11 relasjoner: Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk, Moskva, Politbyrå, Russisk, Russland, Sovjetunionen, Sovjetunionens kommunistiske parti, 1902, 1982, 21. november, 25. januar.
Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk
Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk (russisk: Росси́йская Сове́тская Федерати́вная Социалисти́ческая Респу́блика, РСФСР) var den største av de femten republikkene i Sovjetunionen, og også den med flest innbyggere.
Ny!!: Mikhail Suslov og Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk · Se mer »
Moskva
Moskva er Russlands hovedstad.
Ny!!: Mikhail Suslov og Moskva · Se mer »
Politbyrå
Et politbyrå (politisk byrå, fra russisk: политбюро / polititjeskoje bjuro eller fra tysk: Politbüro) er den utøvende makten i flere politiske partier, som regel i kommunistiske.
Ny!!: Mikhail Suslov og Politbyrå · Se mer »
Russisk
Russisk er det mest brukte og utbredte av de slaviske språkene.
Ny!!: Mikhail Suslov og Russisk · Se mer »
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Ny!!: Mikhail Suslov og Russland · Se mer »
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Ny!!: Mikhail Suslov og Sovjetunionen · Se mer »
Sovjetunionens kommunistiske parti
Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP) var Sovjetunionens statsbærende parti og moderpartiet for den internasjonale kommunistbevegelsen inntil 1960-tallet, da maoismen og eurokommunismen ble selvstendige retninger. Fra før var trotskismen (etter Lev Trotskij) en egen retning i opposisjon til det stalinistiske sovjetiske kommunistpartiet, men uten et internasjonalt sentrum. På samme måte oppstod titoismen ved bruddet mellom den jugoslaviske kommunistlederen Josip Broz Tito og sovjetlederen Stalin. SUKP oppstod som en fløy av Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet (RSDAP) i 1903, den såkalte bolsjevikfløya under ledelse av Vladimir Lenin. Etter 1912 ble bolsjevikene stadig mer uavhengige av resten av partiet, og opererte i stor grad som eget parti, under namnet RSDAP(b). Den 7. november 1917 tok bolsjevikene makta i hovedstaden Petrograd ved et væpna kupp (oktoberrevolusjonen) mot Kerenskijs regjering (tsarveldet hadde blitt styrtet i februar). I 1918 skiftet partiet navn til Det russiske kommunistpartiet (bolsjevikene), RKP (b). Alle partier som ville være med i Den kommunistiske Internasjonalen som ble dannet i 1919, måtte etter 1920 skifte navn og kalle seg «kommunistisk». Det norske Arbeiderpartiet var medlem i Komintern til 1923, men nektet å skifte navn. Et mindretall brøt ut og etablerte Norges Kommunistiske Parti. Etter borger- og intervensjonskrigen, gikk de kommunistiske sovjetrepublikkene (den russiske, den hviterussiske, den ukrainske, osv.) sammen i Unionen av sosialistiske sovjetrepublikker (USSR/SSSR/Sovjetunionen) i 1922. Fra da av kalte partiet seg Sovjetunionens Kommunistiske Parti (SUKP); på norsk ble det gjerne kalt Det sovjetiske kommunistpartiet. Partiet ble oppløst i 1991, sammen med staten det skapte. Arvtakeren er Den russiske føderasjons kommunistparti, KPRF. Dette partiet har tidvis hatt stor oppslutning i det etterkommunistiske Russland, fordi mange er blitt skuffet over utviklingen siden Sovjetunionens fall. SUKPs ungdomsorganisasjon het Komsomol.
Ny!!: Mikhail Suslov og Sovjetunionens kommunistiske parti · Se mer »
1902
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Mikhail Suslov og 1902 · Se mer »
1982
1982 (MCMLXXXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Mikhail Suslov og 1982 · Se mer »
21. november
21.
Ny!!: Mikhail Suslov og 21. november · Se mer »
25. januar
25.
Ny!!: Mikhail Suslov og 25. januar · Se mer »