Raskere tilgang enn browser!
45 relasjoner: Adolf Hitler, Aleksander den store, Attila, Befal, By, Christian IV av Danmark og Norge, Cyberforsvaret, Djengis Khan, Engelsk, Flyvåpen, Forsvar, Forsvaret, Forsvarsgren, Geriljakrig, Hannibal, Hær, Hæren (Norge), Heimevernet, Hird og hirdmenn, Irregulært militærvesen, Krig, Kristi fødsel, Latin, Leidang, Luftforsvaret, Makt, Marine, Militærhistorie, Militærvesen avbildet i kunst, Napoléon Bonaparte, Norges Grunnlov, Norsk, Opptog, Paramilitær, Plyndring, Russlands væpnede styrker, Seiersdagen, Sjøforsvaret, Soldat, Stat, Våpen, Verneplikt, Vikingtiden, Vilhelm I av England, Vold.
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Ny!!: Militærvesen og Adolf Hitler · Se mer »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Militærvesen og Aleksander den store · Se mer »
Attila
Paulus svevende over seg, på vei til møtet med Attila i år 452 Attila (født ukjent, død 453 e.Kr.), også omtalt som «Attila huneren», var herskeren av hunerne fra 434 og fram til sin død i 453.
Ny!!: Militærvesen og Attila · Se mer »
Befal
Befal (fra befalingsmann) er en person som utøver et lederskap i en hierarkisk og ofte uniformert organisasjon, for eksempel militært befal eller politibefal.
Ny!!: Militærvesen og Befal · Se mer »
By
Chr.Tønsberg ''Norge fremstillet i Tegninger'' som kom ut i 1846-48. En by er et tettbebygd, mer eller mindre avgrenset geografisk område av en viss størrelse og/eller viktighet.
Ny!!: Militærvesen og By · Se mer »
Christian IV av Danmark og Norge
Christian IV eller Christian Kvart, skrives også Qvart eller Quart, (født 12. april 1577 i København, død 28. februar 1648 samme sted) var konge av Danmark og Norge og hertug av Slesvig og Holsten fra 1588 til 1648.
Ny!!: Militærvesen og Christian IV av Danmark og Norge · Se mer »
Cyberforsvaret
Cyberforsvaret er en driftsenhet i Forsvaret som er ansvarlig for å etablere og opprettholde Forsvarets handlingsrom i cyberdomenet – det digitale rom – og for å beskytte Forsvarets IKT-systemer mot digitale trusler fra et bredt spekter militære og sivile aktører.
Ny!!: Militærvesen og Cyberforsvaret · Se mer »
Djengis Khan
Djengis Khan eller Dsjengis-khan (mongolsk: Чингис хаан, Çingis hán, uttalt), opprinnelig navn Temüdjin (eller Temüüdjin) Borjigin (mongolsk: Тэмүжин (Тэмүүжин) Боржигин; navnet blir vanligvis oversatt som «universell hersker», eller «den største hersker») var født ca.
Ny!!: Militærvesen og Djengis Khan · Se mer »
Engelsk
Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.
Ny!!: Militærvesen og Engelsk · Se mer »
Flyvåpen
USAs flyvåpen Et flyvåpen er en militær organisasjon som primært opererer i luften – luftkrig.
Ny!!: Militærvesen og Flyvåpen · Se mer »
Forsvar
Forsvar har flere betydninger.
Ny!!: Militærvesen og Forsvar · Se mer »
Forsvaret
Forsvaret er den militære delen av den norske statsmakten.
Ny!!: Militærvesen og Forsvaret · Se mer »
Forsvarsgren
Representanter for alle USAs fem forsvarsgrener Offiserer fra fire forsvarsgrener: hær, marineinfanteri, marine og flyvåpen En forsvarsgren er en del av et lands militære forsvarsorganisasjon.
Ny!!: Militærvesen og Forsvarsgren · Se mer »
Geriljakrig
Geriljakrig kjennetegnes ofte ved at det er små styrker som tar overraskende eller uventede anslag, som sprengning, bakhold, ildoverfall og skarpskyting.
Ny!!: Militærvesen og Geriljakrig · Se mer »
Hannibal
Hannibal Barca (kartagisk: ḥnb‘l brq; «Baal er meg nådig», født 247 f.Kr., død 183–182 f.Kr.) var en kartagisk statsmann, politiker og general fra Kartago.
Ny!!: Militærvesen og Hannibal · Se mer »
Hær
En hær, eller armé, er den landbaserte forsvarsgrenen av et lands militærvesen.
Ny!!: Militærvesen og Hær · Se mer »
Hæren (Norge)
Hæren er den største forsvarsgrenen i det norske Forsvaret, og har ansvar for å sikre Norges suverenitet på landjorden.
Ny!!: Militærvesen og Hæren (Norge) · Se mer »
Heimevernet
Heimevernet (HV) er en forsvarsgren i det norske Forsvaret som fungerer som en hurtig mobiliseringsstyrke.
Ny!!: Militærvesen og Heimevernet · Se mer »
Hird og hirdmenn
Hird ble i middelalderen brukt som betegnelse på norske og danske kongers eller stormenns livvakt.
Ny!!: Militærvesen og Hird og hirdmenn · Se mer »
Irregulært militærvesen
Irregulært militærvesen er betegnelsen på et hvilket som helst atypisk militærvesen som skiller seg fra en regulær hær.
Ny!!: Militærvesen og Irregulært militærvesen · Se mer »
Krig
Harold W. Clover / National Archives and Records Administration Krig er væpnet konflikt mellom to eller flere parter, for eksempel mellom stater, befolkningsgrupper, stammer eller lignende.
Ny!!: Militærvesen og Krig · Se mer »
Kristi fødsel
Dionysius Exiguus utarbeidet tidsregningen basert på Kristi fødsel for å beregne tidspunktet for påske Kristi fødsel er utgangspunktet for den tidsregningen som brukes i det meste av verden, og har sitt utspring i kristendommen.
Ny!!: Militærvesen og Kristi fødsel · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Militærvesen og Latin · Se mer »
Leidang
«Strax om Høsten bød Kong Magnus Leding ud over hele Trondhjem.», illustrasjon av Halfdan Egedius til «Magnus den godes saga» i Snorre Sturlasons ''Heimskringla'', utgitt av J.M. Stenersen & Co i 1899. Leidang (av norrønt leið.
Ny!!: Militærvesen og Leidang · Se mer »
Luftforsvaret
Luftforsvaret er Norges flyvåpen, organisert som en forsvarsgren i Forsvaret.
Ny!!: Militærvesen og Luftforsvaret · Se mer »
Makt
Det er følelsesmessige lidelser som påvirker de som utøver makt i noen av dens former, blant hvilke hybris -syndromet, megalomani, hamartia eller narsissisme skiller seg ut. Makt er evnen (veien) til å nå sine mål, om så mot andres vilje og interesser, og kan også bety å ha autoritet eller myndighet over noe.
Ny!!: Militærvesen og Makt · Se mer »
Marine
USS «Idaho» under slaget om Okinawa. En marine består av en flåte av krigsskip, hjelpefartøyer maritime fly og helikoptre.
Ny!!: Militærvesen og Marine · Se mer »
Militærhistorie
Militærhistorie omhandler væpnede konflikters hendelsesforløp, ledelse, årsaker og virkninger.
Ny!!: Militærvesen og Militærhistorie · Se mer »
Militærvesen avbildet i kunst
Militærvesen avbildet i kunst, er en kunstform som på engelsk kalles «military art», og den eksemplifiseres blant annet av Bayeux-teppets avbilding av slaget ved Hastings i 1066.
Ny!!: Militærvesen og Militærvesen avbildet i kunst · Se mer »
Napoléon Bonaparte
Jacques-Louis Davids berømte maleri fra 1801 av Napoléon som krysser Sankt Bernhard. Napoléon Bonaparte (1769–1821) var en fransk militær og politisk leder som ved slutten av den franske revolusjon ble Frankrikes mektigste politiker, og som er husket for sitt lederskap av Frankrike under Napoleonskrigene.
Ny!!: Militærvesen og Napoléon Bonaparte · Se mer »
Norges Grunnlov
Kongeriket Norges Grunnlov (riksmål: Kongeriget Norges Grundlov; nynorsk: Kongeriket Noregs Grunnlov) danner sammen med konstitusjonell sedvanerett Norges forfatningsrett.
Ny!!: Militærvesen og Norges Grunnlov · Se mer »
Norsk
Norsk er et nordisk språk som, sammen med samisk, er et av Norges offisielle språk og morsmål til rundt 90 prosent av befolkningen i Norge.
Ny!!: Militærvesen og Norsk · Se mer »
Opptog
17. mai-tog på 1920-tallet i Åsen Opptog og parade (ofte bare tog) er navn på festlige og gjerne pyntede rekker av mennesker og kjøretøyer som beveger seg langs en rute, hvor publikum kan stå og se de forskjellige innslagene.
Ny!!: Militærvesen og Opptog · Se mer »
Paramilitær
Russiske OMON-soldater på Den røde plass i Moskva Egyptiske paramilitært politi i januar måned under den egyptiske revolusjonen i 2011. Paramilitær (halvmilitær) er en betegnelse på sivile som er opplært, trent og organisert på militært vis.
Ny!!: Militærvesen og Paramilitær · Se mer »
Plyndring
jordskjelvet der i 1906. Plyndring er når ei større gruppe raner i fellesskap.
Ny!!: Militærvesen og Plyndring · Se mer »
Russlands væpnede styrker
Våpenskjoldet til Russlands væpnede styrker Den russiske føderasjons væpnede styrker (russisk: Вооружённые си́лы Росси́йской Федера́ции) er militærvesenet i Russland, sist etablert etter Sovjetunionens oppløsning.
Ny!!: Militærvesen og Russlands væpnede styrker · Se mer »
Seiersdagen
ITAR-TASS Seiersdagen (russisk: День Победы, Den Pobedy) er i Russland og flere land tilknyttet den tidligere Sovjetunionen navn på 9. mai 1945, dagen da det nasjonalsosialistiske Tyskland kapitulerte under andre verdenskrig, en krig som i russisk historiefortelling blir omtalt som den store fedrelandskrigen.
Ny!!: Militærvesen og Seiersdagen · Se mer »
Sjøforsvaret
Sjøforsvaret er den militære grenen i Norges forsvar som ivaretar Norges suverenitet ved å beskytte, overvåke og kontrollere kystlinjen og havområder i fred, krise og krig i nasjonal og internasjonal sammenheng.
Ny!!: Militærvesen og Sjøforsvaret · Se mer »
Soldat
En soldat i den greske presidentgarden En soldat er en person som har fått militær grunnutdannelse, og som tilhører et lands væpnede styrker.
Ny!!: Militærvesen og Soldat · Se mer »
Stat
En stat er en politisk enhet med styrende institusjoner og med suverenitet over et bestemt landområde.
Ny!!: Militærvesen og Stat · Se mer »
Våpen
Et våpen er et redskap som er konstruert med formål til å kunne drepe, skade eller fange personer, dyr, eller ødelegge fysiske mål.
Ny!!: Militærvesen og Våpen · Se mer »
Verneplikt
Ingen informasjon Verneplikt er en plikt et lands statsborgere har til å delta i krigstjeneste, noe som omfatter både forsvar av landets grenser og krigføring utenlands, samt tjenestegjøring i militære styrker i fredstid.
Ny!!: Militærvesen og Verneplikt · Se mer »
Vikingtiden
Vikingtiden er en epoke i nordeuropeisk historie og arkeologi som strekker seg fra ca.
Ny!!: Militærvesen og Vikingtiden · Se mer »
Vilhelm I av England
Vilhelm Erobreren (Vilhelm I av England, hertug Vilhelm II av Normandie, Vilhelm bastarden, fransk navn Guillaume (le Conquérant), engelsk William (the Conqueror), tysk/eldre norsk skrivemåte Wilhelm) (født ca. 1027, død 9. september 1087) var konge av England fra 1066 til sin død.
Ny!!: Militærvesen og Vilhelm I av England · Se mer »
Vold
Vold blir i de fleste sammenhenger definert som bruk av fysisk makt for å skade andre.
Ny!!: Militærvesen og Vold · Se mer »
Omdirigeringer her:
De væpnede styrker, Forsvarsvesen, Krigsvesen, Militær, Militær makt, Militære, Militære styrker, Militæret, Militært, Væpnede styrker, Væpnet styrke.
