gironde) var ved siden av Gerbert av Aurillac en mest betydelige matematiker i det europeiske 10.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Abbo av Fleury · Se mer »

Abraham (bibelsk person)

Abraham vil ofre sin sønn Isak til Gud, maleri av Rembrandt, 1635. Abraham (hebraisk: – ʾAḇrāhām; gresk: – Abraám), opprinnelig Abram (hebraisk: – ʾAḇrām), er eponymet til de abrahamittiske religioner, blant disse er jødedommen, kristendommen og islam.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Abraham (bibelsk person) · Se mer »

Adam og Eva

Adam og Eva var de første menneskene på jorda ifølge skapelsesmytene i de abrahamittiske religionene. Her er paret framstilt med Kunnskapens tre i Edens hage og slangen i Paradis på prekestolen i Stavanger domkirke. Prekestolen er fra 1658 og laget av Anders Lauritzen Smith. Adam og Eva er i de abrahamittiske religionene navnet på de første menneskene som Gud skapte.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Adam og Eva · Se mer »

Albertus Magnus

Albertus Magnus Albertus Magnus (Albert den store, født mellom 1193 og 1206 i Lauingen ved Donau, død 15. november 1280 i Köln) tysk filosof, teolog og naturvitenskapsmann.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Albertus Magnus · Se mer »

Alkuin av Tours

Alkuin (født 735 i York i England, død 19. mai 804 i Tours i Frankrike), også kjent som Alkuin av York var fra en angelsaksisk adelsfamilie.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Alkuin av Tours · Se mer »

Allegori

Uffizi-galleriet i Firenze Allegori (fra gresk allos, «annet» og agorein, «å tale»; dvs. «å si noe med andre ord») er en gjennomført billedlig fremstilling eller en utvidet metafor.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Allegori · Se mer »

Anselm av Canterbury

Anselm (født ca. 1033 i Aosta, død 21. april 1109 i Canterbury i England) var en italiensk filosof, teolog og erkebiskop av Canterbury.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Anselm av Canterbury · Se mer »

Antikken

Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Antikken · Se mer »

Antikkens filosofi

Rafaels maleri ''Skolen i Athen'', som avbildet en rekke av oldtidens greske filosofer opptatt i diskusjon. I sentrum Platon og Aristoteles. Antikkens filosofi refererer til den filosofi som ble drevet i oldtiden, først i antikkens Hellas på 400- og 300-tallet f.Kr.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Antikkens filosofi · Se mer »

Antikkens Hellas

Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Antikkens Hellas · Se mer »

Apostelen Paulus

Apostelen Paulus (Saulus, født ca. 10 e.Kr. i Tarsus, død ca. 67 i Roma) var en av oldkirkens apostler, og forfatter av flere brev som er inkludert i Det nye testamente. Han regnes for å ha vært en av de første kristne misjonærer og en av de første teologer. Hans teologi la grunnlaget for den moderne kristendom. Den viktigste kilde til kunnskap om ham er hans egne brev, dernest Apostlenes gjerninger.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Apostelen Paulus · Se mer »

Aristoteles

Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Aristoteles · Se mer »

Astronomi

Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).

Ny!!: Middelalderens filosofi og Astronomi · Se mer »

Augustin av Hippo

St.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Augustin av Hippo · Se mer »

Autoritet

Autoritet (fra latin autoritas) er et bredere begrep enn makt.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Autoritet · Se mer »

Averroës

Averroës (Utsnitt av et maleri av Andrea Bonaiuto; 14. århundre) Averroës (arabisk: ابوالوليد محمد بن احمد بن محمد بن رشد, Abū l-Walīd Muhammad ibn Ahmad ibn Muhammad ibn Rushd; også Averroes eller Averrhoës eller ganske enkelt Ibn Rushd; født 1126 i Córdoba, død 11. desember 1198 i Marrakech) var en spansk-marokkansk filosof, sharia-dommer, lege og mystiker.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Averroës · Se mer »

Avicenna

Avicenna framstilt i et håndskrift fra 1271. Avicenna (latin) (persisk: Abu Ali Husain ebn Abdallah Ebn-e Sina eller Ibn Sina, født ca 980 i Afshāna ved Bukhara, død juni 1037 i Hamadan) var en persisk astronom, filosof og poet.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Avicenna · Se mer »

Østromerriket

Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Østromerriket · Se mer »

Barbar

Moderne framstilling av hunere som barbarer og ville horder. Barbarer refererer til en person som ble oppfattet som usivilisert.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Barbar · Se mer »

Benedikt av Nursia

St Benedikt av Nursia (født 480, død 21. mars 547) var en grunnleggende organisator av munkevesenet i den katolske kirken.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Benedikt av Nursia · Se mer »

Bibelen

Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Bibelen · Se mer »

Boëthius

Boëthius i fengslet (fra et manuskript av ''Filosofiens trøst'' fra 1385) Anicius Manlius Severinus Boëthius (født ca. 480 i Roma, død 524 eller 525) var en kristen filosof på 500-tallet.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Boëthius · Se mer »

Bonaventura

Bonaventura (født Giovanni di Fidanza, også kjent som Johannes Bonaventura; født ca. 1221, død 15. juli 1274) var en av Den katolske kirkes kardinaler, og regnes som helgen av samme kirke.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Bonaventura · Se mer »

Bysants

Bysants' beliggenhet Bysants (gresk: Βυζάντιον; Byzántion) var en antikk gresk by som ble opprettet på det sted som senere ble Konstantinopel (dagens Istanbul).

Ny!!: Middelalderens filosofi og Bysants · Se mer »

De syv dødssynder

''De syv dødssynder'' framstilt av maleren Hieronymus Bosch (1450–1516) De syv dødssyndene er ifølge katolsk teologi og tradisjon synd som.

Ny!!: Middelalderens filosofi og De syv dødssynder · Se mer »

Den arabiske halvøy

Satellittfoto av Den arabiske halvøy mellom Rødehavet i vest, Persiabukta i øst og Arabiahavet i sør Den arabiske halvøy, forenklet til Arabia, er en halvøy i Vest-Asia liggende nordøst av Afrika på Den arabiske platen; mellom Rødehavet i vest, Persiabukten og Omanbukten i øst og Adenbukten og Arabiahavet i sør.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Den arabiske halvøy · Se mer »

Den hellige stol

Den hellige stols våpenskjold Den hellige stol eller Den apostoliske stol er betegnelsen for bispedømmet Roma og dermed pavens embete og hans tjenesteapparat.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Den hellige stol · Se mer »

Den karolingiske renessanse

Karolingisk minuskel, et av produktene fra karolingiske renessanse. Tekst skrevet med skrifttypen karolingisk minuskel. Den karolingiske renessanse betegner en klassisistisk periode som innebar en intellektuell og kulturell gjenfødelse av romersk kultur i Vest-Europa på slutten av 700-tallet og på begynnelsen av 800-tallet.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Den karolingiske renessanse · Se mer »

Den katolske kirke

Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Den katolske kirke · Se mer »

Det gamle testamentet

Det gamle testamentet, forkortet GT, på latin Vetus Testamentum («Den gamle pakt»), er første del av kristendommens kanoniserte skrifter i Bibelen, og i hovedsak identisk med jødedommens hellige skrift.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Det gamle testamentet · Se mer »

Det nye testamentet

Det nye testamentet, eller NT, er den andre delen av Bibelen og består av 27 skrifter forfattet på gresk av de eldste kristne.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Det nye testamentet · Se mer »

Det ondes problem

Det ondes problem er innenfor religionsfilosofi og teologi det paradokset om det kan finnes en god, allmektig og allvitende gud samtidig med at det finnes ondskap i verden.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Det ondes problem · Se mer »

Det ontologiske gudsbevis

Det ontologiske gudsbevis er et gudsbevis som først ble formulert av Anselm av Canterbury (1033–1109) og består i forenklet form av to premisser og en konklusjon: Gudsbeviset som kalles det «ontologiske» – i dette henseendet vil betegnelsen ontologi gjelde for enhver diskusjon som dreier seg om det værendes vesen – er det tredje av de store bevisene.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Det ontologiske gudsbevis · Se mer »

Dialektikk

Dialektikk er et filosofisk begrep som legger vekt på hvordan motsetninger går opp i en høyere enhet, skjemamessig i en form der en tese fører til utviklingen av en antitese og kampen mellom disse fører til en syntese, en høyere enhet som dermed blir en ny tese i en ny dialektisk prosess.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Dialektikk · Se mer »

Dominikanerordenen

Fra Angelicos maleri av Dominikus. Dominikanerordenen (Prekerordenen, forkortes O.P. (Ordo Fratrum Praedicatorum), også kjent som sortebrødrene) er en av de store tiggerordenene som ble opprettet i høymiddelalderen i Den katolske kirke.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Dominikanerordenen · Se mer »

Dominikus

Det eldste maleriet av St. Dominikus, antakelig fra 1300-tallet. Ukjent maler. Dominikus (spansk: Domingo de Guzmán, født i 1170 i Caleruega, Burgos, i gamle Castilla, død den 6. august 1221 i Bologna, Italia) var en spansk prest og grunnlegger av Dominikanerordenen og ble kanonisertt i 1234.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Dominikus · Se mer »

Empiri

Empiri (fra gresk empeirikós.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Empiri · Se mer »

Engel

Jesu fødsel til jomfru Maria. Bilde av Fra Angelico i St. Marcoklosteret i Firenze i Italia Jakob gjennom sin kamp med Guds engel fikk æresnavnet Israel. Her er bibelfortellinga dramatisert av den produktive illustratøren Gustave Doré i 1855. En engel er et overnaturlig, ofte bevinget åndevesen som er beskrevet i flere religioner.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Engel · Se mer »

England

England (på engelsk uttalt) (angelsaksisk: Englaland, mellomengelsk: Engelond) er det største og mest folkerike konstituerende landet, 10 Downing Street.

Ny!!: Middelalderens filosofi og England · Se mer »

Erkjennelsesteori

Erkjennelsesteori eller epistemologi (fra gresk επιστήμη (episteme), «fornuft» og λόγος (logos), «vitenskap») er læren om viten og erkjennelse.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Erkjennelsesteori · Se mer »

Euklid

Euklid eller Evklid (gresk: Εὐκλείδης – Eukleídēs; levde omkring 300 f.Kr.) var en gresk matematiker som virket i Alexandria.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Euklid · Se mer »

Euklids Elementer

Forsiden til den første engelske utgaven av Euklids ''Elementer'', utgitt av Henry Billingsley i 1570. Elementer (gresk: Στοιχεῖα, Stoikheia) er et læreverk i matematikk skrevet av grekeren Euklid omkring 300 f.Kr.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Euklids Elementer · Se mer »

Europa

Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Europa · Se mer »

Faste

Statue som viser en fastende buddha. Faste (norrønt: fasta) er vanlig innen ulike religioner som en tid av refleksjon, bønn, åndelig fornyelse, rensende prosess, botgjøring med mer.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Faste · Se mer »

Filosofi

«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Filosofi · Se mer »

Filosofiens trøst

Denne tidlige trykte boken har mange håndmalte illustrasjoner som viser «Fru Filosofi» og scener fra dagliglivet på 1400-tallet i belgiske Gent (1485) Filosofiens trøst (latinsk navn Consolatio Philosophiae) er et filosofisk verk av Boëthius som ble skrevet i år 524 e.Kr.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Filosofiens trøst · Se mer »

Flandern

Flandern, på nederlandsk Vlaanderen og fransk Flandre, er en region i Belgia.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Flandern · Se mer »

Fornuft

William av Ockham, skilte mellom fornuft på den ene siden og tro på den andre siden, og var forbildet til figuren «William av Baskerville» i romanen ''Rosens navn'' av Umberto Eco. Fornuft (avledet fra lavtysk vornemen «oppfatte», «fornemme») er evnen til logisk tenkning, vett, de kognitive delene av et menneskes psyke som gir opphav til tanken.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Fornuft · Se mer »

Forsoning (kristendom)

Forsoning brukes i kristen troslære om forsoningen mellom Gud og menneskene da Jesus, angivelig Guds sønn, ble korsfestet og døde som et sonoffer i menneskenes sted.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Forsoning (kristendom) · Se mer »

Frankrike

Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Frankrike · Se mer »

Frans av Assisi

Frans av Assisi, den hellige Frans (it. San Francesco d'Assisi), egentlig Giovanni Francesco di Bernardone (født 5. juli 1182 i Assisi, Umbria, Italia, død 3. oktober 1226 utenfor Assisi) var en italiensk ordensgrunnlegger, og ble erklært helgen 1228.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Frans av Assisi · Se mer »

Fransiskanerordenen

Fransikanernes våpenskjold. Fransiskanerordenen og andre fransikanerbevegelser er disipler av den hellige Frans av Assisi. Maleri av El Greco. Fransiskanerordenen (Ordo Fratrum Minorum, «De små brødrenes orden», forkortes O.F.M.) er en katolsk orden, grunnlagt av Frans av Assisi i 1209, og bærer således hans navn.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Fransiskanerordenen · Se mer »

Fri vilje

Fri vilje eller viljesfrihet er et filosofisk begrep som beskriver bevisste individers evne til å styre tanker, valg og handlinger uavhengig av naturlige eller overnaturlige faktorer.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Fri vilje · Se mer »

Gregor I den store

Gregor I den store (født ca. 540, død 12. mars 604) var pave fra 3. september 590 til sin død.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Gregor I den store · Se mer »

Gresk

Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Gresk · Se mer »

Gud

Michelangelo som en streng, eldre mann med skjegg. Detalj fra fresken ''Skapelsen av solen og månen'' (1512) i det Sixtinske kapell, Vatikanet. En gud eller guddom er en overnaturlig kraft eller åndsvesen som har stor makt over verden, og som ofte er både allmektig, allvitende og allestedsnærværende.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Gud · Se mer »

Gudsbevis

Gudsbevis er filosofiske- eller logiske argumenter for eller imot eksistensen av Gud.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Gudsbevis · Se mer »

Høymiddelalderen

Katedralen Notre-Dame de Paris var et betydelig arkitektonisk bidrag fra middelalderen. Høymiddelalderen i europeisk historie var en periode som varte fra ca.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Høymiddelalderen · Se mer »

Hedenskap

Vindhelleveien, fra en tid da hedninger fortsatt fantes og vandret opp i heiene. Hedenskap eller hedendom er en betegnelse på eldre religioner som ikke lenger blir praktisert i nevneverdig grad, eller for andre religioner enn kristendom.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Hedenskap · Se mer »

Hermeneutikk

Hermeneutikk (fra gresk: ἑρμηνεύω hermēneuō, som har en tredelt betydning 1) «å uttrykke eller uttale», 2) «å utlegge eller forklare» og 3) «å oversette eller fortolke») er et sett med teorier som omhandler prosessen å fortolke en tekst eller et budskap og å skape mening av denne. Hermeneutikken søker å bevisstgjøre denne prosessen og foreslår fremgangsmåter for tolkning. Hermeneutikk brukes også om selve handlingen å fortolke en tekst for å skape mening ut av denne. Det kan også kalles fortolkningskunst eller forståelseslære. Hermeneutikken er i tillegg en filosofisk retning som blir omtalt som historiefagets vitenskapsmetode og blir brukt som en personlighetsutviklende, mental øvelse. Ordet kommer av det greske ordet hermeneuein som betyr «å uttrykke eller uttale», «å utlegge eller forklare» og «å oversette eller fortolke». Begrepet er knyttet til den greske guden Hermes. Han var ikke bare gudenes budbringer, men også den som uttrykte, forklarte og fortolket budskapet.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Hermeneutikk · Se mer »

Herrad von Landsberg

Herrad von Landsberg, selvportrett fra ''Hortus Deliciarum'', ca 1180 Herrad von Landsberg (eller Herrad von Hohenburg eller Herradis Landsbergensis; født mellom 1125 og 1130 på borgen Landsberg i Elsass; død 25. juli 1195 på kloster Hohenburg på Odilienberg i Elsass) var en abbedisse, forfatter (encyklopedist) og illuminator (illustratør).

Ny!!: Middelalderens filosofi og Herrad von Landsberg · Se mer »

Humanisme

Illustrasjon fra den engelske humanisten Thomas Mores verk ''Utopia'', en skildring av idealsamfunnet tuftet på humanistiske idealer. Humanisme er en bred og vanskelig avgrensbar betegnelse som spenner over en rekke og ofte innbyrdes motstridende tankesystemer.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Humanisme · Se mer »

Immateriell

Immateriell er avledet fra et latinsk ord som betyr det samme som ikke-materiell, det vil si ulegemlig, åndelig.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Immateriell · Se mer »

Irland

Irland (irsk: Éire), også kjent som Republikken Irland (Poblacht na hÉireann), er en stat på øya Irland, utenfor den nordvestlige kysten av Europa.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Irland · Se mer »

Isak

Isak (hebraisk: – Yiṣḥāq; gresk: – Isaák; arabisk: إِسْحَاق – ʾIsḥāq) er den andre av de tre store patriarkene nevnt i Det gamle testamentet og sønn av Abraham og Sara.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Isak · Se mer »

Italia

Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Italia · Se mer »

Jakob (stamfar)

''Jakob bryter med engel'', maleri av Rembrandt, 1659. Jakob (hebraisk: – Yaʿăqōḇ, i betydningen «hæl» eller «beintrekker»; gresk: – Iakṓb; arabisk: يَعْقُوب – Yaʿqūb), senere kjent som Israel (hebraisk: – Yiśrāʾēl, «blir med Gud»; gresk: – Israḗl; arabisk: إِسْرَائِيل‎ – Isrāʼīl), er beskrevet i den hebraiske Bibelen (Det gamle testamentet), i Talmud, Det nye testamentet, og i Koranen, som den tredje patriark av den hebraiske folket som Gud inngikk en pakt med, og som stamfar til stammene i Israel, og etter ham har hans etterkommere blitt oppkalt etter, «israelitter».

Ny!!: Middelalderens filosofi og Jakob (stamfar) · Se mer »

Jesus Kristus

Jesus (ca. 4 f.Kr.–30/33 e.Kr.), også omtalt som Jesus fra Nasaret, Jesus Galileeren, og Jesus Kristus, var en jødisk predikant og religiøs leder.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Jesus Kristus · Se mer »

Johannes Scotus Eriugena

Johannes Scotus Erigena, bildet ble også benyttet på irsk pengeseddel inntil 1993. Johannes Scotus Erigena (født ca. 810, død ca. 877) var en nyplatonsk filosof, poet og teolog fra Irland som oppholdt seg i Frankrike i mer enn 30 år, blant annet ved det franske hoffet.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Johannes Scotus Eriugena · Se mer »

John Duns Scotus

John Duns Scotus (født ca. 1266 muligens i Duns i Skottland, død 8. november 1308 i Köln) var en skotsk skolastisk filosof, logiker og teolog som tilhørte fransiskanerordenen.

Ny!!: Middelalderens filosofi og John Duns Scotus · Se mer »

John Wycliffe

Brenningen av Wycliffes ben i 1427; illustrasjon fra John Foxe' ''Book of Martyrs''. John Wycliffe, også kjent som John Wyclif, (født i 1320-årene i Hipswell i Yorkshire i England, død 31. desember 1384 i Lutterworth i Leicestershire) var en engelsk reformator som i sterke ordelag kritiserte paven og oppfordret kirken til å oppgi sine eiendommer og verdslige makt.

Ny!!: Middelalderens filosofi og John Wycliffe · Se mer »

Jomfru Maria

Bebudelsen fra St. Marcoklosteret i Firenze malt av Fra Angelico Maria med jesubarnet fra Bardikapellet i Santo Spirito i Firenze malt av Sandro Botticelli Arnstein Rønning Jomfru Maria, eller Maria fra Nasaret, er en jødisk kvinne som ifølge Det nye testamentet er identifisert som Jesu Kristi mor.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Jomfru Maria · Se mer »

Karl den store

Karl den store (latin: Carolus Magnus; fransk: Charlemagne; tysk: Karl der Große; født 2. april 742, død 28. januar 814) var konge av frankerne fra 768, konge av langobardene fra 774 og tysk-romersk keiser fra 800.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Karl den store · Se mer »

Kausalitet

Isaac Newtons bevegelseslover gjorde det mulig å predikere gjenstanders bevegelser i rommet. Kausalitet eller årsakssammenheng er forholdet mellom årsak og virkning.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Kausalitet · Se mer »

Kirkefedre

Kirkefedre er en fellesbenevnelse på viktige teologer, forfattere og lærere, normalt i Oldkirken, hvis skrifter ble av grunnleggende betydning for den kristne kirke.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Kirkefedre · Se mer »

Kloster

Tautra Mariakloster Plan over Clairvauxklosteret Et kloster (fra latin claustrum, «innhegnet sted») er et bygg eller kompleks hvor menn eller kvinner lever i henhold til religiøse løfter.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Kloster · Se mer »

Klosterskole

Illuminasjon forestillende evangelisten Lukas, fra omkring 1000, laget på illuminasjonsskolen på klosterøya Reichenau. Klosterskole, scholae monasticae, claustrales, var en middelaldersk skoleform som ble drevet på de kristne klostre for å dekke kommende generasjoners munkers og nonners behov for kunnskaper.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Klosterskole · Se mer »

Kontekst

Kontekst (fra latin: contextus, «sammenveving») er begrepet for omstendighetene omkring en hendelse eller en tilstand.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Kontekst · Se mer »

Kristendom

Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Kristendom · Se mer »

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Latin · Se mer »

Logikk

Logikk er læren om lovene og reglene som gjør tenkningen, resonneringen og argumentasjonen gyldig («logisk»).

Ny!!: Middelalderens filosofi og Logikk · Se mer »

Luca della Robbia

Platon og Aristoteles, marmorpanel av della Robbia fra klokketårnet i Firenze. Luca della Robbia (født i juli 1399 i Firenze i Italia, død 20. februar 1482 i Firenze) var en italiensk billedhugger og keramiker.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Luca della Robbia · Se mer »

Martianus Capella

Martianus Min(n)e(i)us Felix Capella (født i Madaura i provinsen Africa i Romerriket) var en romersk grammatiker og senantikk forfatter i andre halvdel av 400-tallet.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Martianus Capella · Se mer »

Matematikk

Euklid blir av mange regnet som geometriens far, her i et maleri av Rafael. Matematikk kan beskrives som en gruppe relaterte emner der en studerer objekter karakterisert med størrelse, orientering og/eller form, og også relasjoner mellom disse objektene.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Matematikk · Se mer »

Maurere

Maurere er en betegnelse på de muslimske innbyggerne på Den iberiske halvøy og i Maghreb (Nord-Afrika) i middelalderen.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Maurere · Se mer »

Metafysikk

Metafysikk er den grenen av filosofien som stiller de mest grunnleggende spørsmål.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Metafysikk · Se mer »

Middelalderen

Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Middelalderen · Se mer »

Modallogikk

En modal logikk er en logikk for å behandle modaliteter: konsepter som mulighet, umulighet og nødvendighet.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Modallogikk · Se mer »

Mystikk

Mystikk eller mystisisme (fra gresk μυστικός mysticos, «som hører til mysteriene», «hemmelighetsfull»; av myein «å lukke», «være taus») er en tradisjon innenfor flere av religionene; som representerer en personlig, subjektiv og direkte opplevelse av det guddommelige, eller som en nærhet til Gud eller enhet med Gud.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Mystikk · Se mer »

Nattverd

Maleri av Juan de Juanes fra 1500-tallet. Nattverd (av norrønt náttverðr, «kveldsmåltid, kveldsmat», sammensatt av nátt, «natt» og verðr, «måltid, mat» «aftensmåltid») eller eukaristi (gresk: εὐχαριστία, eukharistia, fra verbet εὐχαριστέω, eukharisteo, «gi takksigelse») er en kristen liturgisk handling som bygger på Jesu Kristi siste måltid med disiplene før korsfestelsen.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Nattverd · Se mer »

Natur

  Natur i videste forstand er ensbetydende med det fysiske universet.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Natur · Se mer »

Naturfilosofi

Isaac Newton kalte sin vitenskapelige avhandling fra 1687 for Philosophiæ naturalis principia mathematica: ''matematiske prinsipper for naturlig filosofi''. Naturfilosofi eller naturens filosofi (kjent på latin som philosophia naturalis) er et begrep brukt om de objektive studier av naturen og det fysiske univers.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Naturfilosofi · Se mer »

Nord-Afrika

Nordlige Afrika i grønt FNs inndeling av verden i subregioner Regioner i Den afrikanske union. Her er Angola, Malawi, Mosambik, Zambia og Zimbabwe inkludert i Sørlige Afrika, mens Mauritania er inkludert i Nordlige Afrika og Sudan i Østlige Afrika. Nordlige Afrika er den nordligste subregionen på det afrikanske kontinentet, og separeres fra subsaharisk Afrika ved ørkenen Sahara.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Nord-Afrika · Se mer »

Normannere

Vilhelm Erobreren, som ble konge av England. Normandies historiske grenser mot Frankrike Normannisk ekspansjon ved 1130 Normannerne (fransk: Normands; latin: Nortmanni) var det folk som ga navn til Normandie, en region i nordvestlige Frankrike.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Normannere · Se mer »

Nyplatonisme

Platon og Sokrates i en illustrasjon fra middelalderen Nyplatonisme var en filosofisk retning som oppsto i senantikken på 200-tallet; den forener elementer fra nypythagoreisme, Platons filosofi og orientalsk forløsningslære.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Nyplatonisme · Se mer »

Oldtiden

Monumenter fra Oldtidens Egypt: Khafrepyramiden (fjerde dynasti) og Sfinksen i Giza (c. 2500 f.Kr. eller kanskje tidligere) Oldtiden regnes som epoken i menneskets historie som omfatter tiden fra dannelsen av de første sivilisasjonene og frem til Vestromerrikets fall i år 476 e.Kr., uten at dette årstallet har noen økonomisk, sosial eller kulturell betydning.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Oldtiden · Se mer »

Ontologi

Ontologi (fra gresk, onto-, «å være», og -logia, «læren om») er studiet av hva som eksisterer, og former for eksistens.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Ontologi · Se mer »

Orienten

Orienten, latin for «Østerlandene», er en geografisk gruppering av land i deler av Midtøsten og Asia.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Orienten · Se mer »

Peter Abelard

Peter Abelard (latin: Petrus Abaelardus eller Abailardus, fransk: Pierre Abélard; født 1079, død 21. april 1142) var en fransk filosof, teolog, musiker, poet og tidligskolastiker.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Peter Abelard · Se mer »

Peter Damian

''Vita Beati Romualdi'' Peter Damian (italiensk Pietro Damiani, latin Petrus Damiani) (født 1007, død 22. februar 1072) var en av Den katolske kirkes kardinaler og er utropt til helgen og kirkelærer.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Peter Damian · Se mer »

Platon

Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Platon · Se mer »

Porfyrios

Porfyrios (gammelgresk: Πορφύριος; latin: Porphyrius, opprinnelig Malchus (syrisk, «konge»); født i 232 eller 233 i Tyr, død 304 i Roma) var en nyplatonsk filosof.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Porfyrios · Se mer »

Pseudo-Dionysius Areopagitten

Pseudo-Dionysius Areopagitten er tittelen på en samling kristne tekster fra 500-tallet.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Pseudo-Dionysius Areopagitten · Se mer »

Rasjonalisme

Rasjonalisme er en filosofisk strømning som anser fornuften (latin ratio) og tenkningen som grunnlaget og hovedforutsetning for all erkjennelse.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Rasjonalisme · Se mer »

Religionsfilosofi

Religionsfilosofi er en filosofisk disiplin, en disiplin innenfor den praktiske filosofi, som studerer allmenne spørsmål innenfor religion.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Religionsfilosofi · Se mer »

Renessansen

Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Santa Maria Novella i Firenze, Eksempel på renessansearkitektur ''Damen med røyskatten'' (1490-91) er malt av Leonardo da Vinci og henger i Czartoryski Museum i Kraków. Det er egentlig et portrett av Cecilia Gallerani. Renessansen (fra fransk Renaissance, «gjenfødelse») er et begrep som brukes om en periode, men også en åndelig strømning og retning i kunsten og arkitekturen i Vest-Europa som oppsto i Italia på 1350-tallet med diktsamlingen Canzoniere av Francesco Petrarca.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Renessansen · Se mer »

Roma

Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Roma · Se mer »

Romerriket

No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Romerriket · Se mer »

Semantikk

Semantikk (fra fransk sémantique) er den grenen av lingvistikken (språkvitenskapen) som studerer ordenes betydning, både enkeltvis og i sammenstilte strukturer (setninger).

Ny!!: Middelalderens filosofi og Semantikk · Se mer »

Seneca den yngre

Lucius Annaeus Seneca (Seneca den yngre) (født ca. 4 f.Kr. i Córdoba i Spania, død 65) var en romersk dramatiker, og i et verk humorist, filosof og politiker, sønn av Seneca den eldre og yngre bror av Junius Gallio som henla jødenes anklager mot apostelen Paulus (Apostelgjerningene 18:12–17).

Ny!!: Middelalderens filosofi og Seneca den yngre · Se mer »

Sicilia

Sicilia (italiensk: Regione Siciliana; siciliansk: Sicilia) er en autonom region i Italia, og Middelhavets største øy.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Sicilia · Se mer »

Sjel

En sjel er ifølge mange religiøse og filosofiske tradisjoner en selvbevisst «eterisk substans» som er enestående for hvert enkelt vesen.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Sjel · Se mer »

Skjebne

Greske Ødipus kunne ikke unnslippe den skjebne som var bestemt for ham. Etter maleri av Charles Francois Jalabeat, ''Antigone leder Ødipus ut av Theben''. Musée des Beaux Arts, Marseille. Skjebne eller lagnad refererer til en forutbestemt rekke av hendelser.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Skjebne · Se mer »

Skolastikk

Skolastikken (av latin scholasticus.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Skolastikk · Se mer »

Spania

Spania, offisielt Kongeriket Spania, er et land på Den iberiske halvøy i Sør-Europa.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Spania · Se mer »

Syllogisme

Syllogisme (av gresk) er en type logiske slutninger som først ble studert av Aristoteles.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Syllogisme · Se mer »

Teologi

Teologi var fram til 1700-tallet stort sett beskrevet som læren om Gud.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Teologi · Se mer »

Thomas Aquinas

Thomas Aquinas (1225–1274) var en katolsk filosof og teolog innenfor den skolastiske tradisjonen.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Thomas Aquinas · Se mer »

Tidlig middelalder

Tidlig middelalder er en betegnelse for en historisk epoke i middelalderen som blir delt inn i tidlig middelalder, høymiddelalderen og senmiddelalderen.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Tidlig middelalder · Se mer »

Tidlig moderne tid

Tidlig moderne tid er en periode i Europas historie, mellom slutten av middelalderen og begynnelsen av det lange nittende århundre, fra rundt 1450 til 1789.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Tidlig moderne tid · Se mer »

Type/ting-distinksjon

Type/ting-distinksjonen handler om den antatt ontologiske motsetningenen, eller motsatsen mellom universalia («typer») og partikularia («ting»).

Ny!!: Middelalderens filosofi og Type/ting-distinksjon · Se mer »

Typologi

Typologi eller typelære er inndeling av gjenstander eller fenomener i bestemte typer på grunnlag av systematiske forskjeller og likheter.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Typologi · Se mer »

Universaliestrid

Universaliestriden (også universalieproblemet, nominalismestriden) angår spørsmålet om det finnes en allmenn virkelighet, eller om allmenne begreper bare er menneskelige konstruksjoner.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Universaliestrid · Se mer »

Universitet

Gradseremoni ved University of Oxford. King's College-kapellet ved University of Cambridge Universitet (av latin universitas: «helhet» eller «samfunn») er et begrep som i moderne tid først og fremst betegner institusjoner hvor det utføres forskning og gis høyere utdanning basert på forskning.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Universitet · Se mer »

Vest-Europa

Moderne geopolitisk definisjon av Vest-Europa Vest-Europa er en region som utgjør den vestlige delen av kontinentet Europa.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Vest-Europa · Se mer »

Virkelighet

datateknologi, datagrafikk og simulatorer kan det lages en såkalt virtuell virkelighet, det vil si en innbilt virkelighet, eller en etterlikning av en virkelig verden, med dataskapte bilder, lyder og andre sanseinntrykk. Virkelighet omfatter vanligvis alt som er håndgripelig og sant eller det som eksisterer i verden, i motsetning til fantasier, abstrakte ideer og det som er falskt og usant.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Virkelighet · Se mer »

Vitenskap

Vitenskap er et systematisk foretak som gjennom kritisk undersøkelse organiserer kunnskap og metoder, og inneholder et sett med prinsipper og kriterier for hvordan både metoder og observasjoner skal forstås.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Vitenskap · Se mer »

Vitenskapsteori

Vitenskapsteori eller vitenskapsfilosofi er den grenen av filosofien som undersøker vitenskap(ene) og dens/deres struktur, metodikk, grunnlag og betydning.

Ny!!: Middelalderens filosofi og Vitenskapsteori · Se mer »

William av Ockham

William av Ockham (også stavet Occam) (født ca. 1285 i Surrey i England, død 10. april 1347 i München) var en engelsk fransiskaner, skolastisk filosof og teolog.

Ny!!: Middelalderens filosofi og William av Ockham · Se mer »

10. århundre

10.

Ny!!: Middelalderens filosofi og 10. århundre · Se mer »

1033

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Middelalderens filosofi og 1033 · Se mer »

11. århundre

11.

Ny!!: Middelalderens filosofi og 11. århundre · Se mer »

1109

Kategori:1109.

Ny!!: Middelalderens filosofi og 1109 · Se mer »

1165

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Middelalderens filosofi og 1165 · Se mer »

1209

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Middelalderens filosofi og 1209 · Se mer »

1215

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Middelalderens filosofi og 1215 · Se mer »

13. århundre

Europa i 13. århundre.

Ny!!: Middelalderens filosofi og 13. århundre · Se mer »

14. århundre

Europa i 14. århundre.

Ny!!: Middelalderens filosofi og 14. århundre · Se mer »

17. århundre

Kolonimaktenes områder omkring 1660.

Ny!!: Middelalderens filosofi og 17. århundre · Se mer »

354

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Middelalderens filosofi og 354 · Se mer »

430

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Middelalderens filosofi og 430 · Se mer »

480

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Middelalderens filosofi og 480 · Se mer »

525

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Middelalderens filosofi og 525 · Se mer »

6. århundre

Statsdannelser ved begynnelsen av 6. århundre. 6.

Ny!!: Middelalderens filosofi og 6. århundre · Se mer »

787

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Middelalderens filosofi og 787 · Se mer »

815

Harald Granraude Kategori:815.

Ny!!: Middelalderens filosofi og 815 · Se mer »

862

Kategori:862.

Ny!!: Middelalderens filosofi og 862 · Se mer »

877

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Middelalderens filosofi og 877 · Se mer »

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »