Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Militarisme

Index Militarisme

nazistenes ideologi og politikk før og under andre verdenskrig. I prøyssisk tradisjon ble alt militært idealisert. I tillegg ble vold forherliget og hierarkier dyrket. Bildet viser Adolf Hitlers appell til de paramilitære partitroppene Sturmabteilung (SA), Schutzstaffel (SS) og Nationalsozialistisches Kraftfahrkorps (NSKK) under rikspartisamlingen 1935. Også moderne militærmakter har liknende parader og bruker militaristiske symboler. Militarisme er troen på, eller styresmaktenes/nasjonens ønske om at en stat bør vedlikeholde en sterk militær kapasitet og bruke den aggressivt for å fremme nasjonale interesser og/eller verdier.

44 relasjoner: Adolf Hitler, Andre verdenskrig, Antimilitarisme, Assyria, Aztekere, Benito Mussolini, Den franske revolusjon, Det britiske imperiet, Det første franske keiserdømme, Det osmanske rike, Det tyske keiserrike, Første verdenskrig, Fred, Høyimperialismen, Hierarki, Ideologi, Italia, Keiserriket Japan, Kongeriket Preussen, Krig, Makt, Militærvesen, Mongolriket, Napoléon Bonaparte, Nasjonalisme, Nationalsozialistisches Kraftfahrkorps, Paramilitær, Pasifisme, Preussen, Rikspartidag for frihet, Rolf Hobson, Romerriket, Schutzstaffel, Sovjetunionen, Sparta, Sturmabteilung, Tysklands historie (1933–1945), Uniform, USA, Våpenkappløp, Verneplikt, Vold, Walter Benjamin, Zuluriket.

Adolf Hitler

Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.

Ny!!: Militarisme og Adolf Hitler · Se mer »

Andre verdenskrig

Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.

Ny!!: Militarisme og Andre verdenskrig · Se mer »

Antimilitarisme

intervensjoner i Somalia, Bosnia og Irak, arrangert av den britiske, delvis kommunistiske ''Campaign Against Militarism'' («Kampanje mot militarisme»). Antimilitarisme (sammensatt av gresk anti, «mot», og militarisme, «overdreven militærinteresse») er en oppfatning at et lands militærvesen ikke må prioriteres på bekostning av andre viktige samfunnsinteresser, at myndighetene bør unngå krig og bruk av militære maktmidler og at man generelt bør unngå militærvelder og dyrking av det militære.

Ny!!: Militarisme og Antimilitarisme · Se mer »

Assyria

En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.

Ny!!: Militarisme og Assyria · Se mer »

Aztekere

Den aztekiske kalender på den såkalte Piedra del Sol, «Solsteinen» Aztekerne var et mesoamerikansk folk som dominerte det sentrale Mexico i århundrene før den spanske okkupasjonen i 1521.

Ny!!: Militarisme og Aztekere · Se mer »

Benito Mussolini

Benito Amilcare Andrea Mussolini (født 29. juli 1883 i Dovia di Predappio i provinsen Forlì i regionen Emilia-Romagna i Italia, død 28. april 1945 Giulino di Mezzegra i provinsen Como i Lombardia) var Italias statsminister og det italienske fascistpartiet Partito Nazionale Fascistas leder («il Duce», «leder» eller «fører») fra slutten av 1922 frem til 8.

Ny!!: Militarisme og Benito Mussolini · Se mer »

Den franske revolusjon

Den franske revolusjon (fransk Révolution française, 1789–1799), tidvis også framhevet som «Den store revolusjonen» (La Grande Révolution), var en periode med radikale sosiale, politiske og økonomiske omveltninger i Frankrike som fikk ringvirkninger for hele Europa.

Ny!!: Militarisme og Den franske revolusjon · Se mer »

Det britiske imperiet

Det britiske imperiet anno 1897 er angitt i rødt på kartet. Rød var den tradisjonelle fargen som ble benyttet for å vise imperiet på kart. Det britiske imperiet var det største imperiet i verdenshistorien og verdens mektigste stormakt på 1700- og 1800-tallet.

Ny!!: Militarisme og Det britiske imperiet · Se mer »

Det første franske keiserdømme

Det første franske keiserdømme betegner Napoléon Bonapartes styre i Frankrike og dets erobrede områder i perioden 1804-1814 i tillegg til en kort periode i 1815 kalt de hundre dagene.

Ny!!: Militarisme og Det første franske keiserdømme · Se mer »

Det osmanske rike

Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.

Ny!!: Militarisme og Det osmanske rike · Se mer »

Det tyske keiserrike

Det tyske keiserrike (tysk: Deutsches Kaiserreich, offisielt Deutsches Reich), også kalt Det tyske rike, Det annet rike, eller det keiserlige Tyskland, er en historisk tysk stat.

Ny!!: Militarisme og Det tyske keiserrike · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Ny!!: Militarisme og Første verdenskrig · Se mer »

Fred

Fred kan defineres som fravær av fiendtlighet, krangel og konflikt og som en motsetning til krig.

Ny!!: Militarisme og Fred · Se mer »

Høyimperialismen

Karikatur fra 1898, om stormakter som deler Kina seg imellom Høyimperialismen (også kjent som nyimperialismen) var en periode med ekspansjon av etablering av kolonier av land i Europa, USA og Japan, mot slutten av 1800-tallet og i begynnelsen av 1900-tallet.

Ny!!: Militarisme og Høyimperialismen · Se mer »

Hierarki

Hierarki betyr «rangordning».

Ny!!: Militarisme og Hierarki · Se mer »

Ideologi

Den franske filosofen Destutt de Tracy skapte begrepet ideologi Ideologi kan forstås som et tankesett tuftet på politiske, filosofiske eller religiøse idéer om hvordan verden og samfunnet bør forstås og innrettes.

Ny!!: Militarisme og Ideologi · Se mer »

Italia

Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.

Ny!!: Militarisme og Italia · Se mer »

Keiserriket Japan

Keiserriket Japan (大日本帝國, Dai Nippon Teikoku – «Det store japanske rike») var den historiske japanske nasjonalstat som eksisterte fra Meijirestaurasjonen i 1868, til lovfestingen av dagens japanske grunnlov i 1947.

Ny!!: Militarisme og Keiserriket Japan · Se mer »

Kongeriket Preussen

Kongeriket Preussen var en statsdannelse som ble opprettet den 18.

Ny!!: Militarisme og Kongeriket Preussen · Se mer »

Krig

Harold W. Clover / National Archives and Records Administration Krig er væpnet konflikt mellom to eller flere parter, for eksempel mellom stater, befolkningsgrupper, stammer eller lignende.

Ny!!: Militarisme og Krig · Se mer »

Makt

Det er følelsesmessige lidelser som påvirker de som utøver makt i noen av dens former, blant hvilke hybris -syndromet, megalomani, hamartia eller narsissisme skiller seg ut. Makt er evnen (veien) til å nå sine mål, om så mot andres vilje og interesser, og kan også bety å ha autoritet eller myndighet over noe.

Ny!!: Militarisme og Makt · Se mer »

Militærvesen

Soldater fra Russlands væpnede styrker (Вооружённые Си́лы Росси́йской Федера́ции) paraderer under feiringen av Seiersdagen 2010, 65 år etter Den store fedrelandskrigen 1940–1945. Et militærvesen er den delen av en stats myndigheter som utøver statens krigsmakt og brukes som en fellesbetegnelse for institusjoner, personell og materiell organisert i forsvarsgrener som hær, marine og flyvåpen.

Ny!!: Militarisme og Militærvesen · Se mer »

Mongolriket

Det mongolske riket (mongolsk: Mongolyn Ezent Güren, mongolsk kyrillisk: Монголын эзэнт гүрэн), som eksisterte mellom det 13.

Ny!!: Militarisme og Mongolriket · Se mer »

Napoléon Bonaparte

Jacques-Louis Davids berømte maleri fra 1801 av Napoléon som krysser Sankt Bernhard. Napoléon Bonaparte (1769–1821) var en fransk militær og politisk leder som ved slutten av den franske revolusjon ble Frankrikes mektigste politiker, og som er husket for sitt lederskap av Frankrike under Napoleonskrigene.

Ny!!: Militarisme og Napoléon Bonaparte · Se mer »

Nasjonalisme

2. verdenskrig Nasjonalisme er en politisk ideologi som henspiller på at folk skal ha selvbestemmelse i sin egen stats dannelse og forsvar av absolutt suverenitet.

Ny!!: Militarisme og Nasjonalisme · Se mer »

Nationalsozialistisches Kraftfahrkorps

Bundesarchiv Nationalsozialistisches Kraftfahrkorps (NSKK, «Det nasjonalsosialistiske motorkorps») var en paramilitær organisasjon for aktiviteter knyttet til motorkjøretøy, underlagt det tyske nazipartiet NSDAP før og under andre verdenskrig.

Ny!!: Militarisme og Nationalsozialistisches Kraftfahrkorps · Se mer »

Paramilitær

Russiske OMON-soldater på Den røde plass i Moskva Egyptiske paramilitært politi i januar måned under den egyptiske revolusjonen i 2011. Paramilitær (halvmilitær) er en betegnelse på sivile som er opplært, trent og organisert på militært vis.

Ny!!: Militarisme og Paramilitær · Se mer »

Pasifisme

Fredsmerke thumb Pasifisme brukes om tankesett som på prinsipielt grunnlag tar avstand fra voldsanvendelse og krig.

Ny!!: Militarisme og Pasifisme · Se mer »

Preussen

Preussen var en geografisk region som lå på det meste av det nordeuropeiske lavlandet, men omfattet også sørlige og østlige regioner.

Ny!!: Militarisme og Preussen · Se mer »

Rikspartidag for frihet

Deutsches Bundesarchiv Rikspartidag for Frihet var det tyske nazistpartiet NSDAPs 7.

Ny!!: Militarisme og Rikspartidag for frihet · Se mer »

Rolf Hobson

Rolf Hugh Hobson (født 18. juli 1961 i Oslo) er en norsk historiker som er professor ved Institutt for forsvarsstudier, Institutt for forsvarsstudier.

Ny!!: Militarisme og Rolf Hobson · Se mer »

Romerriket

No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.

Ny!!: Militarisme og Romerriket · Se mer »

Schutzstaffel

Deutsches Bundesarchiv, Bild 146-1972-061-38 / CC-BY-SA 3.0 Schutzstaffel (tysk for «beskyttelsesavdeling» eller livvakt), forkortet SS (i blant skrevet med doble sieg-runer 14px), oppsto som en paramilitær organisasjon knyttet til det tyske nasjonalsosialistiske (nazistiske) partiet NSDAP som livvakt for lederen Adolf Hitler i 1920-årene.

Ny!!: Militarisme og Schutzstaffel · Se mer »

Sovjetunionen

Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.

Ny!!: Militarisme og Sovjetunionen · Se mer »

Sparta

Sparta ligger i den fruktbare dalen til elva Eurotas, flankert av Taygetosfjellene (i bakgrunnen) og Parnonasfjellene. Sparta (gresk: Σπάρτη) er en by i Hellas.

Ny!!: Militarisme og Sparta · Se mer »

Sturmabteilung

Sturmabteilung, forkortet SA (i flertall Sturmabteilungen, tysk for «stormavdeling»), var det tyske, nasjonalsosialistiske (nazistiske) partiet NSDAPs paramilitære underorganisasjon for partiets uniformerte «gatetropper».

Ny!!: Militarisme og Sturmabteilung · Se mer »

Tysklands historie (1933–1945)

Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.

Ny!!: Militarisme og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Uniform

En uniform er et antrekk som er standardisert for å skape ensartethet, fellesskap og identifikasjon for en organisasjon eller gruppe.

Ny!!: Militarisme og Uniform · Se mer »

USA

USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.

Ny!!: Militarisme og USA · Se mer »

Våpenkappløp

Våpenkappløp er en militær opprustning mellom to eller flere stater.

Ny!!: Militarisme og Våpenkappløp · Se mer »

Verneplikt

Ingen informasjon Verneplikt er en plikt et lands statsborgere har til å delta i krigstjeneste, noe som omfatter både forsvar av landets grenser og krigføring utenlands, samt tjenestegjøring i militære styrker i fredstid.

Ny!!: Militarisme og Verneplikt · Se mer »

Vold

Vold blir i de fleste sammenhenger definert som bruk av fysisk makt for å skade andre.

Ny!!: Militarisme og Vold · Se mer »

Walter Benjamin

Walter Bendix Schönflies Benjamin (født 15. juli 1892 i Berlin, død 27. september 1940 i Portbou) var en tysk marxistisk litteraturkritiker, filosof og oversetter.

Ny!!: Militarisme og Walter Benjamin · Se mer »

Zuluriket

Zuluriket var en stat av zuluer i det som i dag er Sør-Afrika.

Ny!!: Militarisme og Zuluriket · Se mer »

Omdirigeringer her:

Militant, Militarisert, Militarist, Militaristisk.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »