Raskere tilgang enn browser!
150 relasjoner: Aleksander den store, Anatolia, Anaximander, Anaximenes, Antikken, Antikkens Hellas, Apostelen Paulus, Apostlenes gjerninger, Aristagoras, Arkaisk tidsperiode, Arkeologi, Arzawa, Aspasia, At Meydani, Athen, Aydın (provins), Østromerriket, Büyük Menderes, Berlin, Bertrand Russell, Bronsealderen, Bronsealderens sammenbrudd, Byplanlegging, Constanța, De mørke århundrer i Hellas, De sju vise, Den doriske invasjon, Den trojanske krig, Det athenske sjøforbundet, Det joniske forbund, Det joniske opprøret, Det nye testamentet, Det osmanske rike, Dialekt, Didim, Efesos, Egeerhavet, Eretria, Erotikk, Erythrai, Europa Nostra, Evvia, Fabel, Fanagoria, Fønikia, Førsokratikerne, Feodosia (Ukraina), Filosofi, Fokaia, Frynikhos, ..., Gresk, Hagia Sofia, Havfolkene, Hekataios av Miletos, Helladisk, Hellenisme, Herodot, Hetære, Hettittene, Hettittenes historie, Homer, Iliaden, Istros, Jerusalem, Jonere, Jonia, Kalkstein, Karia, Karst, Khalkis, Khíos, Klazomenai, Kolofon (by), Konstantinopel, Korint, Krøsus, Kreta, Krim, Kunst, Kyros den store, Latin, Lebedos, Legende, Lelegere, Levkippos, Linear B, Luvisk, Lydia, Mesopotamia, Minoisk kultur, Minos, Mykensk gresk, Mykensk kultur, Myte, Naturalis Historia, Neolittisk tid, Olbia (Ukraina), Oldtiden, Oldtidens Egypt, Paulus’ andre brev til Timoteus, Peloponnes, Pergamon, Pergamonmuseet, Perikles, Perserkrigene, Perserriket, Pitsunda, Pleistocen, Plinius den eldre, Pollen, Polykrates, Prosa, Pylos, Republikken Kypros, Republikken Venezia, Romerriket, Ruhr-Universität Bochum, Ruiner, Samos, Samsun, Seldsjukkene, Silt, Sinop (Tyrkia), Sozopol, Strabon, Strebebue, Sukhumi, Svartehavet, Tales fra Milet, Tanais, Teos, Theodor Wiegand, Trabzon, Tyrann, Tyrkia, Varna, Vitenskap, 14. århundre, 1403, 1873, 1899, 19. århundre, 1931, 2012, 4. århundre, 479 f.Kr., 499 f.Kr., 57, 65, 66. Utvid indeks (100 mer) »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Milet og Aleksander den store · Se mer »
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Ny!!: Milet og Anatolia · Se mer »
Anaximander
Anaximander (gresk: Ἀναξίμανδρος, Anaximandros; født 610 f.Kr., død ca. 546 f.Kr.) var en gresk filosof som regnes blant før-sokratikerne.
Ny!!: Milet og Anaximander · Se mer »
Anaximenes
Anaximenes (på gresk: Άναξιμένης) fra Milet (født ca. 585 f.Kr., død ca. 525 f.Kr.) var en gresk filosof fra siste halvdel av 500-tallet før vår tidsregning.
Ny!!: Milet og Anaximenes · Se mer »
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Ny!!: Milet og Antikken · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Milet og Antikkens Hellas · Se mer »
Apostelen Paulus
Apostelen Paulus (Saulus, født ca. 10 e.Kr. i Tarsus, død ca. 67 i Roma) var en av oldkirkens apostler, og forfatter av flere brev som er inkludert i Det nye testamente. Han regnes for å ha vært en av de første kristne misjonærer og en av de første teologer. Hans teologi la grunnlaget for den moderne kristendom. Den viktigste kilde til kunnskap om ham er hans egne brev, dernest Apostlenes gjerninger.
Ny!!: Milet og Apostelen Paulus · Se mer »
Apostlenes gjerninger
Lukas, som blir regnet som forfatteren av Apostlenes gjerninger Apostlenes gjerninger (Acta) er den femte boken i Det nye testamente i Bibelen.
Ny!!: Milet og Apostlenes gjerninger · Se mer »
Aristagoras
Aristagoras var lederen for den greske bystaten Miletos i slutten av 500-tallet f.Kr. og begynnelsen av 300-tallet f.Kr. Han var sønn til Molpagoras og svigersønn (og nevø) til Histiaios som perserne hadde plassert som tyrann i Milet.
Ny!!: Milet og Aristagoras · Se mer »
Arkaisk tidsperiode
Arkaiske periode i Hellas (800 f.Kr. – 480 f.Kr.) er perioden oldtidens greske historie som etterfulgte de såkalte mørke århundrene.
Ny!!: Milet og Arkaisk tidsperiode · Se mer »
Arkeologi
Arkeologi (fra gresk αρχαίος.
Ny!!: Milet og Arkeologi · Se mer »
Arzawa
Inskripsjonen på hellerisningen Karabel i fyrstekrigermonumentet i fjellet Nif er blitt tolket som tilskrevet til ''«Tarkasnawa, kongedømmet Mira»'', som var en del av kongedømmet Arzawa. Arzawa var en område og en politisk enhet (et «kongerike» eller et forbund av lokale småriker) i det vestlige Anatolia fra rundt slutten av 1400-tallet f.Kr.
Ny!!: Milet og Arzawa · Se mer »
Aspasia
Aspasia (født ca. 470, død 400 f.Kr.) var en kvinne som levde i antikkens Hellas.
Ny!!: Milet og Aspasia · Se mer »
At Meydani
At Meydanı At Meydanı er det nåværende tyrkiske navnet på den plassen i Istanbul som var Konstantinopels hippodrom (gresk: Ἱππόδρομος τῆς Κωνσταντινουπόλεως, Hippódromos tēs Kōnstantinoupóleōs).
Ny!!: Milet og At Meydani · Se mer »
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Ny!!: Milet og Athen · Se mer »
Aydın (provins)
Aydın er en av Tyrkias 81 provinser.
Ny!!: Milet og Aydın (provins) · Se mer »
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Ny!!: Milet og Østromerriket · Se mer »
Büyük Menderes
Büyük Menderes er ei elv i sørvestlige Anatolia i Tyrkia.
Ny!!: Milet og Büyük Menderes · Se mer »
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Ny!!: Milet og Berlin · Se mer »
Bertrand Russell
Bertrand Arthur William Russell, den 3.
Ny!!: Milet og Bertrand Russell · Se mer »
Bronsealderen
Våpen og smykker fra bronsealderen og den eldre jernalderen. Bronsealderen er en betegnelse på en periode i menneskets historie som fant sted mellom steinalderen (noen steder «kobberalderen») og jernalderen.
Ny!!: Milet og Bronsealderen · Se mer »
Bronsealderens sammenbrudd
Løveporten til oldsbyen Hattusa, hovedstaden til hettittene som ble ødelagt og forlatt, som ligger i dagens Boğazköy, Tyrkia Trojakrigen er forstått som et minne om krigene og kaoset under sammenbruddet, her avbildes Hektors lik da det føres tilbake til Troja. Bronsealderens sammenbrudd er en karakterstikk som er gitt av de historikere som ser overgangen i Midtøsten og den østlige delen av Middelhavet fra sen bronsealder til tidlig jernalder som et voldelig, plutselig og kulturelt sammenbrudd.
Ny!!: Milet og Bronsealderens sammenbrudd · Se mer »
Byplanlegging
Byplanlegging av urbane bosetninger, fra småbyer til store megabyer, her illustrert ved Hongkong fra det vestlige distriktet med utsikt over Kowloon over Victoriahavnen. Byplanlegging er en prosess for å styre den fysiske utviklingen i byer.
Ny!!: Milet og Byplanlegging · Se mer »
Constanța
Constanța (historisk navn: Tomis, tyrkisk: Kustendji, Kustendja, Köstence, gresk: Κωνστάντια eller Konstantia, tysk: Konstanza eller Konstanz) er den største havnebyen i Romania ved Svartehavet.
Ny!!: Milet og Constanța · Se mer »
De mørke århundrer i Hellas
De mørke århundrene i oldtidens Hellas (ca. 1100 f.Kr. – 750 f.Kr.) refererer til perioden i gresk historie fra den antatte doriske invasjon og slutten av den mykenske sivilisasjon i det 11.
Ny!!: Milet og De mørke århundrer i Hellas · Se mer »
De sju vise
De sju vise framstilt i ''Nürnberg-krøniken'' av Hartmann Schedel (1440–1514), De sju vise (gresk: οἱ ἑπτὰ σοφοί, hoi hepta sophoi) var i antikkens Hellas en ærestitulering til sju filosofer, poeter, statsmenn og lovgivere som levde tiden mellom 600- og 500-tallet f.Kr.
Ny!!: Milet og De sju vise · Se mer »
Den doriske invasjon
Utsyn over det arkeologiske stedet Lato på Kreta. Den doriske invasjon er et konsept konstruert av historikere av oldtidens Hellas for å forklare erstatningen av førantikke dialekter og tradisjoner i sørlige Hellas med den som rådet i antikkens Hellas.
Ny!!: Milet og Den doriske invasjon · Se mer »
Den trojanske krig
Den trojanske hest framstilt av Giovanni Domenico Tiepolo (død 1804) Den trojanske krig, eller trojanerkrigen, var, ifølge legenden, en krig de greske kongene førte mot byen Troja i Lilleasia etter at prins Paris av Troja flyktet med Helena av Sparta.
Ny!!: Milet og Den trojanske krig · Se mer »
Det athenske sjøforbundet
Det athenske sjøforbundet, før Peloponneskrigen i 431 f.Kr. Det athenske sjøforbundet, eller det athenske riket (etter 450 f.Kr.), også omtalt som det deliske sjøforbund, var et forbund av greske, demokratiske bystater, dannet etter en kongress i 477 f.Kr..
Ny!!: Milet og Det athenske sjøforbundet · Se mer »
Det joniske forbund
Det joniske forbund Det joniske forbund (gresk: Ἴωνες, Íōnes; κοινὸν Ἰώνων, koinón Iōnōn; eller κοινὴ σύνοδος Ἰώνων, koinē sýnodos Iōnōn; latin: commune consilium), tidvis også kalt for det panioniske forbund, var en sammenslutning opprettet mot slutten av Meliakrigen på midten av 600-tallet f.Kr.
Ny!!: Milet og Det joniske forbund · Se mer »
Det joniske opprøret
Det joniske opprøret ble utløst av handlingene til Aristagoras, tyrannen i den joniske byen Miletos på slutten av det 6. århundre f.Kr. og på begynnelsen av det 5. århundre f.Kr..
Ny!!: Milet og Det joniske opprøret · Se mer »
Det nye testamentet
Det nye testamentet, eller NT, er den andre delen av Bibelen og består av 27 skrifter forfattet på gresk av de eldste kristne.
Ny!!: Milet og Det nye testamentet · Se mer »
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Ny!!: Milet og Det osmanske rike · Se mer »
Dialekt
Dialekt (fra gresk διάλεκτος; diálektos) og målføre (av norrønt mál; stemme, tale, mæle) betegner variasjoner i et språk, karakteristisk for en gruppe av språkbrukerne, definert geografisk (til forskjell fra f.eks. sosiolekt eller standardspråk).
Ny!!: Milet og Dialekt · Se mer »
Didim
Didim er en liten by ved Egeerhavet vest i Tyrkia, 123 km fra byen Aydin i distriktet Aydın.
Ny!!: Milet og Didim · Se mer »
Efesos
Utsikt over Efesos med Artemistempelet. Amfiteateret i Efesos. Efesos (gresk: Ἔφεσος) var i oldtiden en viktig havneby på Lilleasias vestkyst med omkring 250 000 innbyggere.
Ny!!: Milet og Efesos · Se mer »
Egeerhavet
Kart over Egeerhavet. Egeerhavet (gresk: Αιγαίον Πέλαγος, Aigaion Pelagos) er en arm av Middelhavet som ligger mellom den greske halvøya og Anatolia (Lilleasia, nå en del av Tyrkia).
Ny!!: Milet og Egeerhavet · Se mer »
Eretria
Eretria (gresk: Ερέτρια, «rorernes by») var en by i antikkens Hellas på vestkysten av øya Evvia, sør for Khalkis, motstående av kysten til Attika på andre siden av et smalt sund.
Ny!!: Milet og Eretria · Se mer »
Erotikk
''Fernande'' (1910–1917) av Jean Agélou. Erotikk (gresk: ἔρως, eros; «begjær») er en kvalitet som fører til seksuelle følelser,.
Ny!!: Milet og Erotikk · Se mer »
Erythrai
Bukta Ildırı i det tyrkiske distriktet Çeşme var tidligere bukten for antikkens Erythrai. Ruinene av amfiteateret. Erythrai (gresk: Ἐρυθραί), senere Litri, var en av de tolv joniske byene i Anatolia.
Ny!!: Milet og Erythrai · Se mer »
Europa Nostra
Europa Nostra-prisenEuropa Nostra, som betyr «Vårt Europa», er en europeisk samlingsorganisasjon for frivillige kulturvernorganisasjoner.
Ny!!: Milet og Europa Nostra · Se mer »
Evvia
Evvia (gresk: Εύβοια Évia, gammelgresk: Εὔβοια Eúboia), tidligere Euboia, er den nest største av de greske øyene i areal og befolkning etter Kreta.
Ny!!: Milet og Evvia · Se mer »
Fabel
besjelet og fått menneskelige egenskaper; illustrasjonen av Milo Winter viser hvordan den antropomorfe vinden forgjeves forsøker å rive kappen av en vandringsmann. Syrisk illustrasjon fra 1354 av en scene fra ''Panchatantra'', en klassisk samling indiske dyrefabler: haren som lurer elefanten med speilbildet av månen. Fabler inneholder ofte en tydelig moral eller et pedagogisk poeng. «Ågjøre noen en bjørnetjeneste» vil si å skade den en skal hjelpe eller å gjøre vondt verre. Det ordspråkliknende uttrykket stammer fra Jean de La Fontaines fabel om bjørnen som drepte sin sovende herre da den ville slå ihjel en flue på nesa hans. Illustrasjonen er laget av Gustave Doré. Fabel (fra latin fabula, eldre romersk ord for «drama», men betyr også «fortelling», fra verbet fari, å fortelle) er en betegnelse for en kort fortelling med en satirisk eller moralistisk handling, ofte i form av allegorier, og ofte med dyr i hovedrollen som personifikasjoner av menneskelige egenskaper, laster eller dyder.
Ny!!: Milet og Fabel · Se mer »
Fanagoria
Det arkeologiske området i Fanagoria (2008). Fanagoria (også skrevet Phanagoria) var i antikken den største greske kolonien på Tamanhalvøya ved Kertsjstredet i dagens Russland, og var en betydelig handelsby gjennom flere hundre år.
Ny!!: Milet og Fanagoria · Se mer »
Fønikia
Fønikia, fra gresk Φοινίκη, Phoiníkē var en sivilisasjon i Kanaan i oldtiden som dekket det meste av den vestlige kysten av Den fruktbare halvmåne.
Ny!!: Milet og Fønikia · Se mer »
Førsokratikerne
Førsokratikerne var de greske filosofer som tidsmessig kommer før Sokrates (ca. 470-399 f Kr), og de regnes som opphavsmenn til den vestlige filosofi.
Ny!!: Milet og Førsokratikerne · Se mer »
Feodosia (Ukraina)
Caffa (Theodosia) er dagens Feodosia. Feodosia (russisk: Феодосия, ukrainsk: Феодосія, krimtatarisk: Kefe) er en by på halvøya Krim.
Ny!!: Milet og Feodosia (Ukraina) · Se mer »
Filosofi
«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.
Ny!!: Milet og Filosofi · Se mer »
Fokaia
Teateret til Fokaia Fokaia (eller Phocaea, i dag det moderne Foça i Tyrkia) var en jonisk by i antikkens Hellas på Lilleasias vestkyst.
Ny!!: Milet og Fokaia · Se mer »
Frynikhos
Frynikhos (gresk: Φρύνιχος; latinisert: Phrynichus) var navnet på flere personer i antikkens Hellas.
Ny!!: Milet og Frynikhos · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Milet og Gresk · Se mer »
Hagia Sofia
Hagia Sofia (uttales som «haja såfia», gresk Ἅγια Σοφία, «hellige visdom», tyrkisk Ayasofya og latin Sancta Sophia), også skrevet Hagia Sophia og omtalt som Sofiakirken og Sofiamoskeen på norsk, er en moské i Istanbul i Tyrkia.
Ny!!: Milet og Hagia Sofia · Se mer »
Havfolkene
Denne berømte scenen fra nordveggen av tempelet til Ramses III ved Medinet Habu viser hva som har kommet til å bli kjent som kampen på Nildeltaet hvor farao Ramses III slo tilbake en invasjon fra havet av de såkalte havfolkene. Mens de medfølgende hieroglyfer ikke navngir Egypts fiender, beskrevet kun som folk fra «nordlige land», har tidlige historikere merket seg likhet i hårfrisyrer og utstyr til de kjempende med andre relieffer hvor slik grupper er navngitt. Havfolkene er betegnelsen på hva som hevdes å være et sjøfarende forbund eller allianse mellom ulike grupper som angrep oldtidens Egypt og andre regioner i den østlige delen av Middelhavet før og under bronsealderens sammenbrudd.
Ny!!: Milet og Havfolkene · Se mer »
Hekataios av Miletos
Hekataios av Miletos (født ca 550 f.Kr., død ca. 476 f.Kr.), gresk Ἑκαταῖος, navngitt etter den gresk gudinne Hekate, var en tidlig gresk historiker fra en rik familie.
Ny!!: Milet og Hekataios av Miletos · Se mer »
Helladisk
Louvre). Helladisk er et moderne arkeologisk begrep ment til å identifisere en periode som karakteriserer kulturen på fastlandet i antikkens Hellas i løpet av gresk bronsealderen.
Ny!!: Milet og Helladisk · Se mer »
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Ny!!: Milet og Hellenisme · Se mer »
Herodot
Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.
Ny!!: Milet og Herodot · Se mer »
Hetære
«Venus Braschi», kopi av Praxiteles' skulptur «Afrodite av Knidos», München-Glyptotek. Det ble sagt at Praxiteles benyttet hetæren Fryne som modell. Hetære (gresk: ἑταῖραι hetai'ra, «venn»; flertall ἑταῖραι, hetairai) var en betegnelse på en kurtisane, selskapsdame eller kvinnelig ledsager, eller kvinnelig prostituert i det antikke Hellas.
Ny!!: Milet og Hetære · Se mer »
Hettittene
Kart over Det hettittiske storriket da det var på høyden av sin makt c. 1290 f.Kr. Gravering av Suppiluliuma II, den siste kjente kongen av hetittene Hettittene var et oldtidsfolk som snakket hettittisk, et språk fra den anatoliske gruppen av de indoeuropeiske språkene.
Ny!!: Milet og Hettittene · Se mer »
Hettittenes historie
Hettittisk stridsvogn fra et egyptisk relieff. Hettittenes historie er om oldtidsfolket hettittene som snakket et indoeuropeisk språk og etablerte et kongedømme i Hattusa i nordlige Kaukasus fra 18.
Ny!!: Milet og Hettittenes historie · Se mer »
Homer
Denne marmorbysten av Homer er utstilt i Louvre.Homer (gresk Homēros / Ὅμηρος) var en gresk forfatter som antas å ha levd rundt år 800 f.Kr. og som tradisjonen har navngitt som forfatter av to sentrale verker i den vestlige kulturkrets, de klassiske eposene Odysseen og Iliaden.
Ny!!: Milet og Homer · Se mer »
Iliaden
Iliaden (gresk: Ἰλιάς, Ilias) er et epos om en episode under den trojanske krig, og er ved siden av Odysseen et av de to store episke dikt som tilskrives Homer, en blind jonisk dikter.
Ny!!: Milet og Iliaden · Se mer »
Istros
Den romerske hovedporten til Istros. Istros eller Histria (gresk: Ιστριη) var i antikken en gresk koloni eller polis (πολις) i Donaudeltaet ved Svartehavet, etablert av greske innbyggere fra Miletos som ville handle med det lokale folket geterne.
Ny!!: Milet og Istros · Se mer »
Jerusalem
Jerusalem er en by i det historiske landskapet som er kjent som Judea og Palestina.
Ny!!: Milet og Jerusalem · Se mer »
Jonere
Jonere er navnet på en av de fire gamle hovedstammer eller phyla, som var forbundet med hverandre gjennom bruken av den joniske dialekten som tilhørte det greske språk.
Ny!!: Milet og Jonere · Se mer »
Jonia
Lokaliseringen av '''''Jonia''''' Jonia (gresk Ιωνία) var en gammel region i det sørvestlige kystområdet til Anatolia i dagens Tyrkia, regionen nærmest Izmir, ved Egeerhavet.
Ny!!: Milet og Jonia · Se mer »
Kalkstein
Kalkstein, tidvis også kjent under navnet krittstein, er en sedimentær bergart bestående av mineralene kalsitt og aragonitt, som er to forskjellige krystallstrukturer av kalsiumkarbonat (CaCO3).
Ny!!: Milet og Kalkstein · Se mer »
Karia
Beliggenheten til Karia Kart fra 15. århundre som viser Karia Karia var et oldtidsrike lengst sørvest i Anatolia – det nåværende Tyrkia.
Ny!!: Milet og Karia · Se mer »
Karst
Irlands vestkyst Karststein fra samme område brukt som gjerde Karst er en geologisk landskapsformasjon og topografi dannet gjennom oppløsning av løselig grunnfjell, vanligvis karbonatfjell som kalkstein eller dolomitt.
Ny!!: Milet og Karst · Se mer »
Khalkis
Khalkis (gresk: Χαλκίδα Khalkída, gammelgresk: Χαλκίς Khalkís) er den største byen på den greske øya Evvia som ligger ved sundet Evriposstredet ved dens smaleste punkt.
Ny!!: Milet og Khalkis · Se mer »
Khíos
Khíos (gresk: Χίος, alternative staving Híos) er den femte største av de greske øyene i Egeerhavet, og ligger omtrent syv km fra kysten av Lilleasia.
Ny!!: Milet og Khíos · Se mer »
Klazomenai
Det joniske forbund med Klazomenai avmerket i Smyrnabukta i øverste del av kartet. Klazomenai (gresk: Κλαζομεναί) var en antikk gresk bystat på kysten av Jonia i Anatolia, og var medlem av det joniske forbund.
Ny!!: Milet og Klazomenai · Se mer »
Kolofon (by)
Det joniske forbund med Kolofon omtrent midt på kartet. Kolofon (gresk: Κολοφών) var en antikk gresk by i region Lydia datert fra 1000-tallet f.Kr.
Ny!!: Milet og Kolofon (by) · Se mer »
Konstantinopel
Kart over Konstantinopel Konstantinopel (gresk: Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé) var fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia.
Ny!!: Milet og Konstantinopel · Se mer »
Korint
Korint (gresk: Κόρινθος, Kórinthos) er en gresk by på den smale landbroen som forener halvøya Peloponnes med resten av det greske fastland.
Ny!!: Milet og Korint · Se mer »
Krøsus
attisk rødfigur amfora, Louvre (G 197) Krøsus (gresk: Κροίσος, Kroisos) var konge i oldtidsriket Lydia i dagens Tyrkia.
Ny!!: Milet og Krøsus · Se mer »
Kreta
Kreta (gresk: Κρήτη) er den største og mest folkerike greske øy, og den femte største øy i Middelhavet.
Ny!!: Milet og Kreta · Se mer »
Krim
Kart over Krimhalvøya. Krim, eller Krym (og Крым), er en halvøy i Svartehavet.
Ny!!: Milet og Krim · Se mer »
Kunst
Rembrandt van Rijn fra 1642 regnes blant malerkunstens mesterverk. Kunst er en fellesbetegnelse på menneskeskapte fenomener som blir laget for å dekorere og for å dele en opplevelse, fortelling eller følelse.
Ny!!: Milet og Kunst · Se mer »
Kyros den store
Kyros II den store (gammelpersisk: 𐎤𐎢𐎽𐎢𐏁, Kūruš; nypersisk: کوروش, Kuruš;, Kōréš; født ca. 600, død 530 f.Kr.) var konge av Perserriket ved å være grunnlegger av Akamenidedynastiet som etablerte det første persiske rike.
Ny!!: Milet og Kyros den store · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Milet og Latin · Se mer »
Lebedos
Havløya Kısık hvor Lebedos var lokalisert. Lebedos (gresk: Λέβεδος) var en antikk gresk by i Lydia på kysten av Anatolia mot Egeerhavet og en av de tolv byene i det joniske forbund.
Ny!!: Milet og Lebedos · Se mer »
Legende
En side i ''Legenda aurea''. Legende (latin: «som bør leses») betegner opprinnelig en oppbyggelig fortelling om hellige menn og kvinner eller andre forbilder, legendariske skikkelser som Holger Danske, kong Arthur og Wilhelm Tell.
Ny!!: Milet og Legende · Se mer »
Lelegere
Lelegere (gresk Λέλεγες, Leleges) var et forhistorisk folk som hos antikkens skribenter ble omtalt ved siden av pelasgere og kariere som de innfødte folkene i sørvestlige Anatolia.
Ny!!: Milet og Lelegere · Se mer »
Levkippos
Levkippos (også Levkipp; født på 400-tallet f.Kr. i Milet, Elaia eller Abdera i Trakia) var en gresk filosof.
Ny!!: Milet og Levkippos · Se mer »
Linear B
Linear B er en stavelsesskrift som ble benyttet for å skrive mykensk gresk, den eldste dokumenterte formen for gresk.
Ny!!: Milet og Linear B · Se mer »
Luvisk
Luvisk er et utdødd språk fra den anatoliske grenen i den indoeuropeiske språkfamilien.
Ny!!: Milet og Luvisk · Se mer »
Lydia
Levninger av bysantinske butikker fra det arkeologiske stedet Sardis, hovedstaden i oldtidsriket Lydia, nær dagens Sart i Tyrkia. Lydia (assyrisk: Luddu; gresk: Λυδία) var et kongedømme i jernalderen i vestlige Anatolia lokalisert øst for antikkens Jonia i dagens tyrkiske provinser Manisa og İzmir.
Ny!!: Milet og Lydia · Se mer »
Mesopotamia
Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.
Ny!!: Milet og Mesopotamia · Se mer »
Minoisk kultur
Fra palasset på Knossos utenfor byen Heraklion på Kreta. Små partier av den utgravde ruinen er bygd opp med søyler og tak. Minoisk kultur var en egeisk bronsealdersivilisasjon på øya Kreta og på andre øyer i Egeerhavet som blomstret i tiden 2600 til 1600 f.Kr.
Ny!!: Milet og Minoisk kultur · Se mer »
Minos
Michelangelos framstilling av Minos med eselører som blir slått med en slange, Det sixtinske kapell. Minos (gresk: Μίνως, Minōs) er i gresk mytologi en konge av Kreta, sønn av Zevs og Europa.
Ny!!: Milet og Minos · Se mer »
Mykensk gresk
En inskripsjon av mykensk skrevet med Linear B. Mykensk gresk er det eldste dokumenterte formen for gresk språk, og det ble brukt på det greske fastlandet, så vel som på Kreta og Kypros av mykenske grekere (anslagsvis fra 1500- til 1100-tallet f.Kr.) og før den hypotetiske doriske invasjonen, ofte sitert som terminus post quem før gresk kom til Hellas.
Ny!!: Milet og Mykensk gresk · Se mer »
Mykensk kultur
Den mykenske kultur, den siste fasen i bronsealderen i Hellas, er den historiske settingen til eposene til Homer og mye annet i gresk mytologi.
Ny!!: Milet og Mykensk kultur · Se mer »
Myte
Protevs, en tidlig gresk sjøgud som kunne fortelle om framtiden – et element som finnes i flere kulturer (fra den tyske boka ''Der Höllische Proteus''). En myte (fra gresk μῦθος mythos, 'tale', 'fortelling', 'muntlig beretning') er en kulturell eller religiøs fortelling, en betegnelse for muntlig overleverte forestillinger om for eksempel guder, naturmytiske vesener eller verdens opprinnelse, som ofte strekker seg tilbake til førhistorisk tid.
Ny!!: Milet og Myte · Se mer »
Naturalis Historia
Naturalis Historia. Naturalis Historia er et stort vitenskapelig verk eller en encyklopedi skrevet av Plinius den eldre.
Ny!!: Milet og Naturalis Historia · Se mer »
Neolittisk tid
Neolittisk tid eller neolitikum, er en historisk betegnelse på bondesteinalderen eller yngre steinalder.
Ny!!: Milet og Neolittisk tid · Se mer »
Olbia (Ukraina)
Olbia og andre greske kolonier langs nordkysten av Svartehavet på 400-tallet f.Kr. Særskilte mynter med delfinmotiv fra Olbia, ca 400-300-tallet f.Kr. Gravstele fra Olbia Portrettbyste av Hera fra Olbia Pontisk Olbia (gresk: Ὀλβία Ποντική) eller Olvia, også Olbiopolis, er en tidligere bosetning fra antikken i det nåværende Ukraina.
Ny!!: Milet og Olbia (Ukraina) · Se mer »
Oldtiden
Monumenter fra Oldtidens Egypt: Khafrepyramiden (fjerde dynasti) og Sfinksen i Giza (c. 2500 f.Kr. eller kanskje tidligere) Oldtiden regnes som epoken i menneskets historie som omfatter tiden fra dannelsen av de første sivilisasjonene og frem til Vestromerrikets fall i år 476 e.Kr., uten at dette årstallet har noen økonomisk, sosial eller kulturell betydning.
Ny!!: Milet og Oldtiden · Se mer »
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Ny!!: Milet og Oldtidens Egypt · Se mer »
Paulus’ andre brev til Timoteus
Paulus' andre brev til Timoteus, også kalt andre Timoteusbrev, er et av brevene som bærer apostelen Paulus’ navn, og er i den kanoniske rekkefølge den sekstende boken i Det nye testamente.
Ny!!: Milet og Paulus’ andre brev til Timoteus · Se mer »
Peloponnes
Peloponnes. Peloponnes (gresk: Πελοπόννησος Peloponnesos, «Pelops' øy») er en stor halvøy og en geografisk region i sørlige Hellas.
Ny!!: Milet og Peloponnes · Se mer »
Pergamon
Ruinene av det rekonstruerte tempelet til Trajan i Pergamon Restene av teateret i Pergamon Pergamon (gresk: Πέργαμον eller Πέργαμος), eller Pergamum, var en gresk oldtidsby i landskapet Mysia ved kysten i Anatolia (Lilleasia) i dagens Tyrkia, i dag lokalisert rundt 26 km fra Egeerhavet på en høyde på nordsiden av elven Kaïkos (dagens Bakırçay).
Ny!!: Milet og Pergamon · Se mer »
Pergamonmuseet
Pergamonmuseet (tysk: Pergamonmuseum) ligger på Museumsinsel i Berlin.
Ny!!: Milet og Pergamonmuseet · Se mer »
Perikles
Perikles (født cirka 495 f.Kr., død i september 429 f.Kr., gresk: Περικλῆς, «omgitt av ære») var en fremtredende og innflytelsesrik statsmann, taler og general i Athens gullalder (mellom perserkrigene og Peloponneskrigen).
Ny!!: Milet og Perikles · Se mer »
Perserkrigene
Perserkrigene eller de gresk-persiske krigene var en serie konflikter mellom den greske verden og Det persiske riket som startet rundt 500 f.Kr. og varte til 448 f.Kr. Begrepet henviser vanligvis til de to persiske invasjonene av det greske fastlandet i 490 f.Kr.
Ny!!: Milet og Perserkrigene · Se mer »
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Ny!!: Milet og Perserriket · Se mer »
Pitsunda
Strandvei i Pitsunda. Pitsunda (abkhasisk: Пиҵунда; russisk: Пицунда; georgisk: ბიჭვინთა, Bitjvinta) er en kurby i distriktet Gagra i utbryterrepublikken Abkhasia i nordvestre Georgia.
Ny!!: Milet og Pitsunda · Se mer »
Pleistocen
CO2-innhold i atmosfæren og tilsvarende varme og kalde perioder i midtre og sen pleistocen Pleistocen (– år siden) følger pliocen (– år siden) og er den første epoken i kvartær.
Ny!!: Milet og Pleistocen · Se mer »
Plinius den eldre
Gaius eller Caius Plinius Secundus (født 23 e.Kr., død 25. august 79 e.Kr.), bedre kjent som Plinius den eldre (latin: Plinius Maior), var en romersk forfatter, naturforsker, fysiker og i tillegg også militær kommandant og admiral av en viss betydning, og en personlig venn av keiser Vespasian.
Ny!!: Milet og Plinius den eldre · Se mer »
Pollen
Nærbilde av ulike pollenkorn. Pollen (blomsterstøv) er en del av de hannlige reproduksjonsenhetene til en plante.
Ny!!: Milet og Pollen · Se mer »
Polykrates
Polykrates, sønn av Aiakes, var tyrann av Samos fra 535 til 515 f.Kr. Han tok makten under en festival til Hera med sine brødre Pantagnotos og Syloson, men fikk snart drept Pantagnotos og sendte Syloson i eksil og tok full kontroll.
Ny!!: Milet og Polykrates · Se mer »
Prosa
Prosa (fra lat. prosa, «rett frem», og oratio, «tale») betegner språklig fremstilling i ubunden, ikke-metrisk form, som en formell karakteristikk av tekster som en motsetning til poesi og drama.
Ny!!: Milet og Prosa · Se mer »
Pylos
Pylos (gresk: Πύλος), tidligere kjent under sitt italienske navn Navarino, er en havn, en by og en tidligere kommune på vestkysten av Peloponnes i prefektureret Messenia i sørlige Hellas.
Ny!!: Milet og Pylos · Se mer »
Republikken Kypros
Kypros, offisielt Republikken Kypros, ligger på en øy i den østlige delen av Middelhavet, øst for Hellas, sør for Tyrkia, vest for Syria, Libanon og Israel og nord for Egypt.
Ny!!: Milet og Republikken Kypros · Se mer »
Republikken Venezia
Republikken Venezia (italiensk: Repubblica di Venezia; venetiansk: Repùblica de Venèsia) eller Venetiansk republikk (italiensk: Repubblica Veneta; venetiansk: Repùblica Vèneta), tradisjonelt kjent som La Serenissima («Den mest lysende republikken Venezia»; italiensk: Serenissima Repubblica di Venezia; venetiansk: Serenìsima Repùblica Vèneta) var en bystat i Italia som utviklet seg fra byen Venezia og eksisterte i nærmere 1 000 år.
Ny!!: Milet og Republikken Venezia · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Milet og Romerriket · Se mer »
Ruhr-Universität Bochum
Ruhr-Universität Bochum ligger i den sørlige delen av den tyske byen Bochum mot dalen til elven Ruhr.
Ny!!: Milet og Ruhr-Universität Bochum · Se mer »
Ruiner
Klosterruinen på Tautra Colosseum: Gangene under arenaen. Ruiner er levningene av menneskeskapt arkitektur, altså rester etter sammenraste bygninger, som har blitt helt eller delvis ødelagt av menneskelig aktivitet, naturkatastrofer, eller har rast sammen av seg selv på grunn av manglende vedlikehold over lengre tid.
Ny!!: Milet og Ruiner · Se mer »
Samos
Samos (gresk: Σάμος) er en gresk øy i det sørøstlige Egeerhavets østkyst og ligger sør for Khíos, nord for Patmos og øygruppen Dodekanesene, og rett utenfor kysten av Tyrkia.
Ny!!: Milet og Samos · Se mer »
Samsun
Statue av Atatürk, et symbol på Samsun, gjort av Heinrich Krippel i 1931. Sykehuset tilknyttet Universitetet Ondokuz Mayıs' medisinske fakultet Utsyn utover Samsun Kart som viser lokaliseringen av provinsen Samsun Soldater fra Samsun i lokale kostymer, osmansk periode. Samsun er en havneby på ved kysten av Svartehavet i nordlige Tyrkia og er provinshovedstad i provinsen av samme navn.
Ny!!: Milet og Samsun · Se mer »
Seldsjukkene
Seldsjukkenes rike, 1092 Seldsjukkene (tyrkisk: Selçuklular; persisk: آل سلجوق, Al-e Saljuq) var en oghuzisk stamme og et tyrkisk muslimsk dynasti som regjerte flere stater i Midtøsten og Sentral-Asia fra 1000- til 1300-tallet.
Ny!!: Milet og Seldsjukkene · Se mer »
Silt
Silt ved lavvann i en bukt Silt er en finkornet jordart med en kornstørrelse som er mellom 0,002 og 0,06 mm.
Ny!!: Milet og Silt · Se mer »
Sinop (Tyrkia)
Sinop er en by med 63 205 innbyggere (2017) i den tyrkiske provinsen Sinop.
Ny!!: Milet og Sinop (Tyrkia) · Se mer »
Sozopol
Sozopol (bulgarsk: Созопол) er en by i Bulgaria på kysten av Svartehavet.
Ny!!: Milet og Sozopol · Se mer »
Strabon
Strabon (gresk: Στράβων, Strábōn; født 64/63 f.Kr., død ca. 24 e.Kr.) var en gresk geograf, filosof og historiker.
Ny!!: Milet og Strabon · Se mer »
Strebebue
Strebebue Strebebuer fra Stralsund, St Nikolai En strebebue er en bue som leder trykket i et hvelv bort fra muren og over i en pilar.
Ny!!: Milet og Strebebue · Se mer »
Sukhumi
Satellittbilde av Sukhumi. Sukhumi (abkhasisk: Аҟəа – Aqwa; georgisk: სოხუმი – Sokhumi, russisk: Сухуми – Sukhumi) er hovedstaden i Abkhasia, en de facto selvstendig republikk, som internasjonalt blir regnet som en autonom republikk i Georgia.
Ny!!: Milet og Sukhumi · Se mer »
Svartehavet
Svartehavet er et hav mellom Europa og Lilleasia, eller mellom Russland, Ukraina, Romania, Bulgaria, Georgia og Tyrkia, ca.
Ny!!: Milet og Svartehavet · Se mer »
Tales fra Milet
Tales fra Milet (født ca. 624 f.Kr, død ca. 548/545 f.Kr)C.B.Boyer: ''A history of mathematics'' s.48-52 T. Heath ''A history of Greek mathematics'' (Vol. I) s.128 var en gresk filosof og matematiker.
Ny!!: Milet og Tales fra Milet · Se mer »
Tanais
Elva Tanais og den greske kolonien med samme navn, samt andre greske kolonier ved nordkysten av Svartehavet. Tanais (gresk: Τάναϊς) er det tidligere navnet på elva Don i Russland.
Ny!!: Milet og Tanais · Se mer »
Teos
Levningene av teateret i Teos. Teos (gresk: Τέως) eller Teo var en antikk gresk by på kysten av Jonia i Anatolia, lokalisert på en halvøya mellom Kytriom og Myonnesos.
Ny!!: Milet og Teos · Se mer »
Theodor Wiegand
Wiegands reiser i Mysia i 1902 Theodor Wiegand (født 30. oktober 1864 ved Bendorf i Rhein-Ruhr, død 19. desember 1936 i Berlin) var en klassisk tysk arkeolog.
Ny!!: Milet og Theodor Wiegand · Se mer »
Trabzon
Trabzon, tidligere kjent som Trapezunt og Trebizond (gresk: Τραπεζοῦς, Trapezûs eller Τραπεζούντα, Trapezúnta) er en by ved svartehavskysten i det nordøstre Tyrkia.
Ny!!: Milet og Trabzon · Se mer »
Tyrann
Tyranner (gresk τύραννος týrannos, et lånord fra lydisk) var aristokrater som gjorde seg til eneherskere i polisene i antikkens Hellas.
Ny!!: Milet og Tyrann · Se mer »
Tyrkia
Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.
Ny!!: Milet og Tyrkia · Se mer »
Varna
Varna (bulgarsk Варна) er med en befolkning på 349 073, Bulgarias tredje største by og EUs 82.
Ny!!: Milet og Varna · Se mer »
Vitenskap
Vitenskap er et systematisk foretak som gjennom kritisk undersøkelse organiserer kunnskap og metoder, og inneholder et sett med prinsipper og kriterier for hvordan både metoder og observasjoner skal forstås.
Ny!!: Milet og Vitenskap · Se mer »
14. århundre
Europa i 14. århundre.
Ny!!: Milet og 14. århundre · Se mer »
1403
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Milet og 1403 · Se mer »
1873
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Milet og 1873 · Se mer »
1899
1899 (MDCCCXCIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Milet og 1899 · Se mer »
19. århundre
Kolonimaktenes områder 1898 Det 19.
Ny!!: Milet og 19. århundre · Se mer »
1931
1931 (MCMXXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Milet og 1931 · Se mer »
2012
2012 (MMXII) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en søndag.
Ny!!: Milet og 2012 · Se mer »
4. århundre
Romerrikets inndeling i prefekturer år 395. 4.
Ny!!: Milet og 4. århundre · Se mer »
479 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Milet og 479 f.Kr. · Se mer »
499 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Milet og 499 f.Kr. · Se mer »
57
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Milet og 57 · Se mer »
65
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Milet og 65 · Se mer »
66
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Milet og 66 · Se mer »
